Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 5. desember 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Det har kommet inn 14 innspill til komiteen.

Komiteen mener det er viktig at barnehager og skoler skal ha et inkluderende læringsmiljø for alle. Barnehager og skoler har et ansvar for å sikre læringsmiljø som legger til rette for at alle barn kan utvikle selvstendighet, kritisk tenkning og refleksjon og oppleve inkludering, og et tilsvarende ansvar for å bekjempe holdninger og praksis som er ment å begrense barns frihet. Komiteen viser til statsrådens uttalelse, hvor det blant annet fremholdes at opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener at et forbud som utelukkende retter seg mot hijab, vil være diskriminerende og problematisk fra et menneskerettighets- og likestillingsperspektiv. Denne konklusjonen støttes av Justisdepartementets lovavdeling, som i 2010 gjorde en vurdering av hvorvidt menneskerettighetene var til hinder for å innta et forbud i skolers ordensreglement mot bruk av hijab.

Flertallet er bekymret for at hijab kan brukes som et verktøy for foreldres negative sosiale kontroll over sine barn. Et forbud vil likevel være et svært inngripende virkemiddel som ikke løser problemet med at noen føler seg presset til å bruke hijab. Et slikt forbud vil tvert imot kunne bidra til at skolen ikke oppleves som et trygt og inkluderende sted med rom for alle elever.

Flertallet viser til at det ved behandlingen av Prop. 51 L (2017–2018) var bred enighet om å innføre et forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner.

For flertallet er det et viktig prinsipp at skolen og barnehagen skal være inkluderende for alle. Et inkluderende miljø er viktig for å gi barn kunnskap som bidrar til selvstendighet, samt for å bekjempe holdninger og praksis som er ment å begrense barns frihet. Et forbud mot hijab kan lede til det motsatte.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er riktig at opplæringsloven i dag inneholder et forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet til elever, lærlinger eller undervisere, slik som nikab eller burka. Dette kan være til hinder for undervisningen fordi ansiktet blir dekket til. Bruk av hijab, eller andre religiøse hodeplagg som kipa eller turban, hindrer imidlertid ikke undervisningen og er og bør derfor være tillatt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at negativ sosial kontroll er med på å innskrenke friheten, rettighetene, livsgleden og muligheten til å leve fullverdige liv for tusenvis av unge som vokser opp i Norge. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at det vokser opp barn og unge i Norge som ikke får oppleve de samme frihetene som den øvrige befolkningen tar for gitt, og som er friheter som er i tråd med norske verdier, lover og rettigheter.

Dette medlem mener hijab i barneskolen og barnehager hemmer likestilling og kan være med på å bidra til negativ sosial kontroll. Norge er et land med stort fokus på likestilling mellom kvinner og menn, og dette medlem vil vise til flere eksempler som har vært fremme i offentligheten, og som illustrerer at hijabbruk for mange er assosiert med tvang og et sterkt press og forventninger fra ulike miljøer. Dette medlem mener at skolen bør være en trygg og nøytral arena som er fri for uønsket press, og at et hijabforbud i skolen kan være et viktig bidrag i samfunnets kamp mot negativ sosial kontroll. Dette medlem mener ett tilfelle av hijabbruk blant barn som følge av tvang er ett for mye.

Dette medlem viser til at representanter fra Fremskrittspartiet fremmet et likelydende forslag i 2021. Demonstrasjonene i Iran den siste tiden har ført til at et stort antall personer, herunder mange unge jenter i tenårene, er blitt utsatt for arrestasjoner, tortur, voldtekt av offentlige tjenestemenn og drap i sin livs kamp for grunnleggende friheter som det å ikke bære hijab. Dette medlem mener at det som skjer i Iran, bør sette bruken av tvang og press i noen innvandrermiljøer i perspektiv med tanke på hvordan hijab dessverre har blitt brukt og fortsatt brukes av noen regimer og miljøer for å hindre likestilling og frihet.

Dette medlem mener videre at staten og samfunnet må se seg forpliktet til å sørge for at religionsfriheten ikke utøves på en slik måte at det skjer på bekostning av likestilling mellom menn og kvinner eller mellom gutter og jenter. Fordi enkelte jenter av sin familie eller andre miljøer blir tvunget eller føler seg sterkt presset til å gå med hijab, er det etter dette medlems mening nødvendig å iverksette tiltak som hindrer slik undertrykkelse. Dette medlem vil også vise til at skolen er en arena for barn og unge, inkludert mindreårige, og at det er viktig å sikre skolen som en trygg og nøytral arena fri for ukultur og negativ sosial kontroll som vi vet finnes i samfunnet, mens vi som innbyggere over myndighetsalder er bedre i stand til å ta egne frie valg basert på egne ønsker .

Skolen og barnehagen skal være et trygt og inkluderende sted. Som barn skal man få utfolde seg som den man vil, og ikke undertrykkes av religiøse plagg. Dette medlem viser til en rapport fra 2021, utarbeidet av Éric Maurin og Nicolás Navarrete Hernandez ved Paris School of Economics, som tar for seg effekten av rundskriv som ble sendt til franske skoler i 1994 om å forby islamske slør. Studien viser at langt flere muslimske jenter har tatt eksamen etter at forbudet ble innført i 1994. I et land med en lang sekulær tradisjon, har forbudet hjulpet en helt ny generasjon av muslimske kvinner til å tette gapet mellom familiens og landets kultur.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av barnehijab i barnehagen og grunnskolen.»