Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Jon Reidar Øyan,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy og Kirsten Helen Myren, fra
Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Naomi Wessel, viser til Representantforslag 53 L (2022–2023)
fra representanter fra Fremskrittspartiet om å avvikle samordningsfellen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til
at pensjonsreformen innebar en ny pensjonsordning for alle født
etter 1953, delvis for alderskullene mellom 1953 og 1963, og helt
for dem født etter 1963. For dem med gammel pensjonsordning innebar
det en videreføring av bruttopensjonsordningen, med garantipensjon. Flertallet viser til
at garantipensjon består av en del fra folketrygden og en del fra
opparbeidet offentlig tjenestepensjon der en er sikret 66 pst. av
sluttlønn, gitt at en har full opptjening. Bruttoordningen gir,
ved samtidig uttak, et løfte om samlet pensjon fra folketrygden
og tjenestepensjonen, ikke en bestemt fordeling av pensjon fra folketrygden
og tjenestepensjonsordningen. I de tilfeller der folketrygdandelen
er lav, vil bidraget fra tjenestepensjonen bli høyt. I tilfeller
der folketrygdandelen er høy, blir bidraget fra tjenestepensjonen
lavt.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at reglene
for samordning av pensjon for arbeidstakere i offentlig sektor født
årene 1944–1953 er et resultat av forhandlinger mellom partene i
2009.
Dette flertallet mener det
er positivt at partene i offentlig sektor kom til enighet om en
endring i 2018 som også Stortinget sluttet seg til. Denne endringen
førte til at offentlig tjenestepensjon, for årskullene født fra og
med 1963, skal utformes etter samme mønster som folketrygden. Dette
betyr lavere årlig pensjon for dem som slutter tidlig, og høyere
årlig pensjon for dem som jobber lenge. Åtte av ti arbeidstakere
i offentlig sektor sa ja til denne løsningen. Dette flertallet viser til
at et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg
å stå lenger i arbeid, og at flere vil måtte jobbe lenger nå som
levealdersjusteringen får effekt. Det er etter dette flertallets oppfatning
derfor forståelig at de som opplever en samordning av sin pensjon,
mener dette ikke er i tråd med reformens intensjon.
Dette flertallet viser til
at dette temaet som er kalt «samordningsfellen», er behandlet av
Stortinget flere ganger tidligere, blant annet i Innst. 71 L (2020–2021), jf.
Representantforslag 141 L (2019–2020) og i Innst. 187 L (2018–2019),
jf. Representantforslag 46 L (2018–2019).
Dette flertallet viser også
til at Pensjonsutvalget i sin rapport, NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem,
blant annet uttaler følgende om samordningsregelverket:
«(…) Samlet utbetalt
tjenestepensjon over livet blir derfor drastisk redusert jo lenger
den ansatte fortsetter i jobb etter å ha nådd alderen der levealdersjusteringen er
tatt igjen.
Samlet innebar tilpasningene
av AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor fra 2011 at insentivene
til å fortsette i jobb i liten grad ble endret før 67 år og ble vesentlig
svekket etter 67 år sammenliknet med de reglene som gjaldt i 2010.»
Videre vil dette flertallet vise
til anmodningsvedtak vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020):
«Vedtak nr. 238
Stortinget ber regjeringen
utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie
fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige
brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte
har kompensert for levealdersjusteringen.
Vedtak nr. 239
Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere
kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»
Dette flertallet viser videre
til statsrådens svarbrev til komiteen av 2. januar 2023, hvor hun
bekrefter at departementet jobber med oppfølging av disse anmodningsvedtakene.
Dette flertallet viser til
at det har vært ulike syn på denne problemstillingen mellom partiene.
I dette representantforslaget fremmes det et alternativ hvor samordningen
av pensjonene for disse årskullene fjernes uten at det gis tilbakevirkende
kraft. Under komiteens behandling har Pensjonistforbundet tilkjennegitt
et eget, alternativt forslag som innebærer at incentivene til å
fortsette i arbeid i offentlig sektor etter 67 år skal forbedres
ved at samlet alderspensjon og offentlig tjenestepensjon ikke blir
lavere enn 66 pst. av sluttlønn.
Uten å ta stilling
til de konkrete forslagene nå mener dette flertallet det er naturlig
å behandle eventuelle endringer av pensjonssystemet i en helhetlig
gjennomgang og ikke i det gjeldende representantforslaget. Dette flertallet ber
derfor om at regjeringen kommer tilbake med omtale av problemstillingene
og forslag til tiltak som styrker incentivene til å jobbe lenger
for årskullene før 1963 i sin varslede stortingsmelding som oppfølging
av NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at da pensjonsreformen ble
vedtatt i 2011, var det kun Fremskrittspartiet som stemte imot. Dette
da reformen åpenbart slo urettferdig ut på flere områder. Disse medlemmer viser
spesielt til det utradisjonelle samarbeidet mellom Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Pensjonistforbundet som resulterte i Representantforslag
53 S (2020–2021), som etter lang kamp fikk rettet opp flere skjevheter,
som blant annet fjerning av underreguleringen av pensjoner.
Disse medlemmer viser også
til samordningsreglene i pensjonsreformen for personer født mellom 1953
og 1963 som ønsker å stå lenger i jobb, får redusert sin pensjon.
«Det skal lønne seg
å arbeide» er et mantra i norsk arbeidslivspolitikk, og hvis personer
ønsker og har mulighet til å stå lenger i jobb, skal de ikke bli
økonomisk straffet med kutt i pensjonsutbetalinger. Disse medlemmer viser
til de skriftlige innspillene og vil fremheve at det er innsendt
79 innspill. Flere av de skriftlige innspillene er fra privatpersoner
som er direkte berørt av samordningsfellen.
Disse medlemmer vil understreke
at dette forslaget ikke har tilbakevirkende kraft, men vil være
med på å rette opp en åpenbar urimelighet i dagens system for de
som står lenger i jobb, men blir berørt av samordningsfellen. Alle
vil få en ny beregning med virkning fra lovens ikrafttredelse, også
de som allerede er pensjonister.
Disse medlemmer tror også at
de som vurderer å gå av med pensjon, kanskje står litt lenger i
arbeid når de vet de ikke blir straffet økonomisk av staten for
å yte litt ekstra. Dette forslaget er helt i tråd med ønsket til skiftende
regjeringer om at de som kan og vil stå lenger i arbeid, bør få
gjøre det uten å straffes økonomisk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i samordningsloven
(opphevelse av den såkalte samordningsfellen)
I
I lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende
endringer:
§ 24 nr. 1 tredje
ledd skal lyde:
Dersom tjenestepensjonen
tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet.
Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon
fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et
lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.
§ 24 a. nr. 3
skal lyde:
-
3. Samordningsfradraget
fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall
fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen
tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte
67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67
år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et
delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er flere gode argumenter
for å vurdere endringer i samordningsregelverket, selv om flere
av de ansattes organisasjoner vurderte det annerledes i 2009. Dette medlem legger
merke til at folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er
at man skal arbeide lenger. Men det gjelder ikke for offentlig ansatte.
De får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67
år og noen måneder. Fortsetter de etter 72 år, taper de hele tjenestepensjonen
de har spart opp gjennom 30–40 års arbeid. Fenomenet har fått betegnelsen
samordningsfellen. De som rammes av samordningsfellen, er sykepleiere,
helsefagarbeidere, kokker ved eldresenter, leger, gravemaskinførere,
lærere i grunnskoler, videregående skoler og i høyere utdanning,
vaktmestre, prester, kateketer og andre ansatte i offentlig virksomhet
og administrasjon. Man har erfart at ansatte i offentlig sektor
kan omgå «samordningsfellen» ved å gå over til privat sektor eller
selge sine tjenester fra enkeltpersonforetak til sine tidligere
offentlige arbeidsgivere. Dette er det mange eksempler på. De som står
sterkest i arbeidsmarkedet, kan selvsagt utnytte dette bedre enn
ansatte som står svakere. Effekten ble oversett da pensjonsreformen
ble vedtatt i 2010. Dette medlem mener
dette nå må rettes opp. Dette
medlem påpeker at mange av de offentlig ansatte ikke har vært
oppmerksomme på de negative effektene for pensjonen ved å stå lenger
i arbeid. Ettersom det er økt oppmerksomhet rundt problematikken
og dette blir bedre kjent, er det rimelig å anta at stadig færre
vil ønske å jobbe ut over 67 år, med mindre regelverket endres. Dette medlem viser
til skriftlig innspill fra LO, LO Kommune og LO Stat, som anbefaler
komiteen å støtte forslaget, og som viser til at
«dette vil medføre
en vesentlig forbedring for mange arbeidstakere som har stått i
jobb lenge, og som dermed har bidratt vesentlig til å oppfylle arbeidslinja og
de politiske forventningene om lengre yrkesliv.»
Dette medlem viser videre
til skriftlig innspill fra Pensjonistforbundet, som også støtter
forslaget, og som opplyser om at
«Mange opplever
det som uvirkelig når de får vite at pensjonen har blitt mindre
fordi de har jobbet ‘for lenge’. Det er alvor for dem det gjelder.
Tjenestepensjonen de skal leve av resten av livet er redusert, og
i verste fall helt borte. Mange får langt trangere økonomi enn forventet.
Ingen bør få redusert tjenestepensjon fordi man har jobbet lenge.
Det er fullstendig ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått
god nok informasjon. De har vært helt uvitende om dette, før det
har vært for sent.»
Dette medlem viser til behandling
av Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020), hvor
Senterpartiet foreslo tilsvarende lovendring som forslagsstillerne
fremmer. Dette
medlem påpeker at den gang var det bare Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet som stemte for lovendringen. Dette medlem viser for øvrig
til egne merknader i behandlingen av Innst. 71 L (2020–2021), jf.
Representantforslag 141 L (2019–2020).
Dette medlem viser til Pensjonsutvalgets
uttalelse i NOU 2022:7 – Et forbedret pensjonssystem, hvor utvalget
under punkt 3.6.3 uttaler at:
«Samlet utbetalt
tjenestepensjon over livet blir drastisk redusert jo lenger den
ansatte fortsetter i jobb etter å ha nådd alderen der levealdersjusteringen
er tatt igjen.»
Dette er uheldig
fordi det innebærer at arbeidstakere født mellom 1944 og 1962 får
lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering
(67 år+). Dette fører også til at mange slutter i offentlig stilling
før de ønsker. Dette
medlem viser til at dette har sammenheng med elementer i reglene
som ble innført for samordning i forbindelse med pensjonsreformen
fra 2011.
Dette medlem viser også til
at alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor samt Pensjonistforbundet
har protestert mot virkningene av samordningen fra 2011. Pensjonskassene
KLP, SPK, Pensjonskasseforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har
også påpekt disse problemene.
Dette medlem viser til at
arbeids- og inkluderingsministeren har varslet at det i løpet av
våren kommer en stortingsmelding om vurdering av pensjonsreformen
med utgangspunkt i NOU 2022:7 – Et forbedret pensjonssystem. Dette medlem forutsetter
det i den forbindelse også legges frem forslag til løsninger på
de forhold som tidligere er tatt opp i representantforslag fra Senterpartiet,
og nå de forhold som er tatt opp i representantforslaget fra Fremskrittspartiet,
og som bryter med bruttosystemet som gjaldt før 2011. Samtidig forutsetter dette medlem at
systemet med tjenestepensjon ikke skal kompensere for lavere årlig
folketrygd som følge av at folketrygden er tatt ut før 67 år+ slik
det er i dag.
Dette medlem er også kjent
med at KLP og Statens pensjonskasse har utbetalt betydelige beløp
til offentlig ansatte født til og med 1943, som opprinnelig ble rammet
av samordningsfellen, men som har fått omgjort sine vedtak.
Dette medlem stiller seg positivt
til forslaget fra forslagsstillerne om å avvikle samordningsfellen,
og påpeker at dagens ordning kan undergrave tilliten og legitimiteten
til kollektiv tjenestepensjon.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket som fører til
samordningsfellen, og komme tilbake til Stortinget med forslag til
endringer som skal hindre at tjenestepensjon til offentlig ansatte
født 1944–1962 blir lavere ved at de fortsetter i arbeid etter fylte
67 år, i behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om pensjon.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at den såkalte samordningsfellen fører
til at offentlig ansatte i enkelte tilfeller taper pensjon på å
jobbe. I ytterste konsekvens kan man risikere å ikke motta én krone
i tjenestepensjon, til tross for at man har betalt inn pensjonspremie
over et helt yrkesliv i offentlig sektor.
Dette medlem viser til at
det i dag er eldre offentlig ansatte som står i jobb, til tross
for at tjenestepensjonen reduseres for hvert ekstra år de arbeider.
Dette kan tyde på at pensjonskassene ikke gir tilstrekkelig informasjon
til sine medlemmer om samordningsfellen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag som fjerner samordningsfellen
i offentlig tjenestepensjon, også med tilbakevirkende kraft, ved
at det skal ikke brukes forholdstall og delingstall i beregning
av samordningsfradrag lavere enn 1 og 13,42.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at offentlige pensjonskasser informerer
sine medlemmer bedre om konsekvensene for tjenestepensjonen av å
stå lenge i jobb.»