Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet,
lederen Per-Willy Amundsen og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti,
Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at et representantforslag om tiltak for oppbygging av nasjonale
antidronekapasiteter behandles i denne innstillingen. Komiteen viser
videre til statsrådens vurdering i brev av 24. november 2022. Brevet
følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til at forslaget
går ut på at regjeringen bes foreta grep for å adressere de sikkerhetstrusler
denne droneaktiviteten representerer, herunder å etablere en nasjonal
antidronetjeneste som en nærmere definert beredskapsressurs ved
Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) samt å utarbeide et klart
og tydelig lovverk som sikrer hjemmelsgrunnlag for bruk av maktmidler
mot lovstridig droneaktivitet, fremme lovforslag for å tydeliggjøre
eiere av samfunnskritisk infrastruktur sitt ansvar for egensikkerhet
mot lovstridig droneaktivitet samt skjerpe kravene om utenlandske borgeres
registrering i Luftfartstilsynets droneoperatørregister.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at de sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa som følge av
den russiske okkupasjonskrigen i Ukraina har kommet stadig nærmere
og nå gir seg direkte utslag på norsk territorium.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at det den siste tiden har forekommet flere hendelser med
mistenkelig droneaktivitet i umiddelbar nærhet til kritisk infrastruktur,
en aktivitet forslagsstillerne peker på at er velegnet til å skape
frykt i befolkningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser videre til at dronekompetansen
økes i politidistriktene, blant annet ved at det utdannes 100 dronepiloter,
og at hvert distrikt får sin egen dronebil.
Flertallet viser også til forslaget
om å skjerpe kravene om utenlandske statsborgeres registrering i
Luftfartstilsynets droneoperatørregister og til statsrådens svarbrev,
hvor det fremgår at det må skilles mellom operatører som hører hjemme
i EØS-land, og operatører utenfor EØS land. Flertallet merker seg at droneoperatører
hjemmehørende i EØS-land etter felleseuropeisk regelverk skal registrere
seg i hjemlandet, og at landenes droneoperatørregistre skal være
tilgjengelige for myndighetene i andre medlemsland. Det fremgår
av svarbrevet at det ved flytting er mulig å bruke eIDAS, som er
en løsning i EØS-området for digital identifisering, og at det er
mulig å foreta tilpasninger av det norske droneoperatørregisteret
for å ta i bruk løsningen i Norge.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev, hvor det fremgår at det ansees å foreligge tilstrekkelig
hjemmel til å etablere identitetskontroll av operatører utenfor EØS-området
i droneoperatørregisteret, og at det vil være teknisk mulig å etablere
slik kontroll. Det vil kunne ta opptil tre måneder å utføre nødvendige
endringer i operatørregisteret for å muliggjøre identitetskontrollen.
Flertallet merker seg at krav
om identitetsavklaring for utenlandske borgere ved registrering
i droneoperatørregisteret vil medføre behov for utviklingsmidler,
samt kreve ressurser til manuelle kontroller av registreringer hvor
det er brukt et opplastet bilde av et identitetsdokument. Flertallet merker
seg videre at det i svarbrevet anføres at de budsjettmessige konsekvensene
må vurderes nærmere, samt at det vurderes som usikkert om en styrket
identitetskontroll vil være et effektivt tiltak mot den ulovlige
droneaktiviteten som har vært omtalt i media den siste tiden.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at problemstillingene rundt antidronetiltakene som står
til rådighet for politi, for objekteiere og for aktører i luftfarten,
adresseres av regjeringen i forbindelse med det pågående arbeidet med
en nasjonal luftfartsstrategi, som skal legges fram for Stortinget
i løpet av stortingssesjonen 2022–2023. Dette flertallet viser også
til at det fremgår av statsrådens svarbrev at det gjøres fortløpende
vurderinger av behovet for mer umiddelbare regelverksendringer som
følge av den økte droneaktiviteten.
Dette flertalletmener at representantforslaget slik
det er formulert, langt på vei er ivaretatt i det arbeidet som allerede
er iverksatt av regjeringen. Når det gjelder punkt fire i forslaget,
er det budsjettmessige konsekvenser som må vurderes nærmere, og
det er usikkerhet om effekten av tiltaket. Dette flertallet vil derfor ikke
støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev, hvor det fremgår at fag- og metodeansvaret for politiets
mottiltak allerede tilligger Bombetjenesten, som har utviklet antidronekapasiteter
og yter nasjonal bistand til politidistriktene. Disse medlemmer viser videre
til at det pågår kompetanseutvikling i politidistriktene rettet
både mot politiets egen bruk av droner i oppgaveløsningen og mot
reaksjonsevnen overfor ulovlig og mistenkelig droneaktivitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen vi nå har i Europa, som en følge av Russlands angrep
på Ukraina. Dette gir seg nå direkte utslag på norsk territorium,
som beskrevet i bakgrunnen for forslaget. Disse medlemmer mener det er påkrevd
med rask handling for å møte den sikkerhetstrusselen som den uønskede
droneaktiviteten representerer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Dokument 8:51 S (2022–2023), hvor det
tas til orde for å endre ekomloven, slik at retten som politiet,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten har
til å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre, utvides. Politiet
bør gis en egen hjemmel i ekomloven til å ta i bruk frekvenser for
å uskadeliggjøre farlige gjenstander dersom det er fare for liv,
helse og sikkerhet. De nødvendige endringene som etterspørres i
representantforslaget, ble foreslått i regjeringen Solbergs forslag
til ny ekomlov, som ble sendt på høring før sommeren 2021. Høringsfristen
gikk ut i oktober 2021.
Disse medlemmer mener videre
at det er på tide å revidere Norges dronestrategi fra 2018, slik
at strategien tar høyde for den senere teknologiske utviklingen
og endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser
til at Politidirektoratet fra 2017 la ansvaret for antidronearbeidet
til Bombetjenesten, som i dag er på Politiets nasjonale beredskapssenter
på Taraldrud. Fagansvaret dekker alt som gjelder antidronearbeid,
fra identifikasjon til bekjempelse. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke antidronearbeidet med
15 mill. kroner. Selv om det er naturlig at en slik tjeneste legges
til Politiets nasjonale beredskapssenter, mener disse medlemmer at regjeringen
bør gis anledning til å vurdere også andre alternativer.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en nasjonal antidronetjeneste.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil igjen minne om at Bombetjenesten
allerede i dag har ansvaret for antidronearbeidet, slik medlemmene
fra Høyre selv viser til i sine merknader. Disse medlemmer viser til at
politiet allerede i fjor fikk i oppdrag å skaffe antidroneutstyr for
57 mill. kroner, og at pengene ble bevilget gjennom nysalderingen
i desember 2022. Høyres alternative statsbusjett for 2023 ville
svekket antidronearbeidet. Høyres foreslåtte reduksjon av politiets
driftsbudsjett med 379 mill. kroner kunne raskt ha ført til uheldige kutt
i antidronearbeidet både på Taraldrud og ute i politidistriktene. Disse medlemmer mener
derfor det var viktig for antidronearbeidet i politiet at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sikret flertall for sitt
felles budsjettforslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser igjen til Høyres alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å styrke Politiets nasjonale beredskapssenter. Disse medlemmer understreker
at det ikke på noe tidspunkt har vært aktuelt for Høyre å kutte
i antidronearbeidet ved Taraldrud og ute i politidistriktene. Disse medlemmer mener
at regjeringens mange reverseringsprosjekter i justissektoren, herunder
opprettelsen av nye tjenestesteder mot politifaglige råd, kan gå
på bekostning av viktig beredskapsarbeid i politiet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener i likhet med forslagsstillerne
at den russiske okkupasjonskrigen i Ukraina har skapt nye sikkerhetspolitiske
utfordringer i Europa. Disse
medlemmer mener at det er viktig å adressere de sikkerhetstruslene
droneaktivitet representerer. Disse medlemmer er enige i
at det er på tide å revidere Norges dronestrategi fra 2018, og at
det i revisjonen tas høyde for den siste teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingen.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev redegjør for at fag- og metodeansvaret
for politiets mottiltak mot droner allerede tilligger Bombetjenesten
ved Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB). Disse medlemmer merker seg
at statsråden anerkjenner at det «i lys av sikkerhetssituasjonen
er behov for å se nærmere på antidrone-tiltakene som står til rådighet
for politiet, for objekteiere og for aktørene i luftfarten», og
at disse problemstillingene adresseres av regjeringen i forbindelse
med arbeidet med en nasjonal luftfartsstrategi.
Disse medlemmer ser behovet
for å etablere en funksjon som kan motta og analysere data om droneaktivitet
knyttet til relevant infrastruktur, installasjoner og objekter for
å etablere et normalbilde og deretter kunne identifisere avvik. Disse medlemmer viser
til Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden
punkt 7.2, hvor det står at
«[e]n forutsetning
for godt forebyggende sikkerhetsarbeid er kunnskap om risikoen og
hvordan denne kan reduseres gjennom en helhetlig tilnærming og kombinasjon
av ulike sikkerhetstiltak».
Selv om det kan synes
mest naturlig å legge en slik funksjon til Politiets nasjonale beredskapssenter,
mener disse medlemmer at
regjeringen bør gis anledning til å vurdere andre alternativer. Disse medlemmer etterspør
et anslag over hva det vil koste å etablere en funksjon som kan
etablere et normalbilde på droneaktivitet, og etterlyser en konkret
fremdriftsplan for etablering av en slik funksjon.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et kostnadsanslag
og et forslag til fremdriftsplan for etablering av en funksjon som
mottar og analyserer data om droneaktivitet knyttet til relevant infrastruktur,
installasjoner og objekter for å etablere et normalbilde og deretter
kunne identifisere avvik, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2023.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det av statsrådens svarbrev
fremgår at fag- og metodeansvaret for politiets mottiltak mot droner
allerede tilligger Bombetjenesten ved Politiets nasjonale beredskapssenter
(PNB). Slik disse
medlemmer ser det, understreker dette at PNB er det naturlige
stedet å etablere en nasjonal antidronetjeneste, og at dette ses
i sammenheng med Bombetjenesten ved PNB, slik det fremgår av representantforslaget. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av at det etableres en nasjonal antidronetjeneste
som er spydspissen i vår nasjonale antidronekapasitet, etter samme mønster
som de øvrige kapasitetene ved PNB. Slik disse medlemmer ser det, er
det naturlig og positivt at det også arbeides med heving av kompetansenivået
for antidroneinnsats i politidistriktene, og disse medlemmer mener dette
kan supplere, men ikke erstatte, en nasjonal spisskompetanse som
den antidronetjenesten som foreslås etablert ved PNB.
Disse medlemmer viser videre
til opplysningene i statsrådens svarbrev om at regjeringen har initiert en
tverrfaglig arbeidsgruppe i regi av Samferdselsdepartementet Justis-
og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og at dette
er en del av et arbeid med en nasjonal luftfartsstrategi som skal
legges frem for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 2022–2023. Det
fremgår videre av svarbrevet at statsråden mener det er naturlig
å vurdere behovet for nødvendige lovendringer i sammenheng med dette
arbeidet.
Disse medlemmer mener det
er svært positivt at det i regjeringen nå arbeides tverrsektorielt
med disse problemstillingene. Men disse medlemmer mener den
siste tids hendelser med uønsket droneaktivitet har avdekket at
vi har et mangelfullt lovverk på dette området, og kan ikke se noen
god grunn til at beslutningen om å gi tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag
til å stanse lovstridig droneaktivitet ved bruk av maktmidler skal
utstå til etter regjeringens tverrsektorielle arbeid er gjennomført.
Tvert imot vil disse
medlemmer påpeke at å tette dette hullet i lovverket er noe
som haster, og som bør prioriteres omgående.
Disse medlemmer mener de erfaringer
man nå har med uønsket droneaktivitet, også har synliggjort behovet
for en tydeliggjøring av eiere av samfunnskritisk infrastruktur
sitt ansvar for egensikkerhet mot lovstridig droneaktivitet. Dette
handler om ansvarsfordelingen i samfunnets totale reaksjonsevne
mot lovstridig droneaktivitet. Slik disse medlemmer ser det, er
det positivt at dette arbeidet nå kan skje som en del av regjeringens
tverrsektorielle arbeid som er beskrevet i statsrådens svarbrev.
Men disse medlemmer kan
heller ikke her se at regjeringens pågående arbeid er noe argument
for å utsette beslutningen om at det trengs en lovgivning som tydeliggjør
eiere av samfunnskritisk infrastruktur sitt ansvar for egensikkerhet
mot lovstridig droneaktivitet.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for å styrke notoriteten i Luftfartstilsynets droneoperatørregister
ved at det stilles krav om identitetsavklaring for utenlandske borgere
som søker registrering i registeret.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en nasjonal antidronetjeneste ved Politiets
nasjonale beredskapssenter.»
«Stortinget
ber regjeringen instruere Luftfartstilsynet om å sikre krav om identitetsavklaring
for utenlandske borgere ved registrering i droneoperatørregisteret.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre
hjemmelsgrunnlag for å stanse lovstridig droneaktivitet ved bruk
av maktmidler.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre
en lovgivning som tydeliggjør eiere av samfunnskritisk infrastruktur
sitt ansvar for egensikkerhet mot lovstridig droneaktivitet.»