1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle anmodningsvedtak fra sesjonen 2021–2022 og alle anmodningsvedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med den årlige behandlingen av stortingsmeldingen om anmodningsvedtak i kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 141 S (2021–2022). I budsjettproposisjonene angis det om departementet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak kan avsluttes, eller om departementet planlegger å rapportere på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Etter ønske fra Stortinget ble fremleggelsestidspunktet for meldingen i 2021 endret til at den fremlegges samtidig med statsbudsjettet. En samlet kontroll- og konstitusjonskomité skriver i Innst. 141 S (2021–2022) følgende om endringen av fremleggelsestidspunkt:

«[Komiteen] vil uttrykke tilfredshet med at den årlige meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak har blitt utarbeidet på samme rapporteringstidspunkt som budsjettproposisjonene, i tråd med anbefalingene fra Harberg-utvalget. Denne samordningen har vært arbeidsbesparende både for fagkomiteene og for kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har ansvaret for å endelig kvittere ut anmodningsvedtakene.»

På bakgrunn av dette legges også årets melding om anmodningsvedtak frem samtidig med Prop. 1 S (2022–2023). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner.

Som tabellen viser, har antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. Antall nye vedtak i forrige stortingssesjon er lavere enn i 2020–2021, men fortsatt på et høyt nivå.

Antall anmodningsvedtak de ni siste stortingssesjonene

Tabellen viser at i tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2022–2023) anser departementene at det er utestående 380 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes, noe som utgjør 14 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014.

1.2 Årets melding til Stortinget

I kapittel 2 til 16 i meldingen, sortert per departement, følger omtale av regjeringens oppfølging av alle vedtak fra stortingssesjon 2021–2022, i tillegg til alle anmodninger fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med behandlingen av Innst. 141 S (2021–2022).

Hvert enkelt kapittel er en direkte gjengivelse av det aktuelle departementets omtale i Prop. 1 S (2022–2023), som legges frem på samme tidspunkt. Ved henvisninger i omtalen i kapittel 2 til 16 vises det til Prop. 1 S (2022–2023) fra det respektive departement. Statsministerens kontor har ikke hentet inn ny informasjon eller gjort egne separate vurderinger i forbindelse med fremleggelsen av stortingsmeldingen.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022.

3.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til oversikten over anmodnings- og utredningsvedtak i Meld. St. 4 (2022–2023). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner. Komiteen viser i så måte også til omtalen i de respektive departementers budsjettproposisjoner.

I likhet med det som ble uttrykt av komiteen i Innst. 141 S (2021–2022), vil komiteen uttrykke tilfredshet med at den årlige meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak har blitt utarbeidet på samme rapporteringstidspunkt som budsjettproposisjonene. Denne samordningen har vært arbeidsbesparende, både for fagkomiteene og for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteen viser til at antallet nye anmodningsvedtak har vært høyt de siste årene. Antallet nye vedtak i stortingssesjonen 2021–2022 er lavere enn i 2020–2021, men er fortsatt på et høyt nivå. Tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2022–2023) viser at departementene anser at det er utestående 380 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det eldste vedtaket er fra sesjonen 2013–2014. Komiteen viser for øvrig til oversikten i tabell 1.1 på side 6 i Meld. St. 4 (2022–2023).

Komiteen har innhentet uttalelser fra fagkomiteene med en vurdering av om de anser anmodningsvedtakene fremmet under deres ansvarsområde som tilfredsstillende fulgt opp. Fagkomiteenes uttalelser er vedlagt denne innstillingen. I det følgende redegjøres det for hvilke vedtak komiteen fortsatt mener står åpne.

Komiteens omtale av vedtak er i hovedsak begrenset til vedtak der regjeringens og komiteens vurderinger ikke er sammenfallende. For de øvrige vedtakene, som ikke omtales, tar komiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning.

3.2 Komiteens merknader til enkelte anmodningsvedtak

Komiteen viser til følgende anmodningsvedtak som regjeringen anser som fulgt opp, men som et flertall i fagkomiteene anser som ikke utkvittert:

Fra sesjonen 2021–2022:

• Vedtak 35-56, jf. justiskomiteens uttalelse av 13. desember 2022.

• Vedtak 703, jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 21. desember 2022.

• Vedtak 839, jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 21. desember 2022.

• Vedtak 841, jf. næringskomiteens uttalelse av 13. desember 2022.

Komiteen slutter seg til flertallsmerknadene i fagkomiteenes uttalelser og legger til grunn at regjeringen følger opp disse. Komiteen viser for øvrig til merknadene til enkelte anmodningsvedtak i de ulike sesjonene. Tabellen under viser en oversikt over anmodningsvedtak der kontroll- og konstitusjonskomiteen har merknader, samt status for rapporteringen.

3.2.1 Stortingssesjonen 2021–2022

Redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh og øke strømproduksjonen i bygg

Vedtak nr. 35-5, 2. desember 2021 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Komiteen viser til målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, som var inntatt i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er grunn til å stille spørsmål ved om tiltakene som presenteres, er tilstrekkelige for å nå Stortingets mål. Flertallet mener derfor anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres og rapportering ikke kan avsluttes før tiltak som er egnet til å nå målet, er presentert for Stortinget.

Tiltak for økt elbilandel i leasing- og varebilmarkedet

Vedtak nr. 35-13, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett 2022, foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til elvarebiler, og CO₂-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til elbil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til vedtak nr. 35-13 (2021–2022) om «tiltak for auka elbilandel i leasing- og varebilmarknaden». Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den vil utrede nøytral merverdiavgift for leasing mv., og at et forslag til regelverksendringer vil bli sendt på høring. Siktemålet er å fjerne skattefordelen som det er vist til i anmodningsvedtaket. Flertallet viser til at oppfølgingen av vedtaket er forsinket, og mener anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før utredningen er ferdig og regjeringen har meldt tilbake om oppfølging.

Utredning av en klimaavtale med petroleumsbransjen

Vedtak nr. 35-17, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, herunder egnede virkemidler for å framskynde omstillingen på norsk sokkel. Denne avtalen skal sørge for at CO₂-utslippene fra oljeproduksjonen på sokkelen ikke skal overskride et fastsatt utslippstak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Prop. 1 LS (2022–2023) kapittel 17 om omstillingsavgift på petroleumsutvinning og klimaavtale – oppfølging av anmodningsvedtak nr. 35 punkt 17 (2021–2022). Disse medlemmer viser også til budsjettforliket om 2022-budsjettet, der det står at omstillingsavgift på olje og gass må inkluderes som en del av utredningen.

Disse medlemmer kan ikke se at dette er utredet i tråd med utredningsinstruksen. Disse medlemmer mener videre det er uheldig at det ikke er utredet en innretning på omstillingsavgift som ville vært i tråd med handlingsregelen, for eksempel ved å ta utgangspunkt i at nettoinntektene skal gå til omstilling på sokkelen istedenfor bruttoinntektene, som departementet har tatt utgangspunkt i. Disse medlemmer imøteser en ny utredning av dette og mener på denne bakgrunn at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Bruke handlingsrommet i veinormalene

Vedtak nr. 35-21, 2. desember 2021 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier AS ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i vegnormalene for å sikre at tapet av matjord og natur blir så lavt som mulig, samt sørge for at utbyggingskostnader og bompenger holdes nede.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til vedtak nr. 35–21 og nr. 35–23 fra sesjonen 2021–2022. Disse medlemmer viser til at forslag til endring av veinormalen er sendt på høring, og imøteser at regjeringen kommer tilbake med endelig forslag før vedtakene utkvitteres.

Redusere støy- og forurensingsbelastning for beboere langs rv. 4 mellom Sinsen og Grorud

Vedtak nr. 35-22, 2. desember 2021 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor Statens Vegvesen om å gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensningsbelastningen for beboere langs Riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at det ikke er igangsatt noen nye tiltak for å redusere den lokale forurensningsbelastningen for beboere langs riksvei 4 mellom Sinsen og Grorud. Disse medlemmer imøteser at det blir gjennomført tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune, og mener at rapportering ikke skal avsluttes før det er gjort.

Vurdere veiporteføljen i Nasjonal transportplan for effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene og vurdere veinormalene

Vedtak nr. 35-23, 2. desember 2021 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen frem mot statsbudsjettet 2023 komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i NTP for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Gjennomgangen skal også vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorveier.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til vedtak nr. 35-21 og nr. 35-23 fra 2021–2022. Disse medlemmer viser til at forslag til endring av veinormalen er sendt på høring, og imøteser at regjeringen kommer tilbake med et endelig forslag før vedtakene utkvitteres.

Fullverdig konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen

Vedtak nr. 35-24, 2. desember 2021 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at konseptvalgutredningen for Nord-Norgebanen er satt i gang, men at den ikke er ferdigstilt ennå. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Rapportering på ulikhet

Vedtak nr. 35-32, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til vedtak nr. 35-32 (2021–2022) om «rapportering på ulikskap». Flertallet viser til at SSB i forslag til neste statistikkprogram (2024–2027) har foreslått at muligheten for å utvide inntektsregnskapet med flere komponenter skal utredes. Forslaget er nå på høring. Flertallet viser til at anmodningsvedtaket ikke er oppfylt før eierinntekter inngår i rapporteringen, og at dette skal skje så snart det er praktisk mulig.

Kompensasjonsordning for økte miljøavgifter

Vedtak nr. 35-40, 2. desember 2021 (Finansdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter innen statsbudsjettet for 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til vedtak nr. 35-40 (2021–2022) om en kompensasjonsordning for økte miljøavgifter. Flertallet er enige om at regjeringen bes komme tilbake med en bredere drøfting av mulige ordninger for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter i 2024, i lys av Skatteutvalgets arbeid med en grønn skatte- og avgiftspolitikk og tidligere utredninger.

Pilotprosjekt for notoritet i personkontrollar

Vedtak nr. 35-56, 2. desember 2021 (Justis- og beredskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som blir kontrollert vil la seg registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet kan motta en bekreftelse på kontrollen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at oppfølging av vedtaket er igangsatt med oppdraget som ble gitt til Politidirektoratet, og det pågående arbeidet i Oslo politidistrikt med planlegging og oppstart av pilotprosjektet. Flertallet viser imidlertid til at pilotprosjektet ennå ikke har blitt gjennomført. Flertallet mener derfor at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før dette er gjennomført.

Sette mål om andel reisende med kollektiv og jernbane

Vedtak nr. 362, 24. januar 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til departementets vurdering av anmodningsforslaget i Meld. St. 4 (2022–2023), der departementet foreslår at det ikke settes et konkret mål om andel kollektivreiser. Disse medlemmer mener dette ikke er i tråd med anmodningsvedtaket, og disse medlemmer mener at dersom det ikke skal settes et slikt mål, bør i det minste rapporteringen på forslaget fortsette inntil andelen reisende med kollektivtransport og jernbane er på minst samme nivå som før pandemien. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) hvor også andre kan være ansvarlig for oppfølging

Vedtak nr. 409, 3. mars 2022 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav – eksempelvis HELT MED – kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, anser ikke vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp. Flertallet viser til siste setning i vedtaket. Flertallet merker seg at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtaler ny VTA-O-ordning på følgende måte:

«[t]ett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse»

og videre:

«Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»

Flertallet viser til at regjeringen presiserer at oppfølgingen etter noe tid i hovedsak vil overlates til virksomheten selv. Flertallet mener at ordningen, slik den skisseres av regjeringen, ikke vil være av tilstrekkelig varig karakter til at vedtaket kan anses som fulgt opp. Flertallet viser for øvrig til vedlagt uttalelse av 13. desember 2022 fra arbeids- og sosialkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å sørge for at det «utvikles bedre modeller», og at regjeringen har satt i gang et forsøk der det prøves ut ulike modeller. Disse medlemmer mener forsøkene regjeringen beskriver i Meld. St. 4 (2022–2023), oppfyller ordlyden i vedtak 409, og at rapporteringen kan avsluttes.

Følgje opp skredfaktormodellen og vurdere alle relevante prosjekt på to sikringsnivå

Vedtak nr. 466, 5. april 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane vert godt involverte i arbeidet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen ikke har kommet i mål med arbeidet. Flertallet mener derfor at det er for tidlig å kvittere ut vedtaket, og at rapporteringen ikke bør avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid der man som en del av arbeidet med ny nasjonal transportplan har bedt Statens vegvesen, i tett dialog med fylkeskommunene, gå gjennom regnemodellen for skredfaktor med mål om å gjøre den enklere og bedre. Disse medlemmer mener vedtaket er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten – sette ned kompetansegruppe

Vedtak nr. 502, 28. april 2022 (Kultur- og likestillingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sette ned en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe hvor Norges idrettsforbund inviteres til administrativt å lede utarbeidelsen av et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at det har gått åtte måneder siden vedtaket ble gjort. Regjeringen gir ingen beskrivelse av hvor langt de har kommet i arbeidet. Flertallet ber regjeringen ta uttalelsen fra familie- og kulturkomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre, om å snarlig komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan vedtaket følges opp, til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave først og fremst er å vurdere hvorvidt vedtakene er oppfylt etter sin ordlyd. Dette vedtaket inneholder ingen konkret frist, og disse medlemmer mener regjeringen da har rom for å fortolke vedtaket og selv finne egnet fremdrift. Regjeringen bør gjennomføre vedtak innen rimelig tid og har etter disse medlemmers synspunkt enda rom for å gjøre det.

Følge opp intensjonane om berekraft i læreplanane

Vedtak nr. 526 (2021–2022), 3. mai 2022 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen følge opp at intensjonene i læreplanene om bærekraft, som sirkulærøkonomi og gjenbruk innen demontering og bygg blir fulgt opp i fag- og yrkesopplæringen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til uttalelsen fra utdannings- og forskningskomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre om at intensjonen i vedtaket ikke kan ansees oppfylt, og ber regjeringen ta merknaden til etterretning.

Låg- og nullutsleppsteknologi i anboda på kortbanenettet

Vedtak nr. 541, 5. mai 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.»

Komiteen viser til at vedtaket forutsetter at regjeringen skal stille ovennevnte krav så snart det er teknologisk mulig. Ettersom regjeringen skriver at dette per nå ikke er mulig å gjøre, mener komiteen at vedtaket ikke kan utkvitteres, og at rapporteringen ikke kan opphøre før regjeringen har kommet tilbake til dette når dette blir teknologisk mulig.

Grensekryssende fiske i Skagerrak

Vedtak nr. 562, 24. mai 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen arbeide opp mot danske myndigheter for å sikre at det ikke forekommer to-sonefiske av kveite i Norges økonomiske sone sør for 62° nord og i Skagerrak mellom 20. november og 31. mars.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til regjeringens tilbakemelding på anmodningsvedtaket og til at regjeringen har hatt flere møter med nordiske og europeiske beslutningstakere for å fremme og sikre Norges syn. Følgelig mener disse medlemmer at anmodningsvedtaket er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil vise til at selv om to danske trålerfiskere har blitt dømt for ulovlig kveitefiske vinteren 2021–2022, er det ikke grunn til å tro at alt fisket har opphørt. Disse medlemmer er derfor uenig i at anmodningsvedtaket uten videre kan utkvitteres, og ber Nærings- og fiskeridepartementet om å orientere Stortinget om arbeidet med å stoppe ulovlig kveitefiske i Skagerrak.

Dagligvare – hindre bruk av negative servitutter

Vedtak nr. 609, 31. mai 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruk av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sin tilbakemelding redegjør for at den har vurdert og videre sendt på høringen forskrift om bruken av negative servitutter på næringsareal. Følgelig mener disse medlemmer at regjeringen har oppfylt ordlyden i vedtaket, og at anmodningsvedtaket kan utkvitteres.

Døgnbehandling for psykisk syke barn

Vedtak nr. 641, 2. juni 2022 (Helse- og omsorgsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle psykisk syke barn og unge under 13 år som har behov for det, får tilgang på døgnbehandling både på ukedager og i helgene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus i uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteen, og til merknad fra medlemmene fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Disse medlemmer viser også til at flere sykehus vurderer kutt i denne typen tilbud i møte med stramme budsjetter, og vil understreke viktigheten av at regjeringen sikrer denne gruppen god behandling. Disse medlemmer anser ikke vedtaket som utkvittert før tiltakene i kommende opptrappingsplan er fremmet, og ber om at rapporteringen ikke avsluttes.

Havvind – tildeling av areal

Vedtak nr. 703, 10. juni 2022 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at neste tildeling av havvindareal etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i nye områder skjer senest i løpet av 2025. Stortinget ber om at dette er en større utlysning som legger til rette for skalering og teknologiutvikling og nye industrielle muligheter og at utlysningen sikrer god sameksistens og tar hensyn til viktige naturverdier.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Innst. 446 S (2021–2022) og vedtak nr. 703. Flertallet viser til at anmodningsvedtaket ikke er oppfylt før tildeling av nye havvindareal er gjennomført i 2025, og at utlysningen særlig skal legge til rette for skalering, teknologiutvikling og nye industrielle muligheter og sikre god sameksistens og ta hensyn til viktige naturverdier. Flertallet mener derfor at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før det er gjennomført.

Tilrettelegging for testsentre for flytende havvind

Vedtak nr. 719, 10. juni 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen i statsbudsjettet kuttet i bevilgningen til Katapultsentrene, som testsenteret for flytende havvind er en del av. Sett i lys av redusert ambisjonsnivå for Grønn plattform i årene fremover og en skjerping av skattebyrden for FoU-sektoren vil dette svekke arbeidet med å tilrettelegge for at Norge skal ha et ledende testsenter for flytende havvind. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp. Flertallet ber om at rapporteringen ikke avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 4 (2022–2023), hvor regjeringen rapporterer at de viderefører Grønn plattform og Katapultordningen. Disse medlemmer mener derfor regjeringen har oppfylt vedtakets ordlyd om å «fortsette å legge til rette for». Disse medlemmer mener derfor at rapporteringen kan avsluttes.

Produksjon og resirkulering av batterier

Vedtak nr. 733, 10. juni 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, bemerker at det å legge frem en strategi med mål og ambisjoner ikke er det samme som å legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge. Flertallet viser til at det ikke foreligger konkrete tiltak. Regjeringen bør derfor komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for at vedtaket kan anses fulgt opp. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen er bedt om å «legge til rette for en helhetlig verdikjede». Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Disse medlemmer viser til at verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ «Grønt industriløft». I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. Disse medlemmer mener derfor at vedtaket er oppfylt etter sin ordlyd, og at rapporteringen kan avsluttes.

Satsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer

Vedtak nr. 734, 10. juni 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, bemerker at det å legge frem en strategi med mål og ambisjoner ikke er det samme som å legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer. Flertallet viser til at det ikke foreligger konkrete tiltak. Regjeringen bør derfor komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for at vedtaket kan anses fulgt opp. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i juni 2022 lanserte «Norges batteristrategi». Strategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Strategien inneholder ti grep og en rekke konkrete tiltak. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen har oppfylt forpliktelsen med å «legge til rette», slik ordlyden ber om. Etter disse medlemmers vurdering kan rapporteringen avsluttes.

Havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel – sikre betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge

Vedtak nr. 736, 10. juni 2022 (Olje- og energidepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre påpeker at regjeringen i sin oppfølging i Prop. 1 S (2022–2023) kun omtaler utlysningen av havvindområdet Utsira Nord. Disse medlemmer understreker at vedtaket også gjelder for Sørlige Nordsjø II, som regjeringen har valgt å ikke omtale. Disse medlemmer mener vedtaket ikke kan utkvitteres før dette er gjort.

Sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet

Vedtak nr. 755, 10. juni 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at avtalen om grønn vekst mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova ikke tydelig nevner sirkulærøkonomi som en viktig del av avtalen. Videre har FoU-andelen blitt redusert i statsbudsjettet for 2023, og sirkulærøkonomi er ikke definert som en hoveddel av Grønn plattform på regjeringens nettsider. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 4 (2022–2023), hvor regjeringen rapporterer hvordan virkemiddelapparatet satser på sirkulær økonomi, og hvilke tiltak regjeringen har iverksatt siden vedtaket ble fattet. Disse medlemmer mener vedtakets ordlyd om at regjeringen skal «sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet», er oppfylt etter sin ordlyd. Disse medlemmer mener derfor rapporteringen kan avsluttes.

Obligatorisk takstfritak for biogasskøyretøy på strekningar finansierte av bompengar

Vedtak nr. 757, 10. juni 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2023.»

Komiteen viser til vedlagt merknad fra en samstemt transport- og kommunikasjonskomité, der de ber regjeringen legge til rette for at biogasskjøretøy kan få takstfritak på strekninger som er finansiert av bompenger.

Frikommuneforsøk

Vedtak nr. 792, 14. juni 2022 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av frikommuneforsøk etter inspirasjon fra Danmark og komme til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Komiteen bemerker at regjeringen ikke har kommet tilbake til Stortinget med en sak om dette innen fristen angitt i vedtaket. Komiteen viser til at vedtaket ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om frikommuneforsøk senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Komiteen ber regjeringen fremme en sak for Stortinget før forsøkene er ferdig etablert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ber regjeringen involvere Stortinget i denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser videre til at vedtaket forutsetter at regjeringen kommer til Stortinget med en sak om frikommuner, mens det i Meld. St. 4. (2022–2023) fremstår som om regjeringen har igangsatt og planlagt en ordning uten å involvere Stortinget.

Overgang fra kronetoll til prosenttoll

Vedtak nr. 836, 17. juni 2022 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll, blant annet for tollinjene storfe, svin, sau, lam og potet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at overgangen ikke ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, og at regjeringen vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Disse medlemmer vil be regjeringen vurdere overgangen igjen inn mot statsbudsjettet for 2024.

Øremerking til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning

Vedtak nr. 838, 17. juni 2022 (Utenriksdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre støtte til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning og bidrar til offentlig debatt om atomvåpen i Norge ved å øremerke organisasjonsstøtte på 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (som også administrerer ICAN i Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd, og 1,6 mill. kroner i prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Norsk Folkehjelp ikke har fått utbetalt prosjektstøtte på 1,6 mill. kroner, slik det var vedtatt i budsjettforliket for 2022. Norsk Folkehjelp søkte på nytt om prosjektstøtte 31. august 2022 på oppfordring fra Utenriksdepartementet, men har fremdeles ikke fått skriftlig svar på søknaden. Disse medlemmer mener at vedtaket ikke kan utkvitteres før pengene er utbetalt.

Vidareføre tilskotsordninga til mindre byområde utan byvekstavtalar

Vedtak nr. 839, 17. juni 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 videreføre tilskuddsordningen til mindre byer uten byvekstavtaler slik ordningen er beskrevet i NTP.»

Komiteen viser til uttalelsen fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen, som legger til grunn at tilskuddsordningen videreføres fram mot neste NTP. Komiteen mener på denne bakgrunn at rapporteringen ikke skal avsluttes.

Kystfiske – rapportering av posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet

Vedtak nr. 841, 17. juni 2022 (Nærings- og fiskeridepartementet)

«Stortinget ber regjeringen frita fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre fra kravet om å ha satellittabonnement, slik at disse fartøyene kun rapporterer posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at man er enig om å be regjeringen be Fiskeridirektoratet akseptere større fleksibilitet ved å akseptere korte tidsperioder uten dekning på mobilnettet, uten at det utløser krav om satellittilgang. Det kan vurderes for eksempel sammenhengende perioder på inntil 4 timer, og flere perioder på til sammen 12 timer i løpet av et døgn, så lenge data lagres og sendes når mobildekning gjenopptas. Flertallet viser også til at partiene i forliket ber regjeringen utsette innføringen av krav om sporing og rapportering for flåtegruppa mellom 10 og 11 meter til 1. april 2023, slik at disse endringene kan utformes. Flertallet mener anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før dette er gjennomført.

Nedskalere store prosjekt i Statens vegvesen og Nye Veier AS

Vedtak nr. 844, 17. juni 2022 (Samferdselsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen i den varslede gjennomgangen av samferdselsprosjekter fram mot statsbudsjettet 2023 vurdere og fremme forslag om hvordan store prosjekter kan nedskaleres for å spare natur og matjord, samt spare kostnader og gi rom for sterkere satsing på vedlikehold og oppgradering av eksisterende samferdselsinfrastruktur. Den varslede gjennomgangen skal gjøres for prosjekter i Statens vegvesen og Nye Veier. Statens vegvesen og Nye Veier skal også få i oppdrag å vurdere nedskalering av prosjekter med pågående planarbeid.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslag til endring av veinormalen er sendt på høring, og at det følgelig ikke er fremmet forslag om nedskaleringer ennå. Disse medlemmer imøteser at regjeringen kommer tilbake med et endelig forslag, og mener på denne bakgrunn at rapporteringen ikke skal avsluttes før forslag er fremmet.

3.2.2 Stortingssesjonen 2020–2021

Ordning i Statens lånekasse for utdanning for autorisasjon av helsepersonell

Vedtak nr. 30, 13. oktober 2020 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en stipend- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Statens lånekasse for utdanning, for å dekke nødvendige kurs og fagprøver for å oppnå autorisasjon for helsepersonell.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Samtidig påpeker regjeringen at nødvendige kurs og fagprøver for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland skiller seg ut fra den typen utdanning Lånekassen gir utdanningsstøtte til. Regjeringen viser til at denne typen kurs/fagprøver er for kort til å gi rett til utdanningsstøtte for andre studenter. Flertallet viser til at departementet mener at en særskilt ordning for denne gruppen helsepersonell vil være kostbart for Lånekassen å administrere. Kunnskapsdepartementets vurdering er at det ikke er en god løsning at de tar ansvar for en slik ordning. Anmodningsvedtaket er sendt til en tverrdepartemental arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å ta initiativ til en stipend- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Statens lånekasse for utdanning, for å dekke nødvendige kurs og fagprøver for å oppnå autorisasjon for helsepersonell. Vedtaket er dermed ikke oppfylt. Etter flertallets syn kan rapporteringen derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Veteraner – kartlegging av prioriterte forskningsområder

Vedtak nr. 31, 15. oktober 2020 (Forsvarsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt i vedlagte uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen. Disse medlemmer understreker at ordlyden i stortingsvedtaket, vedtakets intensjon og begrunnelse samt komiteens merknader viser at Stortinget ønsker at veteranforskningen skal ha en klar forankring i sivile forskningsmiljøer. Disse medlemmer mener imidlertid at denne intensjonen ikke er ivaretatt i mandatet for Forum for veteranforskning (FVF), og viser til at helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene, som har de største sivile behandlings- og forskningsmiljøene, herunder universitetssykehusene, ikke deltar i forumet.

Disse medlemmer mener at vedtaket ikke kan utkvitteres så lenge de viktigste sivile behandlings- og forskningsmiljøene, som utdanner alle ansvarlige behandlere til helsevesenet, ikke er inkludert i forskningsforumet.

Veteraner – spesialisterklæring

Vedtak nr. 35, 15. oktober 2020 (Forsvarsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningenes klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring. Dersom Statens pensjonskasse eller klageorganet mener at erklæringen fortsatt ikke er tilfredsstillende, må det hentes inn en ny medisinsk vurdering.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt i vedlagte uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen anser vedtaket som fulgt opp med forskriftsendringen som trådte i kraft 1. april 2022. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i kongelig resolusjon som fastsatte forskriftsendringen, anførte følgende:

«Forsvarsdepartementet understreker samtidig at det at konklusjonen om årsakssammenheng i en spesialisterklæring ikke legges til grunn, ikke er ensbetydende med at de medisinskfaglige vurderingene settes til side.»

Disse medlemmer mener at Forsvarsdepartementet med dette har lagt til grunn en innskrenkende tolkning av vedtaket som er i tråd med innsigelser fra Statens pensjonskasse og Klagenemnda, men strider mot forslagsstillers og flertallets intensjon. Disse medlemmer mener derfor ikke at vedtaket kan anses som tilstrekkelig fulgt opp.

Veteraner – vedtak som kan være i strid med gjeldende rett

Vedtak nr. 36, 15. oktober 2020 (Forsvarsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringa sikre at veteranar kan få ta opp saka si på nytt der vedtak frå Statens pensjonskasse og/eller klagenemnda kan vere i strid med gjeldande rett.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt i uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen. Disse medlemmer viser til at intensjonen med forslaget og vedtaket var å sikre veteraner en reell mulighet til gjenopptakelse, som ikke fantes på det tidspunktet da vedtaket ble fattet. Det er dermed uforståelig for disse medlemmer at regjeringen kan påstå at anmodningsvedtaket er fulgt opp, ved å vise til ordninger som eksisterte før vedtaket ble fattet.

Disse medlemmer kan heller ikke se at lovendringen, som overfører ansvaret for skadelidtes klager mot forvaltningen fra Ombudsnemnda for Forsvaret til Sivilombudet, kan sies å være en oppfølging av Stortingets vedtak om at veteraner skal få ta opp saken sin på nytt. Disse medlemmer mener derfor at vedtaket ikke kan anses som tilstrekkelig fulgt opp.

Kriterier for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge

Vedtak nr. 66, 10. november 2020 (Kultur- og likestillingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge.»

Komiteen viser til familie- og kulturkomiteens uttalelse av 15. desember 2022, der komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er uenige i opphevelsen av vedtaket. Da vedtaket i ettertid formelt har blitt opphevet, anser komiteen rapporteringen på vedtaket som avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 14 S (2022–2023) opphevet det aktuelle anmodningsvedtaket med sitt vedtak nr. 329 den 16. desember 2022. I debatten poengterte statsråden at hun kom til å følge opp anmodningsvedtaket til tross for at det ble opphevet. I forklaringen på hvorfor hun likevel ønsket å oppheve vedtaket, viste hun til at i november 2020 hadde hennes parti et ønske om et tillegg i vedtaket om at WADA-regelverket ble lagt til grunn for arbeidet. Disse medlemmer viser til at det ikke er motstrid mellom anmodningsvedtaket slik det ble vedtatt og statsrådens ønske om et tillegg. Det er fullt innenfor statsrådens handlingsrom å legge WADA-regelverket til grunn. Samtlige flertallspartier fra 2020 har også vist til at det ikke er i motstrid. Disse medlemmer mener derfor det skaper en uheldig presedens at regjeringen går til Stortinget og får opphevet vedtak de er enige i og varsler at de vil følge opp.

Hospice Malvik og barnehospice i Kristiansand

Vedtak nr. 153, 3. desember 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.»

Komiteen viser til helse- og omsorgskomiteens uttalelse av 20. desember 2022, der komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er uenige i opphevelsen av vedtaket. Da vedtaket i ettertid formelt har blitt opphevet, anser komiteen rapporteringen på vedtaket som avsluttet.

Sikring av fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 650, 23. februar 2021 (Helse- og omsorgsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus i uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteen. Disse medlemmer viser videre til det refererte vedtak nr. 574, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

Disse medlemmer viser til at fødeavdelingen i Kristiansund ble gjenåpnet bare en kort periode, og dermed ikke fram til det nye sykehuset på Hjelset er i drift. Disse medlemmer er derfor ikke enige i at vedtak nr. 650 og tilhørende vedtak nr. 651 om faglige og økonomiske ressurser i tilstrekkelig grad er fulgt opp, og ber om at rapporteringen ikke avsluttes.

Finansiering av studieopphold i utlandet

Vedtak nr. 684, 25. februar 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre gode finansieringsmekanismer for studieopphold i utlandet for å sikre lik tilgang uansett økonomisk bakgrunn – også til høyt rangerte læresteder.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Regjeringen påpeker at Lånekassen har gode ordninger for finansiering av studieopphold i utlandet.

Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å sikre lik tilgang uansett økonomisk bakgrunn – også til høyt rangerte læresteder. Vedtaket er dermed ikke oppfylt.

Flertallet imøteser rapportering om hvordan Lånekassens ordninger for finansiering av studieopphold i utlandet sikrer lik tilgang uansett økonomisk bakgrunn, også til høyt rangerte læresteder. Først etter det kan rapporteringen avsluttes.

Bedre godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning

Vedtak nr. 687, 25. februar 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle enklere, raskere og mer forutsigbare godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Samtidig påpeker regjeringen at Stortinget har vedtatt lovendringer som innebærer at NOKUT ikke lenger skal ha ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning. Flertallet viser til at departementet har delegert disse oppgavene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fra 1. januar 2023. Departementet mener det vil skape et enda mer slagkraftig miljø for kunnskap, informasjon og godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å videreutvikle raskere og mer forutsigbare godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse. Etter flertallets syn kan rapporteringen derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt i næringskomiteens uttalelse, som er vedlagt innstillingen. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget har kommet med en tydelig bestilling til regjeringen om å styrke tilskuddsordningen, og at regjeringen må komme tilbake med konkrete tiltak for å gjøre endringer i nettolønnsordningen etter at loven om norske arbeids- og lønnsvilkår i skipsfarten er ferdigstilt, i tråd med anbefalingene fra Holmefjordutvalget.

Tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), opptrappingsplan for VTA-plasser

Vedtak nr. 907, 11. mai 2021 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil påpeke at Stortinget ikke har fått presentert noen opptrappingsplan for VTA-plasser. Disse medlemmer mener vedtaket ikke bør oppheves før regjeringen legger frem en opptrappingsplan. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen peker på forslagsdelen i Prop. 1 S (2022–2023). Det fremkommer i proposisjonen at det i 1. halvår 2022 i snitt ble gjennomført om lag 12 450 tiltaksplasser. For 2023 foreslår regjeringen bevilgninger som beregningsteknisk vil gi grunnlag for å gjennomføre om lag 12 300 plasser. Disse medlemmer anser ikke den beregningstekniske reduksjonen på 150 plasser som noe som kan anses som en opptrappingsplan. Disse medlemmer anser det som klart at vedtaket ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om ikke å avslutte rapporteringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til arbeids- og sosialkomiteens uttalelse av 13. desember 2022, der komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt er uenige i opphevelsen av vedtaket. Da vedtaket i ettertid formelt har blitt opphevet, anser flertallet rapporteringen på vedtaket som avsluttet.

Nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav

Vedtak nr. 909, 11. mai 2021 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at departementet ikke har utarbeidet nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav. Disse medlemmer viser videre til Helsetilsynets landsomfattende undersøkelse av tilgjengelighet til sosiale tjenester i Nav, som viser at tilgjengeligheten til Arbeids- og velferdsetaten er for dårlig. Disse medlemmer mener derfor at vedtaket ikke kan utkvitteres, og ber om at rapporteringen ikke avsluttes.

Nav-ombud

Vedtak nr. 930 av 18. mai 2021 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt anser det som uholdbart at vedtaket fremdeles ikke er fulgt opp snart to år etter at det ble fattet. Disse medlemmer ser det heller ikke som tilfredsstillende at regjeringen skal vurdere dette i forbindelse med gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Trygderetten innen 31. mars 2023. Disse medlemmer minner om at Stortingets enstemmige vedtak av 18. mai 2021 ikke var å vurdere opprettelsen av et Nav-ombud, men at et slikt ombud skulle opprettes snarest mulig.

Krav til minstestandard på teknisk utstyr på yrkesfag

Vedtak nr. 943, 20. mai 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det innføres krav til minstestandard på teknisk utstyr på yrkesfag. Minstestandarden skal utvikles i samarbeid mellom skoler og næringsliv.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Samtidig påpeker regjeringen at det er utfordrende å lage nasjonale minstestandarder som ivaretar den store variasjonen mellom fylkeskommunene, og at minstestandarder kan bli oppfattet som en standard, slik at skoler som ellers kunne hatt bedre utstyr, legger seg på standarden.

Flertallet merker seg at regjeringen viser til behovet for å styrke det lokale handlingsrommet og til gjennomføring av forsøk med ulike modeller for tilskudd til investeringer i utstyr i videregående opplæring. Det skal forskes på forsøket, og en rapport skal være klar sommeren 2023. Regjeringen vil etter dette vurdere hva som bør gjøres videre på dette området. Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å legge til rette for at det innføres krav til minstestandard på teknisk utstyr på yrkesfag. Rapporteringen på dette vedtaket kan etter flertallets syn derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Rekrutteringsstipend for yrkesfaglærerutdanning

Vedtak nr. 945, 20. mai 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen styrke ordningen med rekrutteringsstipend for personer utenfor skolesektoren som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å jobbe i skolen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Samtidig påpeker regjeringen at Utdanningsdirektoratet i 2022 godkjente totalt 637 søknader om utdannings- og rekrutteringsstipend, og av disse var det 178 stipend til yrkesfaglærerutdanninga. Ifølge Utdanningsdirektoratet fikk alle skoleeiere godkjent søknadene sine om denne typen utdanning. Flertallet viser til at departementet mener dette viser at dekningsgraden for stipendet er god og at ordningen fungerer godt i dag. Departementet vurderer derfor situasjonen slik at det ikke er behov for å styrke ordningen nå.

Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å styrke ordningen med rekrutteringsstipend for personer utenfor skolesektoren som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å jobbe i skolen. Vedtaket kan etter disse medlemmers syn ikke utkvitteres. Flertallet vil understreke at dersom departementet mener det ikke er behov for å gjennomføre anmodningsvedtaket, bør regjeringen fremme et opphevingsforslag. Regjeringens rapportering på oppfølging av vedtaket kan ikke avsluttes.

Yrkesopplæring tilpassa arbeidslivet

Vedtak nr. 947, 20. mai 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en tettere kobling mellom avgivende skoler og lærebedrifter også gjennom lærlingtiden, slik at innholdet i yrkesopplæringen blir best mulig tilpasset arbeidslivets behov.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp med den begrunnelse at systemet er godt utviklet i dag.

Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd; en tettere kobling mellom avgivende skoler og lærebedrifter gjennom lærlingtiden. Etter flertallets syn kan rapporteringen derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående opplæring

Vedtak nr. 949, 20. mai 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det utvikles en bransjestandard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skoler. Det er arbeidet med en bransjestandard for Teknikk og industriell produksjon (TIP). En slik standard kan følges opp med en samordning av innkjøp og vedlikehold av utstyret.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Samtidig påpeker regjeringen at det er utfordrende å lage nasjonale minstestandarder som ivaretar den store variasjonen mellom fylkeskommunene, og at minstestandarder kan bli oppfattet som en standard, slik at skoler som ellers kunne hatt bedre utstyr, legger seg på standarden.

Flertallet merker seg at regjeringen viser til behovet for å styrke det lokale handlingsrommet og til gjennomføring av forsøk med ulike modeller for tilskudd til investeringer i utstyr i videregående opplæring. Det skal forskes på forsøket, og en rapport skal være klar sommeren 2023. Regjeringen vil etter dette vurdere hva som bør gjøres videre på dette området. Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å tilrettelegge for at det utvikles en bransjestandard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skoler. Vedtaket er dermed ikke oppfylt. Etter flertallets syn kan rapporteringen derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021 (Helse- og omsorgsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus i vedlagte uttalelse fra helse- og omsorgskomiteen. I lys av høringsinnspill til budsjetthøringen i helse- og omsorgskomiteen må disse medlemmer konkludere med at helsemyndighetene ennå ikke har opprettet dialog med sentrale produksjonsmiljøer om dette. Disse medlemmer kan ikke se vedtaket som tilfredsstillende fulgt opp og ber om at rapporteringen ikke avsluttes.

Vekslingsmodeller i videregående opplæring

Vedtak nr. 1075, 1. juni 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gi fylkeskommunene incitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslingsmodeller som alternativ til hovedmodellen med 2 år i skole + 2 år i lærebedrift, slik at flere elever får mulighet til å veksle mellom opplæring i skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Regjeringen påpeker at opplæringsloven og rammefinansieringen av fylkeskommunene gir skoleeier frihet til å velge modeller som er tilpasset det lokale arbeidslivet og behovet elever og lærlinger har for opplæring. Regjeringen viser til at den i statsbudsjettet for 2023 foreslår om lag 460 mill. kroner for å styrke arbeidet for flere læreplasser og bidra til kvalifisering og formidling til læreplassar i fag- og yrkesopplæringen.

Flertallet viser til at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å gi fylkeskommunene incitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslingsmodeller som alternativ til hovedmodellen. Vedtaket er dermed ikke oppfylt før regjeringen rapporterer om hvordan iverksatte tiltak gir fylkeskommunene incitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslingsmodeller. Etter flertallets syn kan rapporteringen derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Produksjonsskoler

Vedtak nr. 1080, 1. juni 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere produksjonsskoler.»

Komiteen viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Regjeringen påpeker at det i revidert budsjett for 2021 ble bevilget 6 mill. kroner til produksjonsskoler. Disse midlene gikk til Vestland fylkeskommune. Tilskuddet ble videreført i statsbudsjettet for 2022, men ikke i 2023. Regjeringen viser videre til en kraftig satsing på yrkesfagene.

Komiteen viser til at Stortinget har fattet vedtak nr. 109, 1. desember 2022, hvor «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag om statlig bidrag til finansiering av produksjonsskoler». Komiteen viser til at selv om rapporteringen på vedtak nr. 1080 kan avsluttes, vil komiteen forvente at regjeringen gjennom oppfølgingen av vedtak nr. 109 legger til rette for produksjonsskolene.

Helhetlige og koordinerte tjenester

Vedtak nr. 1104, 2. juni 2021 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme en sak for Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at barn som trenger det, gis en rett til helhetlige og koordinerte tjenester.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen konkluderer med at vedtaket er fulgt opp. Regjeringen påpeker at regelendringene på området ble iverksatt 1. august 2022 og blir evaluert av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Denne evalueringen vil pågå fram til våren 2027, og regjeringen vil vente på funn fra evalueringen før en eventuell utredning av behovet for ytterligere lovendringer for å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester.

Flertallet viser til at vedtak nr. 1104, 2. juni 2021 ble fattet samtidig med regelendringene regjeringen her henviser til, og at vedtaket ikke er gjennomført etter sin ordlyd: å utrede og fremme en sak for Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at barn som trenger det, gis en rett til helhetlige og koordinerte tjenester. Vedtaket er dermed ikke oppfylt. Gitt at anmodningsvedtaket var fattet samtidig med lovendringen, er det naturlig å forstå vedtaket slik at regjeringen skal utrede ytterligere forslag. Etter flertallets syn kan rapporteringen derfor ikke avsluttes. Flertallet viser til at regjeringen kan fremme forslag om å oppheve vedtaket.

Pelsdyrkompensasjonsordning – berekna bruksverdi

Vedtak nr. 1127, 4. juni 2021(Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pelsdyrnæringen for å sikre en omforent forståelse av det videre grunnlaget som er presentert gjennom NIBIOs forslag til beregning av kompensasjon basert på bruksverdi. Anleggenes levetid, beregning av arbeidstid for de ulike skinnproduksjonene, priser på skinn og fôr og størrelse på kapitaliseringsrente er blant de elementene som er særlig viktige å få en omforent forståelse av.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de siste måneders stopp i taksering og utbetaling av erstatning og anser derfor ikke vedtakene om pelsdyrkompensasjonsordningen som fulgt opp. Dette medlem viser videre til at både Pelsdyralslaget, Norsk Landbrukstakst, pelsdyrbøndene og pelseri- og fôrlag er usikre på hvordan departementet og direktoratet vil løse saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens rapportering i Meld. St. 4 (2022–2023) og til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1072 (2022–2023), der hun meddeler at Landbruksdirektoratet og Norsk Landbrukstakst er enige om å gjenoppta avtalen om taksering av pelsdyranlegg. Disse medlemmer mener vedtaket er oppfylt, og at rapporteringen kan avsluttes.

Pelsdyrkompensasjonsordning – kapasiteten i pelsdyrverksemda

Vedtak nr. 1128, 4. juni 2021 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn kapasiteten i pelsdyrvirksomheten, etter forskrift om hold av pelsdyrs krav gjeldende fra 1. januar 2015 (FOR-2011-03-17-296), ved beregning av bruksverdi og økonomisk tap.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at Landbruksdirektoratet vil legge «lovlig utnytting av kapasiteten» i pelsdyranleggene til grunn. Dette medlem understreker at vedtaket sier at «kapasiteten» skal legges til grunn, mens direktoratet sier at «lovlig kapasitet» skal legges til grunn. Dette medlem viser til at «lovlig kapasitet» er et nytt begrep som direktoratet innfører, og mener det er uklart hvordan dette begrepet står i forhold til vedtakets intensjon.

Dette medlem viser til de siste måneders stopp i taksering og utbetaling av erstatning og anser derfor ikke vedtakene om pelsdyrkompensasjonsordningen som fulgt opp. Dette medlem viser videre til at både Pelsdyralslaget, Norsk Landbrukstakst, pelsdyrbøndene og pelseri- og fôrlag er usikre på hvordan departementet og direktoratet vil løse saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens rapportering i Meld. St. 4 (2022–2023) og til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1072 (2022–2023), der hun meddeler at Landbruksdirektoratet og Norsk Landbrukstakst er enige om å gjenoppta avtalen om taksering av pelsdyranlegg. Disse medlemmer mener vedtaket er oppfylt, og at rapporteringen kan avsluttes.

Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering

Vedtak nr. 1129, 4. juni 2021 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en ordning der det gis tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, slik at restverdien av disse anleggene kan økes og anleggene gjenbrukes.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de siste måneders stopp i taksering og utbetaling av erstatning og anser derfor ikke vedtakene om pelsdyrkompensasjonsordningen som fulgt opp. Dette medlem viser videre til at både Pelsdyralslaget, Norsk Landbrukstakst, pelsdyrbøndene og pelseri- og fôrlag er usikre på hvordan departementet og direktoratet vil løse saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens rapportering i Meld. St. 4 (2022–2023), og til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1072 (2022–2023), der hun meddeler at Landbruksdirektoratet og Norsk Landbrukstakst er enige om å gjenoppta avtalen om taksering av pelsdyranlegg. Disse medlemmer mener vedtaket er oppfylt, og at rapporteringen kan avsluttes.

Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr

Vedtak nr. 1130, 4. juni 2021 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert knyttet til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de siste måneders stopp i taksering og utbetaling av erstatning og anser derfor ikke vedtakene om pelsdyrkompensasjonsordningen som fulgt opp. Dette medlem viser videre til at både Pelsdyralslaget, Norsk Landbrukstakst, pelsdyrbøndene og pelseri- og fôrlag er usikre på hvordan departementet og direktoratet vil løse saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens rapportering i Meld. St. 4 (2022–2023), og til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1072 (2022–2023), der hun meddeler at Landbruksdirektoratet og Norsk Landbrukstakst er enige om å gjenoppta avtalen om taksering av pelsdyranlegg. Disse medlemmer mener vedtaket er oppfylt, og at rapporteringen kan avsluttes.

Pelsdyrkompensasjonsordning – faktiske kostnader

Vedtak nr. 1131, 4. juni 2021 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv., slik at det i § 7 første punktum bestemmes at for riving og opprydding av pelsdyrvirksomhet som var i drift i godkjent anlegg etter forskrift om hold av pelsdyr per 1. januar 2015, gis kom-pensasjon som dekker de faktiske kostnadene, og uten gjeldende krav om at videresalg og gjen-vinning skal hensyntas.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de siste måneders stopp i taksering og utbetaling av erstatning og anser derfor ikke vedtakene om pelsdyrkompensasjonsordningen som fulgt opp. Dette medlem viser videre til at både Pelsdyralslaget, Norsk Landbrukstakst, pelsdyrbøndene og pelseri- og fôrlag er usikre på hvordan departementet og direktoratet vil løse saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens rapportering i Meld. St. 4 (2022–2023), og til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1072 (2022–2023), der hun meddeler at Landbruksdirektoratet og Norsk Landbrukstakst er enige om å gjenoppta avtalen om taksering av pelsdyranlegg. Disse medlemmer mener vedtaket er oppfylt, og at rapporteringen kan avsluttes.

3.2.3 Stortingssesjonen 2019–2020

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus i uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteen. Disse medlemmer viser til at det ikke er opprettet en beredskapsmodell for norsk legemiddelproduksjon, og at tiltakene som er gjennomført, som en mulighetsstudie og å opprette et eget råd, ikke kompenserer for dette. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket som tilstrekkelig fulgt opp.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020 (Helse- og omsorgsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus i helse- og omsorgskomiteens uttalelse. Disse medlemmer understreker at Finnmarkssykehuset uttaler at det er fare for at det ikke er mulig å opprettholde nivå 2 på grunn av manglende strukturelle tiltak fra departementets side. Disse medlemmer kan ikke anse vedtaket som fulgt opp og ber om at rapporteringen ikke avsluttes.

3.2.4 Stortingssesjonen 2018–2019

Opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar

Vedtak nr. 55, 27. november 2018 (Kommunal- og distriktsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at departementet høsten 2019 nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede forslaget, og at arbeidsgruppen leverte sin utredning i juni 2022. Disse medlemmer registrerer videre at departementet utviste meroffentlighet om denne rapporten. I rapporten heter det bla.:

«Med en slik usikker effekt av ordningen, er arbeidsgruppen derfor også usikker på om fordelene ved den oppveier ulempene – først og fremst i form av de inngrep dette medfører i taushetsplikten, begrensningene som legges på avtalefrihet og utvekslingen av arbeidskraft mellom offentlig og privat sektor.»

Disse medlemmer viser videre til at statsråden i svar på skriftlig spørsmål nr. 701 (2022–2023) meddelte at et høringsnotat skal være klart første halvår 2023. Disse medlemmer forventer at regjeringen ivaretar Stortingets vedtak, og at den sender på høring lovendringer som sikrer reell opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold.

3.2.5 Stortingssesjonen 2016–2017

Hovudmål og målformgrupper på ungdomsskulen

Vedtak nr. 67, 22. november 2016 (Kunnskapsdepartementet)

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen viser til at regjeringen varsler at de kommer tilbake til vedtaket i lovproposisjonen om ny opplæringslov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ber om at regjeringen også kommer tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget gjennom vedtaket har bedt regjeringen «komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Det er da opp til regjeringen å fortolke vedtaket, og finne den best egnede måten å komme tilbake til Stortinget på.

Oppfølging av adopterte og familiane deira

Vedtak nr. 790, 7. juni 2017 (Barne- og familiedepartementet)

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, viser til vedlagt uttalelse fra familie- og kulturkomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre om at regjeringens tiltak ikke i tilstrekkelig grad svarer på utfordringene som beskrives i kartleggingen til Folkehelseinstituttet. Flertallet ber regjeringen ta innspillet til etterretning.

3.2.6 Stortingssesjonen 2015–2016

Best mogleg oppfølging for å sikre ein god oppvekst for adopterte barn

Vedtak nr. 744, 31. mai 2016 (Barne- og familiedepartementet)

«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, viser til vedlagt uttalelse fra familie- og kulturkomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre om at regjeringens tiltak ikke i tilstrekkelig grad svarer på utfordringene som beskrives i kartleggingen til Folkehelseinstituttet. Flertallet ber regjeringen ta innspillet til etterretning.