Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 76 (2022–2023) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om å hindre urimelig tilbakebetaling for uføre som får seg jobb

Komiteen registrerer at forslagsstillerne viser til en nylig fremkommet sak i media om at uføretrygdede som har kommet i lønnet arbeid, har fått tilbakebetalingskrav fra Nav for tidligere utbetalt uføretrygd. Forslagsstillerne viser til at systemet med tilbakebetaling av tidligere uføretrygd fungerer dårlig, og at dagens regelverk har urimelige utslag overfor de som kommer i arbeid, fordi de må betale tilbake uføretrygd de allerede har mottatt mens de ikke var i jobb. Komiteen mener det er viktig å ha et arbeidsliv som inkluderer flere, og som tilrettelegger for flere som har varig redusert inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Komiteen viser til at forslagsstillerne understreker at det i disse tilfellene ikke er snakk om tilbakebetaling som følge av feilutbetalinger, men at det er gjeldende regelverk for uføretrygdede som må endres for at slike tilfeller ikke skal oppstå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at uføretrygd skal sikre folk en inntekt hvis inntektsevnen er varig redusert på grunn av sykdom eller skade. Formålet med uførereformen var å gjøre det lettere å kombinere uføretrygd med inntektsbringende arbeid for de som har muligheten til det.

Flertallet mener dagens regelverk ikke fungerer godt nok for personer som klarer å gå fra uføretrygd til inntektsbringende arbeid. Flertallet mener derfor dette må endres. Et problem er systemet med tilbakebetaling av tidligere utbetalt uføretrygd når inntekten overstiger grensen for fribeløp. Flertallet viser til at dette fører til at uføretrygdede som har kommet i lønnet arbeid, mottar tilbakebetalingskrav fra Nav for tidligere utbetalt uføretrygd. I disse tilfellene er det ikke snakk om tilbakebetaling som følge av feilutbetalinger, men uføreytelse som ble utbetalt før arbeidsforholdet startet. Flertallet mener dette regelverket må endres, og at Nav fortsatt skal kunne utøve skjønn.

Flertallet viser til at konsekvensen blir at uføre blir straffet hardt økonomisk når de har fått seg inntektsbringende arbeid, med tilbakebetalingskrav på titusener av kroner. Ifølge Nav fikk totalt 21 285 personer et slikt tilbakebetalingskrav fra Nav i 2021, hvor gjennomsnittlig tilbakebetalingskrav var 25 000 kroner. Problemene som oppstår for uføre som klarer å komme i inntektsbringende arbeid, må rettes opp i. Flertallet viser til skriftlig innspill fra Fellesorganisasjonen (FO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som begge støtter forslaget fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti. Flertallet mener det er viktig å ha et arbeidsliv som inkluderer flere, og som tilrettelegger for flere som har varig redusert inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. En viktig del av dette arbeidet er å unngå regelverk som i praksis øker terskelen for å ta inntektsbringende arbeid.

Komiteen viser til dagens regelverk, som stadfester at dersom en uføretrygdet gjenvinner inntektsevne som overskrider 80 pst. av tidligere inntekt, så dekker ikke folketrygden slike mindre inntektstap. Videre er det satt en grense på 0,4 G for hvor mye man kan tjene som ufør før uføretrygden blir avkortet forholdsmessig. Dersom inntektsgrensen overskrides, gjøres det kun endringer i utbetalingen av uføretrygd for samme år i form av et etteroppgjør. Komiteen viser til at utbetalt uføretrygd for hele året som hovedregel skal kreves tilbake dersom årsinntekten har overskredet 80 prosent-grensen. Det gjelder imidlertid et viktig unntak fra denne regelen, jf. forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 4-1 fjerde ledd. Bestemmelsen åpner for at tilbakebetaling kan unnlates dersom man har hatt inntekt under inntektsgrensen i begynnelsen av året og deretter begynner i arbeid med inntekt som overstiger 80 pst. av tidligere inntekt, dersom dette anses å være et enkeltstående arbeidsforsøk. Det er ikke anledning til å unnlate tilbakekreving grunnet arbeidsforsøk flere påfølgende år. Komiteen viser til at regelen har sin begrunnelse i at uføretrygdede skal ha en reell adgang til å komme tilbake i arbeid til tross for vedtak om uføretrygd. Vurderingen av om vilkårene for dette er oppfylt, skjer etter en skjønnsmessig og manuell vurdering av saksbehandler i Nav.

Komiteen stiller spørsmål ved hvordan dette unntaket praktiseres, og om det er riktig at det kun skal gjelde ett enkelt arbeidsforsøk over flere år. Det har den siste tiden gjennom media vært vist til flere eksempler på høye tilbakebetalingskrav av uføretrygd fra mennesker som helt klart har hatt krav på uføretrygd, men som senere i året har forsøkt seg i jobb. Statsråden viser også i sitt svarbrev til at det i 2020 ble identifisert 1 361 saker der bruker hadde gått over 80 pst. av inntekt før uførhet, hvor det i kun 93 av sakene ble konstatert å foreligge et arbeidsforsøk. Komiteen mener det kan være god grunn til å se nærmere på praksis rundt vurdering av arbeidsforsøk og om vilkåret om ett enkeltstående arbeidsforsøk skal praktiseres så strengt. Det er uansett urimelig at uføretrygdede mottar store tilbakebetalingskrav på uføretrygd de har hatt krav på, selv om de senere i året har forsøkt seg i arbeidslivet. Det kan synes å være en for streng praksis i disse tilfellene, særlig når man ser hvor få personer som får innvilget unntak fra tilbakebetalingsplikten. Komiteen mener man må ha et smidig regelverk som ikke er til hinder for at uføretrygdede prøver seg i arbeid samme år som de også mottar uføretrygd. Det er uheldig dersom man utsetter eventuelle arbeidsforsøk til året etter i frykt for store tilbakebetalingskrav. Komiteen mener uføretrygdede må sikres en reell adgang til å forsøke seg i arbeid, også etter at uføretrygd er innvilget.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt uføretrygd. Endringen må ikke innebære at dagens fribeløp svekkes eller fjernes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å stimulere til arbeidslivsdeltakelse, også for uføre. Dette gir mulighet for et sosialt nettverk og mestringsfølelse. Disse medlemmer viser til at fribeløpet er nettopp for å fremme muligheten for å kunne påta seg jobb. Fribeløpet er en god ordning for uføre. Disse medlemmer mener allikevel at tilbakebetaling av ytelser uføre har rett til, er urimelig og må rettes opp i. Fremskrittspartiet støtter derfor forslaget fra Sosialistisk Venstreparti i representantforslaget.