Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:39 S (2022–2023) om å opprettholde ABC-tilbudet i Oslo som et helårig tilbud, og om en plan for å løse den akutte mangelen på jordmødre. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 12. november 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring og har mottatt høringsinnspill fra syv organisasjoner i tillegg til ett ettersendt innspill. Komiteen merker seg at alle høringsinnspillene stiller seg positive til forslaget og deler forslagsstillernes bekymring for mangelen på jordmødre.

Komiteen viser til at ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS) er en jordmorstyrt enhet der svangerskapsoppfølging, fødsel og barsel foregår på samme sted med samme personale. Enheten har vært stengt en periode sommeren 2022 og er helgestengt, begrunnet med mangel på jordmødre i OUS.

Komiteenviser til at etter at forslaget ble fremmet, har OUS vedtatt at ABC-klinikken stenges permanent fra 4. mars 2023.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å sikre helårig drift av ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus. Forslagsstillerne viser også til at det er foretatt kutt og planlagt ytterligere kutt i fødselsomsorgen andre steder i landet, og at jordmødre rapporterer at de ikke klarer å oppfylle kravet om én-til-én-omsorg i fødsel. Komiteen registrerer at forslagsstillerne ber regjeringen om å legge fram en plan for hvordan jordmormangelen, både i sykehusene og kommunene, skal løses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Hurdalsplattformen er varslet at det skal settes i gang et arbeid for å sikre et helhetlig føde- og barseltilbud. Dette arbeidet skal omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringsmodell.

Disse medlemmer merker seg også at Helsedirektoratet reviderer veilederen med kvalitetskrav til fødselsomsorgen, hvor en skal se på normtall for bemanning ved fødeavdelingene. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen gjennom å oppnevne Helsepersonellkommisjonen tar personellutfordringene i helse og omsorgstjenesten på alvor. Helsepersonellkommisjonen presenterte sitt arbeid 2. februar 2023. Her gjøres det blant annet rede for hvordan organisering av oppgaver og ansvarsdeling mellom ulike personellgrupper påvirker det fremtidige behovet for kompetanse og personell. Det gjøres rede for teamarbeid og samhandling innenfor og mellom de ulike delene av helse- og omsorgssektoren, og strukturelle hindringer for effektiv ressursbruk inngår i vurderingene. Rekrutteringsutfordringer og årsaker til disse i ulike deler av landet identifiseres også.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen er i gang med å bedre tilgangen på spesialsykepleiere, har opprettet 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere inkludert jordmødre i 2022 og har fått gjennomslag for å øke satsingen med ytterligere 200 utdanningsstillinger i 2023 i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen gjennom høyskoler og universiteter vil utdanne flere sykepleiere. Jordmorutdanningen bygger på bachelorutdanningen i sykepleie. Arbeidslivets personell- og kompetansebehov må være førende for utviklingen av kapasiteten i utdanningsinstitusjonene. På denne måten sikres tilgangen til flere fagfolk, og omsorgen rundt den fødende blir bedre. Disse medlemmer viser også til at alle helseforetak jobber med utfordringene med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Helseforetakene ble av statsråden gitt et særskilt oppdrag om å utarbeide en behovsanalyse og plan for å sikre tilstrekkelig tilgang på jordmødre både på kort og lengre sikt.

Den kommunale jordmortjenesten skal styrkes og er et viktig tilbud i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel. Regjeringen er i gang med arbeidet med en folkehelsemelding, og ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil komme høsten 2023. Dette er arbeid som disse medlemmer mener det er viktig at tar opp i seg de utfordringer som ses i helsetilbudene i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, har fått gjennomslag for å styrke tilskuddet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i kommunene med betydelige midler, og at 60 mill. kroner av dette tilskuddet er øremerket til jordmorsårsverk.

Disse medlemmer merker seg at ABC-enheten i 2021 stod for 5,3 pst. av det totale fødetallet ved OUS (501 av totalt 9 405 fødsler) Av disse ble 164 kvinner (24 pst.) av de som startet fødselen på ABC-enheten, flyttet til de andre fødeenhetene på grunn av komplikasjoner under fødselen. Dermed er det reelle tallet på fødende i 2021 ved ABC-enheten 336 kvinner, noe som utgjør 3,5 pst. av de fødende i Oslo.

Disse medlemmer registrerer at det ifølge nettsiden til ABC-enheten er 14 likeverdige ekskluderingskriterier for pasienter som ønsker å føde ved enheten. Dette er kriterier som ekskluderer overvektige, tobakksbrukere og fødende som har fylt 36 år.

Disse medlemmer vil derfor understreke at i situasjoner med mangel på kvalifisert helsepersonell må det sikres at det er de brede tilbudene som kan benyttes av alle, som holdes åpne. Trygghet ved fødsel er et viktig mål i helsepolitikken, og det er derfor viktig at man ser på det helhetlige føde- og barseltilbudet, noe disse medlemmer mener gjøres best i den kommende samhandlingsplanen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Det er det viktig å bevare. Norge er et langstrakt land, og gjennom to nasjonale helse- og sykehusplaner har Høyre i regjering slått fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i landet vårt. Samtidig er det viktig å sikre et godt fødetilbud i de store byene.

Disse medlemmer deler regjeringens syn på at det er helseforetaket, i dette tilfellet Oslo universitetssykehus, som har ansvaret for å sørge for en god og forsvarlig fødsels- og barselomsorg i tråd med Helsedirektoratets faglige anbefalinger. Disse medlemmer viser til at helseforetaket har begrunnet helgestenging av ABC-klinikken med mangel på jordmødre og hensynet til pasientsikkerheten. Prinsipielt mener disse medlemmer at det ville være svært uheldig om Stortinget tilsidesetter og overprøver faglige vurderinger og beslutninger som tas av helseforetaket med begrunnelse i pasienters sikkerhet.

Disse medlemmer mener riktig og tilstrekkelig bemanning og kompetanse er viktig for å sikre et trygt fødetilbud i norske sykehus. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok innspill fra ansatte i fødselsomsorgen og kvinner på alvor. I 2019 nedsatte helse- og omsorgsministeren et hurtigarbeidende utvalg sammen med Jordmordforbundet NSF og Den norske jordmorforening for å se på endringer i fødselsomsorgen og konsekvenser for bemanning, seleksjonskriterier og finansieringssystem. Disse medlemmer peker på at de regionale helseforetakene ble bedt om å følge opp dokumenterte kompetanse- og ressursbehov i sin utvikling av fødeinstitusjonene.

Disse medlemmer viser videre til den formidable veksten i antall jordmorårsverk som skjedde under regjeringen Solberg. Fra 2015 til 2019 var det en økning i antall jordmorårsverk i kommunene på nesten 60 pst. Fra 1. januar 2018 fikk regjeringen Solberg gjennomslag for å lovfeste krav om at kommunene skal ha psykologkompetanse og jordmorkompetanse (Prop. 71 L (2016–2017), jf. Innst. 378 L (2016–2017)). Dette kravet hadde blitt fjernet under den forutgående rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener jordmorkompetanse i kommunene er viktig, og at den kraftige økningen i antall kommunale jordmødre bidrar til å gjøre fødetilbudet bedre og tryggere. Slik sørger man for bedre oppfølging av mor og barn før og etter fødsel, og slik sikrer man kvinner med lang vei til fødestedet oppfølging og følge av jordmor. Disse medlemmer merker seg synspunktet fra Den norske legeforening, som i sin uttalelse mener det må være et klart skille mellom behovet for jordmødre på sykehus og jordmødre i kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre et tilstrekkelig antall jordmødre både i sykehus og i kommunene, og at dette er viktig for en helhetlig og trygg føde- og barselomsorg. Disse medlemmer er derfor sterkt uenige i Legeforeningens uttalelse om at det ikke er noen del av jordmødres arbeid i kommunene som ikke kan ivaretas fullt ut av andre yrkesgrupper. Disse medlemmer merker seg at Legeforeningen særlig peker på at jordmors oppgaver kan ivaretas av fastlegene. Disse medlemmer mener det er viktig at kvinnen selv kan velge hvor hun ønsker å få sin oppfølging, hos fastlege, hos jordmor eller hos begge. Disse medlemmer mener det er viktig at de ulike helseprofesjoner samarbeider godt til pasientens beste, og at dette også er viktig innenfor svangerskaps-, føde- og barselområdet, hvor situasjonen i et langstrakt land vil trenge gode lokale tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å opprettholde ABC-klinikken i Oslo, som har gitt god fødselshjelp og barselomsorg til kvinner i Oslo gjennom mange år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti merker seg nyheten fra 17. januar 2023 om at Oslo universitetssykehus (OUS) har besluttet å kutte 30 årsverk ved Kvinneklinikken og stenge to til fire fødestuer. OUS begrunner dette med en kraftig nedgang i antall fødsler og at det driftes flere fødestuer enn antall fødsler tilsier. Nyheten om at ABC-klinikken skal legges ned, ble blant annet begrunnet med at det ikke var forsvarlig å holde ABC-klinikken åpen, fordi det kunne gå ut over det ordinære fødetilbudet ettersom det var mangel på personell.

Disse medlemmer mener det hadde vært et legitimt argument dersom det hadde medført riktighet, men disse medlemmer kan ikke forstå hvordan OUS kan bruke mangel på personell som et argument for å stenge ABC-klinikken for så å kutte 30 årsverk i fødselsomsorgen på bakgrunn av at det har vært en nedgang i antall fødsler.

Disse medlemmer mener at dersom OUS har «råd» til å gjennomføre kutt tilsvarende 30 årsverk, burde de ha nok ressurser til å opprettholde ABC-klinikken og heller beholde disse årsverkene til å kunne drifte ABC-klinikken videre og sikre et forsvarlig fødetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ABC-enheten opprettholdes som en egen jordmorstyrt enhet ved Oslo universitetssykehus, gjennom hele driftsåret.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg likevel at OUS er nødt til å gjøre store kutt som følge av skyhøye kostnader. Blant annet forventer OUS i budsjettet for 2023 at de vil få strømkostnader på 241 mill. kroner, som er en firedobling fra 2021. På bakgrunn av dette er de nødt til å gjøre større kutt i behandlingstilbudet, og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har også bedt sykehusene om å se hvor de kan kutte.

Disse medlemmer merker seg at en del av jordmødrene fra ABC-klinikken har varslet at de skal starte en egen, privat fødeklinikk etter de samme prinsippene som på ABC-enheten, for at ikke tilbudet skal forsvinne. I utgangspunktet mener disse medlemmer at dette er bra. Jordmødrene ved ABC-klinikken har over mange år opparbeidet seg verdifull kompetanse som er for viktig til å forsvinne. Problemet er at dette nå blir et tilbud som bare er tilgjengelig for dem som har råd til å betale for det fra egen lomme. ABC-klinikken har vært et fødetilbud gjennom OUS som betales av det offentlige. Nå blir det et privat tilbud som må betales av den enkelte.

Disse medlemmer har merket seg regjeringens engasjement mot et todelt helsevesen. Problemet er bare at det er deres egen politikk som er med på å skape et todelt helsevesen. Nå er det offentlige tilbudet underfinansiert, noe som fører til at OUS er nødt til å legge ned et viktig tilbud. Når dette tilbudet nå blir privat, blir det forbeholdt dem med tjukkest lommebok.

Disse medlemmer er forkjempere for valgfrihet i tjenestene. Det er viktig at det finnes flere tilbud å velge mellom, slik at man kan velge det tilbudet som passer ens eget behov best. Dessverre har det ikke vært mange valgmuligheter i offentlig sektor. Derfor er det veldig synd når et av de tilbudene som kunne velges av de kvinnene som for eksempel sliter med fødselsangst eller andre utfordringer, nå blir lagt ned.

Disse medlemmer mener likevel det er uforsvarlig å gjøre så omfattende kutt i barselomsorgen som det legges opp til. Det er viktig å sikre et forsvarlig og godt fødetilbud for kvinner over hele landet og sikre trygge rammer for å sørge for rekruttering og å beholde jordmødre i sine stillinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at de store utfordringene man jevnlig hører om i fødselsomsorgen, henger tett sammen med hvordan nettopp denne tjenesten er finansiert.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om finansiering av fødselsomsorgen som ivaretar og belønner god fødselsomsorg, der helseforetakene ikke taper på fødsler med lite inngrep, og som sikrer at fødselsomsorgen ikke får lavere DRG-poeng enn sammenlignbare inngrep. Videre bes regjeringen vurdere hvordan innsatsstyrt finansiering i fødselsomsorgen kan avvikles helt og erstattes med rammefinansiering eller forløpsfinansiering.»

Disse medlemmer viser til høringssvar fra jordmorutdanningen ved OsloMet og Den norske jordmorforening, som begge peker på at det er et solid forskningsgrunnlag som viser at en differensiert fødselsomsorg med separate fødestueenheter i sykehus øker kvaliteten på tilbudet ved å hindre unødvendig medisinsk behandling, kvinnene blir mer fornøyde, det fremmer amming og er ressursbesparende. Disse medlemmer viser til at flere høringssvar understreker at Norge mangler tilbud om kontinuitet i omsorgen fra jordmor gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, dette på tross av at det i lang tid har blitt etterspurt av fødende, er anbefalt av WHO og fremmet i stortingsmeldingen En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (St.meld. nr. 12 (2008–2009)). Samarbeid om jordmortjenestene mellom helseforetak og kommuner for helhetlig omsorg er lovpålagt, og dette må følges opp i praksis. Dette kan gjøres som avtalefestede kombinasjonsstillinger der jordmødre følger opp kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Disse medlemmer viser også til at Sverige, ifølge høringssvar fra Den norske jordmorforening, har erkjent at store fødeenheter bidrar til jordmorflukten. Sverige er derfor i ferd med å legge om til en differensiert omsorg med mindre enheter innenfor de ulike fødeinstitusjonene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle et mer variert fødetilbud med flere separate fødestueenheter i sykehus og kontinuitet i jordmortjenesten over hele landet.»

Komiteens medlem fra Pasientfokus vil i tillegg påpeke at for at et trygt og variert fødetilbud skal fungere over hele landet, må det finnes både jordmorstyrte fødestuer og fødeavdelinger med høyere krav til beredskap innen rimelig avstand til fødekvinnens bosted. Dette medlem viser til at det er et mål at alle fødende skal sikres et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud. Norge er et langstrakt land, det er lange transportetapper til fødeavdelingen for mange kvinner, det er ofte utfordrende vær- og føreforhold med stengte veier og flyplasser, og mange gravide opplever manglende jordmorfølge på den lange reisen til fødestedet. Dette medlem vil peke på at en liten andel av Altas kvinner får føde på fødestua i Alta. Ifølge Statistisk sentralbyrå fødte kvinner i Alta og Kautokeino 302 barn i 2021. Rundt tre firedeler av disse kvinnene ble selektert til fødeavdelingen i Hammerfest, flere mil unna bostedet, mens en firedel av disse kvinnene fødte på fødestua i Alta. Kirkenes-kvinner fødte 102 barn, og Hammerfest-kvinner fødte 103 barn. Dette medlem mener at en større andel av Altas og Kautokeinos kvinner bør få føde i Alta.