Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til togselskapene om å gjeninnføre gjennomgående minipris som før konkurranseutsettingen av jernbanen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Trond Helleland, Erlend Larsen og Lise-May Sæle, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 75 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Lars Haltbrekken om å stille krav til togselskapene om å gjeninnføre gjennomgående minipris som før konkurranseutsettingen av jernbanen.

Komiteen viser videre til statsråden sitt svarbrev 31. januar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen registrerer at statsråden i sitt svarbrev gjengir utdrag av innholdet i Jernbanedirektoratet sin redegjørelse i sakens anledning, der det er Jernbanedirektoratet sin vurdering at minipris vil ha liten effekt på etterspørselen, og at kostnadene ved tiltaket er relativt høye, sett i forhold til behovet.

Komiteen registrerer også at statsråden understreker at det allerede brukes betydelige offentlige midler på å subsidiere hver togreise.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til statsrådens brev 15. februar 2023, der utfyllende spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen besvares. Dette brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Disse medlemmer registrerer at det allerede tilbys gjennomgående lavprisbilletter tilsvarende minipris på Dovrebanen og Nordlandsbanen.

Disse medlemmer merker seg at billettstatistikken viser at kun 2–3 pst. av fjerntogkundene på Bergensbanen og Sørlandsbanen har et reisemønster hvor det kan være aktuelt med gjennomgående minipris på de to fjerntogstrekningene.

Disse medlemmer mener det er utfordrende dersom et eventuelt nytt pålegg overfor togselskapene om innføring av minipris fører til at togselskapene i henhold til inngåtte trafikkavtaler skal kompenseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at forslagsstillerne mener det er blitt dyrere å ta toget etter konkurranseutsettingen av persontogtrafikken. Det stemmer ikke. Det er de samme bestemmelsene som ligger til grunn for billettprisene i de nye trafikkavtalene som ved tidligere avtaler med NSB/Vy. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på oppfølgingsspørsmål fra Sosialistisk Venstreparti av 15. februar 2023, der statsråden også bekrefter dette:

«Etter min vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at det generelt sett har blitt dyrere å reise med fjerntog i Norge etter jernbanereformen.»

Det fremkommer i samme brev at det heller ikke stemmer at miniprisbillettene på tog ble beregnet fra stasjon til stasjon før konkurranseutsettingen. NSB hadde før konkurranseutsettingen et tilbud med gjennomgående minipriser, men prisnivået for gjennomgående reiser over flere fjerntogstrekninger lå en del høyere enn for reiser begrenset til én strekning.

Disse medlemmer viser videre til at togselskapene selv kan velge å tilby kommersielle rabatter samt velge å samarbeide om å tilby gjennomgående billetter. Det tilbys i dag gjennomgående lavprisbilletter på kommersielle vilkår på deler av togtilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det er relativt liten etterspørsel etter slike gjennomgående lavprisbilletter på strekninger der slike billetter i dag ikke tilbys, og at det vil innebære en relativt stor kostnad for staten sett i forhold til antall billetter det gjelder, å innføre et slikt krav.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti synes det er helt rimelig å sørge for at det ikke skal bli dyrere å reise med tog for folk som bor utenfor de store byene og kanskje må bytte togselskap. Dette medlem viser til at før jernbanereformen ble miniprisbillettene på tog beregnet fra stasjon til stasjon. Dette medlem viser til at tidligere kunne man for eksempel ta toget fra Sandefjord til Røros, eller fra Kristiansand til Geilo, på én og samme miniprisbillett. Dette medlem peker på at dette ikke lenger er mulig, fordi man reiser mellom ulike togselskaper som ikke samarbeider for å opprettholde et slikt tilbud. Dette medlem viser til at dette medfører at kundene nå må betale dobbel minipris hver gang de reiser med ulike togselskap. Dette medlem peker på at dette gjør det enda vanskeligere for folk å reise langt med tog dersom man skal bytte togselskap underveis.

Dette medlem viser til at det har vært bekymringer knyttet til hva som ville skje med billettprisene på disse togreisene allerede i forbindelse med behandlingen av jernbanereformen. Dette medlem viser til at det da ble vist til at togselskapene kunne velge å samarbeide om å tilby gjennomgående billetter. Dette medlem mener historien har vist at dette ikke er tilfelle, og mener derfor regjeringen bør vurdere å pålegge selskapene krav om samarbeid for minimum å opprettholde det samme tilbudet som før jernbanereformen.

Dette medlem viser til at Stortinget i sin behandling av jernbanereformen vektla at passasjerene skulle sikres et minst like godt eller bedre tilbud som før. Dette medlem mener manglende samarbeid mellom togselskapene om gjennomgående billetter til minipris er et eksempel på at tilbudet til de reisende på tvers av togselskaper har blitt dårligere etter konkurranseutsettingen av jernbanen, stikk i strid med det Stortingets behandling skulle tilsi.

Dette medlem viser til at Jernbanedirektoratet selv skriver i en besvarelse om sømløs reiseplanlegging og billettering (2022) at reiser som involverer to eller flere togselskap, er blitt dyrere for kundene. Jernbanedirektoratet skriver videre at

«på minipris og oppgraderte billetter blir nå pris + pris lagt til grunn. Det vil i praksis si at kundene mister ‘lengde-rabatten’ som gjør at hver km blir billigere jo lenger du reiser.»

Også innenfor et takstsamarbeidsområde blir prisen «minipris» + full fylkeskommunal billettpris, som inkluderer oppstartsprisen. Dette medlem viser til at Jernbanedirektoratet trekker fram at et aktuelt tiltak for å fikse dette er at togselskapene sørger for at kunden får «lengderabatt» ut over ordinær billett på kombinasjonsreiser, og Jernbanedirektoratet trekker også fram at dette er særlig aktuelt for minipris. Dette vil sørge for at gjennomgående minipris innføres som før jernbanereformen.

Dette medlem registrerer dessuten at dersom man bytter mellom nattog og dagtog hos samme selskap, kan kundene også måtte betale mer. For eksempel koster det mer å reise med nattog Oslo–Steinkjer enn Oslo–Trondheim, selv om begge deler er med samme togselskap. Dette medlem stiller seg derfor spørrende til om dette er i tråd med å tilby gjennomgående lavprisbilletter på Dovrebanen og Nordlandsbanen.

Dette medlem mener derfor det er på tide å få tilbake den gjennomgående miniprisbilletten, så det kan bli rimeligere å reise langt med tog.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at togselskapene gjeninnfører gjennomgående minipris slik som før konkurranseutsettingen av jernbanen.»