En av statens viktigste oppgaver er å ivareta nasjonal sikkerhet. Regjeringen tydeliggjør i denne meldingen strategisk retning, prioriteringer og tiltak for å ivareta nasjonal og digital sikkerhet på utvalgte områder. Tiltak omfatter blant annet regulering, nasjonalt eierskap og kontroll, bedre oversikt over verdier og økt kompetanse og kunnskap.

Meldingen er avgrenset mot det brede samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektivet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det nødvendig med kraftfulle tiltak for å ivareta nasjonal sikkerhet. Russlands angrep på nabolandet Ukraina 24. februar 2022 har skapt en helt ny situasjon i Europa. Sammensatte trusler er egnet til å ramme samfunnet bredt, og ivaretagelse av nasjonal sikkerhet er stadig mer krevende fordi dagens utfordringsbilde er komplekst og berører alle samfunnsområder.

Regjeringen beskriver i meldingen at vi står overfor et skjerpet risikobilde og utfordres av stater med sikkerhetspolitiske ambisjoner som ikke samsvarer med våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Regjeringen vil derfor forsterke innsatsen for å styrke samfunnets kollektive motstandskraft. Nasjonal kontroll på områder som er strategisk viktige for nasjonal sikkerhet, er en meget viktig del av dette. Nasjonalt eierskap er et av flere virkemidler for å oppnå dette. Regjeringen ønsker økt nasjonal kontroll for å bidra til økt kompetanse, forutsigbarhet og tillit, som grunnlag for verdiskapning og fremtidige investeringer i Norge. Virkemidler for å oppnå ulik grad av nasjonal kontroll må tilpasses og avveies mot andre viktige samfunnshensyn i en demokratisk stat. Det kan være hensyn som et fritt og åpent samfunn eller kunnskaps-, nærings-, handels- og sikkerhetspolitiske og økonomiske. Risikoaksept vil være en del av disse vurderingene.

En grunnleggende forutsetning for å ivareta nasjonal sikkerhet er etter regjeringens mening at myndighetene har oversikt over hvilke verdier og virksomheter som har betydning for nasjonal sikkerhet. I lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) er det en egen metodikk for hvordan våre verdier skal kartlegges. Kartleggingen av grunnleggende nasjonale funksjoner gir departementene oversikt over virksomheter og verdier som har avgjørende og vesentlig betydning for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Virksomhetene eller verdiene som har avgjørende betydning, blir underlagt sikkerhetsloven med krav til å iverksette forebyggende sikkerhetstiltak. Kartleggingen er kompleks og viser omfattende gjensidige avhengigheter mellom virksomheter innenfor samme samfunnssektor, på tvers av sektorer, og at avhengigheter endres relativt ofte. Særlig gjør dette seg gjeldende for digitale informasjonssystemer og infrastrukturer. Et målrettet og effektivt forebyggende sikkerhetsarbeid krever prioritering av arbeidet med å oppdatere og forbedre kartleggingen som gjøres i tråd med bestemmelsene i sikkerhetsloven. I dette arbeidet vil en også måtte vurdere og prioritere tiltak ut fra hvor kostnadskrevende og effektive forebyggende tiltak vil kunne være. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å revidere og oppdatere oversikter i alle samfunnssektorer.

Regjeringen vil i tillegg vurdere hvordan vi kan få bedre oversikt over verdier som ikke dekkes av sikkerhetsloven, men som likevel kan ha betydning for vår nasjonale sikkerhet. Dette kan være fysiske, digitale og andre verdier. Samtidig må en oversikt over verdier ses i sammenheng med trussel- og risikobildet, for å forstå egne sårbarheter og for å kunne ivareta egen sikkerhet. Regjeringen vil i denne meldingen presentere tiltak for ytterligere å styrke oversikten over verdier av betydning for nasjonal sikkerhet. Med en god oversikt over våre verdier vil myndighetene bedre kunne vurdere relevante virkemidler for å ivareta nasjonal sikkerhet, blant annet gjennom forebyggende sikkerhetstiltak med hjemmel i sikkerhetsloven, bruk av øvrig relevant regelverk og nasjonalt eierskap.

Regjeringen er opptatt av at sikkerhetsloven er tilpasset det til enhver tid gjeldende trussel- og risikobildet, og vil derfor fremme forslag til justeringer i loven når det er nødvendig. Regjeringen ser også behov for å gjennomgå annet relevant regelverk for å forsikre seg om at hensyn til nasjonal sikkerhet inngår som vurderingskriterium, der det er relevant. Videre ser regjeringen behov for å styrke lovgivningen på enkelte områder for å kunne ivareta nasjonal sikkerhet, blant annet knyttet til digital sikkerhet og datasentre. Regjeringen vurderer å fremme et forslag til lov om digital sikkerhet for å ansvarliggjøre virksomheter og sikre gjennomføring av nasjonale råd og anbefalinger. Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede behovet for regelverk eller en ordning for å screene økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven.

Kompetanse og kunnskap om risiko, trusler, sårbarheter og effektive mottiltak er en forutsetning for å kunne beskytte våre verdier mot uønskede hendelser. Regjeringen vil synliggjøre kompetansebehovene i samfunnet og legge til rette for langsiktig forskning av betydning for nasjonal sikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for at privatpersoner, virksomheter og myndigheter er bevisst sikkerhetsutfordringene og har nødvendig kunnskap om hvordan de kan møte dem på en god måte. Tiltakene som fremmes i denne meldingen, vil bidra til å øke kompetanse- og kunnskapsnivået i samfunnet.

Økonomiske og administrative konsekvenser omtales i siste kapittel i meldingen.

Det prinsipielle utgangspunktet er at forebyggende nasjonalt sikkerhetsarbeid har som formål å øke sikkerheten i samfunnet. Sikkerhet og sikringstiltak kan være kostnadskrevende, og de foreslåtte tiltakene i meldingen vil kunne medføre politiske og økonomiske kostnader for det norske samfunnet. Imidlertid kan manglende sikkerhet få svært store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Tiltakene må derfor være forståelige og forholdsmessige og brukes på en slik måte at det bidrar til forutsigbarhet og tillit, avveier ulike hensyn og samtidig bidrar til å ivareta nasjonal sikkerhet.

Vesentlige deler av det nasjonale sikkerhetsarbeidet og arbeidet med digital sikkerhet skjer i hver enkelt sektor, basert på sikkerhetsloven og relevant sektorlovgivning samt spesifikke krav og anbefalinger i arbeidet med digital sikkerhet. Arbeidet skal være en integrert del av den ordinære styringen. Hvis risiko- og sårbarhetsbildet endrer seg, er det viktig at tiltakene og virkemiddelapparatet justeres deretter. Av sikkerhetsloven følger at det skal gjøres kost-nytte-vurderinger før sikringstiltak besluttes. Regjeringen har en ambisjon om å styrke nasjonal sikkerhet på flere sentrale områder. I meldingen vises det til en rekke tiltak. Eventuelle utgifter som går ut over gjeldende budsjettrammer, vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.