Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at denne proposisjonen er en oppfølging av reformen av folketrygdens etterlatteytelser, som ble vedtatt ved lov 18. desember 2020. De nye reglene skal tre i kraft 1. januar 2024, og denne proposisjonen foreslår en rekke endringer for å tilpasse regelverket før ikrafttredelse.

Komiteen viser også til at det fremmes forslag om mindre endringer og justeringer i loven som ble vedtatt 18. desember 2020, for å rette opp utilsiktede virkninger av enkelte av de vedtatte endringene samt presisere enkelte av de vedtatte endringene for å unngå misforståelser. Videre omtaler proposisjonen forslag til informasjonsbestemmelser om forholdet til internasjonal rett med betydning for trygdekoordinering, såkalte folkerettsmarkører. Komiteen viser til at dette er en oppfølging av Trygdekoordineringsutvalgets forslag i NOU 2021:8.

Komiteen viser til at endringene i etterlatteytelsene som ble vedtatt i 2020, innebar å gjøre om den tidligere etterlattepensjonen og overgangsstønaden til familiepleiere til en tidsbegrenset omstillingsstønad begrenset til inntil tre år etter dødsfallet. Det er adgang til en ytterligere forlengelse på to år dersom mottaker er under nødvendig utdanning og har behov for tiltak for å komme i jobb. Komiteen viser til at det ble vedtatt flere modererende tiltak. Blant annet viser komiteen til at personer som er 60 år eller eldre, og som har svak tilknytning til arbeidslivet, kan motta overgangsstønaden til vedkommende fyller 67 år. Videre viser komiteen til at personer som er 53 år eller eldre når reglene trer i kraft, er delvis skjermet ved at de kan motta støtten frem til de fyller 67 år, men at etter 5 år vil ordningen beregnes og skattlegges som en omstillingsstønad.

Komiteen viser også til at en sentral del av reformen var at barnepensjonen ble styrket betydelig.

Komiteen viser til at regjeringen for å gjøre nødvendig tilpasninger og endringer parallelt har fremmet Prop. 72 L (2022–2023) Endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden), jf. Innst. 386 L (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at endringene i etterlatteytelsene kom som en oppfølging av at regjeringen Solberg i 2015 oppnevnte et offentlig utvalg som fikk i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene i folketrygden. Videre skulle utvalget komme med en tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i fremtiden, og utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring, og basert på disse rådene og den påfølgende høringen fremmet regjeringen Solberg en lovproposisjon 16. oktober 2020.

Disse medlemmer viser til at nedsettelsen av utvalget og den påfølgende stortingsmeldingen var begrunnet med store samfunnsendringer siden innføringen av folketrygden. Etterlatteytelsene var i realiteten uendret siden 1967 på tross av store endringer i samfunnet som kvinners deltakelse i arbeidslivet og endrede samlivs- og familiemønstre. Videre vil disse medlemmer vise til at disse grepene var den siste delen som var nødvendig for å fullføre pensjonsreformen på folketrygdens område.

Disse medlemmer mener endringene i 2020 var både riktige og nødvendige. De tre hovedgrepene var at etterlatteytelsen til personer under 67 ble lagt om til en tidsbegrenset omstillingsstønad og det ble innført aktivitetsplikt, at tillegg til etterlattes uføretrygd og alderspensjon fases ut, og at etterlatteytelsen til barn ble forenklet og styrket.

Disse medlemmer viser til at endringene i 2020 ble vedtatt med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er derfor etter disse medlemmers mening gledelig at den nåværende regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer to proposisjoner som foreslår nødvendige justeringer av regelverket og dermed sikrer at endringene kan tre i kraft 1. januar 2024. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme for forslagene i proposisjonene og konstaterer at det nå er et bredt flertall som slutter seg til de endringene regjeringen Solberg fikk vedtatt i forrige periode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for hvordan endringene vil slå ut for den enkelte, og hvor mange de vil berøre. Det kan fortsatt finnes personer som dette vil slå negativt ut for, med den foreslåtte endringen fra en etterlattestønad til en omstillingsstønad.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av de nye reglene om etterlatteytelser etter tre år for å se konsekvensene av endringene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader ved Stortingets behandling av Innst. 128 L (2020–2021), jf. Prop. 13 L (2020–2021). Disse medlemmer mener endringene i etterlatteytelser fra regjeringen Solberg var usosiale og at dette særlig rammer kvinner. I behandlingen fremmet disse medlemmer sammen med medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at rettighetene til etterlatte under 67 år videreføres som i dag, at rettigheter til etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon fra folketrygden, og at dagens rettigheter til etterlatte uføre videreføres i reglene om ny uføretrygd.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stemte mot å fjerne gjenlevendepensjon og forsørgingstillegg til barn og ektefelle for alderspensjonister i 2020.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke har tatt initiativ til å reversere de borgerliges usosiale kutt, til tross for at regjeringspartiene stemte mot kuttene i 2020.

Dette medlem mener at det var uklokt å fjerne gjenlevendefordelene i folketrygden. Kuttene rammer spesielt kvinner. Mange kvinner har jobbet ulønnet, for eksempel innad i husholdningen, uten å få pensjonsopptjening. Arbeidet har likevel bidratt til norsk økonomi og til ektefellens karriere. Det er derfor rimelig at man skal arve litt av ektefellens pensjonsopptjening dersom vedkommende dør, og konsekvensen av at gjenlevendepensjon fjernes, vil være at mange kvinner ender opp med svært lave pensjoner.

Dette medlem vil foreslå å gjeninnføre gjenlevendefordeler i pensjonssystemet når regjeringens varslede stortingsmelding om pensjon skal behandles i Stortinget.

Forrige kapittel
Neste kapittel