Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2024 – lovsaker

Dette dokument

Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til lovforslag fremmet i Prop. 1 LS (2023–2024), som behandles i denne innstillingen. For saksomtaler se Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren av 10. og 16. november samt 4. og 7. desember 2023, som følger vedlagt innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til merknader nedenfor i denne innstillingen i tillegg til merknader inntatt i Innst. 2 S (2023–2024), Innst. 3 S (2023–2024) og Innst. 5 S (2023–2024).

2. Særskilt fradrag i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms

Sammendrag

Se punkt 3.1.5 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

3. Kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

Sammendrag

I punkt 3.1.7 i Prop. 1 LS (2023–2024) foreslår regjeringen å prisjustere maksimalt fradrag for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, jf. skatteloven § 6-19.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

4. Fagforeningskontingentfradrag

Sammendrag

I punkt 3.1.7 i Prop. 1 LS (2023–2024) foreslår regjeringen å prisjustere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, jf. skatteloven § 6-20.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til forslagene fra representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om å henholdsvis redusere og fjerne fagforeningsfradraget. Dette flertallet er sterkt uenig i forslagene, og anser dem for å være nok et angrep fra høyresiden på det organiserte arbeidslivet. Dette flertallet viser til at fagorganisering er et bærende element i trepartsmodellen, og til at sterke fagforeninger i samarbeid med en organisert arbeidsgiverside har vært grunnleggende for oppbyggingen av det velferdssamfunnet Norge er i dag. Dette flertallet merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre nok en gang foreslår å svekke fagforeningenes rolle i det norske samfunnet, og bemerker at disse partiene ikke har tilsvarende forslag om kutt i fradrag for kontingent betalt av bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonene. Dette flertallet mener dette viser tydelig hvilke interesser Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er opptatt av å fremme.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett der maksimalt fradrag for fagforeningskontingent er satt til samme nivå som i regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å oppheve fagforeningsfradraget og heller øke personfradraget til 112 000 kroner, noe som kommer alle skattebetalere til gode, med 5 200 kroner for de aller fleste og med en langt bedre sosial profil enn dagens fagforeningsfradrag hvor fradraget i større grad kommer høyinntektsgrupper til gode.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å redusere fagforeningsfradraget til 4 500 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å gi fullt fradrag for fagforeningskontingent.

5. Reisefradragets bunnbeløp

Sammendrag

I punkt 3.1.7 i Prop. 1 LS (2023–2024) foreslår regjeringen å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget, jf. skatteloven § 6-44.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradragets kilometersats blir behandlet i Innst. 3 S (2023–2024) punkt 3.1.7.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg i innstillingen her til regjeringens lovforslag om bunnbeløp i reisefradraget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bunnbeløpet i reisefradraget til 23 950 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett hvor det foreslås å heve bunnbeløpet fra 14 400 kroner til 24 000 kroner.

6. Endringer i skattereglene som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte

Sammendrag

Se punkt 3.3 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7. Næringsbeskatning

7.1 Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Sammendrag

Se punkt 5.3 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7.2 Avskrivningssats for elvarebiler

Sammendrag

Se punkt 5.4 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre forhøyet sats for avskrivning av elvarebiler.

7.3 Rentebegrensningsreglene

Sammendrag

Se punkt 5.5 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7.4 Realisasjon av melkekvote – oppfølging av jordbruksforhandlingene

Sammendrag

Se punkt 5.6 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7.5 Lovfesting av skattefritakspraksis

Sammendrag

Se punkt 5.7 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7.6 Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv. i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel

Sammendrag

Se punkt 5.8 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7.7 Inntektsfastsettingen i grunnrenteskatt for havbruk – finansielle instrumenter

Sammendrag

Se punkt 5.9 i Prop. 1 LS (2023–2024) og vedlagt rettebrev av 4. desember 2023.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil også bemerke at partiet stemte mot innføring av grunnrenteskatt for havbruk da dette ble behandlet i Stortinget, og at det derfor ikke er naturlig å gå inn for lovendringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets hovedmerknad i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2023–2024) og sine merknader og forslag i Innst. 372 L (2022–2023), hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en vurdering av alternative modeller og anbefalinger til beskatningsregimet for havbruk og med en forutsetning om at næringen involveres.

7.8 Utvidelse av industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft

Sammendrag

Se punkt 5.10 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

8. Merverdiavgift

8.1 Avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler

Sammendrag

Se punkt 6.2 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

8.2 Merverdiavgiftsfritak for aviser

Sammendrag

Se punkt 6.3 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 5 S (2023–2024) punkt 2.2 for oppfølging av anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å gjeninnføre merverdifritaket for elektroniske nyhetstjenester. Dette medlem viser til ytterligere beskrivelse av avgrensning i Innst. 3 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre merverdifritak for elektroniske nyhetstjenester.

9. Opprettinger og presiseringer av lovtekst

Sammendrag

Se kapittel 10 i Prop. 1 LS (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10. Andre merknader og forslag

10.1 Utflyttingsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 10-70 første ledd annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 3. desember 2023.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti med enighet om at utflyttingsskattereglene utvides til å gjelde ved overføring av aksjer mv. til enhver som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge, med virkning fra 3. desember 2023.

Dette flertallet viser til at forslaget innebærer at utvidelsen får en tilbakevirkende effekt for overføringer som gjennomføres i tidsrommet fra og med 3. desember 2023 til lovendringen er vedtatt. Dette anses nødvendig for å unngå at det i tiden mellom offentliggjøring av forslaget og vedtagelsen gjennomføres overføringer som ellers kunne skje uten utflyttingsbeskatning, i strid med formålet med utvidelsen. Det vises til at dette virkningstidspunktet ble tydelig kommunisert da budsjettenigheten ble kunngjort, og at den kun gjelder for en kort periode innenfor det samme inntektsår som loven vil bli vedtatt. Dette flertallet vurderer derfor at tilbakevirkningen ikke er i strid med Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover.

Dette flertallet viser til budsjettforliket og til at det her er enighet om å utvide utflyttingsskattereglene til også å gjelde overføring av aksjer mv. til enhver som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Dette flertallet mener dette er nødvendig for å sikre at Norge faktisk får skattlagt verdier opptjent her, ved at endringen er med på å tette åpenbare smutthull i dagens lov som gir incentiver til å overføre formue til utlandet. Dette flertallet viser for øvrig til fjorårets budsjettforlik og budsjettbehandling, hvor partiene bak dette flertallet gjorde betydelige innstramminger i reglene for utflyttingsskatt.

11. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti med varierende støtte fra medlemmene i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov

om oppheving av lov om avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

I

Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen oppheves.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

B.
Vedtak til lov

om endringer i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
  • b. overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A,

§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav g og ny bokstav h skal lyde:
  • g. overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5,

  • h.omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 23-10 tredje ledd skal lyde:

Tilskottet skal minst dekke utgiftene til ytelsene etter § 3-22, § 7-2 annet ledd, § 10-6, § 12-13 tredje ledd, §§ 14-17, 17-10, 17-15, kapitlene 6 og 15 og til tilbakebetaling etter barnelova § 80.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

C.
Vedtak til lov

om endringer i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-19 fjerde ledd skal lyde:

(4) Ved beregning av verdien av ikke-børsnotert aksje etter § 4-12 annet og tredje ledd og andel i selskap med deltakerfastsetting etter § 4-40, hvor selskapet eier akvakulturtillatelser som verdsettes etter § 4-17 tredje ledd, skal den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom omsetningsverdien av akvakulturtillatelsen og verdien av selskapets øvrige eiendeler, verdsettes med 25 prosent.

§ 5-15 første ledd bokstav q siste punktum skal lyde:

Skattefritaket gjelder ikke arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for arbeidstaker som er pendler, og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

§ 20-3 skal lyde:
§ 20-3 Inntektstak

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. § 20-1, over et fastsatt inntektstak, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

§ 20-4 første punktum skal lyde:

Har skattyter andre skattepliktige inntekter enn nevnt i § 20-1, skal vedkommende skattlegges etter skattelovens alminnelige regler for alle inntekter.

§ 20-7 skal lyde:
§ 20-7 Forskrift

Departementet kan gi forskrift om skattesubjektene i ordningen, jf. § 20-1, inntektstak for arbeidsinntekt, jf. § 20-3, inntektstak for kapitalinntekt, jf. § 20-5 annet punktum og vilkår for valgadgang, jf. § 20-6.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 2-3 første ledd nye bokstaver k, l og m skal lyde:
  • k. inntekt av undersøkelse og utvinning av mineralforekomster og dertil knyttet virksomhet på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav,

  • l. inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser og dertil knyttet virksomhet i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven. Skatteplikten gjelder også omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene når det følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Kongen kan bestemme at skatteplikten etter denne bokstav skal gjelde på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven,

  • m. inntekt av undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering og dertil knyttet virksomhet i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven. Skatteplikten gjelder også transport av CO2og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2utenfor norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat. Departementet kan i forskrift unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten etter denne bokstav.

§ 2-34 annet ledd skal lyde:

(2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge formue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l eller m eller petroleumsskatteloven.

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 8 000 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 8 000 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt bare for en del av året.

§ 6-41 tredje ledd skal lyde:

(3) Netto rentekostnader kan ikke fradras for den delen som overstiger 25 prosent av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, og redusert med renteinntekter. For selskap mv. i konsern avskjæres rentefradrag etter første punktum i netto rentekostnader på gjeld til nærstående og ikke-nærstående part. For selskap mv. som ikke er i konsern, avskjæres rentefradrag etter første punktum bare for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader på gjeld til nærstående part. Det gis ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd, jf. § 14-6, eller konsernbidrag, jf. § 10-4, etter at det er foretatt avskjæring av rentefradrag etter dette ledd.

§ 6-41 niende ledd skal lyde:

(9) Uten hensyn til unntaksregelen i åttende ledd og terskelbeløpet i fjerde ledd annet punktum, gjelder bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum tilsvarende for selskap mv. i konsern som har netto rentekostnader på gjeld til nærstående part utenfor samme konsern. Ved anvendelsen av forrige punktum skal netto rentekostnader som har en overstigende del som ikke kan fradras, tillegges selskapets netto konserninterne renteinntekter. Avskjæring av rentefradraget etter første punktum foretas bare for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader til slik nærstående part, og bare dersom netto rentekostnader tillagt netto konserninterne renteinntekter overstiger 5 millioner kroner.

§ 6-41 trettende ledd første og annet punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder gi nærmere regler om hva som skal anses som renteinntekter og rentekostnader, og hva som skal inngå ved beregningen av alminnelig inntekt og årets udekkede underskudd i tredje ledd. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvilke nærstående parter som skal omfattes av syvende ledd bokstav a.

§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 14 950 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 97 000 kroner i året.

§ 12-11 fjerde ledd skal lyde:

(4) For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt av gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk, melkekvote eller skogbruk.

§ 14-40 skal lyde:
§ 14-40 Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives

(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til 14-48:

  • a. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kostpris er 30 000 kroner eller høyere, inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett.

  • b. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 30 000 kroner eller høyere.

(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 30 000 kroner kan fradragsføres i anskaffelsesåret eller avskrives.

(3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives, skal føres inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn 30 000 kroner.

§ 14-43 fjerde ledd oppheves.
§ 14-47 skal lyde:
§ 14-47 Rest på saldo

(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før reduksjon med årets fradragsføring, er mindre enn 30 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året.

(2) Negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før årets inntektsføring, er mindre enn 30 000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres dette året.

Overskriften i § 15-5 skal lyde:
§ 15-5 Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms
§ 15-5 første og annet ledd skal lyde:

(1) Personlig skattyter som etter § 3-1 er skattemessig bosatt i en kommune i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, og som får fastsatt personfradrag etter § 15-4, skal ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret.

(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 30 000 kroner, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt.

§ 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:

Kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har varighet på fra og med tre år og inntil syv år, i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift.

§ 19-5 første ledd ny bokstav d skal lyde:
  • d. Inntekter fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. tredje ledd.

§ 19-5 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

Til bruk ved fastsettingen av brutto inntekt etter første ledd bokstav a og d kan et prisråd for havbruk, felles for flere eller for et enkelt salg, med bindende virkning fastsette en skatteavregningspris for laks, ørret og regnbueørret som produseres i henhold til akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien ved merdkanten av laks, ørret og regnbueørret.

§ 19-6 første ledd bokstav h skal lyde:
  • h. Tap fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. § 19-5 tredje ledd.

§ 19-6 første ledd nåværende bokstav h, i og j blir bokstav i, j og ny k.
§ 19-6 fjerde ledd bokstav c første punktum skal lyde:

Vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser som nevnt i første ledd bokstav i.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 3-1 sjette ledd fjerde punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift bestemme at personer som nevnt i første punktum, kan frasi seg nærmere angitte skattemessige lempninger som gjelder for bosatte i Finnmark og Nord-Troms.

§ 8-1 syvende ledd første punktum skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 11-2 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Er overdragende selskap en sparebank, skal vederlag i form av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med sammenslåingen, likestilles med vederlag til eier av et overdragende selskap.

§ 11-4 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Er overdragende selskap en sparebank, skal vederlag i form av egenkapitalbevis som overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med delingen, likestilles med vederlag til eier av et overdragende selskap.

§ 11-7 annet ledd skal lyde:

(2) Ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap, og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi på fordringen settes lik fordringens pålydende.

§ 11-7 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Samlet inngangsverdi for vederlag i form av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med en sammenslåing eller deling av sparebanker, settes lik verdien av egenkapitalbevisene.

§ 11-11 nytt åttende ledd skal lyde:

(8) Første, tredje, femte, sjette og syvende ledd gjelder tilsvarende ved fusjon av verdipapirfond. Skattefrihet etter dette ledd gjelder bare for fusjon som gjennomføres i samsvar med verdipapirfondloven kapittel fem eller annen lovgivning i en EØS-stat basert på direktiv 2009/65/EF. Bestemmelsene i §§ 11-6 og 11-7 gjelder tilsvarende.

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 5-42 bokstav a skal lyde:
  • a. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 5-43 første ledd bokstav d nr. 7 og 8 skal lyde:
  • 7. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-10 og 17-10

  • 8. tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter §§ 15-11, 17-10 og 17-15

§ 6-32 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 12-2 bokstav c skal lyde:
  • c. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A.

§ 12-2 ny bokstav k skal lyde:
  • k. omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 17-1 første ledd skal lyde:

(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det for skattyter som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A, ikke fastsettes skatt eller trygdeavgift.

VI

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 10-70 første ledd annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2 eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.

VII

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Endringene under III trer i kraft 1. januar 2024.

Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

For selskap som er omfattet av endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd, gjelder følgende overgangsregel: Selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon etter skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge å utligne forskjellen uten beskatning. Valgfriheten er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.

Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Det gjelder følgende overgangsregel: For personer som har rett til overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-6 med virkning før 1. januar 2024, og som ikke er omfattet av overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt i vedtaksperioden. Ytelsen gir rett til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. For personer som med virkning før 1. januar 2024 har rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader eller stønad til skolepenger mv. etter folketrygdloven §§ 16-9 eller 17-9, skal ytelsene være skattefrie i vedtaksperioden.

Endringen under VI trer i kraft straks med virkning fra og med 3. desember 2023.

D.
Vedtak til lov

om endringer i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 4-6 første ledd skal lyde:

(1) Endres skattereglene etter at forskuddsutskrivingen er foretatt, og dette medfører at de beløp som trekkes eller betales i løpet av inntektsåret ikke kommer til å svare til den skatt som ventes fastsatt, kan departementet, for alle skattytere eller enkelte grupper, bestemme at forskuddstrekk eller forskuddsskatt skal skje etter andre satser eller med andre beløp enn som er fastsatt ved forskuddsutskrivingen.

§ 5-2 annet ledd skal lyde:

(2) Forskuddstrekket kan fastsettes slik at trekket alene skal svare til den forventede fastsatte skatt og trygdeavgift.

Overskriften i § 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter reglene i skatteloven kapittel 20
§ 5-4 første ledd tredje punktum skal lyde:

Arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skattyter etter reglene i skatteloven kapittel 20 (kildeskattordning), plikter å foreta skattetrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i dette kapitlet.

§ 5-6 første ledd bokstav e skal lyde:
  • e. pensjon, livrente, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som omfattes av skatteloven § 5-1 første ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav a, jf. skatteloven § 2-3 fjerde ledd, til personer som ikke er bosatt i riket.

§ 5-17 skal lyde:
§ 5-17 Omgjøring av skattetrekk etter § 5-4 første ledd (kildeskatteordning)

Trukket skatt etter § 5-4 første ledd og betalt skatt, jf. § 10-10 første ledd, omgjøres til forskudd på skatt når skattyter trer ut av kildeskatteordningen innenfor et inntektsår, jf. reglene i skatteloven kapittel 20.

§ 6-4 annet ledd bokstav c skal lyde:
  • c. når det av andre særlige grunner må antas at forskuddsskatt utstedt etter reglene i § 6-1 vil bli vesentlig høyere eller lavere enn den skatt og trygdeavgift som ventes fastsatt.

Deloverskriften til §§ 14-20 og 14-21 skal lyde:

Kreditt og sikkerhetsstillelse – merverdiavgift, særavgifter ogtollavgift

II

Loven trer i kraft straks.

E.
Vedtak til lov

om endringer i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 5-1 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift om forenklet beregning av merverdiavgift for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote.

§ 6-1 første ledd skal lyde:

(1) Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, som inneholder en overveiende andel tekst og stillbilder, er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-8 første ledd oppheves.
§ 6-8 nåværende andre til fjerde ledd blir første til tredje ledd.
§ 6-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift om hvilke kjøretøy som omfattes av første og andre ledd.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-1, §§ 6-3 og 6-4, § 6-8 første ledd, § 6-10 fjerde ledd, § 6-11 fjerde ledd og § 6-15.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2024.

For kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, gjelder følgende overgangsregel: Leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet etter inngått leasingavtale er levert til leietakeren før 1. januar 2024. Fritaket gjelder selv om leasingavtalen overføres til ny leietaker.

F.
Vedtak til lov

om endringer i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 8-2 femte ledd skal lyde:

(5) Skattepliktig som bare har inntekt som skattlegges etter kapittel 20 i skatteloven (kildeskatteordning), er fritatt fra å levere skattemelding.

§ 8-8 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidsgivere som skal foreta lønnstrekk for skatt etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven § 1 og skatteloven kapittel 20 (kildeskatteordning), skal levere melding om foretatt lønnstrekk etter reglene i a-opplysningsloven.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 20 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte og uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.

§ 9-2 annet ledd skal lyde:

(2) Trekkpliktige beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 20 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81, skatt av utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 tredje ledd.

§ 9-6 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fristen for å søke refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80 og 10-81 og kapittel 20 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten er fastsatt for.

II

Loven trer i kraft straks.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember 2023

Eigil Knutsen

leder og ordfører