Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:268 S (2022–2023) om eierskapsbegrensninger
i dagligvarebransjen. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 17. oktober 2023 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen vil understreke
at få markeder har like mye å si for folk flest som dagligvaremarkedet.
Et velfungerende dagligvaremarked er kjennetegnet av at forbrukerne
kan gjøre gode og informerte valg. Dette innebærer god tilgang til
et bredt utvalg av dagligvarer av god kvalitet i ulike priskategorier.
Komiteen er oppmerksom
på at utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er
store og komplekse. Herunder kan nevnes få aktører på detaljistleddet,
at det på leverandørleddet er enkeltaktører som har svært sterk
markedsmakt, og at etableringshindringene fortsatt er betydelige.
Komiteen har over
tid stått samlet om å sikre bedre konkurranse i hele verdikjeden,
slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere priser. Komiteen er opptatt av at tiltak må baseres
på dokumentasjon og kunnskap. Samtidig vil komiteenunderstreke
at det norske dagligvaremarkedet har utfordringer det må gjøres
noe med. Norge har høyere priser og mindre vareutvalg i dagligvarehandelen
enn nabolandene. Dette er det flere og sammensatte årsaker til,
blant annet geografi, spredt befolkning, klima, rammebetingelser
og nettopp en utfordrende konkurransesituasjon.
Komiteen vil tross
disse sammensatte årsakene fortsatt understreke at det er viktig
å sikre god konkurranse i hele verdikjeden for dagligvarer, og at
arbeidet med å sikre nettopp dette på vegne av norske forbrukere
vil pågå så lenge det er behov for det.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at regjeringen har
satt i gang historisk mange tiltak for å styrke konkurransesituasjonen
i dagligvaremarkedet. Disse medlemmer viser
til regjeringens tipunktsplan, som allerede inkluderer flere virkemidler
som har til hensikt å bedre konkurranseforholdene.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev om at å bryte opp aktører, sette et øvre
tak på erverv og ervervsliknende avtaler eller på hvor mye en aktør
kan vokse, er svært inngripende tiltak og medfører en risiko for
motsatt effekt av det forslagsstillerne har som hensikt.
Disse medlemmer viser
til at flere virkemidler til Konkurransetilsynet er en del av regjeringens
tipunktsplan for bedre utvalg og lavere priser innen dagligvare.
Regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i konkurranseloven
om markedsetterforskning, og gjennomgår nå høringssvarene før videre
oppfølging. Etter disse medlemmers syn
vil et markedsetterforskningsverktøy som gir Konkurransetilsynet
adgang til å utforme tilpassede tiltak, være et mer hensiktsmessig
og treffsikkert verktøy for å oppnå bedre konkurranse, lavere priser
og utvalg av produkter i dagligvarebransjen.
Komiteens
medlemmer fra Høyre vil understreke at dagligvarebransjen
har stor betydning for norsk økonomi, både fordi bransjen skaper
store verdier, fordi den for mange er veien inn i arbeidslivet,
og fordi den sysselsetter svært mange mennesker.
Utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen
i verdikjeden for dagligvarer er store og komplekse. Fremover er
det viktig å dempe prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere
ledd av verdikjeden, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg
og lavere priser. Det er derfor både behov for å dempe prisveksten
på kort sikt og å styrke konkurransen på lang sikt, men disse medlemmer deler ikke oppfatningen
av at løsningene knytter seg til eierskapsbegrensning, slik forslagsstillerne
her skisserer.
Disse medlemmer er
opptatt av at for dem med lavest inntekt er prisøkningene på matvarer
spesielt krevende, og kommer på toppen av økte strømpriser og økt
rente/leiepriser. Prisene på mat i Norge er høye sammenlignet med
andre europeiske land. Heldigvis har prisøkningene på mat vært lavere
i Norge enn i mange land rundt oss, men sammenlignet med andre varegrupper
har matvarer økt mer enn den generelle prisutviklingen i samfunnet.
Vi ser samtidig at marginene til både dagligvarekjedene og de fleste
leverandørene i Norge ser ut til å være sammenlignbare med aktører
i andre land, i motsetning til hva regjeringen ved gjentatte anledninger
har hevdet.
Disse medlemmer mener
likevel det er viktig å understreke at årsakene til de norske utfordringene
er sammensatte. Hva gjelder konkurransesituasjonen generelt, spiller
blant annet geografi, spredt bosetting, det norske klimaet, lønnsnivå
og politiske rammebetingelser, som for eksempel landbrukspolitikken
og tollvernet, inn. Derfor blir eierskapsbegrensning en forenkling
av en sammensatt og komplisert situasjon.
Disse medlemmer vil
også minne om at konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina
og økende utfordringer globalt gjennom inflasjon, økte transportkostnader,
høye strømpriser og svikt i enkelte forsyningskjeder høyst sannsynlig
påvirker dette markedet i større grad enn eierstrukturen. Dette
gir økte kostnader også for alle leddene i verdikjeden for dagligvarer,
og som en følge også økte matvarepriser – uavhengig av konkurransesituasjonen
generelt. Denne utfordringen er ikke særnorsk – høy pris på innsatsfaktorer
ser vi over hele Europa. Energiprisene har spilt en spesielt viktig rolle,
og her har regjeringen vist liten vilje til å ta grep som kunne
dempet prisveksten i næringslivet, og gjennom det på dagligvarer.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne minner
om at dagligvarebransjen kjennetegnes av lave marginer hvor større
volum og vertikal integrasjon har vært en måte for aktørene å innrette
seg for å opprettholde de marginene de har. En utvikling som til
dels er nødvendig for å opprettholde konkurransedyktighet, men som
samtidig kan bidra til å gjøre sisteleddet mer dominerende på bekostning
av andre ledd i verdikjeden, parallelt med at det er vanskeligere
for nye aktører å etablere seg i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne er bekymret for at forbrukerne ikke
bare får færre varer de kan velge mellom i en butikk, de har i realiteten
bare tre butikkjeder å velge mellom. Det samme gjelder leverandørene
som skal selge varene sine. Det norske dagligvaremarkedet har også
over tid vært preget av økende konsentrasjon av markedsmakt i flere
ledd. Denne maktkonsentrasjonen bidrar til en konkurransesituasjon
hvor dominerende aktører vanskelig kan utfordres av eksisterende
konkurrenter eller av nyetableringer, både på leverandørleddet og
i sisteleddet. Forbrukerrådet er klare på at dette går på bekostning
av forbrukerne, og at Stortinget må sørge for bedre konkurranse.
Det var også bakgrunnen for det brede matmaktforliket i Stortinget
i 2022, hvor Stortinget i Innst. 322 S (2021–2022) enstemmig vedtok
tolv punkter for å styrke konkurransen i bransjen. Regjeringen ble
her bedt om å utrede flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaresektoren.
Komiteens
medlemmer fra Høyre og Venstre er skuffet over at regjeringen
så langt har gjort lite for å følge opp Stortingets vedtak, og i
stedet på nytt fremmet det som i grove trekk er mange av de samme forslagene
selv, noe som bidrar til å forsinke prosessen. Forslagsstillerne
savner konkret oppfølging av flere av Stortingets vedtak fra 2022,
og mener det er nødvendig å iverksette tiltak som raskt vil kunne
redusere og bremse prisveksten på kort og lang sikt.
Disse medlemmer er
videre bekymret over at regjeringen ser ut til å være lite villige
til å diskutere tiltak som vil kunne dempe prisveksten i bransjen
på kort sikt, og heller velger å fokusere på utredninger. Langsiktige
utredninger og kunnskapsinnhenting er riktignok viktig for å få
på plass en felles virkelighetsforståelse av bransjen og konkurransesituasjonen,
men det må ikke gå på bekostning av å gjøre helt nødvendige grep
på kort sikt. Tiltakene må også baseres på etablert dokumentasjon
og kunnskap, fremfor skyttergravskrig, forutinntatte konklusjoner
og tabloide medieoppslag.
Videre mener disse medlemmer at
det er utfordrende at både forslagsstillerne og regjeringen bidrar til
å øke konfliktnivået i en allerede utfordrende situasjon, gjennom
å beskrive både leverandører og sisteledd i verdikjeden på en måte
som bidrar til å mistenkeliggjøre bransjen og etterlater et inntrykk
av en bransje uten kontroll.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener situasjonen i dagligvarebransjen,
med mangel på reell konkurranse, er utfordrende. Disse medlemmer viser
til at prisveksten på matvarer har vært svært høy de siste to årene.
Disse medlemmer påpeker
at Fremskrittspartiet er prinsipielle motstandere av monopoler,
og at konkurranse skaper vekst, mangfold, effektivitet og lavere
priser. Samtidig som dagligvarebransjen ikke er under et politisk
regulert monopol, kan fraværet av konkurranse i verdikjeden ha påvirkning
på prisen hos sluttforbrukeren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener ytterligere lovreguleringer
på erverv, deriblant ervervstak, vil kunne gi en negativ effekt
for forbrukeren. Disse medlemmer mener at
ervervsreguleringer blant annet kan begrense nyetableringer i dagligvarebransjen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener importvernet i landbrukssektoren
bidrar til å svekke konkurransen i landbrukssektoren, og gir dagligvarebransjen
en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler innkjøpspriser
og betingelser med leverandører, gjennom færre alternativer. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet
har uttalt at importvernet svekker konkurransen på leverandørleddet
og at det reduserer muligheten utenlandske kjeder har til å ta i
bruk egne merkevarer ved etablering i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at prisveksten på
matvarer har vært spesielt merkbar for kjøtt, melk, ost og egg,
der prisene knyttes til forhandlinger mellom butikkjeder og leverandører,
samt effekter fra jordbruksoppgjøret.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en utredning som viser konsekvensene av reduksjon eller
justering av tollvernet, herunder sammenhengene mellom tollvernet,
landbruket og dagligvaresektoren.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til SSBs tabell 03013: Konsumprisindeks, etter statistikkvariabel,
konsumgruppe og måned. Her framgår det at gjennomsnittlig prisstigning
for matvarer i perioden oktober 2022–oktober 2023 var 8,6 pst. I samme
periode økte prisene på melk, ost og egg med 6,3 pst., mens prisen
på kjøtt økte med 7,5 pst., altså under gjennomsnittlig prisstigning
for matvarer. Til sammenligning økte prisene på brød og kornprodukter
med 10,7 pst., prisen på frukt med 12,6 pst., og prisen på grønnsaker
med 10,4 pst. I de tre sistnevnte kategoriene er importandelen høy,
mens det meste av kjøtt, egg, melk og ost er norskprodusert. Det
er altså ikke riktig at prisstigningen har vært «spesielt merkbar»
for kjøtt, melk, ost og egg, og disse medlemmer vil
derfor advare mot å bruke høye matpriser som et argument for å redusere
bevilgningene over jordbruksoppgjøret.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at Stortinget
fattet en rekke vedtak som omhandler dagligvarebransjen i Innst.
322 S (2021–2022), men at få av disse er fulgt opp av regjeringen,
til tross for at det snart har gått halvannet år siden vedtakene. Disse medlemmer viser særlig til vedtaket
om å følge opp usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelsene fra leverandører
av dagligvarer til kjedene. Slike usaklige forskjeller kan gjøre
dagligvarer dyrere enn nødvendig. Regjeringens eneste oppfølging har
vært en forskriftshøring, som senere er blitt lagt i skuffen. Disse medlemmer mener dette føyer seg inn
i en uheldig utvikling under denne regjeringen, hvor det gis inntrykk
av at man viser stor handlekraft, mens det i realiteten skjer veldig
lite.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
at det norske tollvernet er helt vesentlig for å støtte opp om og
beskytte norsk landbruk. Videre vil disse
medlemmer vise til at matvareprisene i Sverige ifølge det
svenske statistikkbyrået SCB steg med 17,2 pst. i første halvår
i 2023, mot 11 pst. i Norge. Dette til tross for at Sverige er medlem
i EU, og derfor har et langt svakere lavere tollvern enn Norge.
Disse medlemmer vil
vise til regjeringens Hurdalsplattform, hvor det slås fast at:
«Det er for sterk maktkonsentrasjon i
daglegvarehandelen. Eit sterkt og velfungerande landbrukssamvirke
er ein føresetnad for å vareta matprodusentanes posisjon i verdikjeda.
Den sterke maktkonsentrasjonen rammar både forbrukarar, primærprodusentar
og industrien, og regjeringa vil derfor redusere maktposisjonen
daglegvarekjedene har i verdikjeda for mat.»
Videre vil disse medlemmer vise
til at 99 pst. av dagligvaremarkedet i Norge i dag eies av tre selskap, hvorav
ett er et samvirke og to er rent private foretak. Eierne av disse
to selskapene er henholdsvis nr. 3 og 4 på Kapitals liste over de
400 rikeste i Norge i 2023. NorgesGruppen eide i 2022 43,5 pst.
av dagligvarehandelen i Norge.
Disse medlemmer vil
vise til at både i Finland, Sverige og Danmark er dagligvaremarkedet
delt mellom et fåtall store aktører, men at Norge derimot er i en
særstilling i Europa gjennom at tre selskap eier 99 pst. av dagligvarehandelen.
I rapporten «Kartlegging av egne merkevarer
og vertikal integrasjon i dagligvaremarkedet», utarbeidet av Samfunnsøkonomisk
analyse på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, skrives det
at Norge også står i en særstilling gjennom at et fåtall selskaper
ikke bare dominerer dagligvaremarkedet, men har «eierandeler i industrirelatert
virksomhet, blant annet innen kjøttproduksjon, bakerivirksomhet
og frukt og grønt» (Samfunnsøkonomisk analyse: Rapport 15–2023,
s. 62).
Disse medlemmer viser
til at eierskapskonsentrasjon, krysseierskap og vertikal integrasjon,
gjør at alle aktører som ønsker å nå ut til forbrukere med sine
produkter, er avhengige av å ha en avtale med minst én av de tre
dominerende dagligvarekjedene. Disse medlemmer mener
at dette ikke bare er et etableringshinder for nye aktører på markedet,
men det gjør også at kjedene har makt til å presse ut etablerte
varemerker fra uavhengig industri eller landbrukssamvirker fra butikkhyllene. Disse medlemmer mener videre at aktører som
kan levere store kvanta, vil være bedre stilt enn produsenter av
lokalmat og uavhengige matprodusenter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at EMV ifølge Samfunnsøkonomisk
analyse utgjør rundt 20 pst. av omsetningen hos de tre dagligvareaktørene.
Dette er en vekst på 18 pst. siden 2017. I rapporten «Virkninger
av EMV og vertikal integrasjon på konkurransen i dagligvaremarkedet
– delrapport 2» fra 2023 viser Samfunnsøkonomisk analyse at 60 pst.
av solgt frukt og grønt er kjedenes egne merkevarer, og 50 pst.
av det solgte kvantumet av frossent og ferskt kjøtt. I disse varegruppene ser
man at kjedenes egne produkter ligger tett opp til produktene fra
landbrukssamvirkene i både utforming og pris. Tall fra SSB viser
også at prisoppgangen på for eksempel kjøttvarer, har økt betydelig
mer enn den generelle prisoppgangen på mat det siste året. Disse medlemmer mener derfor det vanskelig
å argumentere for at EMV og kjedenes vertikale integrasjon i stor grad
fører til bedre utvalg, innovasjon av nye produkter, eller til lavere
priser for forbrukeren.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil
videre vise til at samvirkemodellen har vært grunnlaget for videreforedling,
distribusjon og handel med mat i Norge. Landbrukssamvirkene Tine
og Nortura har sikret, og sikrer fortsatt, at melk og dyr fra gårdsbruk
over hele landet har blitt videreforedlet og solgt som matvarer
til forbrukere over hele Norge. Samvirkemodellen har sikret at bønder
og forbrukere har hatt en hånd på utviklingen av både produksjon
og salg av mat og dagligvarer. Disse medlemmer mener
at utviklingen med stadig mer vertikal integrasjon, hvor for eksempel
Reitangruppen gjennom Rema Industrier eier hele produksjonslinjen
for kylling gjennom Norsk Kylling og Solvinge, truer samvirkenes,
og dermed norske bønders, posisjon.
I sitt svarbrev skriver statsråden følgende:
«Å bryte opp aktører, sette et øvre tak
på erverv og ervervsliknende avtaler, eller et tak på hvor mye en aktør
kan vokse […] er svært inngripende tiltak.»
Disse medlemmer er
enige med statsråden i dette, men vil understreke at konsentrasjonen
av makt og penger i norsk dagligvarebransje har gått i en ekstrem
retning. Eierskapskonsentrasjonen har skjedd på tross av konkurranselovens
bestemmelser og Konkurransetilsynets myndighet.
I sitt svarbrev skriver statsråden at «det er
derimot ikke forbudt for foretak å være store». Disse
medlemmer mener at det heller ikke er noen naturlov at enkeltselskaper
skal få lov til å vokse seg inn i stadig nye deler av varelinjen. Disse medlemmer viser til at det frem
til 1951 ikke var tillatt for enkeltaktører å eie mer enn ett butikklokale
i Norge, hvis de var utenfor samvirkene (Ekberg 2008). Disse medlemmer mener en slik regel er for
streng og rigid, men at det viser at politikken kan sette grenser
for kjeders makt, også i Norge.
Videre er disse medlemmer glade
for at regjeringen har sendt ut forslag til endring i konkurranseloven
om markedsetterforskning. Disse medlemmer støtter
intensjonen om å gi Konkurransetilsynet adgang til å treffe strukturelle
tiltak, som pålegg om å selge ut deler av virksomheten.
Disse medlemmer vil
vise til at det i representantforslaget ikke foreslås innføring
av en generell eierskapsbegrensning, men at former for eierskapsbegrensning
skal utredes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at regjeringens
foreslåtte tipunktsliste for å bedre konkurranse i dagligvarehandelen,
som støttes bredt på Stortinget, likevel ikke tar tak i det underliggende
problemet; hvordan et fåtall selskaper gjennom sin eksisterende
markedsmakt tar kontroll over stadig større deler av hele varekjeder
for mat, fra jord til bord. Utviklingen i dagligvarebransjen gjør
at de aller rikeste får stadig mer kontroll over hele matsystemet,
noe som fjerner makt både fra forbrukere, matprodusenter og demokratiske
myndigheter. Disse medlemmer mener at
samtlige partier som er opptatte av fordeling av penger og makt
i samfunnet, derfor burde være interesserte i å finne ordninger
som sikrer at makten over matsystemet ikke konsentreres på stadig færre
hender.
Disse medlemmer foreslår
at det utredes en egen lov om eierskapsbegrensninger innenfor dagligvarehandelen.
Utredningen bør vurdere et øvre tak på erverv og ervervsliknende
avtaler for private aktører med betydelig eierstilling.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovregulering av
eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
lovregulering for å sikre et øvre tak på erverv og ervervslignende
avtaler for aktører med betydelig eierstilling i dagligvarehandelen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan Konkurransetilsynet kan gis verktøy gjennom lovhjemmel til
å bryte opp dominerende aktører i dagligvarebransjen.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan Konkurransetilsynet kan gis verktøy gjennom lovhjemmel til
å kontrollere, sanksjonere eller bryte opp monopoler eller markedsdominans
gjennom vertikal integrasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne deler forslagsstillernes bekymring for konkurransesituasjonen
i dagligvaremarkedet, og viser til at debatten om maktkonsentrasjon
i dagligvarebransjen har pågått lenge. I 2011 avdekket Matkjedeutvalget at
dagligvarekjedenes makt i verdikjedene har økt kraftig, stikk i
strid med mange politiske ønsker. I 2012 konkluderte Dagligvarelovutvalget
med at det er behov for en egen lov om god handelsskikk i dagligvaremarkedet, fordi
annen lovgivning er for fragmentarisk til å kunne ha et såkalt oppdragende
formål.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til Stortingets behandling av Innst. 155 S (2014–2015), der det
ble foreslått å be regjeringen
«vurdere å senke grensen for dominerende
aktører i dagligvaremarkedet fra 40 prosent til 30 prosent etter modell
fra Finland.»