Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har uttalt seg om forslaget i brev av 11. januar 2024. Høyres fraksjon i komiteen rettet i brev av 8. februar 2024 oppfølgingsspørsmål om kartlegging av naturskog til statsråden. Klima- og miljøministeren besvarte spørsmålene i brev til komiteen datert 16. februar 2024. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og mottok innspill fra åtte ulike instanser. Høringsinnspillene er tilgjengelige på stortinget.no.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 63 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om vern av naturskog og gammelskog. Komiteen mener norsk skogforvaltning skal ta hensyn til en rekke interesser, herunder artsmangfoldet og økosystemene som naturlig hører hjemme i norsk skog, hensynet til skogbruk, arbeidsplasser og behov for trevirke, hensynet til beite-, jakt- og friluftslivsinteresser, og skogens funksjon som karbonlager.

Komiteen viser til klima- og miljøministerens brev vedrørende forslaget, der statsråden skriver:

«Skog er et svært viktig økosystem for norsk naturmangfold. Om lag 60 prosent av de kjente artene på Norges fastland er knyttet til skog. I skogene finnes 13 truede naturtyper, og skog er levested for 1330 truede arter. Artsdatabanken vurderer at 1132 av disse truede artene påvirkes negativt av tidligere og pågående arealendringer knyttet til skogbruk. Gammel skog er avgjørende for ivaretakelse av naturmangfoldet i norske skoger. Artsdatabanken vurderer at 84 prosent av de truede artene i skog er knyttet til gammelskog.»

Komiteen slutter seg til statsrådens vurdering av den gamle skogens betydning for artsmangfoldet i norske skoger, og understreker at omtrent 40 pst. av alle truede arter i Norge, uavhengig av naturtype, er knyttet til slik gammel og lite hogstpåvirket skog.

Komiteen viser til at den minst hogstpåvirkede, biologisk verdifulle skogen i Norge deles inn i ulike kategorier. «Urskogsnær skog» forstås gjerne som skog uten synlige spor av menneskelig påvirkning, med gamle trær, mye og variert død ved, og som er fleraldret og flersjiktet. I Norge utgjør urskogsnær skog rundt 1,5 pst. av produktiv skog (skogbruksmark), ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), men det er ikke foretatt kartlegging som viser nøyaktig hvor denne skogen er.

Komiteen viser videre til at begrepet «naturskog» er videre og har vært definert på ulike måter. Én av disse er «skog som ikke har vært flatehogd og ikke har vært utsatt for andre inngrep som gjødsling, tynning og grøfting i nyere tid». Det er betydelig variasjon i hvor mye disse skogene fortsatt bærer preg av tidligere tiders plukkhogst. NIBIO anslår at 30 pst. av den produktive skogen er naturskog.

Komiteen merker seg at «gammelskog» er et mindre klart definert begrep, men handler om eldre skog som kan avgrenses på ulike måter, for eksempel som all skog eldre enn 80 år, eller eldre enn 160 år. Fordi naturlig alder og vekst varierer mellom gran, furu og løvtrær, og mellom vokseforhold, kan man også bruke ulike grenser for kombinasjoner av disse. Skog eldre enn 160 år utgjør mellom tre og fire pst. av produktivt skogareal, ifølge Landsskogtakseringens statistikk. På grunn av hogst er denne eldste skogen i dag dominert av furuskog på fattig mark.

Komiteen merker seg at død ved er et spesielt viktig levested for opp mot en tredel av skogens arter, og at volum og variasjon i død ved er langt større i naturskog enn i produksjonsskog. I dag utgjør volumet av død ved om lag 15–20 pst. av det volumet man har i en skog uten menneskelig påvirkning. Komiteen merker seg at omfanget av død ved i norsk skog er økende, men at nivået fortsatt er svært lavt etter den utstrakte hogsten i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Økningen i død ved er størst i naturskogen (Storaunet og Rolstad, 2015).

Komiteen viser til at statsråden i sitt brev til komiteen vedrørende forslaget skriver:

«Arealene med skog etablert før 1940 som ikke er flatehogd og hvor det ikke har skjedd nyere inngrep, er minkende. Samtidig har de gjenværende arealene med slik skog fått økte naturkvaliteter i samme periode ved at den stadig blir eldre»

Komiteen har merket seg at NIBIO anslår at arealer med naturskog reduseres med mellom 1 og 2 pst. årlig, og er bekymret for konsekvensene som dette har for biologisk mangfold og de mange truede artene i gammel skog. Komiteen viser til at vern kan være et viktig virkemiddel for å ta vare på de viktigste arealene i den resterende naturskogen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen i svært liten grad forholder seg til representantforslaget. Det gis ingen beskrivelse av hva det ville innebære i Norge å gjennomføre EUs prosess for vern av gammelskog/naturskog, med utgangspunkt i samme definisjoner for verneverdig skog som nå følges opp i Sverige, Finland eller alle andre land i EU. Dette medlem viser til at statsråden i stedet for å opplyse om hvordan verneprosessene foregår i EU og hvordan en tilsvarende prosess kunne gjennomføres i Norge, tar utgangspunkt i en norsk diskusjon om definisjonen av naturskog og feilaktig gir inntrykk av at forslaget vil omfatte vern av så mye som 30 pst. av norsk skog.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at skog er det økosystemet og den naturtypen som er hjem for flest arter, og flest truede arter i Norge. Nær halvparten av artene på den norske rødlisten – 1 330 arter, eller 48 pst. av rødlistede arter – lever helt eller delvis i skog. Disse medlemmer viser til at skog dekker omtrent 37 pst. av Norges landareal, og er en avgjørende naturtype som sirkulerer og renser vann, renser luft, lagrer karbon og hindrer erosjon. Skog beskytter mot klimaendringer og er viktig for klimatilpasning. Disse medlemmer påpeker at gammelskog og naturskog har spesielt stor verdi for en rekke arter som er spesialiserte til å utnytte kvalitetene til den eldre skogen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at skognæringen har stor betydning for sysselsetting, bosetting og verdiskaping i store deler av Norge. Skogen har også stor betydning for opptak av CO₂, og tar opp en stor andel av de norske klimagassutslippene. Tilvekst i skog og økt bruk av trevirke bidrar til å binde karbon, som vil redusere klimagassutslippene. Derfor er det viktig, etter disse medlemmers mening, at skogarealer blir kultivert og brukt, både gjennom nyplanting og hogst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til EUs beslutning fra 2021 om å forby all hogst i gjenværende gammelskog/naturskog. Disse medlemmer viser til at kravet i EU er at all slik skog skal kartlegges innen 2025 og vernes innen 2030. Gammelskog/naturskog som er forringet av inngrep etter 2021, skal likevel underlegges et strengt vern av allmennpreventive grunner.

Disse medlemmer viser til EUs strategi for biomangfold – «Biodiversity Strategy for 2030» fra 2020. Strategien inneholder en rekke tiltak med forpliktende mål for vern, bevaring og restaurering av natur, innføring av nye regelverk og økonomiske virkemidler.

Disse medlemmer påpeker at strategien blant annet definerer konkrete mål for beskyttelse av natur: 30 pst. av terrestriske (landlige) og 30 pst. av marine områder i EU skal være vernet innen 2030. Av disse områdene skal minst 10 pst. ha et sterkt vern, inkludert all gjenværende ur- og naturskog.

Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen i juni 2021 la frem EUs skogstrategi frem til 2030 – «New EU Forest Strategy for 2030». Denne bygget på strategien for biomangfold, og målene om vern av ur- og naturskog blir videreført. Ministerrådet sluttet seg til skogstrategien i november 2021.

Disse medlemmer påpeker at den største delen av gjenværende gammelskog/naturskog i EU er lokalisert i Sverige, Finland, Romania og Bulgaria. Når EU klarer å gjennomføre en prosess som sikrer at all gjenværende gammelskog/naturskog vil bli formelt vernet innen 2030, bør Norge følge opp og gjøre det samme.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har merket seg at Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog. Kartet skal være ferdig så snart som mulig, og senest i løpet av året. Disse medlemmer mener regjeringens initiativ er et viktig steg fremover i arbeidet med å beskytte norsk naturskog. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen varsler at første versjon av kartet vil bli laget blant annet på grunnlag av satellittbilder, laserskanning og eksisterende data fra ulike kilder, og at Miljødirektoratet skal gi en anbefaling om hvordan det eventuelt kan arbeides videre med kartet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener følgende premisser må legges til grunn for regjeringens videre arbeid med kartlegging:

Feltarbeid er avgjørende for å få full oversikt over verneverdiene i naturskogene. Dette må utføres av kompetent, sektoruavhengig personell. Planleggingen av dette bør starte allerede nå, slik at kapasitet er på plass så snart den første versjonen av kartet er klar.
Den skogen som har antatt høyest biologisk verdi, som er mest underrepresentert i eksisterende verneområder, bør prioriteres først, både når det gjelder kartlegging, og når det gjelder vern eller andre bevaringstiltak.

Disse medlemmer har merket seg Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin rapport 1352: Evaluering av norsk skogvern i 2016. Denne rapporten viste at det særlig er skog i lavlandet i Sør-Norge og på produktiv mark som har lav andel vern. Dette innebærer at skogen som i størst grad er utsatt for flatehogst også er underrepresentert i dagens verneområder.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen 16. februar 2024 skriver at kostnadene ved en slik kartlegging vil avhenge sterkt av detaljgrad i registreringene og hvor store arealer som skal kartlegges. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å starte eventuell feltkartlegging i de antatt mest verdifulle områdene først.

Disse medlemmer mener myndighetene så raskt som mulig bør gå i dialog med skogsektoren for å etablere et system for å forhindre hogst i verdifull naturskog mens kartleggingen pågår. Disse medlemmer viser til at skogbruksloven § 4 slår fast at:

«skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med skogsektoren for å etablere et system for å forhindre hogst i verdifull naturskog mens kartleggingen av naturskog pågår.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer og endre forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst, slik at denne kan vurderes etter naturmangfoldloven kapittel II.»

Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt brev til komiteen 16. februar 2024 har omtalt kostnadene ved en full kartlegging av naturskogene i Norge gjennom feltarbeid. Disse medlemmer mener statsrådens svar viser at en slik kartlegging er gjennomførbar og forholdsmessig sett i lys av disse skogenes avgjørende betydning for artsmangfoldet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at mindre hogst av norsk tømmer kunne føre til økt import, noe som både kan medføre høyere priser på sluttprodukt til forbrukerne og økte utslipp fra transport. Dette vil også kunne føre til økt hogst i andre land som har svakere vern av skog og naturmangfold.

Disse medlemmer viser til at forslaget vil verne gammelskog og naturskog. Gammelskog defineres i forslaget som eldre enn 160 år, og utgjør 3,8 pst. av all norsk skog. Det er uklart hvordan naturskog defineres i forslaget, og avhengig av definisjonen kan opp mot 30 pst. av produktivt skogareal bli omfattet. Forslaget kan dermed medføre et forbud mot hogst i 33,8 pst. av den norske skogen. Dette vil få store konsekvenser for norske skogeiere og skog- og trenæringen. Det legges til grunn at disse vil kompenseres for bortfall av inntekt, men det er uklart hvor stor en erstatningssum vil kunne bli. Etter disse medlemmers oppfatning er det svært betenkelig å foreslå et umiddelbart hogstforbud i så mye som én tredjedel av norsk skog, uten i større grad å gjøre greie for konsekvensene for alle berørte parter samt budsjettmessige virkninger.

Disse medlemmer mener at det er viktig å ta vare på ulike typer skogarealer, både gammelskog, naturskog og andre nøkkelbiotoper. Samtidig må ikke vern gå på bekostning av aktiv bruk av skogen. Derfor bør det tilstrebes å verne skog i områder uten aktivt skogbruk. Disse medlemmer mener at vern av skog må være frivillig, og at veksten i skogpolitikken legges på økt påskoging og fornuftig forvaltning og kultivering av skogen.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at gammelskog eller naturskog i norsk sammenheng gjerne blir definert som skog som er 160 år gammel eller mer, og som har få eller ubetydelige spor etter tidligere hogst. Gammelskog/naturskog består av trær som ikke blir hogd, men som dør naturlig som en følge av sykdom, insektangrep, stormfelling eller rett og slett av høy alder. Dette gir en skog med mye stående og liggende død ved, noe som er viktig for det biologiske mangfoldet. Dette medlem påpeker at Landskogstakseringens statistikk viser at gammelskog/naturskog utgjør nær 4 pst. av skogarealet i Norge. Tallet for EU er på om lag 3 pst., men det påpekes at kartleggingen er mangelfull.

Dette medlem påpeker at definisjonen av gammelskog/naturskog langt på vei samsvarer med EUs definisjon av gammelskog/naturskog. EUs definisjon av gammelskog og naturskog omtales i Commission Guidelines for Defining Mapping, Monitoring and Strictly Protecting EU Primary and Old-Growth Forests (2023), og er som følger:

Gammelskog (old-growth forest):

«A forest stand or area consisting of native tree species that have developed, predominantly through natural processes, structures and dynamics normally associated with late-seral developmental phases in primary or undisturbed forests of the same type. Signs of former human activities may be visible, but they are gradually disappearing or too limited to significantly disturb natural processes.»

Og naturskog (primary forest):

«Naturally regenerated forest of native tree species, where there are no clearly visible indications of human activities and the ecological processes are not significantly disturbed»

Dette medlem mener Norge må legge til grunn den samme definisjonen ved vern av naturskog og gammelskog som EU.

Dette medlem påpeker at det er tatt flere grep for å bevare natur i EU parallelt med arbeidet for å verne ur- og naturskog. I mai 2023 ble det vedtatt en lov om bekjempelse av global avskoging. Loven, som skal erstatte dagens tømmerforordning i EU, har som formål å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse. Den skal også bidra til at etterspørsel og handel med bærekraftige produkter øker, og samlet sett derfor redusere unionens bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Videre vedtok Europaparlamentet i juni 2023 en lov om naturgjenoppretting. Loven setter bindende mål for styrking av naturen i EU. Målet er å sikre at 20 pst. av Europas natur på land og i havet er gjenopprettet innen 2030.

Dette medlem viser videre til at EU-kommisjonen 27. juli 2023 publiserte to dokumenter med retningslinjer om forvaltning og bruk av skog i EU, begge som en forlengelse av arbeidet med strategien om biomangfold og skogstrategien. Det er retningslinjer om henholdsvis bærekraftig skogforvaltning og økonomiske insentiver som kan gi skogeiere andre og bærekraftige inntektsmuligheter som alternativ til tradisjonelt skogbruk. Disse retter seg mot områder der det i dag drives kommersielt skogbruk, og er i utgangspunktet ikke utformet med henblikk på beskyttede ur- og naturskoger.

Dette medlem legger til grunn at avståelse av areal til vern av gammelskog/naturskog skal gi grunnlag for erstatning, og at dette ikke skal gå utover bevilgningene til det øvrige frivillige vernet av skog.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all hogst av gjenværende gammelskog/ naturskog i Norge, kartlegge all gammelskog/naturskog innen 2025 og sørge for at all gammelskog/naturskog i Norge formelt vernes innen 2030. Definisjonen av gammelskog/ naturskog som legges til grunn må tilsvare EUs Commission Guidelines for Defining Mapping, Monitoring and Strictly Protecting EU Primary and Old-Growth Forests.»

Kartlegging av biologisk verdifull skog

Komiteen konstaterer at selv om vi kan anslå omfang, finnes det ikke noen fullstendig kartlegging som viser hvor den mest verdifulle skogen befinner seg. Gjennom miljøregistreringene i skog (MiS), som er en del av skogeierens skogbruksplanlegging, er viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper kartlagt og tilgjengelig i nettportalen Kilden. Her er også skog eldre enn 100 år kartfestet og inndelt i aldersklasser for eiendommer som har skogbruksplan. Ikke alle eiendommer har skogbruksplan, men andelen er økende. Selv om deler av urskogen og gammelskogen er vernet, er det mange viktige urskog-, gammelskog- og naturskogområder som verken er kartfestet eller vernet.

Komiteen viser til at Landsskogtakseringen kun gir representativ kunnskap om skogen basert på stikkprøver, men at denne ikke identifiserer hvor urskogen eller naturskogen faktisk befinner seg.

Komiteen mener mer kunnskap om hvor den mest verdifulle skogen befinner seg er avgjørende for å ta vare på artsmangfold og bidra til at ordningen med frivillig vern fungerer best mulig. Komiteen mener derfor at det er behov for rask kartlegging og registrering av naturskogen i Norge.

Komiteen har merket seg at statsråden i sitt svarbrev vedrørende forslaget skriver:

«Rapporten ‘Den eldste skogen og nøkkelbiotopene’ redegjør for status og utvikling for den eldste skogen og nøkkelbiotopene i Norge. Som resultat av denne rapporten er skog med bestandsalder eldre enn 100 år kartfestet og fordelt på aldersklasser i nettportalen ‘Kilden’, som er tilgjengelig for alle. Kartlaget dekker de delene av skogen som har skogbruksplaner.»

Komiteen vil understreke at kartlaget i den nevnte nettportalen Kilden er basert på skog der det finnes skogbruksplaner, og derfor ikke gir full oversikt over hvor den gamle skogen med størst verneverdier befinner seg. Dette er data samlet inn for produksjonsformål og ikke med tanke på skogens biologiske verdi eller verneverdi. Komiteen viser videre til at kartet ikke oppdateres når et skogområde hugges, unntatt når skogeier har digital skogbruksplan og sørger for oppdatering av kartet etter hogst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forskeroppropet for kartlegging av naturskog (februar 2024) der forskere fra ulike institusjoner og institutter ber regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene. Disse medlemmer viser til at Norge gjennom blant annet Landskogstakseringen har omfattende og god oversikt over skogressursene, men at dette er representative data basert på en utvalgskartlegging og at det ikke er tilstrekkelig klart hvor disse skogene befinner seg. Naturskogen er for eksempel i varierende grad påvirket av dimensjons- og plukkhogstene på 1800- og tidlig 1900-tallet, og derfor er verdien for artsmangfoldet sprikende innenfor denne skogen. Samtidig omfatter naturskog også gammelskog. Det er usikkert hvor stor andel av naturskogen som er gammelskog og hvor den befinner seg.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for økt kartlegging av naturskog, og at det er klokt å starte med sammenstilling av eksisterende kartdata og fjernmåling for å etablere et naturskogkart. Disse medlemmer mener et slikt kart er et godt utgangspunkt for å senere vurdere feltkartlegging i utvalgte prioriterte områder etappevis. I tråd med faglige innspill kan det for eksempel være behov for å prioritere feltkartlegging av den gjenværende naturskogen på rik mark i lavlandet i skogregionen i Sørøst-Norge.

Disse medlemmer mener at denne sammenstillingen også vil være viktig for at skogbruket kan finne områder til frivillig vern. Disse medlemmer viser til at det også i sammenheng med prosesser med frivillig vern vil bli gjennomført feltkartlegging.

Hogstforbud

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at skog med bestanddeler over 100 år, «naturskog», utgjør over en tredjedel av det produktive skogarealet i Norge. Samtidig er det, som forskeroppropet påpeker, behov for bedre kartlegging av hvor skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet befinner seg. Disse medlemmer viser til at hogst normalt bare kan skje der det er gjennomført miljøregistreringer som identifiserer og kartfester viktige livsmiljø for artsmangfold i skog (miljøregistrering i skog), og at norsk skognæring frivillig har kartlagt og avsatt ulike livsmiljøer i mer enn 74 000 nøkkelbiotoper. Disse medlemmer mener det vil være svært inngripende i skognæringens virksomhet dersom man skal forby all hogst i all naturskog, uavhengig av identifisering av viktige livsmiljø for artsmangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til vedtak 519 til Innst 191 S (2022–2023), jf Dok 8:40 S (2022–2023) om ein ny skogpolitikk:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»

Disse medlemmer ber regjeringen om å følge dette vedtaket opp så raskt som mulig. Disse medlemmer er opptatt av at skogeierne har god oversikt over egne miljøverdier og kan tilby verdifull skog til vern. Da må man også sikre at miljøregistreringen brukes riktig i alle tilfeller. Disse medlemmer mener at det også er viktig for å unngå hogst av bevaringsverdige områder.

Om skogvern

Komiteen viser til vedtak 667 til Innst. 294 S (2015–2016), jf. Meld. St. 14 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet».

Komiteen viser til at noe over 5,3 pst. av all skog i Norge, og noe over 4 pst. av den produktive skogen, er vernet per 1. januar 2024.

Komiteen viser videre til den globale naturavtalen (Kunming–Montreal-avtalen) som Norge sluttet seg til i 2022, med mål om at minst 30 pst. av land og hav på jorden skal bevares eller vernes innen 2030, og at all natur skal forvaltes bærekraftig.

Komiteen vil understreke at det er viktig å unngå at de biologisk sett mest verdifulle skogområdene blir hogd før vernet kommer på plass. Et høyt tempo i skogvernet er derfor viktig både for å innfri målsettingen om 10 pst. skogvern i Norge, og for å kunne levere på forpliktelsene i Kunming–Montreal-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har vedtatt at vern av skog på privat grunn skal skje gjennom frivillighet, og at ordningen med frivillig skogvern har vært viktig for å redusere konfliktnivået og sikre økt vern av skog med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer viser til at mer enn 600 områder skog på mer enn 1 million dekar er tilbudt frivillig vern, og at naturskog og gammelskog prioriteres høyt. Disse medlemmer viser til brevet fra klima- og miljøministeren der han skriver at vern av all naturskog/gammelskog vil kunne ha en kostnad på flere titalls milliarder kroner, og at det i varierende grad er viktige verneverdier i alle disse skogområdene sammenliknet med andre områder.

Disse medlemmer viser til at det er to hovedformål med skogvernet i dag: å ivareta truede arter og naturtyper, og vern av et representativt utvalg av norsk skogsnatur. Disse medlemmer forventer at regjeringen kontinuerlig vurderer hvordan man sikrer at vernet er mest mulig treffsikkert, herunder om det bør gis politiske føringer om økt vern av naturskog og gammelskog. Disse medlemmer mener skogverninteresser skal veie tungt i skogvernssaker der det er identifisert verneverdier. Disse medlemmer vil videre understreke at verneverdier ikke bare er knyttet til tresjiktets egenskaper og alder, men også til for eksempel bakkevegetasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at bevilgningen til skogvern i 2024 er rekordhøy, men vil samtidig påpeke at dagens vernetempo må økes for å unngå at mye verneverdig skog går tapt før den vernes . Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å supplere målet om 10 pst. skogvern med tiltak som omfatter større deler av skogarealet hvis Norge skal innfri naturavtalens mål om representativt vern av 30 pst. av naturen.

Avtalen slår blant annet fast at innen 2030 skal 30 pst. av naturen være effektivt bevart, og at det innenfor disse områdene skal

«sikres at all bærekraftig bruk, der dette er aktuelt i disse områdene, fullt ut er i samsvar med bevaringsformål (…)».

Disse medlemmer mener dagens skogbruk ikke drives på en måte som er i samsvar med bevaringsformål og mener derfor at tiltak som gir reell beskyttelse av naturverdiene må omfatte minst 30 pst. av et representativt utvalg av norsk skognatur. Et slikt tiltak kan være å verne mer enn 10 pst. av norsk skog, men det kan også være mer skånsomt skogbruk der flatehogst unngås og der mengden død ved øker. Disse medlemmer mener slike tiltak må være en del av den nasjonale handlingsplanen for natur som er varslet fra regjeringen.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Naturvernforbundet der de skriver:

«Ved å inkludere all skog som aldri har vært flatehogd får man med de biologisk svært viktige lavereliggende, høyproduktive naturskogene med særlig interessant naturmangfold, som nå hogges i høyt tempo. Det er ikke sikkert at all naturskog er verneverdig, derfor må den kartlegges først og så vurderes for vern i neste omgang.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede nasjonale handlingsplanen for naturen legge frem tiltak som sikrer at forvaltningen av minst 30 pst. av norsk skog skjer i samsvar med Kunming-Montreal-avtalens mål om effektiv bevaring av minst 30 pst. av norsk skognatur.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all flatehogst av gjenværende naturskog i Norge, definert som skog som ikke har vært flatehogd, og sørge for at de viktigste naturskogene for biologisk mangfold formelt vernes innen 2030.»

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med skogsektoren for å etablere et system for å forhindre hogst i verdifull naturskog, mens kartleggingen av naturskog pågår.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer og endre forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst, slik at denne kan vurderes etter naturmangfoldloven kapittel II.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i den varslede nasjonale handlingsplanen for naturen legge frem tiltak som sikrer at forvaltningen av minst 30 pst. av norsk skog skjer i samsvar med Kunming-Montreal-avtalens mål om effektiv bevaring av minst 30 pst. av norsk skognatur.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all flatehogst av gjenværende naturskog i Norge, definert som skog som ikke har vært flatehogd, og sørge for at de viktigste naturskogene for biologisk mangfold formelt vernes innen 2030.

Forslag fra Venstre:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge, kartlegge all gammelskog/naturskog innen 2025 og sørge for at all gammelskog/ naturskog i Norge formelt vernes innen 2030. Definisjonen av gammelskog/naturskog som legges til grunn må tilsvare EUs Commission Guidelines for Defining Mapping, Monitoring and Strictly Protecting EU Primary and Old-Growth Forests.

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:63 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om vern av naturskog og gammelskog – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. mars 2024

Marianne Sivertsen Næss	Une Bastholm
leder	ordfører

Stortinget.no

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om vern av naturskog og gammelskog

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Merknad

Innhold

1. Bakgrunn

2. Komiteens behandling