Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om oppfølgingen av 25. juni-rapporten og Særskilt melding til Stortinget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken

Dette dokument

  • Innst. 280 S (2023–2024)
  • Kildedok: Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om oppfølgingen av 25. juni-rapporten og Dokument 7:1 (2023–2024)
  • Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
  • Sidetall: 160
Søk
Til Stortinget

1. Bakgrunn

1.1 Innledning

Natt til lørdag 25. juni 2022 tok en mann med seg våpen og skjøt vilt rundt seg utenfor Per på Hjørnet og London Pub i Oslo – natten før Oslo Pride.

To mennesker mistet livet og ni overlevde med skuddskader. Flere titalls mennesker fikk skader i kaoset om oppsto. Flere hundre mennesker opplevde marerittet som utspilte seg den natten, på nært hold. Det skeive miljøet ble hardt rammet.

Etter angrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022 besluttet politidirektøren og sjef PST at hendelsesforløpet frem til hendelsen, samt PSTs og politiets håndtering av hendelsen, skulle evalueres av et eksternt evalueringsutvalg. Utvalget ble satt sammen av Politidirektoratet og PST, med bistand fra Politihøgskolen, som også fikk i oppdrag å administrere utvalget.

I Stortingets møte 14. juni 2023 holdt justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl en redegjørelse om oppfølgingen av 25. juni-rapporten. Ved møtets slutt ble det vedtatt å sende redegjørelsen til kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling. Redegjørelsen følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) overleverte 30. januar 2024 en særskilt melding til Stortinget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken, jf. Dokument 7:1 (2023–2024).

Komiteen har valgt å behandle både redegjørelsen og Dokument 7:1 (2023–2024) i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd, hvor det fremgår at saker som hører sammen, så langt som mulig skal tas opp i én og samme innstilling.

1.2 25. juni-utvalget

25. juni-utvalget fremla sin rapport den 8. juni 2023. Rapporten handler om hendelsesforløpet frem til angrepet i Oslo natt til 25. juni 2022, den etterfølgende håndteringen av hendelsen, samt gjennomføring og avlysing av arrangementer i dagene etter angrepet. Rapporten er omfattende og kritiserer myndighetshåndteringen på en rekke punkter.

Rapporten peker på ti hovedfunn. De beskrives slik av utvalget:

  • 1. Det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet.

  • 2. Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp.

  • 3, Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.

  • 4. Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.

  • 5. Politiets operative håndtering av angrepet, herunder iverksetting av prosedyren for pågående livstruende vold (PLIVO), varsling og samhandling internt og eksternt, var i det store og hele godt gjennomført og i tråd med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.

  • 6. Manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i Oslo politidistrikt utgjør fortsatt en begrensning for politiets evner og muligheter til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.

  • 7. Politietatene overlot et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride.

  • 8. Det var for lite samhandling mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet om hvordan de skulle kommunisere om angrepet.

  • 9. Politidirektøren hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Oslo politidistrikts operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen den 27. juni kunne gjennomføres.

  • 10. Beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel.

1.3 Norges institusjon for menneskerettigheter

Politidirektoratet (POD) kontaktet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fredag 9. juni 2023 med anmodning om å bistå i oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. Utvalget fremmet blant annet en anbefaling om at politietaten bør foreta grundige vurderinger av om råd og anbefalinger krenker menneskerettslige forpliktelser. NIM forstod anmodningen slik at det var særlig denne anbefalingen POD ønsket innspill til.

NIM ferdigstilte den 9. august 2023 en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.

Den 14. august 2023 ble rapporten oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

2. Komiteens behandling

Som ledd i behandlingen av saken har kontroll- og konstitusjonskomiteen sendt skriftlige spørsmål til statsministeren, justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren. Korrespondansen er vedlagt denne innstillingen.

2.1 Kontrollhøringer

Som ledd i behandlingen av saken har kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt flere kontrollhøringer. Høringene ble avholdt 29. september, 2. oktober og 16. november 2023.

Det fremgår av invitasjonsbrevene til høringene at komiteen hadde besluttet at høringene skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

  • 1. Kan det identifiseres underliggende årsaker til svakhetene som har kommet fram i 25. juni-utvalgets rapport?

  • 2. Hvilke beslutninger ble tatt i forkant av angrepet? Hva var gjort for å forebygge og avdekke angrep, og hva var bakgrunnen for beslutningene som ble tatt i politi- og etterretningstjenestene i ukene før angrepet?

  • 3. Hvilke beslutninger ble tatt under håndteringen av angrepet?

  • 4. Hvilke beslutninger er tatt i etterkant av angrepet, og hvordan følges 25. juni-utvalgets anbefalinger og identifiserte utfordringer opp?

  • 5. Hvilke endringer og initiativ er gjennomført for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens bemerkninger om kompetent ledelse og klare ansvarsforhold innad i departementene og i underliggende etater fra Innst. 210 S (2012–2013)?

2.1.1 Åpen kontrollhøring 29. september 2023

Komiteen avholdt en åpen kontrollhøring i saken 29. september 2023.

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Utvalgsleder Pia Therese Jansen

  • Oslo Pride v/leder Dan Bjørke

  • Støttegruppa 25. juni v/leder Espen Evjenth

  • Politiets Fellesforbund v/nestleder Ørjan Hjortland

  • Tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Roger Berg

  • Tidligere politimester i Oslo politidistrikt Beate Gangås.

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 13 til denne innstillingen.

2.1.2 Åpen og lukket kontrollhøring 2. oktober 2023

Komiteen avholdt en åpen og en lukket kontrollhøring i saken 2. oktober 2023. Følgende ble invitert og møtte til den åpne høringen:

  • Politidirektoratet v/politidirektør Benedicte Bjørnland

  • Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Beate Gangås

  • Sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes

  • Politimester i Oslo politidistrikt Ida Melbo Øystese

  • Tidligere justis- og beredskapsminister Monica Mæland

  • Forsvarsminister Bjørn Arild Gram

  • Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl.

Stenografisk referat fra den åpne høringen følger som vedlegg 14 til denne innstillingen.

Samme dag avholdt komiteen også en lukket kontrollhøring med de samme deltakerne, samt tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Roger Berg.

Beate Gangås deltok i den lukkede høringen både som tidligere politimester i Oslo politidistrikt og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Komiteen har i samråd med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet fått utarbeidet en avgradert versjon av referatet fra den lukkede høringen.

2.1.3 Åpen og lukket kontrollhøring 16. november 2023

Komiteen avholdt en åpen og en lukket kontrollhøring i saken 16. november 2023.

Norges institusjon for menneskerettigheter v/direktør Adele Matheson Mestad ble invitert og møtte til den åpne høringen. Stenografisk referat fra den åpne høringen følger som vedlegg 15 til denne innstillingen.

Utvalgsleder Pia Therese Jansen møtte til en lukket høring samme dag sammen med utvalgsmedlemmene Christoffer Eriksen og Jacob Ravndal. Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Komiteen har i samråd med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet fått utarbeidet en avgradert versjon av referatet fra den lukkede høringen.

2.2 Dokument 7:1 (2023–2024) Særskilt melding fra EOS-utvalget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken

2.2.1 EOS-utvalget

EOS-utvalget utfører en legalitetskontroll. Formålet med utvalgets kontroll er å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, og å påse at tjenestenes virksomhet ikke utilbørlig skader samfunnets interesser og holdes innenfor lov, direktiver og ulovfestet rett. Utvalgets kontroll omfatter blant annet om inngripende metoder er hjemlet i lov, og om samarbeidsplikten med andre norske myndigheter, herunder varslingsplikten, er overholdt.

EOS-utvalget rapporterer årlig til Stortinget gjennom en årsmelding. Utvalget kan også avgi særskilt melding til Stortinget, jf. EOS-kontrolloven § 17 tredje ledd.

På bakgrunn av sakens karakter besluttet utvalget å avgi en særskilt melding om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken, Dokument 7:1 (2023–2024).

2.2.2 Bakgrunnen for undersøkelsen og avgrensninger

I kjølvannet av hendelsen 25. juni 2022 ble det oppnevnt et utvalg som skulle evaluere PST og politiets håndtering av hendelsen (evalueringsutvalget). Det lå utenfor evalueringsutvalgets mandat å evaluere Etterretningstjenesten (E-tjenesten).

Det ble i offentligheten fremsatt kritikk av at evalueringsutvalgets mandat var avgrenset mot E-tjenestens rolle i saken. Det ble også fremsatt alvorlige påstander i offentligheten om E-tjenestens rolle i den. Mest alvorlig var påstander om at E-tjenesten hadde fremprovosert hendelsen 25. juni 2022, og at E-tjenesten ikke delte all relevant informasjon den hadde med PST i forkant av hendelsen.

På denne bakgrunn besluttet EOS-utvalget i februar 2023 å undersøke E-tjenestens rolle i saken. Basert på EOS-utvalgets eget mandat, evalueringsutvalgets mandat og rapport, påstander fremsatt i offentligheten og utvalgets initielle undersøkelser i saken, besluttet utvalget i juni 2023 å avgrense sine videre undersøkelser av E-tjenestens befatning med saken til om hvorvidt E-tjenesten

  • 1. ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022

  • 2. overholdt samarbeidsplikten overfor PST i forkant av angrepet, og i den forbindelse om E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele all relevant informasjon med PST i forkant av angrepet.

2.2.3 EOS-utvalgets konklusjoner

Utvalget har vurdert om E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022, og om E-tjenesten rettidig delte all relevant informasjon i saken med PST i forkant av angrepet. Utvalget har etter sin undersøkelse av saken ikke funnet grunnlag for å kritisere E-tjenesten.

Utvalgets konklusjoner er som følger:

  • Undersøkelsen har ikke avdekket at det foreligger brudd på forbudet i E-tjenestens virksomhetsutøvelse mot å fremprovosere handlinger som ellers ikke ville blitt begått.

  • Det er ikke holdepunkter for at E-tjenestens kildeføringen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt.

  • E-tjenesten har overholdt sin varslings- og rapporteringsplikt etter e-loven § 2-4 første ledd.

  • E-tjenesten varslet PST og ga sine vurderinger rettidig etter e-loven § 2-4 første ledd bokstav a.

Det ligger utenfor utvalgets mandat å vurdere effektiviteten og kvaliteten i tjenestenes arbeid.

Etter samarbeidsinstruksens § 4 skal forholdene legges til rette for et nært og tillitsfullt samarbeid mellom tjenestene, både generelt og i konkrete saker. Utvalget har notert seg at E-tjenesten og PST har inngått en ny samvirkeplan blant annet på bakgrunn av forbedringspunktene evalueringsutvalget har påpekt. Den skal bidra til å videreutvikle samvirket mellom E-tjenesten og PST gjennom bedre utnyttelse av tjenestenes samlede ressurser, økt informasjonsutveksling og samhandling, og hensiktsmessig arbeidsdeling for å effektivt kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer. En av flere målsettinger er å sikre hensiktsmessig grad av integrasjon mellom relevante fagmiljøer og funksjoner i E-tjenesten og PST både i det løpende samvirket og i tilfeller av forhøyet trussel. Utvalget ser positivt på dette.

3. Komiteens merknader

3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til redegjørelsen fra justis- og beredskapsminister Emilie Mehl, gitt til Stortinget 14. juni 2023, om oppfølgingen av 25. juni-utvalgets rapport (lagt frem for offentligheten 8. juni 2023) samt særskilt melding fra EOS-utvalget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken.

Komiteen vil behandle den særskilte meldingen og redegjørelsen sammen, og gjennom dette arbeidet vurdere myndighetenes håndtering før, under og etter angrepet 25. juni, vurdere regjeringens rolle og ansvar, og behandle politiske tiltak i oppfølgingen av 25. juni-utvalgets rapport.

3.2 Avgrensninger

Komiteen understreker at det er kontroll- og konstitusjonskomiteens rolle å føre kontroll med regjeringen og forvaltningen, vurdere regjeringens politiske og konstitusjonelle ansvar, og behandle rapporter/meldinger fra Stortingets eksterne kontrollorganer som (blant andre) EOS-utvalget. Det er ikke komiteens rolle å etterforske eller ta stilling til straffansvar. Om komiteens medlemmer i det følgende omtaler angrepet som et terrorangrep, er det uttrykk for en politisk mening om hvordan de faktiske hendelsene fremstår og oppfattes, og med klar forståelse om at påtalemyndigheten er uavhengig og at det er domstolene som avgjør hvorvidt tiltalte skal dømmes for brudd på straffelovens terrorbestemmelser.

Komiteen understreker også at EOS-utvalgets rapport undersøker om Etterretningstjenesten har holdt seg innenfor Stortingets lovgivning i sitt arbeid. Komiteen tar til etterretning at EOS-utvalget konkluderer med at det ikke foreligger tegn på ulovlig metodebruk. Det er likevel endelig opp til domstolene å vurdere om det foreligger såkalt provokasjon som kan få betydning for straffesaken.

3.3 Kort om komiteens tidsbruk

Komiteen viser til at saken har vært under behandling i komiteen siden høsten 2023. Saken har vært tidkrevende som følge av at det er gjennomført åpne og lukkede høringer, med tilhørende gjennomgang og delvis avgradering av referater fra de lukkede høringene. I tillegg har komiteen funnet det hensiktsmessig å vente på konklusjonene fra EOS-utvalgets arbeid, for å kunne se funn og konklusjoner i denne i sammenheng med behandlingen av justis- og beredskapsministerens redegjørelse.

4. Hendelsesforløpet frem til angrepet

Komiteen viser til at Zaniar Matapour var i myndighetenes søkelys i forkant av terrorangrepet, men at opplysningene myndighetene satt på – i både politiet/PST og i Etterretningstjenesten – av flere grunner aldri ledet frem til handlinger som kunne ledet til pågripelse.

Komiteen tar til etterretning at 25. juni-utvalget konkluderer med at det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Matapour i månedene frem mot angrepet.

Komiteen viser videre til 25. juni-utvalgets funn om at PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, men ikke delte denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp.

Komiteen tar videre til etterretning at 25. juni-utvalget kritiserer PST for ikke å ha oppdaget Arfan Bhattis opplasting av et brennende pride-flagg på Facebook kort tid før angrepet, tross konkrete varlser som omtalte ham, og at de mener dette både avdekker uklare ansvarslinjer i PST, samt at det vitner om en manglende oppmerksomhet mot begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for trusselutsatte minoritetsgrupper i sivilsamfunnet.

Komiteen viser til at det har vært for liten oppmerksomhet i PST om at utsatte minoriteter er en sentral del av fiendebildet til en rekke trusselaktører. Skeive har ifølge Oslo Pride i høringen, ikke vært nevnt som et utsatt mål for terror fra ekstreme ekstremister på tross av en rekke terrorangrep mot denne gruppen de senere årene.

Komiteen vil understreke at PST i denne saken trolig hadde hjemmel til å opprette forebyggende sak, men valgte å ikke gjøre det. Dette bekreftes av tidligere sjef i PST, Roger Berg, i høringen den 29. september 2023, da han uttalte følgende:

«At man kunne opprette forebyggende sak mot Matapour etter stoppen, er riktig. Det kunne man gjøre. Det var ikke noe juridisk i veien for det, men det må man vekte opp mot andre saker man står i, og opp mot annen informasjon man har.»

Komiteen viser videre til at utvalgsmedlem Jacob Ravndal uttalte følgende i høringen:

«den juridiske terskelen for å opprette sak er ganske lav. Det er rett og slett bare at det skal være en grunn til å undersøke om noen planlegger et lovbrudd innenfor PSTs mandat. Så det er en lav terskel i utgangspunktet. Sånn sett er det rimelig å anta at det er ganske mange tilfeller hvor den terskelen har eksistert, og at man ikke har opprettet forebyggende sak. Det er en rimelig antakelse å gjøre. Så er spørsmålet: Det er jo en skala fra hvor den terskelen ligger, og opp til det nivået hvor man faktisk gjør det. Det er vår vurdering at den avstanden er for stor, at det har vært tilfeller hvor det har vært en såpass stor grunn til å undersøke, men at man likevel ikke har gjort det på grunn av at det har manglet ressurser. Hvor mange saker det er tilfelle for, har vi ikke oversikt over, som Jansen sa, men vi mener at denne saken definitivt er et slikt tilfelle, hvor det etter vår vurdering var grunn til å undersøke, og at man ikke gjorde det av bl.a. ressurshensyn.»

Komiteen mener Roger Berg i høringen kastet lys over dette med følgende uttalelse:

«Selv om PST har muligheten, står PST med et trusselbilde i dag hvor man har så mange som uttrykker ekstreme holdninger, som er på internett og fremmer synspunkter som er lovlige og ikke straffbare, men som er ekstremistiske. Det gjør de fullt lovlig. PST står med et stort antall personer som gjør det. Så kan man opprette en forebyggende sak og gå i Oslo tingrett og få tvangsmiddelbruk i forebyggende øyemed på et veldig lavt mistankegrunnlag. Det er inngripende hvis man gjør det, at man gjør det overfor Norges befolkning. Da skal man vite at man har en sak hvor det er grunnlag for å gjøre det. Man skal også vite at man har muligheten til å følge opp den informasjonen man innhenter. Man kan ikke starte en forebyggende sak uten å vite at man har ressurser til å følge opp med avlytting, spaning, med de ressursene som PST har. Der står PST i en kontinuerlig skvis, ikke minst etter angrepet i Ukraina i februar.»

Komiteen oppfatter uttalelsene som en sammenblanding av terskelen for å opprette forebyggende sak og terskelen for å bruke inngripende politimetoder. Komiteen forutsetter at det ikke er noen uklarhet rundt dette i PST, og ber justis- og beredskapsministeren forsikre seg om at denne uklarheten utelukkende skyldes den muntlige formen som ble brukt i høringen.

Komiteen viser til at utvalget konkluderer med følgende sentrale funn:

«Det er mulig at angrepet natt til 25. juni 2022 kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet.»

og videre at:

«Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff.»

Komiteen mener en slik konklusjon må tas på det aller største alvor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at dette viser at ressurser er avgjørende for å opprette forebyggende saker, men også at det virker som om at PST vurderer at saker ikke opprettes før terskelen for også å bruke inngripende politimetoder nås. Dette er etter disse medlemmers vurdering svært uheldig.

Disse medlemmer videre vise til hva Roger Berg uttalte på høringen den 29. september 2023 rundt beslutningen om å ikke opprette en forebyggende sak på Matapour:

«Jeg har selv lest rapporten fra dem som var og snakket med Matapour og mente at han ikke var så farlig. Han hadde et voldspotensial, han støttet ISIL, han mente at de vantro ikke fortjente livets rett, men han var innenfor ytringsfriheten, og det er legitimt å mene det. Men veien fra å gå fra ord til handling er alltid veldig krevende å finne ut av, og der står PST med en rekke saker hver eneste dag hvor man ikke bare har en guffen følelse, men også klump i magen.»

Disse medlemmer mener at hvis en person med ISIL-sympatier med voldspotensial ikke når opp i prioriteringen i PST, så er det verdt for PST å se på bruken og terskelen for bruk av forebyggende saker og for Stortinget til å se på ressursene til PST på dette området.

Disse medlemmer viser videre at utvalget i sin rapport på side 39 beskriver at PST gjorde vurderinger av Matapour i tidsrommet 2019–2022, der det fremkommer at de mente at han hadde høy voldskapasitet, men tilsynelatende ingen intensjon om å begå politisk vold i Norge. Disse medlemmer viser også til at den 22. april 2022 ble Matapour og Arfan Bhatti stanset av politiet i en bil som fulgte etter to SIAN-medlemmer. I bilen ble det funnet to kniver og ingen mobiltelefoner. Disse medlemmer viser til at Bhatti er velkjent for PST for sine meninger og holdninger, og mener det i etterkant er svært vanskelig å forstå at det ikke på dette tidspunkt ble opprettet en forebyggende sak. Det er etter disse medlemmer sin mening også vanskelig å forstå at PST ikke vurderte hvem Bhatti hadde i sin omgangskrets i Norge, hvem han hadde kontakt med for å utføre en operasjon eller terrorangrep i Norge, eller at PST ikke sjekket Bhattis sosiale medier eller utførte de andre anbefalingene i etterretningsrapporten fra kontraterroravdelingen i PST tirsdag 21. juni. Disse medlemmer mener 25. juni-utvalgets beskrivelse av de foregående dagene før terrorangrepet bør være til ettertanke, ikke minst for PST selv, og legger til grunn at forholdene som beskrives her, tas tak i og forbedres.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er betydelige avvik mellom det utvalget avdekker og påpeker, og den forståelsen tidligere sjef PST har av hendelsesforløpet i høringen. Disse medlemmer mener høringen og komiteens arbeid styrker utvalget sin fremstilling av hendelsesforløpet.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er alvorlig at tidligere sjef PST, Roger Berg, forsøker å dekke over organisasjonens egne feil i ettertid ved å for eksempel beskrive et møte på fredag 24. juni 2022 som så langt disse medlemmer har klart å avdekke, aldri fant sted. Disse medlemmer viser til at Roger Berg beskrev dette møtet på denne måten:

«Jeg var selv i møte på fredag ettermiddag. Jeg ville ha et kontrollerende, avsluttende møte før noen skulle starte ferie, noen gikk ut i helg, og noen skulle fortsette å jobbe. Har vi et juridisk grunnlag for å starte opp en sak? Har vi noe som tilsier at vi skal slå en terroralarm? Vi visste at det var Pride, vi visste om Arfan Bhatti, som hadde lagt ut dette flagget. Dette var det ikke første gangen han hadde gjort. Dette gjorde han kontinuerlig i mange år, fant balansen akkurat mellom trusler og ytringer og utfordret myndighetene på dette. Vi visste at han var i Pakistan. Det var ikke noe grunnlag for å opprette, vurderte vi da ut fra det vi visste på det tidspunktet. Jeg spurte flere ganger. Har vi ikke noe grunnlag for at vi kan starte en sak, starte med en avlytting, gå i tingretten med hastekompetanse? Vi hadde ikke det på det tidspunktet, og da er det jo også feil av PST å starte på et ikke-objektivt grunnlag. Er det ikke et objektivt grunnlag for å starte en sak, skal man heller ikke gjøre det.

Det var noe av skvisen man sto i. Så ser man i ettertid – og det er jeg helt enig i – at vi burde ha gjort det. Da er det jo i hvilken grad det var en feilvurdering. Men ut fra det vi visste der og da, hadde vi ikke grunnlag. Jeg ba om håndsopprekning fra dem som var på møtet, de som skulle ut i ferie, om hvis vi kommer over informasjon som gjør at vi må starte på grunnlag av det vi hadde fra E-tjenesten og andre. Det var unisont at da dropper vi ferie. Da kutter vi ferie, og vi jobber, hvis det er noe som tilsier at vi kan jobbe med noe konkret.»

Disse medlemmer vil trekke frem følgende sitat fra utvalgsmedlem Jacob Ravndal i det avgraderte referatet fra den lukkede høringen 16. november 2023:

«Vi har reagert veldig på den uttalelsen fra Roger Berg. Vi mener den er beviselig feil. Det var ikke noe ledermøte etter det mye omtalte møtet. Det var et operativt ledermøte før det, men ikke etter det. Det er vi rimelig sikre på. Der tror vi han husker feil. Og det at de skal ha diskutert Pride der, er vanskelig for oss å forstå.»

Disse medlemmer vil understreke at denne kritikken ikke gjelder nåværende sjef for PST eller for PST som organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er alvorlig å beskylde tidligere sjef PST for forsøk på å dekke over feil i egen organisasjon, basert på en påstand fra Jacob Ravndal i lukket høring, og som han selv uttalte at de ikke var mer enn rimelig sikre på. Disse medlemmer vil understreke at de tre representantene i utvalget Jansen, Ravndal og Eriksen var de siste som møtte til høring (lukket), og at Roger Berg dermed ikke har fått anledning til å imøtegå utvalgets påstander.

Komiteen mener det er av avgjørende betydning for tilliten til PST at tilsvarende uklarhet ikke får oppstå i andre saker tjenesten har ansvar for å håndtere.

4.1 Særlig om samarbeidet mellom PST og E-tjenesten

Komiteen tar til etterretning at 25. juni-rapporten konkluderer med at angrepet muligens kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff. Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022.

Utvalget skriver på side 24:

«I dette møtet opplyste E-tjenesten PST om at de nylig hadde mottatt informasjon om en person som ønsket å komme i kontakt med ISIL i forbindelse med en planlagt operasjon, mest sannsynlig et terrorangrep, i Norge. Videre vurderte E-tjenesten at denne personen mest sannsynlig var Arfan Bhatti. På dette tidspunktet var både PST og E-tjenesten kjent med at Bhatti befant seg i utlandet. Dermed var det etter utvalgets mening nærliggende å tenke at noen andre enn Bhatti skulle gjennomføre det aktuelle angrepet. Videre mener utvalget at dersom PST på bakgrunn av varselet fra E-tjenesten hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge som Bhatti var involvert i, ville de med høy grad av sannsynlighet identifisert Matapour som én av få kandidater over et visst trusselnivå og med en kjent relasjon til Bhatti.»

Komiteen har gjennom kontrollhøringene i Stortinget kartlagt hvordan E-tjenesten forsøkte å gjøre PST oppmerksomme på informasjonen de satt på, men at dette av ulike grunner ikke tidsnok ledet til handling fra PSTs side. Komiteen legger til grunn at E-tjenesten gjorde det de kunne, innenfor rammene av sitt mandat, for å videreformidle informasjonen.

Komiteen anerkjenner at det gjøres mye godt arbeid fra hardtarbeidende ansatte i PST hver eneste dag, og at det i et liberalt demokrati ikke finnes noen arbeidsmetoder som effektivt kan hindre ethvert terrorangrep. Dette innebærer at selv en feilfri håndtering fra PSTs side etter omstendighetene kan være utilstrekkelig for å hindre terrorangrep.

Komiteen finner likevel grunn til å påpeke, som 25. juni-utvalget skriver, at håndteringen av E-tjenestens opplysninger kan ha blitt mottatt med en unødvendig skepsis i deler av PST, dels fordi PST ikke fikk vite eller ikke forsto at informasjonen var innhentet gjennom E-tjenestens egen operasjon. Dette belyser mulige samarbeidsproblemer mellom E-tjenesten og PST.

Komiteen viser samtidig til at både sjef E-tjenesten og sjef PST likevel mener at samarbeidet er godt, og stadig er blitt forbedret.

5. Håndteringen av terrorangrepet

5.1 Politiets håndtering av angrepet

Komiteen viser til at 25. juni-utvalget konkluderer med at politiets operative håndtering av angrepet, herunder iverksetting av prosedyren for pågående livstruende vold (PLIVO), varsling og samhandling internt og eksternt, i det store og hele var godt gjennomført og i tråd med gjeldende retningslinjer og prosedyrer. Politiets fortløpende orientering til media på åstedet fremheves også som rask og god.

Komiteen viser imidlertid til noen kritiske funn i rapporten, herunder at operasjonsleder ikke hadde tilgang til etterretningsstøtte i egen organisasjon og henvendte seg til PST for å få beslutningsstøtte. Det var derimot mangelfull deling av informasjon i innledende kontakt mellom operasjonsleder i Oslo og PST. Samhandlingen ble bedre ved ankomst av liaisoner fra PST til Oslo politidistrikt.

Komiteen vil uttrykke dyp takknemlighet til enkeltindivider som utviste usedvanlig mot og handlekraft da de overmannet gjerningsmannen før politiet pågrep ham. Uten dem kunne det gått så uendelig mye verre. Det sier noe om det norske samfunn at vanlige mennesker agerer med livet som innsats for sine medmennesker.

Komiteen vil også sende de varmeste tanker til de pårørende og til alle de som ble rammet av angrepet. De som var ute for å feire sin rett til å være hele mennesker i alt de gjør, for å kreve sin rett til å få elske hvem de vil i full åpenhet, fortjener vår alles støtte, respekt og sympati.

5.2 Samarbeid med andre aktører under angrepet

Komiteen viser til at 25. juni-rapporten konkluderer med at både PODs håndtering og politiets samarbeid med de ulike nødetatene synes å ha vært tilfredsstillende under håndteringen av angrepet. Innsatslederne fra nødetatene har fremhevet overfor utvalget at felles treninger og øving på PLIVO-prosedyren gjorde at innsatspersonellet fra samtlige nødetater var godt kjent med sine roller, sin myndighet og sitt ansvar.

6. Håndteringen av tiden etter angrepet

Komiteen viser til at dagene etter terrorangrepet var preget av et uoversiktlig trusselbilde som ledet til avlysninger av en rekke arrangement i Oslo og ellers i landet. Håndteringen fra politiet, PST og regjeringen har vært gjenstand for debatt.

6.1 Nærmere om avlysning av arrangementer

Komiteen viser til at politiet morgenen 25. juni 2022 anbefalte at pride-paraden ble avlyst. Politiet begrunnet dette i den uavklarte sikkerhetssituasjonen, og anbefalingen var understøttet av PSTs vurderinger.

Komiteen viser videre til at det ble planlagt en stor støttemarkering i Oslo 27. juni. Oslo politidistrikt ønsket i utgangspunktet ikke å fraråde gjennomføring av denne. I løpet av mandag 27. juni ringte politidirektør Benedicte Bjørnland til politimester i Oslo med budskap om at arrangementet må anbefales avlyst.

På side 11 i utvalgets rapport skrives følgende om hendelsesforløpet:

«Oslo politidistrikt får en oppdatert trusselvurdering fra PST og informerer PST om at en solidaritetsmarkering planlegges. PST gir ingen tilbakemelding om at dette ikke er tilrådelig.

Politiet har tatt høyde for at det kan bli et stort arrangement. De antar at det vil komme mange mennesker fordi behovet for å samles er stort. Politiet er bevisste på at trusselsituasjonen fortsatt er uavklart, og at PST mener man ikke kan utelukke nye angrep. Oppdraget til Oslo-politiet går derfor ut på at de skal sørge for at solidaritetsmarkeringen blir gjennomført på en sikker måte. Denne operasjonsordren formidles til Politidirektoratet på søndag kveld den 26. juni.

Mandag formiddag sender politimesteren i Oslo en kortfattet redegjørelse for sine vurderinger av solidaritetsmarkeringen til Politidirektoratet, etter anmodning fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Etter at denne redegjørelsen er sendt til Politidirektoratet, ber Statsministerens kontor om et telefonmøte. Her deltar politidirektøren, beredskapsdirektøren i Politidirektoratet, politimesteren i Oslo og sjef PST, i tillegg til statsministeren. Politimesteren i Oslo redegjør for sine vurderinger knyttet til solidaritetsmarkeringen i Oslo samme kveld. Telefonmøtet pågår mens politidirektøren og beredskapsdirektøren er på vei til et møte i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Hit kommer også fungerende sjef PST.

Utvalget har forstått at politidirektøren gikk inn i dette RSU-møtet med en anbefaling om å gjennomføre solidaritetsmarkeringen, og ut av møtet med en beslutning om å anbefale avlysning av solidarietsmarkeringen.

Politidirektøren gir politimesteren i Oslo beskjed om at solidaritetsmarkeringen skal anbefales avlyst. Det medfører at det blir politimesterens ansvar å bringe anbefalingen om avlysningen videre til Oslo Pride. Politidirektørens beskjed strider mot de vurderingene politimesteren og staben i Oslo politidistrikt hadde lagt til grunn. Politidirektørens beskjed blir likevel etterkommet. Stabssjef i Oslo politidistrikt ringer til styreleder i Oslo Pride, som er hos NRK for et intervju om kveldens arrangement, og informerer om at politiet anbefaler å avlyse solidaritetsmarkeringen.

Oslo politidistrikt er i ferd med å gjennomføre en allerede planlagt pressekonferanse da beskjeden om å anbefale å avlyse arrangementet samme kveld plutselig blir kjent.»

Komiteen viser til at 25. juni-utvalget er kritiske til at ansvaret for beslutningen og kommunikasjonen rundt avlysningene av store og viktige arrangementer ble overlatt til Oslo Pride. Oslo Pride ble nødt til å fatte, kommunisere og offentlig forsvare upopulære og krevende beslutninger som de selv ikke kjente grunnlaget for, eller kunne vurdere om de egentlig var enige i.

Komiteen er enig i denne kritikken.

Komiteen viser til at utvalget konkluderer med følgende sentrale funn:

«Politietatene overlot et for stort kommunikasjonsansvar til Oslo Pride.»

«Det var for lite samhandling mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet om hvordan de skulle kommunisere om angrepet.»

Komiteen viser til at avlysningen av solidaritetsmarkeringen 27. juni i Oslo ikke ble kommunisert av de som hadde kunnskapsgrunnlaget og beslutningen om anbefaling, og de som fikk ansvar for å informere om anbefalingen, hadde ikke noen begrunnelse. Avlysningen av solidaritetsmarkeringen ble kommunisert av Oslopolitiet uten at de selv var kjent med begrunnelsen for avlysningen de selv måtte anbefale. Behovet for nok en avlysning ble begrunnet av Oslo-politiet med at arrangementet ville få et uventet stort omfang, noe som ikke var årsaken til politidirektørens avlysning. Komiteen viser til at denne begrunnelsen var uforståelig for arrangørene, for kommunen og for de skeive miljøene, og at dette dermed ble en ekstra belastning for de som var involvert. Komiteen vil i denne sammenheng peke spesielt på arrangørene av markeringen, ved at det ble skapt et inntrykk av at arrangørene av solidaritetsmarkeringen hadde underkommunisert forventet antall deltagere på arrangementet til politiet, noe som ikke er riktig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at Benedicte Bjørnland i høringen uttalte at

«Vi kan ikke stanse folk fra å bevege seg i byen, men det var viktig for oss at folk selv måtte kunne ta en informert beslutning med tanke på egen sikkerhet.»

Disse medlemmer peker på at hvis dette var intensjonen, feilet dette i kommunikasjonen, siden det som ble kommunisert ut, ikke var den reelle grunnen til avlysningen, og at folk dermed ikke kunne ta «informerte beslutninger». Disse medlemmer understreker at ansvaret for denne tabben helt og holdent ligger på Politidirektoratet og PST, som satte Oslo-politiet i en umulig situasjon.

6.2 Politidirektoratets vurderinger

Komiteen viser til at 25. juni-utvalget også kritiserer at politidirektøren overprøvde Oslo politidistrikts vurderinger av om solidaritetsmarkeringen den 27. juni kunne gjennomføres. Utvalget hevder politidirektøren ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å gjøre dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til politidirektør Benedicte Bjørnlands svar i høringen den 2. oktober 2023 på hvorfor hun overprøvde Oslo politidistrikts vurderinger av støttemarkeringen:

«Vi hadde senest på formiddagen vært i kontakt med Oslo politidistrikt, for vi skulle situasjonsrapportere til Justisdepartementet. Det vi noterte oss fra informasjonen fra Oslo politidistrikt, var at det i hvert fall ikke var opplysninger der om at de hadde det samme bildet som vi fikk i RSU. Jeg leser opp her: ‘Politiet har ingen informasjon om at noe skal skje, men situasjonen er fortsatt uavklart’.»

Disse medlemmer mener at politidirektørens oppfatning om at dette var ny informasjon, ble bekreftet av Beate Gangås, som på tidspunktet anbefalingen ble gitt, var politimester i Oslo. I høringen sa hun:

«jeg kan i hvert fall si at min absolutte bestemte oppfatning var at det kom løpende ny informasjon i RSU. Og ut i fra det jeg vet nå, kan det ikke være tvil om at både sjef PST og politidirektøren satt på ny informasjon som jeg ikke satt på på det tidspunktet.»

Videre svarte Gangås følgende på spørsmål om informasjonsgrunnlaget ikke var så forskjellig, slik utvalget hevder i sin rapport:

«Jeg har lest utvalgets rapport, og jeg stiller spørsmål ved hvordan de kan si det når de ikke vet hva som har kommet frem i RSU. Men min oppfatning er at det kom løpende ny informasjon, som altså var ny både for sjef PST og for politidirektøren.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at utvalget kommenterer disse sitatene i den lukkede høringen. Disse medlemmer viser til det avgraderte referatet, der Pia Therese Jansen uttaler at

«Utvalgets undersøkelser av situasjonsforståelsen i PST viser at PST ikke hadde mottatt vesentlig ny eller konkret trusselinformasjon mellom klokken 13 og klokken 14 den 27. juni, og at den trusselsituasjonen som Berg beskriver i RSU, ikke stemte overens den informasjonen og de vurderingene som PST faktisk satt på frem til møtet»

og videre at

«La meg utdype dette med to sitater som illustrerer dette. Det første sitatet er hentet fra Bergs forklaring i lukket høring, som vi fikk lov til å lese. Det andre sitatet er hentet fra den siste etterretningsrapporten som ble skrevet av PST før RSU-møtet, og som ble godkjent klokken 13.30 mens RSU-møtet pågikk. Dette er et etterretningsprodukt som oppsummerer all – og da mener jeg all – informasjon som PST satt på i det aktuelle øyeblikket både fra e-tjenesten og eventuelt andre informasjonskilder. Berg sier på side 1 i komiteens referat, som dere har foran dere:

’hadde vi indikasjoner på at det kunne være fare for følgeangrep.’

Så til første setning i PSTs etterretningsoppsummering:

‘Per mandag 27.06.2022 kl. ett er det ikke avdekket informasjon som indikerer påfølgende planlagte angrep.’»

Hun avslutter innledningen i høringen med følgende uttalelse:

«Det som skjedde den 27. juni, var at det, i strid med PSTs eget informasjonsgrunnlag og PSTs egne vurderinger, ble truffet en beslutning i RSU som begrenset mange menneskers mulighet til å søke støtte hos hverandre på et offentlig sted i en svært sårbar situasjon. Denne beslutningen ble truffet av politidirektøren som sjef for et direktorat som ikke er rigget for å ha kontinuerlig oppdatert oversikt over hva som skjer i politidistriktene, uten å ha hørt med politidistriktet hvilket informasjonsgrunnlag de hadde bygget sine risikovurderinger på. Det som lå til grunn for beslutningen, ser ut til å ha vært en muntlig presentasjon og en anbefaling av Berg som ikke bygget på PSTs egne faglige vurderinger, og, i følge referatene fra våre intervjuer, uten at Berg vurderte hva som ville gå tapt ved at solidaritetsmarkeringen ikke ble gjennomført.»

Komiteen viser til at PST ut fra dette uansett bør vurdere å skriftliggjøre slike redegjørelser, slik at det i etterkant er mulig å ettergå informasjonsgrunnlaget som ble gitt i selve innlegget, og slik rydde opp i uklarheter og ikke minst legge et grunnlag for læring for tilsvarende hendelser i fremtiden.

6.3 Nærmere om påståtte brudd på Grunnloven og EMK

Komiteen viser til at 25. juni-utvalget konkluderer med at beslutningen om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Regjeringen har uttrykt uenighet med vurderingen, og en vurdering innhentet av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er i all hovedsak enig med regjeringens vurdering.

Komiteen viser til at 25. juni-utvalget skriver følgende i sin begrunnelse på side 27–28 i rapporten:

«Politidirektørens beslutning om å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen den 27. juni hadde rettslige og faktiske virkninger for arrangørene. I sum gjorde disse virkningene det helt nødvendig for arrangørene å avlyse arrangementet. På den bakgrunn er det utvalgets vurdering at anbefalingen var et inngrep i mange menneskers rett til å utøve sin ytringsfrihet som deltakere i en fredelig forsamling, beskyttet av Grunnloven § 101 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11. Utvalgets undersøkelser viser at formålet med anbefalingen var å ivareta sikkerheten i en uavklart situasjon med risiko for følgeangrep. Selv om hensynet til sikkerhet er et legitimt formål, som kan begrunne inngrep i forsamlingsfriheten, skal inngrep uansett ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Utvalgets syn er at anbefalingen om å avlyse solidaritetsmarkeringen den 27. juni var et inngrep som gikk lenger enn det som var nødvendig, av flere årsaker.

For det første vil det undergrave forsamlingsfriheten dersom myndigheten har for lav terskel for å anbefale avlysning av markeringer på bakgrunn av potensielle trusler mot markeringene. Da vil det bli for enkelt for meningsmotstandere å hindre gjennomføring av markeringer de er imot. For det andre ble det i forbindelse med solidaritetsmarkeringen den 27. juni besluttet å anbefale avlysning, uten at sikkerhetstrusselen hadde blitt vurdert i lys av politidistriktets kunnskap om planlagte og mulige sikkerhetstiltak på stedet. Det var derfor vesentlige svakheter i vurderingen av om risikoen var tilstrekkelig alvorlig til å begrunne et inngrep i forsamlingsfriheten. For det tredje ble konsekvensen av avlysningen at de skeive miljøene, som en utsatt gruppe, ble fratatt en mulighet til å samles i en særlig sårbar situasjon, hvor det var et stort behov for å samles. I tillegg mistet de skeive miljøene også mulighet til å ytre seg og å opptre i fellesskap overfor den norske befolkningen, i og med at solidaritetsmarkeringen skulle sendes direkte i NRK. For det fjerde hadde politiet etter angrepet, men før solidaritetsmarkeringen den 27. juni, sørget for at det i Oslo ble gjennomført store statiske arrangementer som landskamp i fotball og en større utendørs konsert med flere titalls tusen tilskuere, og arrangementer med en rekke representanter for det offisielle Norge, uten å anbefale avlysning. Utvalgets vurdering er på den bakgrunn at inngrepet i de skeive miljøenes forsamlingsfrihet ikke kunne rettferdiggjøres. Utvalget mener derfor at det var i strid med statens menneskerettslige forpliktelser å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen den 27. juni.»

Komiteen viser til at NIM kommer til et annen konklusjon enn utvalget, og skriver følgende oppsummering i notatet «Vurdering av forsamlingsfrihet i tilknytning til 25. juni-utvalgets rapport», side 9–10:

«På bakgrunn av en gjennomgang av relevante momenter fra EMDs praksis, mener NIM at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for utvalgets konklusjon om at anbefalingen om utsettelse utgjorde et uforholdsmessig inngrep i forsamlingsfriheten og dermed et menneskerettighetsbrudd. NIM tar ikke stilling til utvalgets kritikk av prosessen, herunder prinsipper for krisehåndtering og krisekommunikasjonen. Vår vurdering gjelder kun om dette rettslig sett er å anse som et menneskerettighetsbrudd. Sentralt i vår vurdering er det risikobildet som etter NIMs syn innebar at staten gjennom anbefalingen om å utsette arrangementet ivaretok en menneskerettslig sikringsplikt. Anbefalingen ble gitt i en uoversiktlig situasjon hvor det måtte fattes raske avgjørelser på usikkert faktagrunnlag, og hvor det var ulike vurderinger av hva som var det beste handlingsalternativet for å møte den alvorlige risikoen som forelå. At risikoen rent faktisk ikke materialiserte seg i enda et angrep, er ikke avgjørende. Vurderingen må basere seg på trusselbildet slik det fremstod for beslutningstakere som måtte foreta vanskelige avveininger under tidspress. I slike tilfeller følger det av praksis fra EMD at myndighetene har et betydelig handlingsrom, og at kunnskap i ettertid om eventuelle feilvurderinger ikke uten videre innebærer at det er begått et menneskerettighetsbrudd. Vi ser det som viktig å tilkjennegi vår vurdering på grunn av den risikoen som fraværet av å se den menneskerettslige sikringsplikten i sammenheng med forsamlingsfriheten kan innebære: Dersom spørsmålet om inngrep i forsamlingsfriheten sees isolert, uten å trekke inn sikringsplikten, kan dette i fremtiden bidra til at myndighetene blir for tilbakeholdne med å gi informasjon, råd og anbefalinger basert på den kunnskapen de har om terrorfare. Skytingen den 25. juni 2022 viser at en slik terrorfare også kan utgjøre en særdeles alvorlig trussel mot skeives rettigheter og liv. Ved slike vurderinger er det viktig at alle relevante faktorer vurderes, også mulig risiko for de deltakerne som er berørt. NIMs rettslige konklusjonen vedkommer uansett ikke den kritikken som er fremmet i rapporten generelt, ei heller kritikken av saksbehandlingen knyttet til anbefalingen om utsettelse.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at avlysningen av arrangementet 27. juni i seg selv ikke nødvendigvis var kritikkverdig, men mener det er avgjørende å se på om man oppfylte lovens bokstav og intensjon i måten man kom frem til beslutningen.

Disse medlemmer viser til at politiets adgang til å treffe tiltak i forbindelse med demonstrasjoner og andre politiske ytringer etter politiloven § 11 vil kunne representere inngrep i vernede rettigheter som ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og bevegelsesfriheten. Ettersom Grunnloven § 101 annet ledd og EMK artikkel 11, jf. menneskerettsloven § 3, har forrang, må politiloven § 11 tolkes i lys av disse bestemmelsene.

Disse medlemmer viser til at Oslo politidistrikt i utgangspunktet ikke ønsket å fraråde gjennomføring av støttemarkeringen 27. juni. Bakgrunnen for dette er beskrevet i politimesteren i Oslo sitt brev til Politidirektoratet mandag 27. juni klokken 11.36, som oppsummeres slik på side 198 i 25. juni-rapporten:

«Politidistriktets redegjørelse inneholdt følgende punkter: (1) Politiet er tydelig på at å sikre arrangement sett opp mot trusselvurderingen er svært krevende; (2) samtidig forstår politiet at det er et tydelig behov og engasjement i befolkningen for å ta avstand fra terror, samt å vise støtte til utsatte grupper; (3) Oslo politidistrikt har vurdert at det er mulig å sikre et planlagt statisk arrangement ved rådhuset i Oslo gjennom omfattende sikkerhetstiltak; (4) politiet mener det fortsatt vil være en restrisiko ved et slikt arrangement sett opp mot gjeldende trusselvurdering. Ett eller flere spontane uorganiserte arrangement i bevegelse er likevel mer krevende å sikre; (5) for at det ikke skal bli ytterligere komplisert å sikre arrangementet, anbefales det at det offisielle Norge holder en lav profil.»

Disse medlemmer viser til at dette inneholder en vurdering av risiko opp mot andre relevante forhold, og konkluderer på bakgrunn av en slik vurdering.

Disse medlemmer viser videre til at 25. juni-rapporten beskriver beslutningsprosessen i Politidirektoratet slik på side 199:

«De har pekt på at det var den informasjonen de mottok fra PST, som gjorde at de endret oppfatning, og har for utvalget forklart at de gjennom blikkontakt fikk bekreftet at de hadde en felles forståelse av solidaritetsmarkeringen som skulle være senere samme dag på Rådhusplassen i Oslo.»

Disse medlemmer understreker videre at komiteen i etterkant av rapporten gjennom høringen har bragt på det rene i svar fra tidligere sjef for PST Roger Berg at PST i sin tilrådning ikke gjennomførte en forholdsmessighetsanalyse, fordi det ifølge han ikke er PSTs ansvar. Dette fremkommer i den avgraderte delen av den lukkede høringen, der han sier at:

«Nei, jeg må si at jeg ikke gjorde den type vurdering. Vi leverer informasjon til politiet, i form av en trusselvurdering, og så er det politiet som tar stilling til hvilke tiltak som er relevante, opp mot det PST gir. Så jeg gjorde ikke den type vurderinger, i hvert fall.»

Disse medlemmer er enige i at dette ikke er PSTs ansvar, men at det i dette tilfellet ligger til Politidirektoratet og politidirektøren å foreta en slik vurdering på bakgrunn av opplysningene fra PST.

Så langt disse medlemmer har klart å bringe på det rene, ble det tatt en beslutning om avlysning av arrangementet 27. juni på bakgrunn av et råd fra PST, uten at det på noe tidspunkt ble gjennomført en forholdsmessighetsvurdering eller en vurdering av fordeler og ulemper av en avlysning. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til EMK artikkel 11 om forsamlingsfrihet, beskrevet av utvalget på side 242 på følgende måte:

«Forutsatt at myndighetenes anbefalinger om at arrangementer skal avlyses eller utsettes, blir ansett som inngrep i EMK artikkel 11 om forsamlingsfrihet, eventuelt ytringsfriheten etter EMK artikkel 10, kan anbefalingene likevel rettferdiggjøres. En slik rettferdiggjøring krever at anbefalingene, som andre inngrep, har grunnlag i lov, et legitimt formål og at de anses for å være nødvendige i et demokratisk samfunn. EMD har tolket det siste elementet som et krav om forholdsmessighet.»

Dette underbygges av at utvalget på side 27 i rapporten skriver følgende:

«Politidirektøren hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å overprøve Oslo politidistrikts operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen den 27. juni kunne gjennomføres.»

og videre at

«Beslutningen bygget på en misforståelse av Oslo politidistrikts kjennskap til trusselbildet, og ble truffet uten at sikkerhetstrusselen hadde blitt vurdert i lys av politidistriktets kunnskap om planlagte og mulige sikkerhetstiltak på stedet. Politidirektøren traff likevel en beslutning som i realiteten instruerte Oslo politidistrikt om å anbefale avlysning, og overprøvde derved Oslo politidistrikts operative vurderinger. Politidirektøren anmodet ikke politimesteren i Oslo om å revurdere hvorvidt solidaritetsmarkeringen skulle gjennomføres, som planlagt, men slik utvalget vurderer det, ble det i stedet gitt et pålegg om at politimesteren i Oslo måtte anbefale avlysning av arrangementet.»

Disse medlemmer viser videre til Norges Høyesterett sin dom HR-2022-718-A om regler om innreisekarantene fra Sverige var lovlige, avsagt 6. april 2022, hvor førstvoterende i avsnitt 90 sier følgende:

«Det er likevel ikke foretatt noen uttrykkelig vurdering av om bestemmelser i Grunnloven eller EMK kunne bli krenket. Dette kan imidlertid ikke i seg selv være avgjørende for gyldigheten av vedtakene. Den prøvingen som foretas av EMD, gjelder om nasjonale myndigheter har oppfylt de kravene som følger av EMK. Nasjonale domstoler inngår i denne sammenheng som en del av myndighetene. Dersom forholdet til EMK er vurdert på riktig måte av nasjonale domstoler, vil EMD ikke konstatere krenkelse bygd på at forholdet til EMK ikke er uttrykkelig vurdert før et tiltak er iverksatt.»

Videre sier førstvoterende i avsnitt 140 at:

«Som jeg har fremhevet, kan det likevel ikke oppstilles noe krav om at myndighetene har foretatt en uttrykkelig vurdering av forholdet til Grunnloven og EMK, dersom det ved en etterfølgende domstolsprøving blir klarlagt at vilkårene for inngrep var oppfylt.»

Disse medlemmer konkluderer på denne bakgrunn, slik det fremgår, at det ikke må gjennomføres en forholdsmessighetsvurdering for at vedtaket er gyldig, så lenge vilkårene for forholdsmessighet er reelt oppfylt. Men disse medlemmer vil understreke at det ikke er det samme som at det ikke er ønskelig eller fordelaktig med en slik vurdering. I denne sammenheng vil også disse medlemmer trekke frem en annen del av samme dom, hvor førstvoterende i avsnitt 139 sier at:

«Jeg har allerede pekt på at helsemyndighetene ikke foretok noen uttrykkelig vurdering av om bestemmelser i Grunnloven eller EMK kunne bli krenket. Det hadde utvilsomt vært ønskelig om myndighetene ved sin vurdering av situasjonen for hytteeierne i Sverige hadde redegjort for og vurdert de menneskerettslige kravene og spørsmålet om disse ble overholdt. Da FHI, med tilslutning fra Helsedirektoratet, i begynnelsen av november 2020 bygde sin anbefaling på at det ikke var ’gunstig’ å lempe på kravene om innreisekarantene, var det egnet til å skape tvil om konklusjonen bygde på en tilstrekkelig bred vurdering.»

Disse medlemmer mener dette bygger opp under at det er hensiktsmessig med forholdsmessighetsvurdering, spesielt i tilfeller der det er stor risiko for at det vil bli satt spørsmålstegn ved avgjørelsen i etterkant.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at avgjørelsen som ble tatt av Politidirektoratet om avlysning av arrangementet 27. juni, utvilsomt burde vært gjort på bakgrunn av en forholdsmessighetsvurdering, selv om Høyesterett har slått fast at dette ikke er nødvendig for at vedtaket skal anses gyldig i ettertid. I en situasjon der svært mange ønsket å markere sine standpunkter og sine meninger, skal man kunne forvente at dette gjennomføres, noe politimesteren i Oslo viste at var fullt mulig selv i en presset situasjon. Disse medlemmer viser til at selv om arrangementet ble avlyst, ble det allikevel gjennomført en rekke spontane markeringer rundt om i Oslo. Disse medlemmer registrerer at dette var helt i tråd med Oslo-politiets vurdering, der de mente at:

«Ett eller flere spontane uorganiserte arrangement i bevegelse er likevel mer krevende å sikre.»

Komiteen viser til følgende sitat fra daværende politimester i Oslo, Beate Gangås, i det avgraderte referatet fra den lukkende høringen 2. oktober 2023:

«Da jeg ble spurt om hvordan vi tenkte rundt arrangementet, og da forklarte jeg det. Jeg forklarte, slik som jeg har sagt her tidligere i dag, at vi betraktet det som sikrere og ha et vel planlagt statisk arrangement enn muligheten for pop-ups, uroligheter, ting vi ikke hadde like god kontroll på.»

Komiteen støtter derfor utvalgets anbefaling:

«Politidirektøren bør ikke overprøve politidistriktenes operative arbeid uten detaljert kunnskap om politidistriktets situasjonsforståelse, ressurssituasjon og politifaglige vurderinger.»

Komiteen vil presisere at dette ikke betyr at komiteen mener at adgangen til å kunne gjøre dette skal fjernes, men at det må brukes svært unntaksvis og på et bedre grunnlag enn i dette tilfellet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slår fast at det er uenighet om avlysning av støttemarkeringen etter terrorangrepet 25. juni er et brudd på menneskerettighetene eller ikke. Flertallet forstår det dithen at utvalgets medlemmer mener NIM har lagt feil faktum til grunn når det gjelder risikovurdering, mens NIMs direktør Adele Matheson Mestad svarte følgende på spørsmål om uenighet om avlysningen var et menneskerettighetsbrudd i komitehøringen den 16. november 2023:

«Vi opplever at inngangen til utvalget hele tiden er: Hva var forskjellen på hva som skjedde i RSU, og hva politiet visste? Mens vi mener at spørsmålet må være: Er det forholdsmessig ut fra alle de samlede risikofaktorene som foreligger, å gi denne typen anbefaling? Det er to ganske ulike tilnærminger til det spørsmålet.

Spørsmålet er: Er det tilstrekkelig risiko til at man menneskerettslig forholdsmessig kan gi den anbefalingen? Det mener vi det er, basert på det faktumgrunnlaget de har lagt til grunn.»

Videre sa hun:

«Det er sånn vi leser hele faktumet. Situasjonen er uavklart, og risikoen er høy.»

Flertallet er enig med NIM i at i en situasjon hvor det faktisk har funnet sted et terrorangrep to dager tidligere, og hvor det kommer frem at terroren ble utført av en person som var del av et samband av ekstreme islamister som hadde skeive som mål, må det kunne sies å være en uavklart situasjon. Slik flertallet ser det, var myndighetene i en situasjon der det var et reelt behov for å advare en befolkning som var klare til å markere sin solidaritet med den skeive befolkningen og stå opp for de norske verdiene. Samtidig vil flertallet understreke sin sympati med den skeive befolkningen som i all sin sorg og fortvilelse trengte en slik solidaritetsmarkering, og som følte det som et svik at den ikke kunne gjennomføres.

Flertallet viser til NIMs uttalelse i høringen:

«Etter vår vurdering utløste antakelig dette samlede trusselbildet en menneskerettslig plikt for myndighetene til å treffe tiltak for å verne liv. Hvilke tiltak dette burde være, har vi ikke tatt stilling til. Det vil bero på politifaglige vurderinger, hvor myndighetene har et stort menneskerettslig handlingsrom.»

Videre uttalte NIM:

«Så er det også det med at man må gjøre den motsatte tankeoperasjonen: Hvis faren hadde materialisert seg, at myndighetene hadde sittet på denne informasjonen og ikke formidlet den, da mener jeg at man hadde hatt en større menneskerettighetsutfordring når det gjelder dette spørsmålet om hvorvidt man ivaretok sikringsplikten eller ikke.»

Flertallet mener at forsamlingsfriheten er en bærebjelke i demokratiet, og at man skal være på vakt for at myndighetene bruker fare for sikkerheten som et påskudd til å hindre arrangementer eller meninger man ikke liker. NIM slår imidlertid fast at dette ikke er tilfelle i denne saken. Og NIM fortsetter:

«For skal vi passe på dette vernet forsamlingsfriheten gir nettopp utsatte minoriteter som skeive, må vi passe på at vi ikke bruker det i andre tilfeller enn akkurat der hvor det faktisk har skjedd menneskerettighetsbrudd.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i etterkant av terrorangrepet 25. juni har vært flere tilfeller hvor arrangementer for skeive har blitt avlyst av sikkerhetsårsaker, som for eksempel Skeiv Ungdom sin sommerleir i 2022 og Redd Barna sin Pridefestival for barn i Bergen i mai 2023. Disse medlemmer påpeker at det sannsynligvis er ytterligere flere arrangementer som ikke har blitt arrangert fordi det ikke har opplevdes som trygt. Disse medlemmer mener at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt skeive og andre utsatte gruppers forsamlingsfrihet blir tilstrekkelig nok ivaretatt, når det ofte vil være disse gruppene som må vike for den menneskerettslige sikringsplikten. Disse medlemmer mener myndighetene har et klart ansvar for å stille opp med tilstrekkelige sikkerhetstiltak, slik at utsatte grupper kan samles også når sikkerhetssituasjonen er uklar. Alternativet er at de som ønsker å true disse gruppene til taushet, vinner.

7. Regjeringens ansvar og oppfølging av 25. juni-rapporten

Komiteen viser til at regjeringen er formelt ansvarlig for alt som fattes av beslutninger som tilligger den utøvende makt. Det følger av langvarig norsk politisk tradisjon at Stortinget kan fatte kritikkvedtak dersom regjeringen eller statsråder etter Stortingets syn har opptrådt utilfredsstillende. I ytterste konsekvens kan regjeringen eller enkeltstatsråder avsettes gjennom mistillitsforslag. Ved mulige brudd på konstitusjonelle plikter aktualiseres også riksrett.

Komiteen mener at det ikke er avdekket større feilvurderinger, kritikkverdige avgjørelser eller annen svak håndtering fra regjeringsapparatet som kan kobles til 25. juni-komplekset og aktualisere kritikkvedtak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det ikke var en del av utvalgets mandat å evaluere politiets eller andre myndigheters oppfølging av fornærmede i saken eller andre personer som er berørt av angrepet. Flertallet viser likevel til at det i tiden etter angrepet og avlysningen av støttemarkeringen ble ytret sterkt kritikk, særlig fra det skeive miljøet, til statsråd Mehl om manglende oppfølging både av de berørte og det skeive miljøet generelt. Flertallet viser til at det første møtet mellom de skeive organisasjonene og justis- og beredskapsministeren var 31. mai 2023. Organisasjonene forteller at de opplevde et møte uten agenda, og var i etterkant kritiske. I høringen uttalte blant annet leder av Oslo Pride, Dan Bjørke, at

«vi synes det er bemerkelsesverdig at en justisminister ikke snakker med den trusselutsatte gruppen etter et terrorangrep».

Flertallet viser til at det ikke bare var skuddene som påførte de skeive miljøene i Norge tap av trygghet og aksept etter angrepet. Utvalget peker på at det mange opplevde som minst like rammende, var myndighetenes manglende evne og/eller vilje til å beskytte dem under pride-paraden og under solidaritetsmarkeringen. Anbefalingene om avlysning medførte at tusenvis av mennesker mistet muligheten til å samles i det offentlige rom, og storsamfunnet mistet muligheten til å vise sin støtte.

I en slik situasjon mener flertallet det ikke er tilfredsstillende at det tok statsråd Mehl nærmere ett år før det ble arrangert et møte med de skeive organisasjonene, og at det skeive miljøet ikke ble fulgt tettere opp i etterkant av angrepet.

Komiteen viser til svarbrev av 15. august 2023 side 14, hvor følgende fremgår:

«I året som har gått har det vært flere møter mellom JD og representanter fra LHBT+-organisasjoner og Pride-arrangører. Personlig har jeg deltatt på tre møter. Det første fant sted hos Kultur- og likestillingsdepartementet 4. oktober 2022 sammen med kultur- og likestillingsministeren og helse- og omsorgsministeren.»

Statsråd Mehl har imidlertid erkjent at dette ikke var nok, og uttalte følgende på høringen den 2. oktober 2023:

«Det opplevdes leit, for det har aldri vært min intensjon å ikke ha god dialog med de skeive miljøene eller andre som er berørt av dette. Så jeg er veldig glad for at vi har kommet til det jeg i hvert fall selv opplever som et bedre spor etterpå, og jeg setter også pris på de tilbakemeldingene jeg har fått om det fra de miljøene. Jeg kjente meg nok ikke helt igjen i den kritikken da den kom, men like fullt er jeg lei for og tar ansvar for at det var sånn det opplevdes.»

Komiteen er enig i vurderingen av at dette ikke var nok.

Komiteen viser til at Oslo Pride i høringen uttaler at kommunikasjonen mellom det skeive miljøet og justismyndighetene bedret seg etter rapportfremleggelsen. Komiteen vil understreke viktigheten av at det jobbes systematisk med å bygge tillit mellom det skeive miljøet og myndighetene.

Komiteen viser videre til at regjeringen har et betydelig ansvar når det gjelder gjennomføring av tiltak i oppfølgingen av 25. juni-rapporten.

Komiteen sendte 20. mars 2024 brev til justis- og beredskapsministeren med spørsmål om status for departementets arbeid med oppfølgingen av 25. juni-rapporten. Justis- og beredskapsministeren har i sitt svar til komiteen datert 19. april 2024 meldt at en rekke tiltak er iverksatt, planlagt eller fullført, jf. svarbrevet som følger som vedlegg 12 til denne innstillingen.

I brevet svarer statsråden at arbeidet har høy oppmerksomhet fra departementets og underliggende etaters side, både gjennom etatsstyringen og annen oppfølging. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt jevnlige statusoppdateringer på oppfølgingsplanen fra POD og PST.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar viser til styrking av PSTs budsjett for å håndtere økt aktivitetsnivå, at det arbeides med en nasjonal retningslinje for utlevering av opplysninger mellom etatene, og at det skal utarbeides en nasjonal retningslinje for politiet og PSTs arbeid med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Komiteen merker seg også at ansvarsdelingen mellom PST og politiet skal klargjøres, og at det arbeides med å sikre informasjonsdeling og god samhandling mellom PST og E-tjenesten samt mellom politiet og andre etater og politiet og PST.

Komiteen merker seg at statsråden vil orientere Stortinget på egnet vis om den videre oppfølgingen av 25. juni-rapporten, og vil på bakgrunn bl.a. av innspill fra Støttegruppa 25. juni legge stor vekt på at utleveringen av opplysninger mellom etatene bedres og at dialogen med trusselutsatte grupper og arbeidet med trusselkommunikasjon styrkes.

Komiteen legger på bakgrunn av statsrådens svar til grunn at justis- og beredskapsministeren følger aktivt opp de forbedringspunkter som har fremkommet i evalueringen av angrepet mot Oslo Pride 25. juni 2022. Komiteen bemerker som spesielt positivt at statsråden melder at dialogen med trusselutsatte grupper, herunder spesielt pride-arrangører, er blitt tettere og mer aktiv.

Komiteen merker seg samtidig at svært mange av oppfølgingspunktene foreløpig bare er igangsatt og ennå ikke er blitt gjennomført eller implementert slik de må for å gi effekt. Komiteen forutsetter derfor at arbeidet vil ha høy prioritet fra justis- og beredskapsministerens side i fortsettelsen. For komiteen er det viktig å påpeke at erfaringene fra dette angrepet må brukes som ledd i utviklingen av løsninger og prosedyrer som styrker samfunnets generelle evne til å avdekke og forhindre angrep mot det norske samfunnet og spesielt utsatte grupper.

Komiteen oppfatter styrking av PST som positivt, men vil understreke at det er like viktig at PSTs måte å arbeide på må sikre at tjenesten blir bedre i stand til å avdekke farer og sikre god kommunikasjon både med resten av politiet og andre samarbeidsaktører.

8. Veien videre – forslag til vedtak

8.1 Ressurser, kultur og organisering i PST

Komiteen viser til at utvalget i sin rapport på side 88 skriver at:

«Utvalget har også fått inntrykk av at det er breddeerfaring heller enn dybdekunnskap som gir uttelling for opprykk i PST, noe som fører til hyppige skifter av stillinger internt i organisasjonen og få som velger å bli i samme stilling over tid for å spesialisere seg på trusselaktørtyper, aktørnettverk eller fenomener. Dette er uheldig med tanke på at slik kunnskap er nødvendig for effektivt kontraterrorarbeid.»

Komiteen viser videre til at utvalget mener at det er grunn til å stille spørsmål ved om det i PST er tilstrekkelig kompetanse om og oppmerksomhet rettet mot trusselutsatte minoritetsgrupper med relevans for PSTs arbeid. Komiteen mener det er enkelte aspekter ved denne saken som kan indikere at man i PST ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for minoritetsgrupper i samfunnet.

Komiteen viser til at PST dagen før ramadan spurte terrorsiktede om han ville møtes til lunsj en dag under ramadan. På dette tidspunktet hadde man allerede møtt terrorsiktede en gang og konkludert med at flere møter var nødvendig for å bygge tillit. Da kan det, som utvalget selv formulerer det, «fremstå som noe uoppmerksomt at man i PST inviterer det man vurderer som en ekstrem islamist, til lunsj første uken i ramadan».

Komiteen viser videre til at et annet og mer alvorlig eksempel er det at man i PST ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på den pågående pride-feiringen i Norge da PST på ettermiddagen fredag 24. juni ble gjort kjent med at mannen, som er siktet for medvirkning til terror, hadde postet et brennende pride-flagg på en av Facebook-kontoene sine. Komiteen viser til at flere PST-ansatte som utvalget har hatt samtaler med, sier de ikke var oppmerksomme på den pågående feiringen.

For komiteen fremstår denne uvitenheten som nærmest uforståelig. Det har lenge vært kjent, både i PST og for andre som følger med på ekstrem islamisme, som forskere og journalister, at skeive inngår som del av fiendebildet til ekstreme islamister. Derfor er komiteen enig med utvalget i at PSTs manglende oppmerksomhet mot den pågående pride-markeringen da de ble kjent med Facebook-posten med det brennende pride-flagget, er kritikkverdig.

Komiteen mener vi må kunne forvente mer av PST. I dag utgjør skeive og andre utsatte minoritetsgrupper en sentral del av fiendebilder til en rekke trusselaktører. Det er viktigere enn noen gang at PST utvikler god kompetanse om, og er oppmerksomme på, strømninger i samfunnet vårt. Komiteen forventer at PST i det videre arbeid jobber bevisst med å øke sin kompetanse om og oppmerksomhet rundt skeive og andre trusselutsatte minoritetsgrupper i Norge, slik at vi kan tette igjen noen av hullene i PSTs arbeid, som denne rapporten har avdekket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at dette, sett i lys av ressurssituasjonen, er urovekkende. Disse medlemmer viser til at utvalget på side 67 i rapporten skriver at:

«Mer generelt har utvalget i intervjuer blitt fortalt ved flere anledninger at PST av ressurshensyn ikke oppretter forebyggende saker i alle tilfeller der vilkårene juridisk sett er innfridd. Det er med andre ord ikke vilkårene som avgjør hvor terskelen for å opprette forebyggende sak ligger, men ressurssituasjonen. Dette handler delvis om mangel på saksledere, men også mangler på innhentingsressurser. Det at det ikke finnes nok ressurser til å innhente informasjon, fører også til at det gir mindre mening å opprette forebyggende sak, da det ikke foreligger informasjon som kan analyseres. I tillegg fører dette til at man ikke nødvendigvis får hentet inn tilstrekkelig med informasjon for i det hele tatt å klargjøre behovet for om det bør opprettes en forebyggende sak.»

Disse medlemmer viser videre til at utvalget i rapporten på side 68 skriver at:

«I sum mener utvalget at disse ressursutfordringene krever en egen gjennomgang av ressurssituasjonen, herunder bemanning og beredskapsordninger, for PSTs kontraterrorvirksomhet der samsvaret mellom tilgjengelige menneskelige ressurser og de oppgavene man er satt til å løse, står sentralt.»

Utvalget skriver videre at:

«På bakgrunn av dette anbefaler utvalget at det opprettes et separat budsjett for PSTs beskyttelse av myndighetspersoner, slik at uforutsigbarheten for dette oppdraget ikke har negativ innvirkning for PSTs øvrige virksomhet. Videre bør man vurdere om departementene som disse myndighetspersonene sogner til, burde betale en andel av kostbare utenlandsreiser, og da særlig reiser som det i utgangspunktet ikke er planlagt og budsjettert for.»

Disse medlemmer støtter dette.

8.2 Særlig om oppfølging av de berørte

Komiteen viser til redegjørelsen, hvor justis- og beredskapsministeren understreket at oppfølgingen av de berørte var en viktig oppgave. Blant annet sa hun:

«Om en drøy uke skal vi markere at det har gått ett år siden den mørke natten 25. juni i fjor. Vi skal minnes de som har mistet livet. Vi skal ta vare på de etterlatte og berørte.»

Videre vil komiteen vise til at det under høringen den 29. september 2023 ble påpekt at de berørte opplevde oppfølgingen frem til da svært ulikt og på flere områder utilstrekkelig. Espen Evjenth sa blant annet:

«Om oppfølgingen fra helsemyndighetenes side: Vi har hatt god kontakt lokalt i Oslo. Vi har ikke oversikt over hvilken kontakt som skjer i resten av landet, mellom nære myndigheter og berørte som bor der. Vi er bekymret for manglene som er i helsevesenet til å jobbe proaktivt. Vi er bekymret for om det ligger på prioriteringsnivå, ressursnivå eller hvor det ligger – spesielt den evnen man har til å ta ut topper, men vi er også opptatt av kontinuerlig arbeid innen psykisk helsevern, med våre medlemmers erfaringer i minne. Vi er også opptatt av at det kanskje fremdeles egentlig ikke er noen som vet noe særlig om hvordan det går med folkene som var i terrorangrepet i Rosenkrantz gate. Det er jo en heterogen gruppe med mange skeive, men også med andre folk som var på de andre stedene rundt angrepet i Rosenkrantz gate. Der tror jeg vi som samfunn har mye å lære av de erfaringene som folk har hatt med helsevesenet. – Vil du utfylle, Rasten?»

Ingrid Rasten fortsatte:

«Jeg kan bare si kort: I Norge har vi på en måte ulik organisering. Oslo, som er en storby, har gjerne kriseberedskapen når noe sånt skjer, og vi har legevakten, som er åpen 24/7. Men når folk fra Kongsberg eller Kongsvinger er i Oslo og opplever denne krisen, kommer hjem og skal få hjelp, er det ingen som vet hvem de er, det er ingen som vet at de var til stede. Oppfølgingen sier at man skal være proaktiv, men hvem skal man være proaktiv for, når man ikke vet hvem de er?

De små kommunene har ikke de samme ressursene som de store kommunene har til dette, så det er folk som allerede jobber innenfor barnevernstjenesten og sosialtjenesten som skal gå inn og ta kriseoppfølgingen for dem som kommer hjem med et sånt traume. Ikke har de nødvendigvis den kompetansen på traumer heller, og det er ikke godt nok. Dere er nødt til å bevilge penger til kommunene når en sånn type krise skjer, og ikke si at det vi har, er godt nok.»

Det har også vært flere eksempler i media på at berørte har måtte vente lenge på helsehjelp. Eksempelvis kunne Dagsrevyen 18. mars 2024 rapportere om at en av dem som hadde vært med å overmanne gjerningsmannen, hadde fått beskjed om et halvt til ett års ventetid på nødvendig psykologhjelp.

Komiteen mener det er avgjørende at berørte av terroren får god og tilstrekkelig oppfølging. Det er bekymringsverdig dersom hvor god oppfølging man får etter en slik krise, skal variere etter hvilken kommune man er bosatt i. Det er komiteens klare oppfatning at det påligger regjeringen et ansvar for å sikre at det gis tilstrekkelig god og helhetlig oppfølging. Selv om det er kommunenes ansvar å sørge for helsehjelp i sin kommune, må regjeringen ta det overordnede ansvaret i det som er en ekstraordinær situasjon.

Videre mener komiteen at regjeringen har et ansvar for å sørge for at det er tilstrekkelig kunnskap om hvordan det går med de berørte i tiden etter, også når selve angrepet kommer på lengre avstand. Det er blitt gjort relevant forskningsarbeid i ulike kriser for å sikre slik kunnskap. Eksempelvis har forskningen på overlevende etter 22. juli vært viktig for at vi som samfunn skal forstå hvor vanskelig det er for de overlevende også flere år etter angrepet.

Etter hva komiteen kjenner til, er det ikke igangsatt slike forskningsprosjekter i tilknytning til overlevende etter 25. juni. Det er komiteens klare oppfatning at dette bør gjøres.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i gang relevant oppfølgingsforskning på de berørte av angrepet 25. juni.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at flere som ble utsatt for angrepet, melder at de i stor grad har blitt etterlatt til seg selv, og at kampen for å ikke glemme igjen har blitt overlatt til overlevende, slik det også ble meldt at i for stor grad var tilfellet for overlevende etter terrorangrepene 22. juli 2011 og 10. august 2019. Disse medlemmer viser til at sivilsamfunnet har gjort en stor innsats for å sørge for bedre oppfølging av de berørte, det skeive miljøet, i tillegg til å målbære bekymringer og sikre bedre informasjonsflyt. Disse medlemmer viser til at Støttegruppa 25. juni ble stiftet 6. mars 2023 for å samle og formidle erfaringer, tanker og behov fra de berørte etter terrorangrepet. Disse medlemmer viser til viktigheten av frivillige initiativ, men mener at ansvaret for oppfølging ikke kan legges på det frivillige alene. Arbeidet med å stifte en ny organisasjon og finne finansiering, og i tillegg følge opp terrorutsatte, rettssaker og politisk behandling, krever mye av enkeltpersoner. Disse medlemmer påpeker at det de siste årene har vært flere eksempler på hvordan sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i beredskapssammenheng i kriser. Et annet eksempel på det er hvordan sivilsamfunnet sikret at nødvendig helseinformasjon nådde frem til ulike grupper i samfunnet under koronapandemien. Samtidig er det en utfordring at det ikke er tilgjengelige ressurser for sivilsamfunnet til å fylle denne avgjørende rollen. Det er avgjørende at støttegrupper og andre er satt økonomisk i stand til å kunne drive sitt viktige arbeid.

Disse medlemmer mener det bør opprettes en sosial beredskapspott som sikrer umiddelbar tilgjengelig finansiering til denne type aktivitet når kriser oppstår.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en beredskapspott til støtte for sivilsamfunnet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen viser til at voldserstatningsloven ble endret fra 1. januar 2023. Komiteen viser videre til sak på NRK 27. mars, der det kommer frem at det ikke foreligger en full oversikt over fornærmede i saken idet rettssaken igangsettes. Komiteen viser til at en status som fornærmet automatisk oppfyller anmeldelsesvilkåret, og at dette forenkler et mulig voldserstatningskrav. Komiteen oppfordrer politiet til å være bevisst den nye loven om voldserstatning i saker med et potensielt stort antall fornærmede.

9. Uttalelse fra justiskomiteen

Utkast til innstilling er i samsvar med vedtak i Stortinget 14. juni 2023 forelagt justiskomiteen til uttalelse. I brev av 6. mai 2024 uttaler justiskomiteen følgende:

«Justiskomiteen har ingen merknader til innstillingsutkastet.»

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en beredskapspott til støtte for sivilsamfunnet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

11. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til redegjørelsen og dokumentet, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i gang relevant oppfølgingsforskning på de berørte av angrepet 25. juni.

II

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om oppfølgingen av 25. juni-rapporten – vedlegges protokollen.

III

Dokument 7:1 (2023–2024) – Særskilt melding til Stortinget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. mai 2024

Peter Frølich

leder og ordfører