Stortinget vedtok 1. juni 2022 en rekke endringer i Grunnloven, herunder endring av Grunnlovens bestemmelser om behandling av klager på valg, jf. Innst. 411 S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og Grunnlovsforslag 11 (2019–2020) om endringer av Grunnloven §§ 14, 50, 53 til 64, 71 og 72 (Valglovutvalgets forslag i NOU 2020 :6 Frie og hemmelige valg – ny valglov).

Stortinget behandlet 8. desember 2022 innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnevning av riksvalgstyre for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026. Stortinget valgte Jette F. Christensen, Jan Petersen, Ørnulf Røhnebæk (leder), Kristel Heyerdahl og Aksel-Bernhard Berggren som medlemmer til styret. Som varamedlemmer for Jette F. Christensen og Jan Petersen valgte Stortinget Eva Lian og Finn Egil Holm. Som varamedlemmer for Ørnulf Røhnebæk, Kristel Heyerdahl og Aksel-Bernhard Berggren valgte Stortinget Lars Magnus Bergh, Anne Cathrine Haug-Hustad og Lisa Elin Rosendal Bech.

Riksvalgstyret fungerer i fire år fra og med 1. januar 2023, men vil ikke få oppgaver før til stortingsvalget 2025.

Stortinget vedtok ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer 12. juni 2023. Loven trådte i kraft 1. mai 2024, og det følger av § 4-1 sjette ledd at Stortinget fastsetter godtgjørelsen til medlemmene i riksvalgstyret.

Riksvalgstyret skal etter valgloven godkjenne valg til fylkesting og valg til kommunestyrer og behandle klager på alle valg, med unntak av klager på Stortingets vedtak om gyldigheten av valget, som skal bringes inn for Høyesterett.