Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2024. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortingets bevilgningsreglement stiller krav til realistisk budsjettering når statsbudsjettet vedtas, jf. § 3. Dersom det skal gis tilleggsbevilgninger i løpet av året, skal dette skyldes utgifter som er uforutsette, nødvendige for staten, og som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, jf. § 11.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen har fremmet flere forslag som ikke oppfyller disse kravene. Det er foreslått bevilgninger til tiltak som skal finne sted i 2025, og som dermed skulle vært del av statsbudsjettet for neste år. Når midlene isteden bevilges i nysalderingen, innebærer det at statsbudsjettets utgifter og oljepengebruk neste år fremstår lavere enn de i virkeligheten er.
Regjeringen har også foreslått nye satsinger som ikke skyldes uforutsette forhold. Nysalderingen fremstår mer som et nytt statsbudsjett, og ikke bare tekniske justeringer på slutten av året. Dette svekker statsbudsjettet som verktøy for helhetlige prioriteringer, der alle utgifter prioriteres innenfor en ansvarlig budsjettramme.
Det er bekymringsfullt at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti bruker nysalderingen som en bakvei for å øke utgiftene. Dette er lite ansvarlig styring som er egnet til å svekke bærekraften i norsk økonomi.
Disse medlemmer vurderer at tiltakene regjeringen har foreslått, hver for seg stort sett er fornuftige. Tiltakene skulle imidlertid vært prioritert innenfor budsjettrammene som ble lagt for budsjettene for 2024 og 2025. I disse budsjettene har Høyre foreslått hhv. 10 og 7 mrd. kroner lavere oljepengebruk enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.
Gitt situasjonen regjeringen har satt Stortinget i, finner disse medlemmer det riktig å støtte regjeringens forslag til nysaldering. Disse medlemmer forventer at regjeringen i arbeidet med fremtidige budsjetter følger bevilgningsreglementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet velger å omdisponere 1,583 mrd. kroner fra utenriksformål, jf. Prop. 24 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Utenriksdepartementet, jf. Innst. 82 S (2024–2025), til nasjonale formål, spesifikt innen eldreomsorg og skole.
Disse medlemmer mener at Norge bør ha en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Kvaliteten på dagens eldreomsorg er avhengig av hvilken kommune man bor i.
Disse medlemmer mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer varierer. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen for å sikre like omsorgstjenester i hele landet.
Disse medlemmer viser til at inntil Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt primærstandpunkt om statlig drift av eldreomsorgen, vil disse medlemmer prioritere å styrke området med 1 mrd. kroner. Dette gis som et øremerket tilskudd til kommunene, jf. Prop. 23 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 94 S (2024–2025).
Disse medlemmer viser til den krevende situasjonen flere kommuner og skoler står i. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke kommunesektoren med 583 mill. kroner, øremerket skole og utdanningsformål, jf. Prop. 14 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Innst. 96 S (2024–2025).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har kommet med en bevilgningsøkning på 5 mrd. kroner for kommunesektoren. Likevel rapporterer kommuner og fylkeskommuner om behov for en ytterligere inntektsvekst på hhv. 9 og 2 mrd. kroner for at det ikke skulle vært behov for effektivisering, omstilling og kutt.
Dette medlem viser til at mer enn halvparten av kommunedirektørene legger til grunn en økning i antall sosialhjelpsmottakere, og mer enn en av fire kommunedirektører forventer en økning i antall mottakere av barnevernstjenester, ifølge KS. Samtidig er det et økende press på helse- og omsorgstjenester.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om å styrke bevilgningen til kommunesektoren med 5 mrd. kroner jf. Prop.14 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Innst. 96 S (2024–2025), for å unngå kutt i viktige velferdstjenester i kommunene som barnehager, skole og eldreomsorg.
Dette medlem vil også foreslå 20 mill. kroner i økte bevilgninger til matutdeling og andre tiltak i regi av frivillige organisasjoner ifm. julehøytiden. Dette medlem slutter seg samtidig til forslagene som følger av forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
I Nasjonalbudsjettet 2025 ble det anslått at faktiske skatter og avgifter fra Fastlands-Norge til staten i 2024 ville bli 5,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2024. Etter utarbeidelsen av 2025-budsjettet har det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinntektene i 2024. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for faktiske skatter og avgifter fra Fastlands-Norge til staten i 2024 settes opp med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025.
Avgiftene er nedjustert med 4,3 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025, hovedsakelig som følge av en svakere utvikling i merverdiavgiften enn tidligere ventet. Direkte skatter settes opp med 6 mrd. kroner.
Etter dette anslås statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2024 til 1 388,8 mrd. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2024 er dermed anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge oppjustert med 7,2 mrd. kroner.
Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. redusert med 1,2 mrd. kroner sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2025. Nedjusteringen skyldes i hovedsak at trenden for pensjonspremier i helseforetakene er justert opp fordi vedtak om ny AFP i offentlig sektor vil øke pensjonspremiene fra og med 2025.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2024 anslås til 411,5 mrd. kroner. Anslaget er med det 70,8 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2024. Nedjusteringen skyldes blant annet at gassprisen og oljeprisen har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 9 mrd. kroner, som er 0,3 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år og utskrevet terminskatt for inntektsåret 2024.
Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter
|
Mill. kroner |
|||||
|
Kap. |
Post |
Endringer før nysalderingen |
Endringer i nysalderingen |
Sum endringer |
|
|
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Trinnskatt og formuesskatt mv. |
0 |
9 499 |
9 499 |
|
|
72 |
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere |
0 |
1 000 |
1 000 |
|
|
74 |
Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum |
0 |
5 300 |
5 300 |
|
|
76 |
Kildeskatt på utbytte |
0 |
3 750 |
3 750 |
|
|
77 |
Kildeskatt på rentebetalinger |
0 |
-85 |
-85 |
|
|
78 |
Kildeskatt på royaltybetalinger |
0 |
0 |
0 |
|
|
79 |
Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler |
0 |
-60 |
-60 |
|
5502 |
|
Finansskatt |
|
|
|
|
|
70 |
Skatt på lønn |
0 |
200 |
200 |
|
|
71 |
Skatt på overskudd |
0 |
150 |
150 |
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
0 |
22 |
22 |
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
0 |
-19 800 |
-19 800 |
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
0 |
-51 000 |
-51 000 |
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
0 |
-200 |
-200 |
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen |
0 |
-100 |
-100 |
|
5509 |
|
Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
0 |
-3 |
-3 |
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
0 |
100 |
100 |
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
0 |
25 |
25 |
|
5521 |
|
Merverdiavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Merverdiavgift |
0 |
-14 397 |
-14 397 |
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på alkohol |
0 |
-600 |
-600 |
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på tobakkvarer mv. |
0 |
300 |
300 |
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift |
0 |
742 |
742 |
|
|
72 |
Trafikkforsikringsavgift |
0 |
-500 |
-500 |
|
|
73 |
Vektårsavgift |
0 |
-20 |
-20 |
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
0 |
-200 |
-200 |
|
5538 |
|
Veibruksavgift på drivstoff |
|
|
|
|
|
70 |
Veibruksavgift på bensin |
0 |
-150 |
-150 |
|
|
71 |
Veibruksavgift på autodiesel |
0 |
-670 |
-670 |
|
|
72 |
Veibruksavgift på naturgass og LPG |
0 |
-1 |
-1 |
|
5540 |
|
Avgift på kraftproduksjon |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på kraftproduksjon |
0 |
341 |
341 |
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på elektrisk kraft |
0 |
1 645 |
1 645 |
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje mv. |
0 |
10 |
10 |
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
0 |
-141 |
-141 |
|
|
71 |
Svovelavgift |
0 |
1 |
1 |
|
5546 |
|
Avgift på forbrenning av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
0 |
-30 |
-30 |
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
0 |
0 |
0 |
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
0 |
0 |
0 |
|
5548 |
|
Miljøavgift på visse klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) |
0 |
-210 |
-210 |
|
|
71 |
Avgift på SF6 |
0 |
40 |
40 |
|
5549 |
|
Avgift på utslipp av NOX |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på utslipp av NOX |
0 |
-5 |
-5 |
|
5551 |
|
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum |
0 |
1 |
1 |
|
|
71 |
Årsavgift knyttet til mineraler |
0 |
5 |
5 |
|
5533 |
|
Avgift på viltlevende marine ressurser |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på viltlevende marine ressurser |
0 |
-10 |
-10 |
|
5554 |
|
Avgift på landbasert vindkraft |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på landbasert vindkraft |
0 |
-37 |
-37 |
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
0 |
150 |
150 |
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
0 |
5 |
5 |
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
0 |
15 |
15 |
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Dokumentavgift |
0 |
700 |
700 |
|
5572 |
|
Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet1 |
|
|
|
|
|
74 |
Tilsynsavgift |
0 |
-4 |
-4 |
|
|
75 |
Sektoravgift tobakk |
0 |
-8 |
-8 |
|
5574 |
|
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet2 |
|
|
|
|
|
74 |
Fiskeriforskningsavgift |
19 |
0 |
19 |
|
|
76 |
Kontrollavgift fiskeflåten |
-4 |
0 |
-4 |
|
|
77 |
Sektoravgifter Kystverket |
160 |
-49 |
111 |
|
5576 |
|
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet3 |
|
|
|
|
|
70 |
Forskningsavgift på landbruksprodukter |
0 |
17 |
17 |
|
|
72 |
Jeger- og fellingsavgifter |
-6 |
-4 |
-10 |
|
5579 |
|
Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet4 |
|
|
|
|
|
70 |
Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet |
-7 |
4 |
-3 |
|
5580 |
|
Sektoravgifter under Finansdepartementet |
|
|
|
|
|
70 |
Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene |
0 |
23 |
23 |
|
5582 |
|
Sektoravgifter under Energidepartementet5 |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag |
4 |
0 |
4 |
|
|
71 |
Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging |
9 |
0 |
9 |
|
|
72 |
Sektoravgifter under Norges vassdrags- og energidirektorat |
2 |
0 |
2 |
|
|
75 |
Sektoravgifter under Havindustritilsynet |
0 |
5 |
5 |
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på frekvenser mv. |
0 |
5 |
5 |
|
5584 |
|
Diverse avgiftsinntekter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter |
0 |
75 |
75 |
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
0 |
-2 287 |
-2 287 |
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
0 |
2 327 |
2 327 |
|
Sum |
|
|
176 |
-64 112 |
-63 936 |
|
Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge |
176 |
6 991 |
7 167 |
||
1 Jf. Prop. 23 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Helse- og omsorgsdepartementet.
2 Jf. Prop. 27 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Nærings- og fiskeridepartementet.
3 Jf. Prop. 26 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet.
4 Jf. Prop. 21 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
5 Jf. Prop. 17 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Energidepartementet.
Finansdepartementet
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,0 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Stortinget vedtok 20. juni 2024 å øke godtgjørelsene til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer med virkning fra 1. mai 2024. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærene og de politiske rådgiverne tilsvarende. Merutgiftene i 2024 som følge av disse endringene er 5,2 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner pga. kostnader til dekning av vikar ved lovfestede permisjoner og annet fravær, fratredelsesytelser, godtgjørelse under karantene, feriepenger og økning av premieprognose fra Statens pensjonskasse. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 9,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,0 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på posten økes med 0,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,2 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det er forventet et mindreforbruk på posten, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. Innsparingen foreslås omdisponert til andre formål på kap. 1619 Skatteklagenemnda, jf. nærmere omtale nedenfor.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 9,4 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 4,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det er forventet et mindreforbruk på posten, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,9 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
DFØ har fått et betydelig merarbeid knyttet til lønnsoppgjøret for 2024, fordi avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda først kommer sent på året. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 7,7 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 16,9 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 24,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 33,8 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med programmet «Fremtidens innkreving» er det behov for å rammeoverføre 3,6 mill. kroner fra Nav til Skatteetaten. Overføringen knytter seg til fordeling av kostnader mellom etatene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 605 post 45. Overføringen påvirker ikke det samlede kostnadsbildet eller kostnadsrammen for programmet.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 140,1 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 143,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det er behov for å rammeoverføre hhv. 15,9 mill. kroner fra Nav og 1,2 mill. kroner fra Lånekassen til Skatteetaten. Bakgrunnen er overestimering av kostnader til programmet «Fremtidens innkreving» i disse etatene. Programmet styres etter en «design to cost»-ramme, og estimatene viser et økt behov hos Skatteetaten. Midlene overføres derfor dit.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 17,1 mill. kroner, mot en reduksjon av kap. 605 post 45 med 15,9 mill. kroner og kap. 2410 post 1 med 1,2 mill. kroner. Overføringene påvirker ikke det samlede kostnadsbildet eller kostnadsrammen for programmet.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Skatteklagenemnda har i 2024 arbeidet med å redusere antall restanser. Det har medført økte kostnader, blant annet knyttet til behov for flere nemndsmøter enn tidligere år. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 1,9 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 6,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 15,1 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Statistisk sentralbyrå har adgang til å påta seg oppdrag for andre iht. statistikkloven § 17 og inngår avtaler om oppdrag hvor prosjekter/oppdrag ofte pågår over flere år. Finansieringen skjer både ved forskuddsinnbetalinger før arbeidet utføres, og ved at SSB utfører arbeid før betaling mottas. Derfor skjer innbetalinger ikke alltid i samme år som arbeidet utføres. Riksrevisjonen har konkludert med at SSB i 2023-regnskapet har inntektsført 42,4 mill. kroner for mye i forskudd fra eksterne finansieringskilder. SSBs føringspraksis var tidligere i tråd med gjeldende regulering, men fra 1. januar 2020 skal slike forskuddsbetalinger iht. rundskriv R-101 føres som gjeld mot mellomværendet med statskassen.
Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å kreditere SSBs mellomværende med statskassen i statsregnskapet for 2024 med 42,4 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsfullmakt. SSB vil ved avleggelsen av regnskapet for 2024 da følge retningslinjene i R-101. Forlaget innebærer ingen endringer i SSBs bevilgning.
SSB har iht. statistikkloven adgang til å inngå avtale hvor prosjekter/oppdrag pågår over flere år. Finansdepartementet foreslår at de økonomiske konsekvensene av denne adgangen formaliseres gjennom en romertallsfullmakt. Foreslått fullmaktsbeløp er fastsatt ut fra dialog med SSB og kan ev. justeres kommende år dersom erfaringen tilsier at det er hensiktsmessig.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I, III og IV.
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen med 100 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å øke bevilgningen på posten med 500 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 403,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 300 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2024 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 i underkant av 7 mrd. kroner. Bevilgningen ble redusert til 5,7 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som følge av at det var avsatt midler på posten til kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser samt proveny fra produksjonsavgiften.
Normalt blir kompensasjon til statlige, bruttobudsjetterte virksomheter innarbeidet av Finansdepartementet på fullmakt fra Stortinget, etter at de sentrale lønnsoppgjørene i staten er gjennomført og før nysalderingen. Rikslønnsnemnda har nylig avgjort tvistene i hovedoppgjøret for 2024 for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten. Av hensyn til forutsigbarhet for virksomhetene og at budsjettene skal gi et realistisk anslag på lønnsutgifter i 2024, er det innarbeidet et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i forbindelse med nysalderingen av budsjettet. Virkningen av lønnsoppgjøret for den enkelte budsjettpost, som er foreslått i departementenes omgrupperingsproposisjoner, fremgår av vedlegg 4. Samlet anslås virkningen av lønnsoppgjøret i staten til 2,6 mrd. kroner i 2024. Se også nærmere omtale i kapittel 5.
Ved Stortingets behandling av Prop. 109 S (2023–2024) fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer i bevilgninger over statsbudsjettet som følge av endrede tilskudd og takster for leger, psykologer og fysioterapeuter avtalt i takstforhandlingene med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2024 på 250 mill. kroner.
Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapittelet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.
Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen, til å dekke mindre, uforutsette utgifter. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med 5,65 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør 2,8 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I Saldert budsjett 2024 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 832,2 mrd. kroner.
Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 131,1 mrd. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 701,1 mrd. kroner.
Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2024, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 42,8 mrd. kroner i 2024 som følge av at Equinor har gjennomført tilbakekjøp av aksjer, jf. kap. 3955 Equinor ASA, post 96 Salg av aksjer.
Ifølge lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 § 4 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond utland. Netto finanstransaksjoner fremkommer som summen av brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Equinor ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i Equinor ASA definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i Equinor ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten, samt finanstransaksjoner knyttet til selskaper i petroleumsvirksomheten hvor staten har eierinteresser.
Overføringen til Statens pensjonsfond utland for statens salg av aksjer i Equinor ASA budsjetteres under kap. 2800 ny post 96. Det foreslås bevilget 42,8 mrd. kroner på posten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at posten bevilges med 0,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at posten bevilges med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Etter endring i forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn, er det fra 2024 flere foretak som betaler gebyr for behandling av søknader om konsesjon mv. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for utviklingen ut året foreslås det å øke bevilgningen på posten med 29,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det har vært en økning i antall krav i 2024. Basert på inntektene i 2023 og regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 150 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
En har ikke kjennskap til at det vil komme noen tilbakebetalinger i år. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til null.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På dette kapittelet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler.
Norges forskningsråd blir bruttobudsjettert fra 2025. Det innebærer at bevilgningen på alle tilskuddsposter skal budsjetteres med det som forventes utbetalt i løpet av budsjettåret.
Midlene som Stortinget tidligere år har bevilget til Forskningsrådet, skal stilles til disposisjon for Forskningsrådet også i bruttomodellen. Forskningsrådet vil ved utgangen av 2024 ha tilskuddsmidler til forskning fra alle departementer på konsernkonto som er bevilget i tidligere år, men som kommer til utbetaling i 2025 eller senere.
Tilskuddsmidlene som står på konsernkonto ved utgangen av 2024, skal derfor tilbakeføres statskassen i 2024 og inntektsføres på kap. 5309 post 29. Det er estimert at tilskuddsmidlene på konsernkonto vil utgjøre 4,6 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Siden beløpet vil komme til utbetaling igjen i senere budsjettår, og det er lagt til grunn at omleggingen skal virke budsjettnøytralt, er dette ikke medregnet i de strukturelle inntektene. Budsjettomleggingen vil ikke påvirke aktiviteten til Forskningsrådet over tid.
Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslås posten økt med ytterligere 150 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,8 mrd. kroner til 5,2 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i Saldert budsjett 2024. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 22 mill. kroner under nytt kap. 5506 ny post 70 i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Avgiften på trikloreten ble avviklet med virkning fra 1. januar 2024. Avgift for desember 2023 forfalt til betaling i januar 2024. På nytt kap. 5547 ny post 70 Trikloreten (TRI) foreslås det bevilget 1 000 kroner i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Avgiften på tetrakloreten ble avviklet med virkning fra 1. januar 2024. Avgift for desember 2023 forfalt til betaling i januar 2024. På nytt kap. 5547 ny post 71 Tetrakloreten (PER) foreslås det bevilget 186 000 kroner i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Før fakturering av tilsynsavgiften korrigeres grunnlaget for endringer etter fremleggelsen av budsjettforslaget for vedkommende år med bl.a. virkninger av lønnsoppgjøret for året før og avvik fra forutsatt belastning av kap. 1633 for utgifter til merverdiavgift. Ved utarbeidelse av anslag for endelige inntekter medregnes enkelte justeringer gjennom året av tilsynsavgiften og anslåtte betalingsforsinkelser. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 23,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten benyttes til utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter. Det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i Saldert budsjett 2024. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 75 mill. kroner under nytt kap. 5584 ny post 70 i 2024.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På denne posten inntektsføres summen av renter på statens kapital som bevilges under underpost 4 i statens forvaltningsbedrifter (kap. 2445–2490) og byggelånsrenter i Statsbygg (kap. 2445 post 39). På bakgrunn av endringer på disse postene foreslås bevilgningen på kap. 5603 post 80 økt med 39,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 198,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 23 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 206,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På kap. 5800 post 50 ble det i Saldert budsjett 2024 bevilget 336,5 mrd. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 345,9 mill. kroner. Det foreslås at det overføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2024. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 9,4 mrd. kroner, til 345,9 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag om endringer i ny saldering i innstillingene for energi- og miljøkomiteen, familie- og kulturkomiteen, helse- og omsorgskomiteen, og utenriks- og forsvarskomiteen. Flertallet foreslår derfor at kap. 5800 post 50 økes med 9 966 mill. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
5800 |
|
Statens pensjonsfond utland |
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet, økes med |
9 966 471 000 |
|
|
|
fra kr 336 484 232 000 til kr 346 450 703 000» |
|
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag og fremmer derfor følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
5800 |
|
Statens pensjonsfond utland |
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet, økes med |
9 366 471 000 |
|
|
|
fra kr 336 484 232 000 til kr 345 850 703 000» |
|
Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til egne forslag om 20 mill. kroner i økte bevilgninger til matutdelings- og juletiltak, samt til en ytterligere økning på 5 mrd. kroner til kommunesektoren, med endringer i statsbudsjettet for 2024 i innstillingene for familie- og kulturkomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og næringskomiteen.
Disse medlemmer støtter også forslagene som stammer fra forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om økte bevilgninger på til sammen 600 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
|
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
5800 |
|
Statens pensjonsfond utland |
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet, økes med |
14 986 471 000 |
|
|
|
fra kr 336 484 232 000 til kr 351 470 703 000» |
|
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 120,4 mrd. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 økt med 18,5 mrd. kroner, fra 101,9 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kapittelet gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2024.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Normalt blir kompensasjon til statlige, bruttobudsjetterte virksomheter innarbeidet av Finansdepartementet på fullmakt fra Stortinget, etter at de sentrale lønnsoppgjørene i staten er gjennomført og før nysalderingen. Rikslønnsnemnda har nylig avgjort tvistene i hovedoppgjøret for 2024 for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten. YS Stat kom til enighet med staten i vår, men også iverksettelsen av deres tariffavtale har avventet Rikslønnsnemndas kjennelser.
Som følge av at kjennelsene fra Rikslønnsnemnda foreligger så sent på året, vil store deler av etterbetalingen av lønnsoppgjøret for 2024 sannsynligvis ikke kunne utbetales innen utgangen av året. Dette skyldes blant annet at virksomhetene først må gjennomføre lokale forhandlinger.
Kompensasjonen for lønnsoppgjøret dekker også virkningen på virksomhetenes pensjonspremieutgifter. Denne vil bli hensyntatt gjennom Statens pensjonskasses premieberegning, som for 2024 faktureres i henhold til prognose og vil bli regnskapsført av virksomhetene i 2024.
Av hensyn til ovennevnte og forutsigbarhet for virksomhetene er det innarbeidet et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i forbindelse med nysalderingen av budsjettet. Det er brukt samme metode som tidligere år, og anslaget er basert på den avtalen staten har med YS Stat, i likhet med kompensasjonen som er gitt i 2025-budsjettet. Virkningen av lønnsoppgjøret for den enkelte budsjettpost, som er foreslått i departementenes omgrupperingsproposisjoner, fremgår av vedlegg 4. Samlet anslås virkningen av lønnsoppgjøret i staten til 2,6 mrd. kroner i 2024.
Det er uklart hvilke virksomheter som vil klare å gjennomføre lokale forhandlinger og utbetale lønnsoppgjøret i år. I de tilfeller etterbetalingen av lønnsoppgjøret skyves til 2025, vil virksomhetene få mindreutgifter i 2024 sammenlignet med tildelt budsjett.
Ubrukte mindreutgifter kan overføres til 2025, begrenset oppad til maksimalt 5 pst. av driftsbevilgningen, jf. bevilgningsreglementet § 5. Finansdepartementet varslet i forberedelsene til nysalderingen at en ville vurdere avbøtende tiltak for å sørge for at eventuell ubenyttet lønnskompensasjon for 2024 også er tilgjengelig i 2025. Det foreslås at maksimalgrensen for overføring av ubrukte driftsbevilgninger til 2025 økes utover 5 pst.-grensen for å unngå at overført beløp skal bli avkortet som følge av økte mindreutgifter knyttet til lønnsoppgjøret. Det foreslås også at virksomheter som ikke rekker å utbetale lønnsoppgjøret i 2024, som minimum får fastsatt en overføring som tilsvarer kompensasjonsbeløpet. Forslagene vil ivareta at alle virksomhetene har dekning for etterbetaling som skyves til 2025. Se forslag til romertallsvedtak.
I de tilfeller hvor etterbetalingen skyves til 2025, vil en konsekvens være at etterbetalingen vil inngå i skattepliktig inntekt i 2025. Det kan bety at enkelte kan få økt skatt dersom en kommer over trinnsatser. Det kan også oppstå ulemper i tilfeller der personer mottar ytelser som avkortes mot inntekt, og inntekten i 2025, som følge av forsinket lønnsoppgjør, blir høyere enn den ellers ville vært. Det kan for eksempel gjelde ulike typer pensjoner, trygder eller andre ytelser fra SPK eller Nav.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I.