Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen innrette introduksjonsprogrammet til tre uker med intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur og lover og regler. Målet skal være at deltakeren kommer seg i jobb eller praksis. Introduksjonsprogrammet skal etter disse tre ukene skje på kveldstid/i helger.

• 2. Stortinget ber regjeringen sikre at introduksjonsstønaden etter seks måneder reduseres ned til nivået for veiledende sats for økonomisk sosialhjelp, men slik at personer som har nådd et visst språknivå innen seks måneder og er aktivt arbeidssøkende, kan få forlenget perioden med ytterligere seks måneder.

• 3. Stortinget ber regjeringen innføre aktivitetsplikt for tidligere deltakere på introduksjonsprogrammet som ikke er i arbeid tilsvarende normalarbeidstid.

• 4. Stortinget ber regjeringen sette inn særskilte sysselsettingstiltak overfor kvinner som har flyktet fra land der æres- og klankultur står spesielt sterkt, som i Danmark omtales som MENAPT-land. Disse landene, som primært er land i Midtøsten og Nord-Afrika, er land som skiller seg ut ved at kvinner har vesentlig lavere sysselsetting enn menn. Til grunn for tiltakene skal det ligge en nulltoleranse for at for eksempel ansatte som jobber tett på disse i for eksempel Nav, skal kunne ta opp kulturelle forhold som begrenser kvinners deltakelse i arbeidslivet. Dette skal skje etter mønster fra tilsvarende prosjekter med sysselsetting av flyktningkvinner i Danmark, og kan for eksempel være veiledningsmateriell rettet mot disse kvinnene og ansatte som jobber med dem.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 16. oktober 2024 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Tonje Brenna bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. november 2024. Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok ett høringsinnspill. Innspillet er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Mudassar Kapur, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fungerende leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:8 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati om å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere. Komiteen er enig i at det er viktig at de som kommer til Norge, blir satt i stand til å raskt komme inn i arbeid og utdanning, og at det er et kontinuerlig arbeid å gjøre kvalifiseringen mer målrettet.

Komiteen viser til statsråd Tonje Brenna sitt svarbrev til komiteen i saken, datert 5. november 2024.

Komiteen viser til at det har blitt gjort flere endringer i introduksjonsprogrammet siden innføringen av introduksjonsloven av 2003 og integreringsloven fra 2021. Komiteen viser til at Stortinget etter Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina har vedtatt midlertidige regler for personer som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 (midlertidig kollektiv beskyttelse).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dette har vært riktig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling 14. juni 2024 av Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken, jf. Innst. 379 S (2023–2024), der det framgår at integreringspolitikken i Norge fungerer godt på mange områder. Hovedmålet er likevel å bidra ytterligere til økt sysselsetting og til å bedre mulighetene til selvforsørgelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Manglende språkkunnskaper og mangel på formell kompetanse er de største barrierene mot deltakelse i arbeid eller utdanning. Dette flertallet kan derfor ikke se hvordan kutt i introduksjonsprogram og språkopplæring skal kunne bidra til økt sysselsetting. Det vises i den forbindelse til regjeringens høring av endringer i integreringsloven for å styrke arbeidsrettingen og legge til rette for mer formell opplæring i introduksjonsprogrammet for dem uten utdanning fra før.

Dette flertallet viser til statsrådens svarbrev, der det framgår at regjeringen framover, ved behov, vil vurdere justeringer i ytelser og ordninger for flyktninger. Dette flertallet vil imidlertid advare mot en politikk som medfører en faktisk kostnadsforskyvning fra stat til kommune. Statsrådens brev viser videre til de mulighetene kommunene allerede har i dag til å kunne stille vilkår om aktivitet etter sosialtjenesteloven, herunder språkopplæring, dersom det kan styrke vedkommendes muligheter på arbeidsmarkedet. Dette flertallet viser til viktigheten av regjeringens arbeid for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, herunder gjennom økt kompetanse blant personale i skoler og øvrig tjenesteapparat. Dette flertallet støtter statsrådens understreking av at en vellykket integreringspolitikk for kvinner med innvandrerbakgrunn må bygge på individuelle vurderinger av den enkeltes behov for veiledning og oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje, som er til behandling i Stortinget. I denne meldingen viser regjeringen hvordan den vil legge til rette for en mer aktiv politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd, til beste for både den enkelte og for samfunnet som helhet. Virkemidler og velferdsordninger er tenkt utformet, dimensjonert og tilrettelagt slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle. Samtidig skal den som ikke kan jobbe, få inntektssikring og tilgang til tjenester finansiert av fellesskapet. For at dette skal være mulig i framtida, må flere få muligheten til å delta i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at innvandring til Norge har bragt med seg mye positivt. Økt mobilitet bidrar til innovasjon og økt verdiskaping. Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn. Arbeidsinnvandring til Norge har vært avgjørende for å sikre økonomisk vekst. Samtidig bidrar innvandring til utfordringer som må løses gjennom god integrering. Disse medlemmer vil forbedre integreringen, og mener det er viktig for å oppnå målet om muligheter for alle. Disse medlemmer viser til at innvandrere er en sammensatt og mangfoldig gruppe, og det er mange ulike årsaker til at innvandrere kommer til Norge. Noen kommer på grunn av arbeid, andre på grunn av studier eller for å forenes med familien og mange kommer som flyktninger fra krig og ufred i hjemlandet. Innvandrere kommer med ulike forutsetninger, og man må derfor ha en integreringsordning som er tilpasset hver enkelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener en forutsetning for å lykkes med en god integreringspolitikk er at Norge har kontroll på ankomstene til Norge, og at Norge ikke tar imot flere enn kommunene kan integrere på en god måte.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en aktiv og treffsikker integreringspolitikk for å beholde et samfunn med høy tillit mellom folk og for å gi enkeltmennesker mulighet til å leve gode og selvstendige liv. Norge har rause velferdsordninger som finansieres gjennom høy arbeidsdeltagelse. Det er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn at flest mulig kommer i jobb. Det er viktig at alle som kan jobbe, får en jobb å gå til. Det er et mål å sikre at innvandrere kan forsørge seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener også at integrering handler om deltagelse i det norske samfunnet og å ha grunnleggende respekt for og leve etter norske verdier. Dette er verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, respekt for barn og kvinners rettigheter, friheten til å leve frie, selvstendige liv og likestilling, for å nevne noe.

Disse medlemmer mener at den enkelte innvandrer spiller den viktigste rollen for å lykkes med å integrere seg. Stat, fylkeskommuner, kommuner og lokalsamfunn skal legge godt til rette for integrering gjennom deltagelse i introduksjonsprogram, norskopplæring og inkludering i arbeidslivet. Samtidig krever integreringen også stor egeninnsats fra den enkelte innvandrer. Disse medlemmer vil stille tydeligere krav og forventninger til hver enkelt. Disse medlemmer mener at å stille tydelige krav handler om å ha tro på enkeltmennesket og bry seg, og vise at det norske samfunnet mener at alle har noe å bidra med i små og store lokalsamfunn.

Disse medlemmer mener kvalifisering er en sentral nøkkel til å lykkes med integreringen. Disse medlemmer viser til at formelle kvalifikasjoner og gode norskkunnskaper gir grunnlag for å komme seg varig inn i det norske arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet stiller store krav til kompetanse. Disse medlemmer mener en god skole er avgjørende for å sikre alle barn like muligheter, uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå.

Disse medlemmer mener at innvandrere som kommer til Norge, i større grad skal møtes med tydeligere krav og forventninger til deltagelse både i arbeid og i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at å stille tydelige krav til den enkelte handler om å ha tro på den enkelte, og at å stille krav er å stille opp. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i retorikken er tydelige på at det skal stilles krav, men at dette ikke følges opp med konkrete tiltak.

Disse medlemmer viser til at en relativt høy andel av innvandrere er sosialhjelpsmottakere, og at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 2023 var det første året der et tydelig flertall av sosialhjelpsmottakerne var innvandrere. Disse medlemmer viser til at i 2023 var over 80 500 mottakere av sosialhjelp innvandrere. Befolkningen ellers utgjorde rett under 67 000 sosialhjelpsmottakere. Disse medlemmer merker seg at SSB viser til at det var stor innvandring fra Ukraina i 2023, og det kan være med på å forklare den store økningen i sosialhjelpsmottakere.

Disse medlemmer mener det trengs flere tiltak for å få flere sosialhjelpsmottakere ut i aktivitet, og disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. 379 S (2023–2024) til Meld. St. 17 (2023–2024) som vil bidra til bedre integrering.

Disse medlemmer viser til at Høyre har ledet an i alle de store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven fra 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021, og begge ble gjennomført da Høyre satt i regjering. Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i meldingen bygger videre på integreringsreformen gjennomført av regjeringen Solberg. Det er positivt at reformen kan virke over tid gjennom vekslende regjeringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Innst. 379 S (2023–2024) til Meld. St. 17 (2023–2024).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at industrisamfunnet slik vi kjenner det i Norge i dag, der både menn og kvinner er ute i lønsarbeid, er ein prosess som har teke svært lang tid i Norge. Ein føresetnad for at kvinner har kunna ta løna arbeid, har vore utviklinga av offentleg finansiert eldreomsorg, barnehage, skule og utdanning for kvinner, samt tilgang til straum og utstyr som har effektivisert arbeidet i heimen. Det var langt ut på 1970-talet før kvinner vart yrkesaktive i lønsarbeid på lik linje med menn i Norge. Kvinner som kjem frå land der det er dårleg utbygd infrastruktur og offentlege velferdstenester, har gjerne ikkje fått særleg utdanning, men dei har gjerne arbeidd svært hardt for å ta vare på familien. Desse medlemene viser til at nordmenn brukar kanskje meir enn 20 år på å skaffe seg ei utdanning for å kvalifisere seg til yrker som krev stor kompetanse. Å krevje at menneske som ikkje har ein slik bakgrunn, skal lære eit nytt språk og skaffe seg ei yrkesutdanning på brøkdelen av tida, er urealistisk. Desse medlemene meiner at godt inkluderingsarbeid må ta inn over seg at endring og det å kunne gjennomføre utdanning tek tid.

Desse medlemene viser til tittelen på representantforslaget, og vil ikkje vedkjenne seg premissen som ligg til grunn for representantforslaget. Desse medlemene meiner at å omtale menneske på flukt som «passive ytelsesmottakere» er misvisande, så vel som respektlaust med tanke på dei påkjenningane og omstillingane desse menneska går igjennom både før og etter at dei har kome til Norge. Desse medlemene viser til høyringsfråsegna frå Nordre Follo Kvalifiseringssenter, som gir eit godt bilete av at det er nødvendig å gi folk tid til omstilling etter flukt, før livet kan stablast på beina i eit nytt land. Desse medlemene viser til at flyktningar ynskjer å leve sjølvstendige og verdige liv slik som alle andre, men at dei møter både formelle og uformelle hindringar og haldningar som gjer det vanskelegare å finne arbeid enn personar som har vakse opp i Norge. Desse medlemene viser til By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) sin rapport publisert 22. januar 2025, som avdekker at 1 av 4 innvandrarar i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivet. Innvandrarar i Oslo opplever diskriminering på jobb, på skulen, i gatene og i helsevesenet, og det trengst auka innsats for førebygging av rasisme og diskriminering.

Desse medlemene viser vidare til Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) sin årsrapport for 2023, som syner ei positiv utvikling for mange indikatorar for korleis det går med innvandrarar og deira barn i Norge, noko som syner at mykje går rett veg, og at integreringsarbeid tek tid. Desse medlemene meiner forslaga som vert fremja i dette representantforslaget, vil gjere det vanskelegare for menneske som har kome til landet som flyktningar, å kome i arbeid og verte integrerte. Å legge opp til eit urealistisk kort introduksjonskurs der det vert stramma inn på språkopplæring og kvalifisering, meiner desse medlemene vil føre til at kommunane sitt arbeid med å inkludere nye innbyggarar vert vanskelegare. Dersom den statlege introduksjonsstønaden fell bort, fryktar desse medlemene at kommunane vil sitje att med rekninga i form av kraftig auke i sosiale utgifter og ei større gruppe menneske som lever i fattigdom i Norge, med alt det medfører av tapt helse, dårleg inkludering og vanskeleg oppvekst for barn.

Disse medlemmer støtter ikke forslagene fremmet i Dokument 8:8 S (2024–2025). Disse medlemmer mener det er gode grunner til å alltid se på mulige endringer i introduksjonsprogrammet slik at enda flere kommer seg ut i jobb, utdanning og deltar i samfunnet, men mener likevel at det forslagsstillerne fremmer her, er en svekkelse av ordningen som vil få negative konsekvenser for de som kommer til Norge som flyktninger, asylsøkere eller for kollektiv beskyttelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som deltar på introduksjonsprogrammet, får tid til å lære seg språket og om det norske samfunnet, samt at det er arbeidsrettet eller utdanningsrettet. Disse medlemmer mener forslaget om å endre introduksjonsprogrammet til tre ukers intensiv opplæring, og at resten av programmet skal finne sted på kveldstid eller i helgene, ikke vil være tilstrekkelig til å gi nylig bosatte mennesker muligheten til å faktisk oppnå de læringsmålene som ligger i introduksjonsprogrammet.

Disse medlemmer viser til at det har blitt gjort en rekke midlertidige endringer i introduksjonsprogrammet som følge av at ukrainske flyktninger får innvilget kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Disse medlemmer viser til at disse midlertidige endringene kun gjelder den spesifikke gruppen, og at for andre flyktninger og asylsøkere gjelder de generelle reglene for deltakelse i introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer håper at både samfunnet og Stortingets lovgivere vil se på effektene over tid av de midlertidige endringene i introduksjonsprogrammet, og se på hvordan man kan ta med positiv lærdom fra mener disse medlemmer at muligheten til å ta introduksjonsprogrammet på deltid i kombinasjon med arbeid og/eller utdanning bør vurderes for alle deltakere.

Disse medlemmer understreker at det er viktig både for samfunnet og den enkelte at de som kommer til Norge som flyktninger eller asylsøkere, kommer seg ut i det seriøse arbeidslivet eller i utdanning, slik at de kan tilegne seg viktig kompetanse for arbeid i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at det i IMDis rapport Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2024 fremkommer at i 2023 var 68 pst. av innvandrere sysselsatt, mot 80 pst. av den øvrige befolkningen, men at det er betydelige forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder innvandringsgrunn, botid og kjønn. Disse medlemmer mener det er forståelig at det tar litt lengre tid for flyktninger og nylig bosatte asylsøkere å komme seg inn i arbeid, dels grunnet deltakelse i introduksjonsprogrammet, men også fordi det kan ta tid å komme seg ordentlig inn i samfunnet samt å opparbeide seg relevant kompetanse. Disse medlemmer viser til at tallene fra IMDis rapport viser at pilene peker i riktig retning, og at sysselsettingsgraden for innvandrere øker. Disse medlemmer viser at økningen i sysselsettingsgrad også gjelder for grupper som tidligere har hatt lav deltakelse i arbeidslivet. Samtidig er det viktig at det legges inn en større innsats for å hjelpe enkelte grupper, og da særlig kvinner med kort botid i Norge, inn i arbeid eller utdanning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som skal sørge for at flere kvinner med flyktningbakgrunn, personer som har kommet gjennom familiegjenforening, og de som har kort botid i Norge, kommer raskere ut i arbeid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge trolig har verdens høyeste integreringskostnader per person, og at mye av disse midlene går til flyktninger som går på introduksjonsprogram. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2025 legger opp til at Norge skal bruke ca. 34,2 mrd. norske kroner på innvandring og integrering, mens Danmark har lagt opp til å bruke 3,2 mrd. danske kroner i forslaget til statsbudsjett for 2025 på innvandring og integrering. Disse medlemmer er opptatt av at ordningen skal bidra til at flyktninger kommer seg raskest mulig i arbeid på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette er svært viktig når den nordiske velferdsmodellen er avhengig av at innbyggerne bidrar betydelig til å dekke fellesutgiftene over skatteseddelen.

Disse medlemmer viser til Institutt for samfunnsforskning sin rapport «Flyktningers deltakelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen» fra 2019 (Rapport 2019:8). Rapporten viser til at introduksjonsordningen har hatt liten eller ingen effekt når det gjelder å bedre sysselsettingen blant deltakerne. Forskningen rundt flyktningers integrasjonsløp i de nordiske landene viser at de i løpet av sin yrkesaktive periode har en betydelig lavere arbeidsdeltakelse enn resten av befolkningen. I alle de nordiske landene starter flyktningene på et svært lavt sysselsettingsnivå like etter ankomsten. Deres tendens til å forsørge seg selv ved eget arbeid øker sterkt i de første årene, men økningen stopper opp lenge før de når samme nivå som de innfødte. Videre vises det i rapporten basert på norske og danske data at flyktningene etter 8–10 år i mottakerlandet har en tendens til å trekke seg ut eller falle ut av arbeidsmarkedet igjen. Sysselsettingsgraden deres begynner å synke, og de blir i økende grad avhengige av trygd. Disse medlemmer viser videre til at rapporten viser at det er negative korttidseffekter på sysselsetting, deltakelse i utdanning og årslønn, og positive korttidseffekter på relativ trygdebruk. Dette kan forklares med at de som har rett på introduksjonsprogram i den første perioden, i større grad deltar på introduksjonsprogram og derfor ikke er aktive når det gjelder å søke arbeid eller utdanning. Dette fører til en innlåsningseffekt – det vil si en negativ korttidseffekt av tiltak fordi selve deltakelsen i introduksjonsprogrammet gjør at flyktningene blir mindre aktive jobbsøkere. Disse medlemmer viser til at på lengre sikt viser rapporten generelt små forskjeller mellom flyktningene som deltok på introduksjonsprogram og ikke når det gjelder å bli sysselsatt, til tross for at Norge bruker svært store summer på dette. Disse medlemmer mener det er et behov for en total omlegging av det norske systemet for integrering.

Disse medlemmer viser til at sysselsettingen blant flyktninger og spesielt flyktningkvinner er ekstremt lav, spesielt for personer som kommer fra land som Danmarks statistikk grupperer som MENAPT-land, det vil si landene i Midtøsten og Nord-Afrika og Afghanistan, Pakistan og Tyrkia. Blant kvinnelige flyktninger fra Somalia og Syria var bare 16,7 og 11,4 pst. sysselsatt i en heltidsstilling, noe som fremkommer i svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på spørsmål 393 fra finanskomiteen ved Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2024 i forbindelse med budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser til at SSBs evaluering av sysselsettingstiltak viser at flyktningkvinner fra MENAPT-land skiller seg ut ved at de har langt lavere sysselsetting enn menn i Norge, sånn som i Danmark. Dette fremkommer i SSB-oppdrag bestilt av Fremskrittspartiet, samt i svar på spørsmål 393 fra finanskomiteen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2025.

Blant flyktninger i Norge fra de 20 landene med størst forskjeller mellom kvinner og menn var hele 19 såkalte MENAPT-land, som blant annet kjennetegnes av at æres- og klankultur står spesielt sterkt. Disse medlemmer viser til at man i Danmark har hatt særskilte sysselsettingstiltak for denne gruppen kvinner, hvor man har lagt stor vekt på ikke å ha berøringsangst for kulturelle forholds betydning når det gjelder å få kvinner i arbeid, med spesiell vekt på at kvinner må akseptere at barna kan gå i barnehage. Disse medlemmer mener at når det viser seg at introduksjonsprogrammet har hatt liten eller ingen effekt med hensyn til å bedre sysselsettingen blant deltakerne, så mener disse medlemmer at programmet burde endres. Disse medlemmer mener at når man bruker så store summer på integreringsarbeidet og introduksjonsprogrammet, så burde det ha hatt en større effekt på sysselsettingsgraden blant flyktninger som deltar i programmet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette introduksjonsprogrammet til tre uker med intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur og lover og regler. Målet skal være at deltakeren kommer seg i jobb eller praksis. Introduksjonsprogrammet skal etter disse tre ukene skje på kveldstid / i helger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at introduksjonsstønaden etter seks måneder reduseres ned til nivået for veiledende sats for økonomisk sosialhjelp, men slik at personer som har nådd et visst språknivå innen seks måneder og er aktivt arbeidssøkende, kan få forlenget perioden med ytterligere seks måneder.»

«Stortinget ber regjeringen innføre aktivitetsplikt for tidligere deltakere på introduksjonsprogrammet som ikke er i arbeid tilsvarende normalarbeidstid.»

«Stortinget ber regjeringen sette inn særskilte sysselsettingstiltak overfor kvinner som har flyktet fra land der æres- og klankultur står spesielt sterkt, som i Danmark omtales som MENAPT-land. Disse landene, som primært er land i Midtøsten og Nord-Afrika, er land som skiller seg ut ved at kvinner har vesentlig lavere sysselsetting enn menn. Det skal være nulltoleranse for at religion eller kultur skal benyttes som hinder for deltakelse i arbeidslivet. Tiltakene skal innføres etter mønster fra tilsvarende prosjekter med sysselsetting av flyktningkvinner i Danmark, og kan for eksempel være veiledningsmateriell rettet mot disse kvinnene og ansatte som jobber med dem.»