Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
I proposisjonen blir det fremja endringar i:
lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlova)
lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidslova).
Som hovudregel er alle som er busette i Noreg, eller som er arbeidstakarar i Noreg, på norskregistrerte skip eller på faste eller flyttbare anlegg og innretningar på den norske kontinentalsokkelen, pliktige medlemmar i folketrygda. Det same gjeld visse kategoriar av norske statsborgarar som arbeider i utlandet. Andre personar kan på nærmare vilkår søke om frivillig medlemskap i trygda.
Personar som er tilsette i hotell- og restaurantverksemd om bord på turistskip registrerte i norsk internasjonalt skipsregister (heretter NIS), er i dag eksplisitt unntatt frå både pliktig og frivillig medlemskap i folketrygda, sjå folketrygdlova § 2-12. Føresegna i § 2-12 gjeld både for norske og utanlandske statsborgarar.
Det blir i proposisjonen foreslått å oppheve folketrygdlova § 2-12 for å likestille personar som er tilsette i hotell- og restaurantverksemd om bord på turistskip registrerte i NIS, med andre kategoriar av arbeidstakarar på tilsvarande skip. Vidare blir det foreslått korresponderande endringar i folketrygdlova, skipsarbeidslova og lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.
Det vert i kapittel 2 i proposisjonen gjort greie for bakgrunn og gjeldande rett, herunder:
Folkerettslege føresegner om lovval
Folketrygdlova § 2-12.
Forslag til endringar i regelverket om medlemskap i folketrygdlova m.m. for personar tilsette i hotell- og restaurantverksemd om bord på turistskip registrerte i NIS har vore på høyring, herunder:
Forslag om å oppheve folketrygdlova § 2-12
Forslag om å justere folketrygdlova § 2-5 første ledd bokstav f, det vil seie fjerne tilvisinga.
Forslag om endringar i anna lovgiving, herunder:
Endringar i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, det vil seie å oppheve § 2 nr. 2 andre ledd.
Endringar i skipsarbeidslova, det vil seie å oppheve § 4-7 andre ledd.
Høyringsinstansane sine merknadar er nærmare omtalte i kapittel 4, 5 og 6 i proposisjonen.
Det blir foreslått at lova skal gjelde frå den tida Kongen fastset.
I kapittel 4.2 i proposisjonen er det detaljert gjort greie for vurderingar når det gjeld:
Å fremme likestilling innanfor maritim næring
Auka kostnadar for reiarlaga og fare for utflagging
Behov for overgangsreglar
Internasjonale forpliktingar
Etter ei samla vurdering av dei motstridande omsyna lovforslaget reiser, er det omsynet til likebehandling av alle norske borgarar og EØS-borgarar som arbeider om bord på NIS-registrerte skip, som må vege tyngre enn omsynet til auka kostnadar for reiarlaga og faren for utflagging.
Det blir dermed foreslått at folketrygdlova § 2-12 blir oppheva.
Det blir foreslått å fjerne tilvisinga i folketrygdlova § 2-5 første ledd bokstav f til § 2-12, som ein konsekvens av forslaget om å oppheve § 2-12.
Folketrygdlova § 2-5 første ledd bokstav f vil da lyde:
«norsk statsborger og arbeidstaker på et norskregistrert skip,»
Det blir foreslått å oppheve lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 2 nr. 2 andre ledd og skipsarbeidslova § 4-7 andre ledd.
Ein har ikkje oversikt over kor mange som vil bli påverka av forslaget, da denne persongruppa ikkje er medlemmar i folketrygda i dag og følgeleg ikkje har rett til ytingar eller tenester frå Arbeids- og velferdsetaten.
Sjøfartsdirektoratet har opplyst at det er fleire skip i NIS som kan kategoriserast som «turistskip», med referanse til at dette er passasjerskip som frakter passasjerar, men ikkje i fast rutetilbod over lengre tid.
Ifølge Sjøfartsdirektoratet er ikkje reiarlag pålagde å innrapportere tal på tilsette eller informasjon om samansetninga av mannskapet. Sjøfartsdirektoratet kan derfor ikkje gi sikre tal på kor mange personar som inngår i hotell- og restaurantdelen om bord i NIS-registrerte passasjerskip, eller seie noko om mannskapet si fordeling med omsyn til statsborgarskap og bustadsland og, av desse, tal på tredjelandsborgarar kontra EØS-borgarar. Sjøfartsdirektoratet har likevel i høyringssvaret sitt påpeikt at majoriteten av tilsette på cruiseskip har stillingar innan hotell- og restaurantverksemd.
Eit grovt anslag tilseier at hotell- og restaurantbesetningen på dei aktuelle skipa utgjer om lag 4 000 stillingar. Det blir lagt til grunn at ei stilling på grunn av rotasjonsordningar som oftast vil bli dekt av to sjøfolk, noko som tilseier at det totale talet på personar i den aktuelle gruppa er om lag 8 000. Dette er svært usikre estimat. Det føreligg elles ingen haldepunkt for å seie noko om kor mange av desse om lag 8 000 personane som vil oppfylle vilkåra for å bli pliktige medlemmar i folketrygda m.m. etter lovendringane som departementet foreslår. Det blir likevel antatt at hovuddelen av denne persongruppa er frå statar utanfor EØS, slik at dei ikkje vil bli medlemmar i folketrygda.
I kapittel 6 i proposisjonen er det detaljert gjort greie for:
Konsekvensar for Arbeids- og velferdsetaten og folketrygda
Konsekvensar for Maritim pensjonskasse
Konsekvensar for reiarlaga
Konsekvensar for tilskotsordninga for sysselsetting av sjøfolk
Konsekvensar for Sjøfartsdirektoratet
Konsekvensar for tilsette i hotell- og restaurantverksemd om bord på turistskip registrerte i NIS.