4.1 Forsvarsdepartementet etterlever ikke fullt ut Stortingets vedtak og forutsetninger for levetidskostnadene for F-35

Komiteen viser til at Riksrevisjonen finner at Forsvarsdepartementet ikke fullt ut etterlever Stortingets vedtak og forutsetninger for levetidskostnadene for F-35.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon om at levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen er undervurdert, og at estimatet ikke er beregnet i tråd med kravene i Anskaffelsesreglementet i Forsvaret (ARF). Komiteen registrerer videre at forsvarsministeren i sitt svar til Riksrevisjonen ikke sier seg enig i at reglementet er blitt brutt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til daværende forsvarsministers svar til undersøkelsen i brev til Riksrevisjonen av 16. november 2023, hvor det blant annet kommer fram:

«Anskaffelsesreglementet for Forsvaret (ARF) er en intern instruks. Instruksen utgis og tolkes av Forsvarsdepartementet og regulerer hvordan levetidkostnader skal identifiseres og vektlegges i forbindelse med anskaffelse av varer og tjenester. Det er for anskaffelser og valg av løsninger definisjonene av ARFen skal leses. For både kampflyanskaffelsen og basevalget av Ørlandet ble dette gjort ved at anskaffelse, drift, avhending, organisasjonsmessige tiltak og utdanning ble beregnet og presentert som en del av beslutningsgrunnlaget. Dette beslutningsgrunnlaget er videre fulgt opp gjennom årlige usikkerhetsanalyser for løpende å ha et bilde av hvilke konsekvenser for driften ulike beslutninger i anskaffelsesfasen vil få og for å sammenligne faktiske kostnader med de opprinnelige beregningene.

En slik tilnærming er etter min mening god praksis for prosjektstyring av store komplekse prosjekter. Jeg er derfor uenig i at estimatene av levetidkostnadene for kampflyanskaffelsen ikke er gjort i henhold til kravene og intensjonen i ARF. Levetidskostnadsberegningen omfatter alle relevante kostnader for anskaffelsen, noe også ekstern kvalitetssikrer vurderte som godt dekkende.

Det er selvsagt mulig å gjør en annen avgrensing av hvilke kostnadstyper som er relevante for anskaffelsen enn dem som er brukt i kampflyanskaffelsen, men dette vil redusere nytten verktøyet har til å styre prosjekter. Kostnadsanalyser for strukturelementer og organisasjonsledd gjøres av Forsvaret knyttet til årlig budsjettering og ikke minst langtidsplanlegging. Det er i forsvarssektorens langtidsplaner at store endringer i forsvarsstrukturen, med hensyn til materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA), identifiseres og besluttes.»

Flertallet opplever at dette synet fikk bred oppslutning fra alle de inviterte statsrådene i høringen 3. februar 2025, i tillegg til fra fagmyndighetene. Det ble understreket av flere at kravene til oppstilling av levekostnader er gjort i tråd med det «anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren» sier, altså ARF-en. Tidligere forsvarsminister Søreide framhevet følgende i høringen:

«poenget om at det er for anskaffelser og valg av løsninger definisjonen av levetidskostnader i ARF skal leses, og at levetidskostnadsberegningen omfatter alle relevante kostnader for anskaffelsen, noe også ekstern kvalitetssikrer vurderte som godt dekkende.»

Tidligere forsvarsminister Barth Eide sa på sin side at han ikke var enig med Riksrevisjonen i at levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen var undervurdert:

«Levetidsberegningene ble gjort i tråd med god praksis for prosjektstyring i staten og har tatt inn i seg både anskaffelseskostnaden for flyene med nødvendige tilleggsutstyr, tjenester og kampflyrelaterte bygg og anlegg. I tillegg er kostnadene for drift og og opprettholdelse av disse regnet inn. Omfanget ble vurdert som riktig både av Forsvarets eksperter og ekstern kvalitetssikrer.»

Tidligere forsvarsminister Bakke-Jensen sa at han var skeptisk til det formålstjenlige i Riksrevisjonens forståelse av Anskaffelsesreglementet for Forsvaret:

«Jeg mener også at all den tid dette er en intern instruks, må man forstå det slik at det er opp til Forsvaret og Forsvarsdepartementet å definere forståelsen av den. Det sikrer også forutberegnelighet og konsistens.»

På denne bakgrunn heller flertallet i retning av å tolke anskaffelsesreglementet slik det gjøres av den fagmyndigheten som «eier» den interne instruksen. Slik flertallet ser det, har instruksen fungert i anskaffelsesprosessen av F-35, all den tid den underveis har vært underlagt en årlig usikkerhetsanalyse som har gitt et oppdatert bilde av hva som mangler, og hva det fortsatt hersker usikkerhet om i både anskaffelse og drift.

Hvorvidt det burde vært gjort andre avveininger om hva som er relevante levetidskostnader i anskaffelsen av F-35, mener flertallet kan diskuteres, men at dette først og fremst bør være avveininger som gjøres i kommende store anskaffelsesprosjekter. Slik flertallet ser det, vil uansett en vurdering av hva som skal inkluderes av indirekte levetidskostnader, alltid romme en viss grad av skjønn. Slik det er vanskelig å skille mellom behov for både bolig, bygg og anlegg og ikke minst folk som kommer som følge av F-35, eller som uansett vil være påkrevet for annen drift i Forsvaret, vil den samme avveiningen sikkert være vanskelig for kommende prosjekter. Flertallet mener det likevel er hensiktsmessig, slik flere i høringen påpekte, å holde seg til de samme parametrene hele veien, slik at man sammenligner de samme tingene og bevarer ARF-en som styringsredskap. Det er den samme forståelsen som forsvarssjef Eirik Kristoffersen legger til grunn i høringen, hvor han sier:

«Vi skal være forsiktige med å ta med alt, men det er klart at det er en del kostnader som går veldig direkte inn på F-35, som f.eks. utvidelsene av shelterne, som ikke lå inne opprinnelig. Om vi tenkte oss nøye nok om eller ikke da den beslutningen ble tatt, er det som er spørsmålet, men når det først ikke er med, må det hvert all ikke tas inn senere, da må det være i tillegg.»

Flertallet vil understreke dette poenget også med et sitat fra sjef Luftforsvaret, som sa følgende i høringen:

«Det har siden Riksrevisjonens siste undersøkelse vært renovert og bygget mye nytt, spesielt på Evenes og Ørland. Dette er av stor betydning for basen og derav fly og bakkeaktiviteten vi bedriver. Dette er EBA-tiltak som ikke er en del av kampflyprogrammet, og som etter min mening heller ikke bør være det, men det ivaretar et fornyelsesbehov på våre baser, et fornyelsesbehov som er like gjeldende i andre forsvarsgrener. Disse tiltakene er viktige for at folk skal ha det bra, og for at de skal ønske å jobbe over tid. Jeg kan nevne idrettshaller, velferdsbygg, sykestue, kjøkken, kaserner, forlegninger og en rekke tiltak for å heve sikkerheten.»

Utsagnet fra sjef Luftforsvaret tjener også som en illustrasjon på at en rekke tiltak er satt i verk siden Riksrevisjonens undersøkelse i 2019.

Komiteen understreker at korrekt føring og estimering av kostnader ikke bare angår den interne prosjektstyringen under Forsvarsdepartementet, men også Forsvarsdepartementets forhold til Stortinget som bevilgende myndighet. Mens anskaffelsesreglementet angår den interne rapporteringen under Forsvarsdepartementet, er departementets rapportering til Stortinget underlagt bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget.

Komiteen understreker at kostnadsestimater som framlegges for Stortinget, skal reflektere de reelle kostnadene det er rimelig å forvente at en proposisjon vil medføre, i tråd med fullstendighetsprinsippet i bevilgningsreglementet § 3, slik at Stortinget kan fatte informerte vedtak. Riksrevisjonen omtaler bestemmelsen slik:

«Realistisk budsjettering er en viktig del av fullstendighetsprinsippet, og innebærer at bevilgninger skal være basert på realistiske anslag over utgifter og inntekter. For utgiftspostene betyr kravet til realistisk budsjettering at en tar med alle utgifter som en antar det vil være behov for basert på tidligere erfaringer, prognoser og etter beste skjønn.»

Komiteen viser til bevilgningsreglementet § 5, som fastsetter at bevilgningsvedtak skal knyttes til hver enkelt utgifts- og inntektspost, og at utgiftsbevilgninger ikke kan overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Komiteen understreker at dette er en forutsetning for at Stortinget skal kunne ivareta sin kontrollfunksjon ved å kontrollere om bevilgede midler har blitt brukt i tråd med Stortingets vedtak og har gitt effekten som Stortinget har forutsatt.

Komiteen mener at når det hersker uenighet mellom Riksrevisjonen som Stortingets revisjons- og kontrollorgan på den ene siden og Forsvarsdepartementet på den andre om hvilke indirekte kostnader som skal medregnes som del av kampflyanskaffelsen, bør det avklares hvilken forståelse som skal gjelde i regjeringens rapportering til Stortinget.

Komiteen viser til at forsvarssjef Eirik Kristoffersen i høringen uttalte:

«I etterpåklokskapens navn ville jeg nok ha inkludert mer i kostnadsanalysen fra 2012 enn det som ble gjort.»

Komiteen viser til at forskningsdirektør Øyvind Sjøvik i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) uttalte at metodikken i kampflyanskaffelsen vil brukes som modell i framtidige anskaffelser:

«En kommentar knyttet til fregatt: Jeg kjenner ikke til detaljene om budsjetteringen på fregatten, og det er vel ingen som har full oversikt over det akkurat nå. Men det jeg vet, er at våre personer som jobber i fregattmiljøet, bruker kampflyanskaffelsen, metodikken her, som et eksempel for fregattanskaffelsen. Vi skal selvfølgelig lære av de utfordringene vi diskuterer her nå, men internt hos oss, og jeg tror også i sektoren, vil kampflyanskaffelsen bli sett på som et godt anskaffelsesprosjekt. Til tross for de diskusjonene vi har her, er den metodikken som ligger til grunn, ansett som veldig god, så den blir videreført.»

Komiteen understreker at uavhengig av den interne prosjektstyringen under departementene har Stortinget behov for å avklare hvilke kostnader det trenger å få forelagt i forkant av framtidige anskaffelser, herunder fregattene, jf. Innst. 426 S (2023–2024).

Komiteen understreker at uten en omforent forståelse av hvordan kostnader skal estimeres og presenteres for Stortinget, kan ikke Stortinget slå fast at det fikk forelagt tilstrekkelig informasjon da det vedtok valget av F-35 som kampfly, da det ga fullmakt til å anskaffe 52 kampfly og da det vedtok å etablere hovedbase for dem på Ørlandet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:9 (2023–2024) konkluderer med at Forsvarsdepartementets estimat for levetidskostnader er undervurdert, som følge av at indirekte kostnader og kostnader til fremtidige investeringsbehov for eiendom, bygg og anlegg ikke er inkludert. Disse medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet overfor Riksrevisjonen medgir at det, selv om det mener det i prosjektstyringsøyemed er lite hensiktsmessig å oppdatere kostnadsestimatet med indirekte kostnader,

«likevel [ser] nytten av at indirekte kostnader blir synliggjort gjennom budsjettarbeider og driftsanalyser, slik at Stortinget og andre interessenter får presentert et korrekt bilde av de totale kostnadene for kampflyene.»

Disse medlemmer stiller seg videre bak Riksrevisjonens anbefaling om at Forsvarsdepartementet

«inkluderer alle direkte og indirekte kostnader til F-35 i estimatet for levetidskostnadene for å sikre at Stortinget har et fullstendig beslutningsgrunnlag.»

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at Forsvarsdepartementet følger dette prinsippet også under utarbeidelsen av framtidige budsjettforslag som skal framlegges for Stortinget, herunder for fregattene som ble vedtatt anskaffet i Innst. 426 S (2023–2024), slik at Stortinget som bevilgende myndighet og kontrollorgan får et så fullstendig bilde av anskaffelsenes totale kostnader som mulig.

4.1.1 Kostnader til eiendom, bygg og anlegg

Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at kostnader til fremtidige investeringsbehov for eiendom, bygg og anlegg (EBA) ikke i tilstrekkelig grad er inkludert i Forsvarsdepartementets estimater. Komiteen merker seg at det ifølge Riksrevisjonen kun er planlagte eller godkjente EBA-prosjekter som inngår i levetidskostnadene, og at det ikke gjøres usikkerhetsvurderinger eller beregninger av levetidskostnader for mulige fremtidige behov, herunder for personellrelatert EBA.

Komiteen understreker at urealistisk budsjettering innen EBA kan få alvorlige konsekvenser, da det å måtte dekke uforutsette kostnader til EBA-tiltak både vil kunne gå ut over annen aktivitet i Forsvaret og forsinke gjennomføringen av investeringer. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen bekreftet i komiteens høring at dette har vært en relevant problemstilling for Forsvaret:

«Jeg vil si at mange av ekstrakostnadene som er kommet med F-35, ikke er penger som er tryllet fram. Det er klart at etterslepet på eiendom, bygg og anlegg ikke er noe mindre i Hæren eller Sjøforsvaret enn det er på Ørland, men det har nå vært prioritert å få Ørland opp og gå fordi F-35 er en så viktig anskaffelse.»

I høringen bekreftet luftforsvarssjef Øivind Gunnerud at Luftforsvaret har måttet flytte ressurser fra andre oppgaver til kampflyene:

«Internt i Luftforsvaret har vi i perioden fra 2019 og framover forsøkt å omprioritere ca. 70 årsverk inn mot F-35, innenfor det handlingsrommet vi i Luftforsvaret har hatt.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019 både viste at det på dette tidspunktet gjenstod vesentlig byggeaktivitet med betydning for sikkerhet på basen på Ørland, samt at det ennå ikke var avklart hva slags flyoppstillingsplasser som skulle etableres for de resterende elleve flyene, og at dette måtte avklares. Komiteen merker seg at det siden den gang er blitt reist en midlertidig testløsning for garasjering av de siste elleve flyene, og at Forsvarsdepartementet ifølge Riksrevisjonen vurderer denne som både mindre sikker og langt mer ressurskrevende:

«Ifølge departementet blir […] styrkeproduksjonen vesentlig mindre effektiv ved at det gjennom levetiden av systemet må brukes store ressurser for å oppnå samme effekt som ved garasjering i permanent løsning med 5. generasjons-sheltere.»

4.2 Forsvarsdepartementet har ikke budsjettert slik at Stortingets mål for kampflyanskaffelsen kan nås innen 2025

Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at Stortingets mål for kampflyprogrammet innen 2025 ikke blir nådd av årsaker som delvis kan relateres til urealistisk budsjettering:

• Forsvarsdepartementet har vesentlig undervurdert behovet for bemanning i kampflyorganisasjonen

• Departementet har i tillegg ikke budsjettert med tilstrekkelige midler til kampflyrelatert eiendom, bygg og anlegg.

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet, forsvarsstaben og Luftforsvaret opplyser i intervju med Riksrevisjonen at personellbehovet har vært vesentlig undervurdert siden starten av prosjektet i 2012. I Riksrevisjonens undersøkelse framgår det at dette skjedde til tross for at departementet helt fra kampflyprogrammets oppstart i 2012 gjentatte ganger ble advart om at estimatene av personellbehovet i organisasjonen var for lave.

Komiteen viser til at de tillitsvalgte fra NOF, BFO og Fellesforbundet i høringen ga tydelig uttrykk for at forbundene har advart om kommende personellmangel i flere år. Sigurd Myrvoll fra Fellesforbundet viste til at det i Forsvaret var forstått at suksessfaktor nummer én i omstillingen fra F-16 til F-35 var hvor mange av teknikerne som valgte å bli med fra Bodø til Ørland, men at av 115 teknikere ble kun 5 med til Ørland. Myrvoll uttalte:

«Dette har vært flagget av oss fra Fellesforbundets side, gang på gang på gang, inn i Stortinget. Vi har hatt møter med tidligere forsvarsministre, vi er ikke blitt hørt, og den situasjonen vi ser i dag når det gjelder personell innenfor F-35, kunne vi ha fanget opp på et mye tidligere tidspunkt hvis noen hadde hørt på hva vi hadde sagt i løpet av de siste sju–åtte–ni årene. Jeg tror vi hadde vært i en helt annen situasjon i dag når det gjelder personell, hvis man hadde tatt inn over seg at suksessfaktor nummer én ikke kom til å gå i boks.»

Komiteen viser til at USA, Nederland og Storbritannia har planlagt med et betydelig høyere antall teknikere per skrog enn Norge, og at dette var kjent allerede da Norge etablerte sin driftsorganisasjon i 2012. Riksrevisjonen finner at Norge har budsjettert med en tredjedel så mange teknikere per skrog som USA og halvparten så mange som Nederland og Storbritannia.

Sjef Norges delegasjon ved F-35s programkontor (JPO) oberst Egil Sørstrønen sa under komiteens høring at:

«Når det gjelder den norske bemanningen i Luftforsvaret, har vi i programmet vært kjent med at den er lavere enn for de andre nasjonene som opererer F-35 i dag. Det har vært en kjent situasjon at vi har hatt den profilen. Derfor er det bra at Luftforsvaret nå jobber med å øke bemanningen.»

I komiteens høring sa sjef for Luftforsvaret Øivind Gunnerud at andre deltakerland i det internasjonale kampflyprogrammet allerede i tiden rundt 2015 anbefalte et høyere antall teknikere enn hva Luftforsvaret la til grunn, og at Luftforsvaret siden da forsøkte å kommunisere dette oppover i beslutningskjeden:

«Men vi hørte på dem, og de anbefalte mer enn det vi la til grunn. Det forsøkte vi å kommunisere også i den tiden, og så ble vi sterkere og sterkere i vår argumentasjon etter hvert som vi fikk mer og mer erfaring selv med F-35 under norske forhold.»

Komiteen merker seg at forsvarssjef Eirik Kristoffersen i høringen uttalte at antall teknikere per skrog nå er økt til det dobbelte av hva det opprinnelig ble budsjettert med. Komiteen merker seg at dette tilsvarer et nivå som Storbritannia og Nederland budsjetterte med fra start.

Komiteen merker seg at det i gjennomføringsoppdraget for anskaffelsen av F-35 står at planen for personellstrukturen skulle oppdateres som en del av årlige godkjenninger for kjøp av fly, og at dette ikke ble gjort i perioden 2012−2020 da Forsvarsdepartementet var prosjekteier for Kampflyprogrammet.

Komiteen merker seg at underestimering av personellbehov kombinert med til dels store utfordringer med å rekruttere og beholde kompetent personell har vært en gjennomgående problemstilling i samtlige av Riksrevisjonens undersøkelser av forsvarssektoren i inneværende stortingsperiode, og at dette i flere tilfeller har hatt konsekvenser for Forsvarsdepartementets evne til å etterleve Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen understreker viktigheten av at Forsvarsdepartementet – i lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og Stortingets vedtak i forbindelse med forsvarsforliket om å styrke den nasjonale forsvarsevnen med betydelige investeringer – iverksetter de nødvendige tiltak, herunder utbedring og utbygging av EBA, for å sikre at Forsvaret lykkes med å utdanne, rekruttere og beholde nok kompetent personell.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet:

• inkluderer alle direkte og indirekte kostnader til F-35 i estimatet for levetidskostnadene for å sikre at Stortinget har et fullstendig beslutningsgrunnlag

• vurderer å gjøre jevnlige beregninger av levetidskostnader for fremtidige større materiellinvesteringsprosjekter for hele forsvarssektoren.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteen presiserer at det er i framlegg for Stortinget at direkte og indirekte kostnader skal inngå.

4.3 Forsvarsdepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp funn og anbefalinger i Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019 som Stortinget i sin behandling ga sin tilslutning til

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin oppfølgingsrevisjon av undersøkelsen fra 2019 konkluderer med at Stortingets forutsetning om at kampflyprogrammet skal oppnå full operativ evne (FOC) i løpet av 2025, slik Stortinget forutsatte i behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012) og Prop. 151 S (2015–2016), ikke vil bli etterlevd. Videre viser komiteen til at Forsvarsdepartementet etter Riksrevisjonens vurdering ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sette kampflyvåpenet i stand til å møte Stortingets ambisjoner i 2025:

«Riksrevisjonen merker seg at til tross for inngående kunnskap om problemkomplekset og fortløpende rapportering fra Forsvaret om utvikling i kampflyprosjektet og risiko på personellområdet har departementet ikke sørget for at det har blitt iverksatt tilstrekkelig avbøtende tiltak. Det medfører at forutsetningene for å nå FOC for F-35 i 2025 ikke er på plass.»

Komiteen merker seg at sjef for Luftforsvaret Øivind Gunnerud i komiteens høring sa at Luftforsvaret i årene 2015–2020 tilegnet seg mer erfaring med flyene, og at:

«Det gjorde at Luftforsvaret i sine rapporter i 2021 begynte å varsle – for å si det du spør etter – gult på om vi kunne oppnå full operativ evne i 2025 i henhold til prosjektplanen. De siste to årene fra 2022 har vi rapportert rødt på det. Derfor er vi der vi er, med at vi ikke når det [FOC] i løpet av 2025, slik det lå til grunn tilbake i 2012.»

Komiteen understreker at Riksrevisjonen allerede i undersøkelsen i 2019 advarte Forsvarsdepartementet om at personellsituasjonen medførte risiko for oppnåelsen av FOC i 2025. Komiteen understreker videre at komiteen i behandlingen av undersøkelsen sluttet seg til Riksrevisjonens anbefaling om at Forsvarsdepartementet i samarbeid med Forsvarsstaben skulle vurdere ytterligere tiltak for å styrke personellberedskapen i Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for at Riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i anskaffelsen av F-35. Det har vært nødvendig og viktig at et så stort og omfattende prosjekt har vært gjenstand for revisjon.

I Riksrevisjonens undersøkelse i 2019 ble det påpekt svakheter i gjennomføringen, herunder mangel på kvalifiserte flyteknikere. Dette ble også et tema i høringen.

På spørsmål fra saksordfører svarte tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen:

«Under oppseilingen til den første deployeringen til Island signaliserte man fra Luftforsvaret at det å deployere med F-35 nok var mye, mye mer personellkrevende enn da man deployerte med F-16 tidligere. Det var en erfaring man nå gjorde seg fordi man skulle gjøre det for første gang. Vi startet da et arbeid med å kartlegge behovet for teknikere nasjonalt. Forsvarsdepartementet finansierte en studie som ble utført av Sopra Steria. Bakgrunnen var at Luftforsvaret opplevde utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater med flyteknisk kompetanse.»

Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svarte på spørsmål fra saksordfører:

«Som sjef Luftforsvaret var inne på, kom ikke den samlede og helhetlige behovsanalysen fra Luftforsvaret før i 2021. Det betyr at fram til da, i hvert fall i min tid, baserte vi oss på de analysene Luftforsvaret meldte inn, de analysene de meldte inn, men de skulle ideelt sett vært annerledes og høyere hvis man hadde hatt mer erfaring med systemene, og hvis man hadde visst nok om f.eks. hvor mange teknikere man trengte.»

Forsvarssjefen sa følgende om saken:

«For det første er folk det viktigste i Forsvaret. Det er ikke noe tvil om at F-35 programmet undervurderte antall teknikere som måtte til for å holde flyene operative fra første stund. Dette er blitt påpekt lenge, og vi har også gjort noe med det. Jeg opplever at dette ble erkjent kanskje for første gang i 2019.»

Slik Ombudsmannen for Forsvaret også har påpekt, er dessverre tilstrekkelig bemanning i Forsvaret et problem, slik mangel på folk har blitt et generelt samfunnsproblem. Det betyr ikke at man ikke tidligere burde adressert problemer med både mangel på flyteknikere så vel som mangel på boliger, slik Riksrevisjonen påpeker og som også flere var inne på i høringen. Det vises særlig til sjef Luftforsvaret sin beskrivelse av nåtilstanden i høringen. Etter å ha påpekt at de hadde erfart at det var behov for mer personell innenfor flere kompetanseområder, særlig innen teknisk, operativ, logistikk, F-35-sikkerhet og IKT-understøttelse, understreket han at arbeidet som ble satt igang, har gitt resultater.

Flertallets inntrykk er derfor at funnene og anbefalingene fra undersøkelsen i 2019 ble tatt på stort alvor fra daværende så vel som nåværende regjering. Som Riksrevisjonen selv trekker fram, er det iverksatt flere avbøtende tiltak som også er påpekt i tidligere forsvarsminister Grams brev til Riksrevisjonen, hvor det også poengteres at det vil ta tid før tiltakene vil ha effekt. Riksrevisjonen konkluderer deretter med at det blir gjort for lite for sent, og mener dette er sterkt kritikkverdig.

Flertallet viser til sjef Luftforsvaret, som avsluttet sitt innlegg i høringen med følgende:

«Ja, jeg har noen bekymringer rundt den videre utviklingen, men totalt sett mener jeg vi har lyktes med innfasingen av F-35 som system. Jeg avslutter der jeg startet: Vi har i dag en betydelig økt operativ kampflyevne i forhold til det vi hadde med F-16.»

Flertallet viser til utenriksminister Barth Eides svar på spørsmål om Riksrevisjonens sterke kritikk av at Forsvarsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å nå Stortingets ambisjoner i 2025:

«Jeg kan svare for min egen del. Jeg er, som jeg sa i innledningen min, respektfullt uenig i at det er rimelig å si at dette er sterkt kritikkverdig. Vi har fått praksis talt alle flyene. De aller fleste er i Norge og i veldig god skikk. De er mye mer kapable til svært mye mer enn F-16 var. Full operativ kapasitet vil være fullt ut på plass i 2026 og ikke i 2025, men det aller meste er på plass allerede i år. Når man har et så langsiktig prosjekt og en så stor anskaffelse i et framtidsprosjekt, hvor veien blir til mens man går den, bør man kunne se at det er innenfor det utfallsrommet man må kunne regne med.»

Flertallet mener det er uheldig med en binær tilnærming til full operativ evne. Flertallet er enig i at full operativ evne helst burde vært oppnådd i 2025, men at målet ikke er nådd, innebærer ikke at vi har null operativ evne. Flertallet vil derimot understreke at vi har betydelig operativ evne. Selv om den ikke er hundre prosent, har vi en «luftkampkraft som Norge aldri har sett maken til», som Barth Eide formulerte det i høringen. Flertallet mener Riksrevisjonens kritikk ikke samsvarer med det flertallet oppfatter er virkeligheten når det gjelder den reelle operative kampflyevnen.

Komiteen merker seg at det framgår i regjeringens budsjettforslag for 2025 (Prop. 1 S (2024–2025) for budsjettåret 2025 under Forsvarsdepartementet) at kravet til samtidig oppdragsløsning for F-35 i samråd med Forsvaret har blitt justert fra fire til tre steder.

Sjef Luftforsvaret Øivind Gunnerud sa under høringen at:

«med den oppbyggingsplanen vi har nå, vil vi kunne klare å være på fire steder og operere noe over tid, i løpet av ca. to år, omtrent når JSM integreres.»

Komiteen merker seg at dette i så fall innebærer at kampflyprogrammet vil kunne oppnå full operativ kapasitet, slik dette var definert i anskaffelsesvedtaket i 2012, først i 2027, opp mot to år senere enn hva Stortinget har forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at det av Riksrevisjonens rapport og komiteens høring framgår at det norske kampflyprogrammet er sterkt avhengig av vedvarende understøttelse gjennom det USA-ledede Joint Program Office (JPO) og understøttelsessystemet Global Support Solution (GSS) for at flyene skal kunne være operative. Disse medlemmer merker seg videre at Danmarks forsvarsminister i en redegjørelse for Folketingets Forsvarsudvalg (Sagsnr: 2024/005930) skriver følgende:

«I Danmark er der – ligesom i alle andre lande, der anvender F-35 – et lokalt lager med reservedele til F-35-flyene. Alle reservedele i F-35-programmets reservedelspulje ejes af den amerikanske regering. Reservedelene skifter først ejerskab, når de monteres i et fly. Her bliver de det pågældende lands ejendom. Tages en reservedel ud af et fly, skifter ejerskabet for den reservedel tilbage til den amerikanske regering.

Til at styre fordelingen af reservedelene mellem F-35-landene er der nedsat en driftsorganisation, Lightning Sustainment Center. Dette center er ledet af og under kontrol af den amerikanske regering.»

Disse medlemmer viser til at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter Trump-administrasjonens tiltredelse har ledet en rekke land som er alliert med USA, til å mer eller mindre åpent sette spørsmålstegn ved hvorvidt landet i framtiden vil kunne ansees for å være en pålitelig alliert. Dette har resultert i at:

• Portugal vurderer å kansellere sin planlagte anskaffelse av F-35.

• Canada vurderer å kansellere deler av allerede inngått kontrakt om anskaffelse av F-35.

• Rasmus Jarlov, leder av forsvarskomiteen i det danske Folketinget og representant for Høyres søsterparti Konservative, har uttalt at han angrer på at han bidro til at Danmark valgte F-35 som kampfly, og at kjøp av amerikanske våpen utgjør «en sikkerhetsrisiko» som bør unngås.

Disse medlemmer viser videre til at forsvarsministeren i svar på skriftlig spørsmål vedrørende hvilke garantier Norge har for at USA forsyner oss med reservedeler og annen støtte som trengs for å holde F-35 operativt (Dokument nr. 15:1626 (2024–2025), ikke oppgir noen annen garanti enn å referere til at den nå atten år gamle partnerskapsavtalen «Understanding concerning Production, Sustainment, and Follow-on Development of the Joint Strike Fighter (PSFD MoU)» som stipulerer at amerikanske myndigheter står:

«ansvarlig[e] for å kontrahere og forsyne brukerne med nødvendige forsyninger, herunder reservedeler og de vil opprettholde de samme forpliktelser mot partnerlandene bilateralt, selv om USA skulle trekke seg ut av avtalen.»

Disse medlemmer merker seg samtidig at det gjennom avsløringer i tysk presse framgår at kjøpskontrakten som regulerer Tysklands F-35-anskaffelse, stipulerer at:

«Den amerikanske regjering forbeholder seg retten til, i tilfelle av usedvanlige og tvingende omstendigheter, å si opp eller suspendere leveringen av tjenester, helt eller delvis, når som helst USAs nasjonale interesser krever det.»

Disse medlemmer mener at den uforutsigbare administrasjonen i Washington og dennes gjentatte fremsettelser av trusler om å annektere Canada, Panama og Grønland peker mot at USA-avhengigheten som er innbakt i kampflyprogrammet, potensielt kan innebære en kritisk sårbarhet for Norges nasjonale forsvarsevne.

Komiteens medlem fra Rødt vil på denne bakgrunn vise til forslag i Representantforslag 51 S (2024–2025)) fra representanter fra Rødt:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge øvrige sårbarheter i det nasjonale forsvaret knyttet til avhengighet av systemer kontrollert av stormakter med ekspansjonistiske ambisjoner i Arktis.»