Komiteen har forelagt utkast til innstillingen
for utenriks- og forsvarskomiteen, som i svarbrev 29. april 2025
svarte følgende:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser
til justiskomiteens utkast til innstilling vedrørende Meld. St.
9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og
krig.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt understreker at Norge bør ha stor selvforsyningsgrad
på alle kritiske varer og tjenester, samt tilhørende lagringskapasitet,
verdikjeder og kompetanseutvikling, for å være forberedt på naturkatastrofer,
fiendtlige handlinger og situasjoner med utilbørlig press fra fremmede
makter. Det samme gjelder essensielle varer og tjenester for å opprettholde
militær slagkraft og grunnleggende behov for befolkningen selv med
svikt i forsyningskjedene. Medlemmene merker seg at EØS-avtalen
gir Norge større handlingsrom til å intervenere i markeder for å
sikre selvforsyning på disse områdene enn om vi var EU-medlemmer,
som EØS-avtalens 123 og 112, samt en egen handelspolitikk. Disse
medlemmer legger til grunn at Norge benytter seg av handlingsrommet
i EØS-avtalen i større grad enn i dag for å sikre grunnleggende
selvforsyning i en beredskapssammenheng.
Disse medlemmene merker seg at for de områdene der
selvforsyning er uforholdsmessig dyrt eller tilnærmet umulig, er
gjensidig avhengighet eller samarbeid mellom land på ordinære folkerettslige
vilkår mellom likestilte parter å foretrekke. Der Norge har gode
forutsetninger for å øke sin kapasitet med kritiske varer og tjenester
utover behovet for selvforsyning og bistå andre land med deres beredskap
er det noe som i større grad bør gjøres. Disse medlemmene mener
derfor Norge bør bidra til produksjons- og lagerkapasitet til felleseuropeiske
og internasjonale initiativer for legemidler og medisinsk utstyr.
Disse medlemmene mener norsk produksjon av fisk utgjør
en viktig del av beredskapen. Dette gjelder særlig de ville fiskeressursene
i norske farvann, ettersom oppdrettsfisk i all hovedsak baserer
seg på importert fôr og vil måtte slaktes ut over tid i en situasjon
der forsyningslinjene svikter. Samtidig er det viktig å understreke
at selv i en krisesituasjon finnes det et tak for hvor mye energi
ut av totalt forbruk man kan øke fiskens andel. Under andre verdenskrig,
som er den nærmeste parallellen vi har, var anbefalingen at opptil
10% av energien burde komme fra fisk, som det fremkommer av studier utført
av Agrianalyse, rapport 2-2013 og 5-2022, med referanse til Statens
kostholdsnemd. Denne vurderingen ble fulgt opp av Alstadheimutvalget
i 1991 som 2/2 vurderte potensialet til 9 % i en krisesituasjon.
Det ville vært opp fra 2% i dag. Det er lite trolig at denne prosenten
kan være stort høyere grunnet logistiske begrensninger og praktisk
bruk av ressursen selv under et krisekosthold, noe de tidligere
referansepunktene, samt Budsjettnemda for jordbruket, 1995, viser
til. Dekningsgraden som viser total norsk energimengde i norsk matproduksjon
i forhold til norsk forbruk av matvarer, er ikke egnet til å beregne
et samfunns omstillingsevne for i en krise for å dekke befolkningens
behov. Den sier noe om kaloriene som ressursen utgjør, ikke i hvilken
grad disse kan anvendes effektivt på samfunnsnivå i en krise. I
beredskapssammenheng er det avgjørende at vi har løpende norsk produksjon
av alt vi har naturgitte forutsetninger for å produsere, blant annet
kjøtt, meieriprodukter, grønnsaker, potet, korn og vill fisk som
kan inngå i et realistisk krisekosthold.
Utenriks- og forsvarskomiteens øvrige medlemmer viser
til sine respektive partiers merknader i justiskomiteens utkast
til innstilling til Meld. St. 9 (2024-2025) og har ingen ytterligere
merknader.»