1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:

• lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

• lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. (heretter aldersgrenseloven)

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.

Forslaget innebærer at adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd avvikles. Videre innebærer forslaget at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år. I tillegg foreslås det noen tilpasninger i lov om Statens pensjonskasse for å sikre at økningen av den alminnelige aldersgrensen ikke gir redusert pensjon for en stor gruppe mottakere av offentlig tjenestepensjon.

1.2 Bedriftsinterne aldersgrenser

1.2.1 Bakgrunnen for forslaget

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne (pensjonsforliket 2024). Det ble blant annet avtalt at aldersgrensen for statsansatte skal heves fra 70 til 72 år, og at det skal gjøres en vurdering av reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven fastsetter en aldersgrense for opphør av oppsigelsesvernet etter loven, slik at arbeidsgivere ensidig kan avslutte arbeidsforholdet når en arbeidstaker når den angitte alderen. Aldersgrensen er ikke til hinder for at arbeidstakeren kan fortsette hvis begge partene ønsker det. Fra 1. juli 2015 ble den alminnelige aldersgrensen hevet fra 70 til 72 år. Samtidig ble den nedre grensen for bedriftsinterne aldersgrenser økt fra 67 til 70 år.

En lavere aldersgrense enn 72 år i virksomheten forutsetter at grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, at den praktiseres konsekvent, at arbeidstakerne har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning, og at arbeidsgiverne drøfter lavere aldersgrense med de tillitsvalgte.

Statsansatte og andre i stillinger med medlemskap i Statens pensjonskasse er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens aldersgrense, men av aldersgrenseloven, der aldersgrensen i dag er 70 år. Kommunal sektor er formelt underlagt regelverket i arbeidsmiljøloven, men har tradisjonelt hatt samme øvre aldersgrense som i staten. Fram til 1. juli 2015 ble dette ivaretatt gjennom 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven. I forbindelse med hevingen av den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 72 år ble det i kommunal sektor tariffestet en alminnelig aldersgrense på 70 år i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser om bedriftsinterne aldersgrenser.

Forslaget om å avvikle muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser begrunnes både i at aldersgrensen i staten nå vil bli økt til 72 år, slik at det blir den gjennomgående aldersgrensen i arbeidslivet, og at det er en del utfordringer knyttet til bedriftsinterne aldersgrenser. Blant annet medfører kravet om konsekvent praktisering at arbeidsgivere i en del tilfeller må si opp medarbeidere de ønsker å beholde.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.2, der gjeldende rett er redegjort for, herunder:

• 72 års aldersgrense i arbeidsmiljøloven

• Bedriftsinterne aldersgrenser

• Aldersgrense av helse- og sikkerhetshensyn.

Forslaget om å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd har vært på høring. Av de 37 høringsinstansene departementet mottok svar fra, hadde 28 merknader.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.4, der høringsforslaget samt høringsinstansenes synspunkter er redegjort for.

1.2.2 Departementets forslag

1.2.2.1 Avvikle bedriftsinterne aldersgrenser

Det foreslås å avvikle adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. I tillegg foreslås det noen tekniske endringer i arbeidsmiljøloven § 15-13 a som følge av opphevelsen av tredje ledd.

Det vises til lovforslaget, arbeidsmiljøloven § 15-13 a.

1.2.2.2 Overgangsperioder

Det foreslås at eksisterende tariffavtalebestemmelser om bedriftsinterne aldersgrenser etter arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd fortsatt kan bestå inntil det tidspunktet gjeldende tariffavtale utløper, likevel begrenset til tre år etter lovens ikrafttredelse. Forslaget omfatter aldersgrensebestemmelser i alle typer tariffavtaler, herunder også lokale avtaler, jf. definisjonene av tariffavtaler i arbeidstvistloven § 1 bokstav e.

1.3 Økning av aldersgrensen fra 70 til 72 år for statsansatte

1.3.1 Bakgrunnen for forslaget

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne (pensjonsforliket 2024). Det ble blant annet avtalt at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år, og dermed harmoniseres med arbeidsmiljølovens alminnelige aldersgrense på 72 år for ansatte i privat sektor.

Forslag om å øke aldersgrensen i staten til 72 år har tidligere blitt fremmet av regjeringen Solberg i Prop. 227 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (økning av den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år). Dette forslaget ble trukket tilbake av regjeringen Støre etter regjeringsskiftet høsten 2021. Som begrunnelse for tilbaketrekningen ble det særlig lagt vekt på at mange høringsinstanser, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, mente at en må beholde en 70 års aldersgrense for å unngå uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet. Samtidig var det stor enighet om å tilrettelegge arbeidslivet slik at flere makter å stå lenger i arbeid. Regjeringen varslet derfor samtidig at den ville se på andre grep for å nå dette, slik både Sysselsettingsutvalget (NOU 2019:7) og flere av høringsinstansene hadde oppfordret til.

Det forslaget som fremmes nå, tilsvarer det som ble fremmet i Prop. 227 L (2020–2021).

Det vises til proposisjonens kapittel 3.2, der gjeldende rett er redegjort for, herunder:

• Aldersgrenseloven – aldersgrense på 70 år

• Lov om Statens pensjonskasse – pensjonsopptjening for statsansatte

• Forholdet mellom statsansatteloven og arbeidsmiljøloven.

Forslaget om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år har vært på høring. Høringen ble gjennomført i forkant av Prop. 227 L (2020–2021), som ble fremmet av regjeringen Solberg. Prop. 227 L (2020–2021) ble trukket av regjeringen Støre i forbindelse med regjeringsskiftet.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.4, der høringsforslaget samt høringsinstansenes synspunkter er redegjort for.

1.3.2 Departementets forslag

1.3.2.1 Øke den alminnelige aldersgrensen for statsansatte fra 70 til 72 år

Det foreslås at den alminnelige aldersgrensen for dommere fortsatt skal være 70 år. Ut over dette vurderes det at andre grupper ikke bør unntas. Virkningene av å heve aldersgrensen i staten vil bli fulgt med på.

Det foreslås å endre aldersgrenseloven § 3 slik at muligheten for å fortsette i tjenesten utover den alminnelige aldersgrensen fortsatt vil være inntil fylte 75 år. Det foreslås at tjenesten første gang kan forlenges opp til to år, og senere ett år til, i alt ikke utover tre år.

Det vises til lovforslaget, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 og § 3 første ledd tredje punktum.

1.3.2.2 Sammenheng mellom aldersgrensen og tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse

Forslaget om å heve aldersgrensen har ikke som intensjon å redusere pensjonsrettighetene. Det foreslås derfor presisert i lov om Statens pensjonskasse at det ikke skal medregnes tid lenger enn til 70 år i fastsettelsen av kravet til full opptjening for oppsatte pensjoner.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 23 andre ledd, § 26 h tredje ledd bokstav a og § 28 sjette ledd andre punktum. Bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse om oppsatt enke- og enkemannspensjon og oppsatt barnepensjon, jf. § 33 andre ledd og § 38 tredje ledd, viser til § 23 andre ledd og er derfor ikke nødvendig å endre.

Forslaget om å heve den alminnelige aldersgrensen fra 70 til 72 år bør gjelde likt for alle årskull.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å avvikle bedriftsinterne aldersgrenser vil kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst dersom det medfører økt sysselsetting blant personer over 70 år.

En økning av den alminnelige aldergrensen for statsansatte vil gi arbeidstakere som passerer 70 år, muligheten til å jobbe inntil to år til. Høy sysselsetting også blant eldre er viktig for å opprettholde velferdsstaten på lengre sikt og legge grunnlaget for høy verdiskaping. Økt aldersgrense gjør at arbeidsgivere får bedre muligheter til å beholde verdifull kompetanse lenger.

Å øke aldersgrensen for statsansatte m.fl. kan gi økte administrative kostnader for den enkelte arbeidsgiver gjennom økt behov for tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Det legges til grunn at dette vil være håndterbart i de fleste tilfeller.

Forslaget om en presisering i lov om Statens pensjonskasse om at det ikke skal medregnes tid lenger enn til 70 år i fastsettelsen av kravet til full opptjening for oppsatte pensjoner, har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser, da beregningen av pensjon vil skje på samme måte som i dag.

I 2024 ble det gjennomført en kartlegging av bruken av bedriftsinterne aldersgrenser. Det er viktig å følge med på virkningene av å fjerne muligheten for bedrifts-interne aldersgrenser, og det tas sikte på å gjennomføre en ny kartlegging etter noe tid. Tilsvarende vil man følge med på virkningene av å heve aldersgrensen i staten.