Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse,
fra Senterpartiet, Sandra Borch og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus
Thorsvik, viser til at tilstrekkelig ivaretagelse av voldsutsatte,
og å verne dem både fra vold og gjentatt vold, også er en menneskerettslig
forpliktelse myndighetene har, blant annet etter Europarådets konvensjon
om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner (Istanbulkonvensjonen).
Komiteen mener det
er viktig å sørge for at de som utsettes for vold i nære relasjoner,
får det vernet de har rett til og behov for. Komiteen viser
til at opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold
i nære relasjoner fra 2023 inneholder en rekke tiltak. Komiteen mener videre at det fortsatt
eksisterer utfordringer knyttet til blant annet bruk og håndheving av
kontakt- og besøksforbud.
Komiteen mener hensynet
til ofrene i saker om vold i nære relasjoner skal veie tungt ved
utforming av lovgivningen på dette feltet. Hvis det skal gjøres
lovendringer for å styrke stillingen til ofre for vold i nære relasjoner,
er det likevel viktig at endringene utformes på en måte som gir
den ønskede effekten. Endringer i lovgivningen bør derfor helst
foretas helhetlig, heller enn stykkevis og delt.
Komiteen viser til
at det i representantforslaget foreslås tre endringer i dagens lovgivning,
alle knyttet til besøksforbud og/eller kontaktforbud.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at opptrappingsplanen
som ble fremmet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering,
inneholder mer enn 120 tiltak. Planen er blitt til gjennom et samarbeid
mellom ni departementer, og arbeidet med å ivareta ofrene for vold
i nære relasjoner prioriteres høyt av regjeringen.
Disse medlemmer viser
også til at det ble satt av 100 mill. kroner i statsbudsjettet for
2024 til å følge opp tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og
overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. I tillegg er det i
statsbudsjettet for 2025 satt av 20 mill. kroner til å fortsette utrullingen
av RISK-modellen og 20 mill. kroner til Statens barnehus.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at dagens regelverk allerede gir omfattende
muligheter for å ilegge både besøksforbud og kontaktforbud. Skal
det gjøres lovendringer for å styrke stillingen til ofre for vold
i nære relasjoner, er det viktig at endringene utformes på en måte
som gir den ønskede effekten.
Flertallet viser
også til at regjeringen nylig har sendt på høring forslag om å utvide
straffegjennomføringslovens regler om varsling ved permisjon fra
soning, for at hensynet til fornærmede ivaretas på en bedre måte
enn det som følger av gjeldende rett.
Flertallet vurderer,
som justis- og beredskapsministeren, at representantenes forslag
ikke er egnet til å styrke hensynet til ofrene i praksis, ettersom
påtalemyndigheten og domstolene allerede har tilstrekkelige verktøy
innenfor eksisterende regelverk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er enige med forslagsstillerne om at vilkårene for
bruk av evigvarende kontaktforbud må endres, slik at terskelen senkes og
hensynet til ofre og pårørende i større grad vektlegges. Disse medlemmer mener at personer dømt
for mishandling i nære relasjoner og andre alvorlige voldshandlinger
som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud mot voldsoffer
og relevante pårørende.
Disse medlemmer viser
til at Høyre har fremmet et eget representantforslag om å styrke
ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm, jf. Dokument
8:130 S (2024–2025). Forslagene er som følger:
-
«1. Stortinget
ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt
voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.
-
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud,
herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende
kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.
-
3. Stortinget ber regjeringen så snart
som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget
med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre
ved løslatelse og permisjoner av domfelte.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet aviser ikke at det kan være behov for å
styrke hensynet til ofre og pårørende sterkere enn i dagens lovverk, blant
annet for å redusere belastninger som følge av gjeldende tidsbegrensning
for besøksforbud. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er usikkert om de framsatte forslagene vil gi
en faktisk forbedring, og mener behovet for eventuelle endringer
i vilkårene og varigheten av besøksforbud bør vurderes nærmere i den
videre oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot
barn og vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vold i nære relasjoner
er et stort samfunnsproblem, og at dette representantforslaget søker
å løse problemet med at voldsutøvers rettigheter vektes tyngre i
domsavsigelser enn hensynet til ofrene. Disse
medlemmer mener det trengs tydelige lovendringer, og handlingsrommet
i dagens lov må brukes mer for å ivareta ofrene. Disse medlemmer mener
det er mange forhold som må forbedres for å trygge ofrene og forebygge
vold i nære relasjoner, og at omvendt voldsalarm er et viktig og godt
tiltak.
Disse medlemmer mener
hensynet til ofrene er for lite vektlagt, og at besøksforbud må
defineres som et hjelpemiddel for voldsutsatte. Den tryggheten voldsutsatte
får av et besøksforbud, bør vektes tyngre enn hensynet til den dømte.
Det bør derfor, slik disse medlemmer ser
det, komme tydeligere frem i lovteksten at besøksforbud kan besluttes
permanent i alvorlige saker der det er grunn til å tro at offeret
vil få det bedre ved et slikt besøksforbud. Er man dømt i en sak
om vold i nære relasjoner, vil det også være forståelig for omverdenen at
et slikt permanent besøksforbud ilegges.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a og straffeloven
§ 57 slik at forebygging og trygging av mulige og aktuelle fornærmede
ved permisjon fra soning av alvorlige straffedommer er grunnlag
for å nedlegge besøksforbud og idømme kontaktforbud.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a slik at det i
særlige tilfeller kan nedlegges besøksforbud på ubestemt tid.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av straffeloven § 58 slik at terskelen blir lavere
for å idømme kontaktforbud på ubestemt tid etter § 57, med mål om
at dette idømmes i flere saker der hensynet til fornærmede tilsier
det.»