Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet rettsvesen. For å finne eldre saker velg saktype eller et av undertemaene.
© Luca Kleve-Ruud/Dagsavisen/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om advokathjelp, beredskap, Brønnøysundregistrene, Datatilsynet, domstoler, fengsler, forliksråd, fri rettshjelp, grensekontroll, jordskifte, konfliktråd, kriminalitet, personvern, politi- og lensmannsetaten, Politiets sikkerhetstjeneste, redningstjeneste, sivilarbeidere, sivilforsvar, sivillovgivning, straffelovgivning, vaktselskaper, voldsofre m.m.
Om hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, statsråden vil fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til å få ned ungdomskriminaliteten i byene og styrke arbeidet med forebygging.
Om kva tiltak statsråden ser på for å redusere talet på rusrelaterte ulykker på norske vegar.
VG har avslørt at fleire legar som har mista autorisasjonen i andre land, fortsatt har kunna jobbe som lege i Noreg. Statens helsetilsyn har svikta og har ikkje behandla varslingane dei fekk om legar som har skadd eller feilbehandla pasientar i andre land, og som kan utgjera ein fare for norske pasientar. Dette handlar om legar som er dømde for alvorlege feilbehandlingar, utskriving av store mengder narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, utnytting av pasientar seksuelt, og så vidare. At Statens helsetilsyn ikkje har hindra slike legar frå å jobbe i norsk helsevesen, er ein stor skandale. Saka sin karakter er så alvorleg at eg vil be statsråden snarast informera Stortinget om korleis dette i heile tatt kunne skje, kva omfanget er, konsekvensar det har hatt for pasientane, og kva som no vert gjort for å rette opp i skandalen?
Om hvordan regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre tryggheten til ansatte på jobb i velferdsstaten, og særlig sikre tryggheten til mennesker med minoritetsbakgrunn.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere
Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.)
Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om endringene i kriminalitetsbildet
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet
Om statsråden vil legge frem en plan for en kraftig opprusting av politiet og se denne i sammenheng med langtidsplanen for Forsvaret.
Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)
Straff som virker - straffegjennomføring for et tryggere Norge
Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om en utvisningsreform for kriminelle innvandrere
Innlandet politidistrikt kunngjorde den 19. mai en omorganisering til ny organisasjonsmodell. Politimesteren uttalte til lokalmedia at omorganiseringen dels skyldes politidistriktets økonomiske utfordringer over flere år. Jeg har tidligere stilt statsråden spørsmål om den krevende ressurssituasjonen i Innlandet politidistrikt. Statsråden har da avvist denne virkelighetsbeskrivelsen. Har Innlandet politidistrikt under denne regjeringen stått i en krevende ressurssituasjon, eller er det feil det politimesteren uttaler til media?
Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet, og jeg viser til effektivisering- og sentraliseringsplanen til Politidirektoratet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?
NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?
I Prop. 86 (2025–2026) Endringer i barnevernsloven foreslår regjeringa flere inngripende tiltak. Funn i «De tror vi er shitkids» viser at mislykka tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser for barna. Barn i institusjon har ofte sammensatte behov knytta til traumer, psykisk helse, rus, vold og kriminalitet. Samtidig opplever barn ofte tvang og fysisk makt som utrygt og tillitsødeleggende. Er det et mål for statsråden at behovet for tvang i barnevernsinstitusjoner reduseres, og mener statsråden at lovforslagene bidrar til dette?
Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta
Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.)