Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda
Monsen Merkesdal, Anita Patel og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre,
Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner
og Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa
Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Dokument 8:112 S (2024–2025)
om å få kontroll over datasenterindustrien.
Komiteen viser videre
til at datasenternæringen er en relativt ny næring i Norge. Den
nye ekomloven og ny datasenterforskrift, som trådte i kraft 1. januar
2025, regulerer datasenternæringen for første gang. De nye bestemmelsene
inneholder en registreringsplikt som vil gi myndighetene en bedre
oversikt over næringen.
Komiteen viser for
øvrig til brev fra statsråd Karianne O. Tung av 24. mars
2025.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft er et gode som skal komme
hele det norske samfunnet til gode. Norsk kraft har lenge vært et
konkurransefortrinn og et grunnlag for en forretningsmodell for
næringsliv og industri i Norge. Ved denne tilgangen på ren og rimelig
kraft har vi sett en storetablering av datasenter i Norge. Disse medlemmer mener kraftfortrinnet
i Norge nå er i ferd med å forsvinne.
Disse medlemmer viser
til at veksten i datasenterindustrien de siste årene har akselerert
voldsomt. Samfunnet digitaliseres i stadig økende grad som en reaksjon
på et tydelig behov for økt effektivitet og innovasjon. Disse medlemmer mener digitalisering
er positivt og bidrar til økt effektivitet. Generell effektivisering
i samfunnet stimulerer til flere goder som blant annet omdisponering
av arbeidskraft, raskere saksbehandling og styrket kontroll over
systemer og data. Samfunnsøkonomisk Analyse estimerer at norske
datasentre kan bidra med en verdiskaping på 28 mrd. kroner og gi
25 000 årsverk innen 2031.
Digitaliseringen av samfunnet krever enorme mengder
kraft, og datasentre er nødvendige for å fortsette digitaliseringen.
Datalagring, KI og kryptoutvinning er eksempler på spesielt kraftkrevende
prosesser. Disse medlemmer viser til
at den norske kraftsituasjonen i flere tiår har vært god, inntil
Nordlink og North Sea Link ble operative. Forutsetningene for datasenterindustrien
har med det endret seg ved at kraftsituasjonen i Norge har blitt
en helt annen enn det den var for bare noen få år siden. Situasjonen
fører med seg prioriteringsspørsmål som nå er blitt en helt nødvendig
debatt. Dette er senest kommet til uttrykk ved Nammos kraftbehov
og myndighetenes anledning til å prioritere virksomheter i nettkøen.
Disse medlemmer viser
til at det flere steder i landet er stor kraftmangel. Nye virksomheter
og næringer får ikke kraften de trenger for å etablere seg, og eksisterende
virksomheter får ikke muligheten til å utvikle seg. Dette er en
alvorlig utfordring som hindrer verdiskapingen og samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer mener
at samfunnets økende elektrifisering medfører utfordringer i henhold
til verdiskaping, forsyningssikkerhet og beredskap. Samtidig er
datasentre nødvendig for digitaliseringen og effektiviseringen av
samfunnet. Disse medlemmer mener derfor
at datasenterindustrien må utvikles videre, men at samfunnet for
øvrig også må hensyntas.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at datasentre er en helt sentral del av den digitale grunnmuren og
en viktig forutsetning for digitaliseringen av Norge. Aktører som
leverer datasentertjenester, er viktige for forsvar, samfunnssikkerhet
og beredskapstjenester, gjør digitalisering av helsevesenet mulig,
sikrer kritisk infrastruktur og styrker offentlig administrasjon.
Datasentre muliggjør også innovasjon innen kunstig intelligens og
forskning. Med økt digitalisering vil etterspørselen etter datasentertjenester
øke. Datasenterindustrien er en sentral bidragsyter til samfunnssikkerheten
i det digitale Norge. Datasenterbransjen har de siste årene blitt
strengere regulert, blant annet gjennom ny ekomlov.
Disse medlemmer mener
Norge trenger en robust og sikker digital grunnmur med tilgang til
moderne, trygge og miljøvennlige datasenterløsninger. Sikkerhetssituasjonen
i Europa er endret, og Norge står foran krevende energiutfordringer.
Derfor må vi bruke kraften på en måte som styrker samfunnsberedskap,
verdiskaping og grønn omstilling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at datasenter er en sentral del
av vår digitale grunnmur. Tilgang til datasenterkapasitet
og
-tjenester er en viktig forutsetning for digital innovasjon, utvikling
og verdiskaping både i offentlig sektor og i næringslivet. For å
kunne oppnå alle gevinstene mener disse medlemmer at
en må akseptere at datasenter bruker deler av kraftressursene våre.
All databasert innovasjon og verdiskaping, for eksempel gjennom
utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI) og andre muliggjørende
teknologier, er avhengig av at dataene organiseres, prosesseres
og lagres et sted. For disse medlemmer er
det viktig å sikre en robust nasjonal infrastruktur med rask og
trygg lagring av nasjonale data og digitale tjenester. Ny ekomlov
og ny datasenterforskrift som trådte i kraft 1. januar 2025, regulerer
datasenternæringen for første gang. Det nye regelverket stiller
blant annet krav til registreringsplikt for datasenteroperatører
samt krav om forsvarlig trygghet i datasenter. Disse
medlemmer viser også til regjeringens pågående arbeid med
å forby kryptoutvinning.
Disse medlemmer viser
til at aktører som etablerer eller oppgraderer energiintensive anlegg
i henhold til energilovens kapittel 7, skal gjennomføre en kost-nytte-analyse
av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Forskrift om kost-nytte-analyse
av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme ble fastsatt av Energidepartementet
25. september 2024 og ble satt i kraft 1. april 2025. Disse medlemmer viser også til at regjeringen
vurderer å foreslå strengere krav til kost-nytte-analyser under
energilovens kapittel 7.
Disse medlemmer mener
at datasenternæringen er en voksende næring i Norge, og at datasenter
har blitt en sentral del av den digitale grunnmuren. Datasenterutbygging
er moderne industribygging. Disse medlemmer mener
derfor at det er positivt at regjeringen snart vil lansere en ny
datasenterstrategi som vil vise retning for næringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener datasentre er en integrert del
av norsk økonomi som vil få stadig større betydning for vekst, verdiskaping
og utvikling av gode offentlige tjenestetilbud. Disse
medlemmer viser til at behovet for å lagre og bearbeide data
er forventet å vokse betydelig de neste årene, og at økt bruk av
kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor vil forsterke
denne trenden ytterligere. Disse medlemmer mener
det er viktig at norske virksomheter har muligheten til å lagre
og bearbeide data på norsk jord. Det gjelder spesielt for samfunnskritiske
virksomheter, både i offentlig og privat sektor.
Disse medlemmer mener
det ikke er formålstjenlig å utarbeide et eget konsesjonssystem
kun for datasentre. Datasentre vil ha stadig større betydning for vår
samfunnsutvikling fremover og være helt avgjørende for innovasjon,
verdiskaping og tjenesteutvikling. Det er ikke hensiktsmessig å
skille mellom datasentrenes kraft- og nettbehov og andre kraftkrevende
industrier. I stadig større grad vil behovene være vevet sammen,
og mange bedrifter vil av sikkerhetsgrunner ha ønske om å lagre
og bearbeide data i Norge. Disse medlemmer kan
derfor ikke se at et særskilt konsesjonssystem for datasentre er
nødvendig eller ønskelig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser til stortingsvedtak i
Innst. 383 S (2023–2024):
«‘Stortinget ber regjeringen utarbeide
krav til nye datasentre som omhandler utnyttelse av spillvarme og egenproduksjon
av energi- og energilagringsløsninger der det ligger til rette for
dette.’
‘Stortinget ber regjeringen utrede
et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge og komme tilbake
til Stortinget senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2025.’»
Komiteens medlemmer fra
Høyre stiller seg tvilende til at et konsesjonssystem som
omfatter alle kraftkrevende virksomheter, vil være fordelaktig for Norge.
Snarere kan det bidra til økt byråkrati og lengre ledetider for
ønskede prosjekter. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til at det i dag tar mange år å få konsesjon til
ny kraftproduksjon og nytt nett.
Disse medlemmer viser
til at representanter fra Høyre fremmet følgende forslag i Dokument
8:222 S (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel
industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon
og energiproduksjonsanlegg.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til rapporten «Strømforbruk i norske datasentre» (januar 2025) fra
Elhub, som viser at strømforbruket til datasentre har økt eksponentielt
de siste årene. Det totale årlige forbruket til datasentre doblet
seg fra rundt 0,8 til 1,6 terawattimer (TWh) fra 2022 til 2024. Fra
digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tungs besvarelse
19. august 2024 på skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (Rødt)
vet vi også at omtrent en tredjedel av dette går til produksjon
av kryptovaluta (Dokument nr. 15:2380 (2023–2024)).
Disse medlemmer viser
til at disse tallene nå virker utdaterte og upresise. I NVE-rapport
10/2025 viser direktoratet til at Norge passerte 2 TWh i kraftforbruk
til datasentre allerede i 2023, og vil ligge godt over dette i 2025.
Disse medlemmer mener
at TikTok-senteret på Hamar er et tydelig eksempel på feilslått
prioritering etter førstemann til mølla-prinsippet. Dette datasenteret driftes
av israelskeide Green Mountain og har fått godkjent nettilknytning
på 50 megawatt (MW). Dette tilsvarer et årlig strømforbruk på rundt
1,3 TWh – omtrent 1 pst. av Norges totale strømproduksjon. I den
muntlige spørretimen den 11. desember 2024 argumenterte klima- og
miljøminister Tore O. Sandvik for at «TikTok-senteret ikke står
på listen over samfunnskritisk infrastruktur». Den 3. mars 2025
rapporterte likevel Dagens Næringsliv at Nammo har fått skriftlig
beskjed fra Statnett om at de må vente i 5–10 år på ny strømtildelning. Årsaken
er blant annet strømbehovet til datasenteret på Hamar.
Disse medlemmer mener
at store, samfunnsmessige beslutninger bør behandles politisk. I
dag har man for eksempel en grense for politisk behandling på 15
mrd. kroner for prosjekter knyttet til utvinning og produksjon av
norsk olje og gass. At man skal ha en lignende ordning for store,
kraftkrevende prosjekter – enten det skulle være nye datasentre,
hydrogen- eller ammoniakkfabrikker eller andre kraftkrevende prosjekter –
mener forslagsstillerne er et godt prinsipp.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norge de
siste årene har opplevd en drastisk vekst i etableringen av datasentre.
Denne utviklingen har store konsekvenser for kraftsystemet, naturen
og økonomien. Datasentre er svært energikrevende og konkurrerer
direkte med industrien om nettilknytning, samtidig som utbygging
direkte og indirekte fører til naturødeleggelser. Verdiskapingen
og antallet arbeidsplasser som skapes i Norge, er dessuten begrenset,
mens overskuddet ofte tilfaller multinasjonale teknologiselskaper.
Disse medlemmer understreker
at enkelte datasentre er helt grunnleggende for ethvert digitalisert samfunn.
Derfor er det nødvendig å differensiere for eksempel mellom kommersielle
og såkalte virksomhetsinterne datasentre, men også mellom ulike
typer av kommersielle operatører ut fra samfunnsnytten. TikTok-senteret
på Hamar eller kryptovalutautvinning kan og bør på ingen måte sidestilles
med samfunnskritisk digital infrastruktur. Det er i tillegg urovekkende
at allmennheten og myndighetene har begrenset innsikt i kundelistene
og eierskapsstrukturen til mange private operatører. Det blir også
stadig mer åpenbart at kryptovaluta brukes til svindel, hvitvasking
og annen økonomisk kriminalitet, samtidig som utvinningen er ekstremt
energikrevende.
Disse medlemmer viser
til at Norge er et attraktivt sted for etablering av datasentre
grunnet stabil tilgang på fornybar energi, gode nettforbindelser
og et gunstig klima som reduserer behovet for nedkjøling. Men den
kraftige veksten har ikke skjedd av seg selv. Den skyldes også villet
politikk. Regjeringen Solberg la til rette for næringen ved å innføre
skatteletter, samt gjennom markedsføring av Norge som et fordelaktig sted
for etablering, uten en helhetlig vurdering av konsekvensene. I
en NRK-kronikk fra 20. august 2019 argumenterte daværende digitaliseringsminister
Nikolai Astrup med at:
«Spørsmålet er derfor ikke om vi skal bruke natur og energi på å
bygge datasentre. Spørsmålet er hvor vi
skal bygge dem, (…)».
Disse medlemmer mener
at mange kommuner også har latt seg lokke av løfter om arbeidsplasser
uten å stille tilstrekkelige krav om lokal økonomisk gevinst og energibruk.
Det er også et problem med hemmelighold knyttet til slike søknader.
Det er ikke gitt at kommunene på forhånd vet hvem den aktuelle kunden
er. Slik kan datasenteraktører – i hemmelighet – henvende seg til flere
kommuner samtidig. Resultatet er at kommunene deltar i en urettferdig
konkurranse, der naturen som regel blir skadelidende, når grunnen
for et nytt datasenter skal beredes.
Disse medlemmer viser
til rapporter om framtidig kraftforbruk fra blant andre Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) og Det Norske Veritas (DNV), hvor datasentre
står for en stor del av veksten, og understreker at utviklingen
mot et kraftunderskudd, som enkelte aktører peker på, ikke er en
naturlov. På samme måte som nasjonal kontroll over vannkraften er
et resultat av politiske beslutninger for om lag 125 år siden, er
også fremtidens energisituasjon betinget av politikken som føres
her og nå. Disse medlemmer viser til at
noen partier insisterer på at den eneste veien å gå er å bygge ut
mye mer kraft. En annen tilnærming er å prioritere strengere gjennom
vektlegging av natur, klima, arbeidsplasser og menneskerettigheter
når det søkes om tilgang på norsk kraft.
Disse medlemmer viser
til NVE-rapport nr. 10/2025, som blant annet handler om utviklingen
i kraftforbruket fram mot 2029. Rapporten viser at Norge går mot
å ha et betydelig kraftoverskudd på 11 TWh i 2029. Dette viser at
veksten i kraftforbruk til datasentre er sterkere enn tidligere
antatt.
Disse medlemmer viser
til at det i 2024 ble brukt 460 TWh årlig på datasentre globalt,
mens Norge lagret over 2 TWh samme år, og at NVEs tall viser en
utvikling til 2,5 TWh i 2025 og over 3 TWh i 2027.
Disse medlemmer understreker
at 3 TWh er 6,5 promille av det globale kraftforbruket til datasentre, mens
Norges befolkning bare er 0,7 promille av verdens befolkning. Med
andre ord lagrer vi data for 9 ganger flere mennesker enn vi har
innbyggere. Selv om Norge er et mer digitalisert samfunn enn de
fleste, er det lite som tyder på at Norge ikke allerede tar en rettferdig
andel av verdens datalagring.
Disse medlemmer mener
at det er klokt med kriterier for tildeling. Men en vanlig innvending
mot slike kriterier er at tildelingen er vanskelig å gjennomføre i
praksis. Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne mener at kriteriet om samfunnsnytte bør ledsages av
politisk behandling av tildelinger på over 25 MW.
Disse medlemmer mener
at endringene i lovverket som trådte i kraft 1. januar 2025, inkludert
ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og endringer i forskrift
om nettregulering og energimarkedet (NEM), er langt fra tilstrekkelige
til å få til en fornuftig prioritering av kraften i fremtiden. Det
samme gjelder forskrift om kost-nytte-analyse av mulighetene for
å utnytte overskuddsvarme, som trer i kraft 1. april 2025. På slutten
av forrige stortingssesjon sto et flertall i Stortinget bak to vedtak
om krav til nye datasentre, knyttet til utnyttelse av spillvarme
og egenproduksjon av energi samt utredning av et forbud mot utvinning
av kryptovaluta (jf. vedtak nr. 717 og 718 (2023–2024), Dokument 8:106
S (2023–2024) og Innst. 383 S (2023–2024)). Disse anmodningsvedtakene
ble av regjeringen rapportert som ikke gjennomført i Prop. 1 S (2024–2025),
jf. Meld. St. 4. (2024–2025).
Disse medlemmer mener
at registreringsplikt, modenhetsvurdering for nettilknytning og
kost-nytte-analyse av spillvarme ikke er nok, og at det er tid for
tydelige, nasjonale rammevilkår og krav for denne datasenterindustrien.
Derfor foreslår disse medlemmer strengere
tiltak for å regulere datasentrene, inkludert konsesjonsplikt og
krav til bruk av overskuddsvarme. I påvente av et tydeligere lovverk
mener disse medlemmer at det er behov
for et midlertidig moratorium på utbygging av nye datasentre i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp stortingsvedtak nr. 718 (2023–2024) og utrede et permanent forbud mot
utvinning av kryptovaluta i Norge. Regjeringen bes også innen september
2025 starte prosessen med å avvikle all eksisterende kryptoproduksjon
i Norge og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for
å sikre dette.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for et midlertidig forbud mot all ny utbygging av kommersielle datasentre
frem til en helhetlig regulering er på plass, og fremme nødvendige
forslag for Stortinget for å sørge for dette.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at søkere som vil etablere datasentre i norske kommuner,
ikke kan holdes hemmelige.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
skjerpede krav til bruk av overskuddsvarme for alle datasentre over
en viss størrelse.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
konsesjonsplikt for datasentre.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
nye generelle kriterier for nettilknytning i forskrift om nettregulering og
energimarkedet (NEM), som tar utgangspunkt i samfunnsnytte, og som
inkluderer hensynet til natur, klima, arbeidsplasser og menneskerettigheter.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om innføring av en grense for krafttildeling på 25 MW, der
alle prosjekter som krever denne mengden kraft eller mer, skal stortingsbehandles
før en eventuell tildeling.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser at komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Samfunnsøkonomisk Analyse estimerer
at norske datasentre kan bidra med en verdiskaping på 28 mrd. kroner
og gi 25 000 årsverk innen 2031.
Disse medlemmer understreker
at rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse skriver at majoriteten av
disse arbeidsplassene er til etableringsfasen, ikke driftsfasen,
og vil forsvinne etter kort tid.
Disse medlemmer understreker
at rapporten antyder at det på dette tidspunktet, om analysens vekst i
datasentres strømforbruk blir reell, vil kreves mellom en og to
ansatte per GWh forbruk i datasentre. 25 000 årsverk vil da bety
mellom 12,5 og 25 TWh strømforbruk til datasentre i Norge, med andre
ord en fem- eller tidobling fra 2025-nivå, og at kraftforbruket
til datasentre da vil utgjøre et sted mellom 10 og 20 pst. av dagens strømforbruk
i Norge. Disse medlemmer stiller spørsmål
ved om en slik utvikling de neste seks årene er ønskelig.
Disse medlemmer stiller
også stort spørsmål ved framstillingen fra komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet om at veksten i datasenterindustrien i Norge
henger sammen med digitalisering av det norske samfunnet, og viser
til disse medlemmers merknader om at
Norge har en ni ganger større kapasitet i datasentre per innbygger
enn gjennomsnittet i verden.