Stans i familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere (forslag 1)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at enslige mindreårige over 16 år som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, ikke gis opphold som flyktning. Disse medlemmer mener de som gis opphold for øvrig, og dermed i all hovedsak fyller vilkårene for flyktningstatus, bør ha mulighet til å gjenforenes med nærmeste familie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må strammes kraftig inn på muligheten til familiegjenforening. Disse medlemmer mener at enslige mindreårige asylsøkere aldri må tillates familiegjenforening. Disse medlemmer mener muligheten for senere å hente familien er en sterk drivkraft for å legge ut på den farefulle reisen. Disse medlemmer mener videre at det er en uting ved asylsystemet at man får opphold fordi man ikke har omsorgspersoner, for deretter å oppleve at man søker om familiegjenforening med foreldrene. Disse medlemmer mener dette burde resultere i at oppholdstillatelsen trekkes tilbake fordi det er åpenbart at man har fått opphold på falske premisser. Disse medlemmer mener det er grov omsorgssvikt å sende sitt barn ut på en livsfarlig reise for selv å komme etter på en trygg måte senere. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å stanse all familiegjenforening til enslige mindreårige asylsøkere.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at enslige mindreårige asylsøkere over 16 år som ikke har status som flyktninger, og som ikke har opphold på annet grunnlag enn mangel av forsvarlig omsorg ved retur, blir innvilget opphold som gir grunnlag for å kunne søke familiegjenforening. Disse medlemmer mener det er grunnleggende problematisk at det i representantforslaget blir omtalt som en «uting» at barn får opphold fordi de ikke har omsorgspersoner som kan ivareta dem. Disse medlemmer mener at det er både ulovlig etter barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen å ikke ta seg av de grunnleggende behovene til barn uten omsorgspersoner i Norge. Disse medlemmer mener dessuten at det ikke på noen måte er i samfunnets interesse å overlate barn som er i en ekstremt sårbar situasjon, til seg selv, da de av den grunn vil være svært utsatte for å bli utnyttet av de som måtte ønske å utnytte barna til ulovlig virksomhet. Disse medlemmer viser til at privatisering av offentlige tjenester i Sverige har gjort at svenske myndigheter har mistet kontrollen over hvem som eier og driver for eksempel barnevernsinstitusjoner og asylmottak, og at det er eksempler på at kriminelle nettverk har gått inn i denne sektoren. Dette øker risikoen for at barn kan bli systematisk utnyttet og ledet inn i kriminell virksomhet gjennom institusjoner som framstår som kommersielle tilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Stans i familiegjenforening for personer med midlertidig opphold (forslag 2)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener forslaget kan ha en negativ påvirkning for å rekruttere ønsket arbeidskraft fra utlandet. Disse medlemmer mener forslaget også er problematisk med tanke på våre internasjonale forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs flyktningkonvensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dersom man har fått innvilget asyl, skal hovedregelen være at man skal returnere så raskt det er trygt. Disse medlemmer mener at det ikke må innvilges familiegjenforening før man eventuelt har fått permanent oppholdstillatelse. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å stanse all familiegjenforening til personer som har midlertidig opphold.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens svarbrev om at dette forslaget vil være i strid med både Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs flyktningkonvensjon. Disse medlemmer støtter ikke forslaget og mener at det er i strid med FNs barnekonvensjon artikkel 22 å vedta å stanse all familiegjenforening for enslige mindreårige med midlertidig opphold. FNs flyktning- og barnekonvensjon gir grunnleggende føringer om å sette barns beste i hovedfokus i behandling av familiegjenforeningssaker. Disse medlemmer viser til NOAS’ rapport «Barns beste i familiegjenforeningssaker» fra 2025 som bygger på saker behandlet i NOAS sitt rettshjelpsarbeid, og som dermed har vært gjenstand for en grundig faglig gjennomgang. I sammendraget er det konkludert med at:

«Gjennomgangen vår viser at vilkår for rett til familiegjenforening tolkes strengt, nærmest absolutt. Barnets beste inngår ikke i vurderingene av om vilkår er oppfylt eller ikke, men vurderes under unntaksbestemmelsene. I saksgjennomgangen finner vi flere eksempler på avslag som fremstår svært urimelige. Vi finner samtidig eksempler på saker der det ble gjort unntak for oppfyllelse av vilkår, uten at disse sakene skiller seg ut på en slik måte at de er med på å klargjøre hva som skal til for at hensynet til barnets beste vinner fram.»

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge oppfyller sin forpliktelse til at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i behandling av familiegjenforeningssaker som berører barn. NOAS sin rapport viser at det er behov for å gjøre en gjennomgang av praksis for å sikre barns rettigheter, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gjennomgang av praksis etter unntaksbestemmelsene i familieinnvandringsregelverket i saker som berører barn, og undersøke om praksis i saksbehandlingen er i tråd med lovgivers intensjon og internasjonale forpliktelser om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gjennomgang av saker som faller inn under utlendingsforskriften § 17-5 om at barn skal tilbys muntlig samtale, og undersøke hva som blir lagt til grunn når forvaltningen unnlater å tilby samtale fordi det er ‘åpenbart unødvendig’, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

Begrense familiegjenforening til ektefelle og egne barn under 15 år (forslag 3)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at rett til familieinnvandring allerede er begrenset til ektefelle/samboer/partner og mindreårige barn samt foreldre til barn som er norske borgere eller har flyktningstatus.

Flertallet mener alle under 18 år er barn, og fortsatt skal defineres som dette, som følge av norsk rett og FNs barnekonvensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regelverket i dag er utformet slik at man slipper unna forsørgerkravet dersom man raskt søker om familiegjenforening. Etter disse medlemmers syn bør denne ordningen legges helt om, slik at den ikke hindrer retur når dette er trygt. Særordningen som gjør at flyktninger og asylsøkere slipper forsørgerkrav ved familiegjenforening, må fjernes i sin helhet. Disse medlemmer mener at dersom familiegjenforening skal innvilges, bør det bare være for ektefelle, eller egne barn under 15 år. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å begrense familiegjenforening til å gjelde ektefeller og egne barn under 15 år.»

Innføring av obligatorisk DNA-test i familieinnvandringssaker (forslag 4)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at utlendingsmyndighetene i dag kan pålegge både det antatte barnet og det antatte familiemedlemmet å avlegge biologisk prøve for DNA-analyse når dette er nødvendig. Disse medlemmer mener det ikke bør brukes tid og ressurser på DNA-analyser i tilfeller hvor det ikke er grunn til å tvile på familierelasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må stilles krav om DNA-test for å fastsette slektskap i alle familieinnvandringssaker. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å innføre obligatorisk DNA-test ved alle familieinnvandringssaker.»

Fireårskrav til referansepersonen i familieinnvandringssaker (forslag 5)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at referansepersonen i dag må ha arbeidet eller tatt utdanning på heltid i Norge i til sammen fire år før tillatelse i familieetablering kan gis dersom referansepersonen har oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse eller på grunnlag av familieinnvandring. Flertallet mener kravet ikke bør utvides til å omfatte alle familieinnvandringssaker, da det er ressurskrevende å praktisere for utlendingsforvaltningen, samtidig som det har begrenset effekt ved siden av underholdskravet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i noen familieinnvandringssaker må referansepersonen (den som allerede har oppholdstillatelse i Norge) ha jobbet eller studert fulltid i Norge i til sammen fire år. Disse medlemmer ønsker å endre dette, og mener at det må stilles krav om at i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha jobbet i Norge i til sammen fire år. Disse medlemmer viser videre til representantforslaget for nærmere fordypning. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som stiller krav om at i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha jobbet i Norge i til sammen fire år.»

Underholdskrav (forslag 6)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at underholdskravet i saker om familieinnvandring ble hevet fra 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 3,2 G. Disse medlemmer mener det må vurderes hvordan dette kravet slår ut før det vurderes ytterligere justeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at frem til 1. februar 2025 var underholdskravet for familieinnvandring på 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 334 875,60 kroner hvis man tar utgangspunkt i grunnbeløpet per 1. mai 2024. Fra og med 1. februar ble underholdskravet for familieinnvandring hevet med ca. 65 000 kroner. Disse medlemmer mener hevingen av underholdskravet for familieinnvandring er for liten. Disse medlemmer mener at underholdskravet burde økes til minst 3,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer 458 904 kroner. Disse medlemmer mener det er viktig at folk er integrerte og er ute i jobb før de kan benytte seg av familiegjenforening. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke underholdskravet for familiegjenforening fra minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden til minst 3,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at juridisk rådgiver ved FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt nordiske kontor (NHCR) i 2020 slo fast at:

«Det er uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge».

Disse medlemmer viser til at det skjer ganske ofte at familier på flukt kommer fra hverandre under flukten. Disse familiene har en grunnleggende rett til å forenes. Ifølge UNHCR er det å være en samlet familie viktig både for flyktningenes helse og barns utvikling, og retten til familieliv er en «menneskerettslig minimumsstandard». Disse medlemmer mener det er i samfunnets interesse å la familier gjenforenes, da det bidrar positivt til muligheten for god integrering og bedre helse for både for barn og voksne, og dermed øker muligheten for at flyktninger forblir selvforsørgende. God integrering er viktig for et land som Norge, som vil trenge mye arbeidskraft framover. Disse medlemmer mener at uoverstigelige hindringer for at mennesker som er i nær familie skal kunne leve sammen, strider imot grunnleggende menneskerettigheter. Dette kan virke diskriminerende og kan gi mennesker en grunnleggende følelse av å være uønsket i samfunnet.

Begrensninger i ytelser som inngår i beregningen av underholdskravet (forslag 7)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener forslaget vil ramme enkeltpersoner uforholdsmessig hardt, herunder varig uføre, kvinner i fødselspermisjon med opptjent rett til fødselspenger og personer som studerer for bedre kvalifisering til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige overføringer, med unntak av alderspensjon, ikke skal inngå som en del av beregningen av underholdskravet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det ikke er i samfunnets interesse å legge uforholdsmessige hindringer i veien for retten til familieliv og dermed også bedre integrering. Disse medlemmer er bekymret for at slike endringer bare vil føre til ekstra stor belastning på kommunenes velferdstjenester og sosialhjelpsutgifter.

Underholdskrav uten unntak for flyktninger ved familiegjenforening (forslag 8)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener hensynet til at flyktninger ikke har mulighet til å utøve familieliv i sitt hjemland, må veie tungt, og at dagens situasjon ikke tilsier at det innføres slike drastiske tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre underholdskrav uten unntaksordninger for flyktninger ved all familiegjenforening.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens svarbrev, som slår fast at ankomsttallene fra andre land enn Ukraina er forholdsvis lave, og at dagens situasjon tilsier at det ikke innføres slike drastiske tiltak. Disse medlemmer støtter ikke forslaget, da det strider mot det grunnleggende prinsippet om at barns beste skal veie tungt i behandling av sakene, og at retten til familieliv ifølge UNHCR er en grunnleggende menneskerettslig minimumsstandard.

Henteekteskap og karanteneordning (forslag 9, 10 og 11)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av disse problemstillingene i oppfølgingen av tiltak 6 i Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for 2017–2020 (Retten til å bestemme over eget liv). Flertallet påpeker at kartleggingen viste at en svært liten andel hadde vært referanseperson for ektefelle/samboer mer enn én gang. I de få aktuelle tilfellene gikk det lang tid mellom hvert ekteskap, og følgelig var det liten grunn til å iverksette tiltak, som ville berøre svært få personer, og som samtidig innebar økte kostnader til saksbehandling.

Flertallet mener det er svært alvorlig når personer som kommer til Norge i familieinnvandring, blir utsatt for vold i nære relasjoner. Flertallet understreker at søknaden om oppholdstillatelse i saker om familieetablering kan avslås dersom det er mest sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet, og at vandelsopplysninger kan benyttes for å vurdere om det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet ved å etablere familieliv i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har kommet flere eksempler fra krisesentre de siste årene om norske menn som mishandler kvinner de har sørget for at kommer til Norge gjennom familieetablering. Det finnes eksempler på menn som har søkt familieetablering med en ny kvinne etter omfattende vold og senere skilsmisse. Det bør utredes om retten til familieetablering for personer som utøver vold mot partner, skal innskrenkes, for eksempel i form av en karanteneperiode. Disse medlemmer støtter derfor forslagene som fremmes om henteekteskap som tar opp denne problemstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at selv om Fremskrittspartiet vil verne om retten til familieetablering, må misbruk bekjempes. Disse medlemmer viser til at ordningen kan misbrukes til flerkoneri, til å skaffe seg opphold i Norge på falskt grunnlag og til tvangsekteskap. Disse medlemmer mener at man bør vurdere å innføre karantene etter at man har hentet ektefelle. Dette betyr at det må gå noen år før man kan hente ny ektefelle dersom ekteskapet endte med skilsmisse. Disse medlemmer mener at man må vurdere å sette et tak på hvor mange ektefeller en person kan hente til Norge. Kriteriene for dette må utredes nærmere. Disse medlemmer er fullt klar over at noen utnytter ektefeller fra fattige land. Disse medlemmer mener at nordmenn som dømmes for mishandling av utenlandsk ektefelle, bør tape retten til ny familieetablering. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på regelverket for henteekteskap. Dersom en person henter både tre og fire ektefeller fra utlandet, er det grunn til å reagere. Disse medlemmer mener det bør vurderes en karanteneordning ved gjentatt familieetablering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et tak på antall henteekteskap en person kan gjennomføre, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

«Stortinget ber regjeringen frata en person retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å innføre en karanteneordning ved gjentatte henteekteskap.»

Plettfri vandel hos søker og referanseperson (forslag 12)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en utlending i dag kan nektes tillatelse dersom det blant annet foreligger grunnlag for utvisning. Disse medlemmer viser for øvrig til bestemmelse om avslag på familieinnvandring dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i alle familiegjenforeningssaker må stilles et ufravikelig krav om full selvforsørgelse og plettfri vandel hos både søker og referanseperson. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om plettfri vandel hos både søker og referanseperson i alle familieinnvandringssaker og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslaget og viser til svarbrev fra statsråden, som gjør rede for at loven allerede har hjemmel for å nekte tillatelse dersom det er grunnlag for det etter utlendingsloven §§ 66 flg. Disse medlemmer viser til kronikk skrevet av forsker ved Samfunns- og Næringslivsforskning AS, Ole Andreas Elvik Næss, Norges Handelshøyskole, og professor i samfunnsøkonomi, Jonas Hjort, publisert i Aftenposten 11. oktober 2023. Kronikken dokumenterer at det ikke er grunnlag i stor internasjonal kvantitativ forskning for å påstå at innvandring generelt fører til mer kriminalitet, men at kriminalitet begått av innvandrere får betraktelig mer oppmerksomhet i mediene enn annen kriminalitet. Disse medlemmer mener det er svært viktig å kjempe mot kriminalitet og særlig organisert kriminalitet utført ved bruk av vold og utnyttelse av andre mennesker, men disse medlemmer mener at Stortinget må legge grundig forskning og faglige råd til grunn når lover og reguleringer skal vedtas, slik at det politiske arbeidet ikke bygger på en konstruert virkelighet bygd opp rundt tragiske enkelthendelser og utsatte personer som egentlig ikke er representative for det store bildet.