Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri
Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og
Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine
Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
156 S (2024–2025) om en restriktiv familieinnvandringspolitikk.
Komiteen viser til
at det fremmes tolv ulike forslag i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener Norge må føre en streng, forutsigbar og bærekraftig
innvandringspolitikk. Disse medlemmer er
enig i forslag 9, 10 og 11 i representantforslaget. Disse medlemmer viser til at antallet
familiegjenforeninger i Norge har økt og er på det høyeste nivået
på ti år. Disse medlemmer merker seg
at over 100 000 personer har fått innvilget familiegjenforening
siden 2014. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram rapporten «Familieinnvandring
og ekteskapsmønster 1990–2020» i 2022, og denne viser at det er
store forskjeller i arbeidslivsdeltakelse blant familieinnvandrere. Disse medlemmer merker seg at det spesielt
er hvilken gruppe referansepersonen tilhører, som har stor påvirkning
på yrkesdeltakelsen. Ti år etter ankomst til Norge viser tallene
at 69 pst. av dem som kom for å gjenforenes med arbeidsinnvandrere,
er yrkesaktive. For personer gjenforent med en person med fluktbakgrunn,
var kun 42 pst. i arbeid etter ti år. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for tiltak for å få
flere inn på arbeidsmarkedet, samtidig som familieinnvandringen bør
strammes inn. Disse medlemmer viser
videre til Høyres merknader og forslag i Dokument 8:94 S (2024–2025),
jf. Innst. 282 S (2024–2025).
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil stramme inn vilkårene for familieinnvandring. Disse medlemmer er åpne for å diskutere
flere av forslagene som ligger i saken, men mener at forslagenes konsekvenser
ikke er godt nok utredet.
Disse medlemmer viser
til at svaret fra statsråden løfter problemstillinger som må ses
nærmere på.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å stramme inn vilkårene for
familieinnvandring.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at familieinnvandringen til
Norge har vært svært høy de siste årene. Fra 2014 til 2024 innvilget UDI
familieinnvandring til 125 891 personer utenfor EU/EØS. Dette er
flere enn antall innbyggere som bor i Drammen. Disse
medlemmer viser til at i 2024 alene innvilget UDI innvandringstillatelse
til 9 094 familiemedlemmer med opprinnelse utenfor EU/EØS.
Disse medlemmer mener
at fordi Norge i mange år har hatt høy innvandring fra ikke-vestlige
land, blir også reglene rundt familieetablering et problem. Disse medlemmer viser til at blant en
del innvandrergrupper er det vanlig å hente ektefelle fra opprinnelseslandet.
Dette fører til at integreringen stadig settes i revers, og det
er forbundet med en rekke problemstillinger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens
svarbrev, som peker på feil i bruken av statistikk, tall og grunnlag
i Dokument 8:156 S (2024–2025), at flere av forslagene ikke bygger
på korrekt gjengivelse av gjeldende regler, at noen forslag er i
strid med grunnleggende menneskerettslige regler og konvensjoner
Norge har forpliktet seg til, og derfor ikke bør vedtas. Disse medlemmer mener det å foreslå reguleringer
som allerede gjelder, slik som forslag 3, 4 og 12, er å kaste bort Stortingets
tid. Disse medlemmer mener at representantforslaget
er med på å lage et inntrykk av at det er mye enklere å få innvilget
familiegjenforening i Norge enn det egentlig er. Disse
medlemmer mener det kan virke integreringshemmende at det
i forslaget blir gjort til et problem at familier og barn som har
kommet bort fra hverandre under flukt, og som har flyktningstatus
etter internasjonale kriterier, får innvilget sin søknad om familiegjenforening
i Norge.
Disse medlemmer viser
til at retten til familieliv er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMD) artikkel 8. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 22 har Norge
forpliktet seg til å treffe egnede tiltak for å hjelpe til at barn
på flukt forenes med sine foreldre.