Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise
Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad
Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen
Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu
Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen
Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget,
der forslagsstillerne tar til orde for å reversere seksårsreformen. Komiteen viser til at det har vært en
kunnskapsinnhenting og evaluering om hvordan skolestart og 1. klasse
har vært for norske elever. 18. juni 2024 ble evalueringen av seksårsreformen
av 1997 overlevert til Kunnskapsdepartementet. Evalueringen bidrar
med ny kunnskap om effekten av reformen for landets skolestartere.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til både evalueringen av seksårsreformen
og til Mannsutvalgets rapport fra april 2024.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at skolen legger til rette for at elevene tas imot
på en god måte og opplever mestring i skolehverdagen. Det skal være tid
til lekbasert læring, og elevene skal oppleve en positiv skolestart.
Komiteen vil vise
til at lekbasert læring er viktig for barn, men vil også understreke
behovet for fri lek og fysisk aktivitet i både barnehagen og grunnskolen.
Komiteen vil påpeke
at alle barn er unike, og at det er viktig både for barnets trivsel
og utvikling at barnets første møte med skolen må være en positiv
opplevelse.
Komiteen viser til
at komiteen også har behandlet to andre representantforslag om skolestart.
Det er Dokument 8:103 S (2024–2025), jf. Innst. 310 S (2024–2025)
fra Sosialistisk Venstreparti, og Dokument 8:176 S (2024–2025),
jf. Innst. 286 S (2024–2025) fra Senterpartiet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes syn
om viktigheten av en mer lekbasert skolehverdag for de yngste elevene. Disse medlemmer viser til at funn i evalueringen
av seksårsreformen viser at vektlegging av bokstavinnlæringen kan
fortrenge annen aktivitet. Disse medlemmer er
bekymret for at resultatene fra undersøkelsen viser en annen retning
for skolen enn det som var hensikten med seksårsreformen.
Disse medlemmer mener
imidlertid at det er mer hensiktsmessig å jobbe med å gjøre skolehverdagen
mer lekbasert og praktisk enn å reversere seksårsreformen. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiet og
Senterpartiet i regjering har iverksatt flere viktige tiltak.
Disse medlemmer viser
videre til statsrådens uttalelse, hvor det vises til at regjeringen
har satt ned et utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles
for fremtiden, der lengden på utdanningsløpet er en av problemstillingene
som kan drøftes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener seksårsreformen
har vært et viktig grep for å styrke tidlig innsats og sikre en
bedre overgang mellom barnehage og skole. Disse
medlemmer erkjenner at evalueringen av reformen viser behov
for forbedringer, spesielt knyttet til lek og tilpasset pedagogikk
i småskolen. Samtidig mener disse medlemmer at
løsningene må ligge i utvikling og forbedring – ikke i å reversere
reformen og gå tilbake til en skolemodell fra før 1997.
Disse medlemmer er
opptatt av at leken skal ha en naturlig plass i skolen, særlig for
de yngste barna. Det er ingen motsetning mellom lek og læring, og
i overgangen fra barnehage til skole er lek helt avgjørende for barns
trivsel, læring og utvikling. Dagens læreplanverk, som ble innført
av Høyre i regjering, presiserer allerede at
«et bredt spekter av aktiviteter, fra
strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en
erfaringsrikdom. Lek gir mulighet til kreativ og meningsfylt læring.»
Dette er også konkretisert i flere kompetansemål for
de yngste elevene.
Disse medlemmer har
tillit til at skolene, sammen med kommunene og fagmiljøene, kan
videreutvikle en skolehverdag som kombinerer faglig læring, lek
og trivsel for alle barn.
Disse medlemmer mener
det vil være feil å reversere seksårsreformen og flytte skolestart
tilbake til syvårsalderen. Tidlig innsats og god tilrettelegging
i småskolen gir barn et bedre utgangspunkt for videre læring og
utvikling. Utfordringene som evalueringen peker på, må løses gjennom
bedre praksis, ikke gjennom å fjerne en reform som har styrket barns
rett til opplæring fra tidlig alder.
Disse medlemmer mener
en bedre praksis kan være å åpne for en mer fleksibel start i grunnskolen
ved å gi foreldre større innflytelse på om barnet skal begynne ett
år tidligere eller senere på skolen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets kamp for skolestarterne
og kommunenes innfrielse av de ambisjonene Stortinget hadde for
skolestarterne, alt under de ulike skolereformene på starten av
1990-tallet, samt i vedtaket fattet i Stortinget i 1994 om Reform
97. Disse medlemmer har gjentatte ganger
fremmet forslag for skolestarterne i Stortinget, og viser til Dokument
8:150 S (2017–2018), Innst. 317 S (2017–2018), der forslag basert
på Senterpartiets initiativ og representantforslag resulterte i
evalueringen av seksårsreformen som kom i 2024. Disse medlemmer viser
videre til at Dokument 8:176 S (2024–2025) om skolestart til beste
for 5- og 6-åringene fremmet av Senterpartiet behandles i Stortinget
parallelt med dette forslaget, og at disse
medlemmer ikke er enig i at en reversering av seksårsreformen
er riktig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 6-årsreformen som
ble innført med Reform 97 ikke har fungert tilfredsstillende. Intensjonen
om en god overgang med mye lek og læring gjennom aktivitet i første
skoleår, har ikke blitt realiteten. Tvert imot så har skolestarten
blitt preget av mer fag, strukturert læring og færre barnehagelærere
i skolen, noe som kommer frem i evalueringens sluttrapport som kom
i 2024. Førsteklasse ble ikke et «førskoleår», men en tidligere
skolestart. At barn lærer gjennom læring og opplevd mestring allerede
ved skolestart er avgjørende for det videre skoleløpet, og tro på
egne evner og mestring må gis tidlig.
Dette medlem er
opptatt av at skolestarten inneholder mange av de aktivitetene som
tidligere lå til siste året i barnehagen, men å reversere reformen
med å la 6-åringene gå i barnehagen, er ikke realistisk slik barnehagene
fungerer i dag. Barnehagebygg er ikke lenger tilpasset det ekstra
årskullet, og det er en bemanningskrise i barnehagene rundt i landet.
Dette medlem mener
det er mer realistisk å legge til rette slik at læreren kan legge
opp til mer lek og aktivitet som en del av skoledagen. Ved en god
bemanning er det også mulig å legge inn mer frilek, slik at barna
stimuleres til egenaktivitet og kreativitet.
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt representantforslag, Dokument
8:103 S (2024–2025) om å ta leken tilbake i 1. klasse, der det fremmes
tre forslag som vil kunne legge til rette for en bedre skolestart: Avvikling
av kartleggingsprøver, sterkere ressurstilgang på lærer og areal,
og et tilpasset GSI-system der 1. trinn er en egen kategori som
vil gi oversikt over ressurstilgangen på lærere.
Medlemen i
komiteen frå Raudt viser til at intensjonane ved seksårsreforma
var at norske fem- og seksåringar skulle få eit førskuleår som ein
mild overgang mellom barnehage og skule. Målet var å foreina det
beste frå barnehage og skule i innhald og metode. Erfaringane har
derimot vist noko anna. Evalueringsrapporten som Stortinget instruerte
regjeringa om å bestilla, jf. oppmodingsvedtak nr. 809 (2017–2018),
jf. Dokument 8:150 S (2017–2018), Innst. 317 S (2017–2018), viser
at det har blitt mindre leik, færre fleksible timar og mindre deltaking
frå barna i den regelstyrte leiken. Samstundes har førsteklasse
blitt prega av meir fag, teori og strukturert læring, og det er
i dag færre barnehagelærarar i skulen enn før reforma tredde i kraft.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet og Raudt viser til at leik og læring
er ikkje motsetnader. Ei slik misforståing bidreg til å skapa skilnader mellom
barn allereie frå første skuledag. Mannsutvalet (NOU 2024:8) og
Stoltenbergutvalet (NOU 2019:3) har begge peika på korleis den tidlege
skulestarten særleg rammar dei yngste gutane. Dette er også noko
som foreldra til desse gutane ser.
Medlemen i
komiteen frå Raudt viser mellom anna til at firebarnsmora
Malena Chronholm Bøyesen har fortalt til TV2 (9. april 2025) om
hennar opplevingar med at sonen, som er fødd seint på året, starta
på skulen som fem og eit halvt-åring. Ho er tydelege på at overgangen
frå barnehage til skule har vore stor for sonen hennar. Dette er
kjensler som mange foreldre sit med.
Denne medlemen meiner
at både forskinga og enkeltfortellingar må takast på alvor. Det
overgangsåret som blei førespegla, har ikkje blitt ein realitet.
Samstundes er det viktig å understreka at også mange barn klarer seg
godt i førsteklasse i dag, men det som er godt for nokon barn er
ofte godt for alle.
Denne medlemen viser
til at det er fremja fleire forslag om forbetringar av førsteklasse,
jamfør Dokument 8:103 S (2024–2025) og Dokument 8:176 S (2024–2025).
Dette er forslag som vil ha god effekt. Likevel meiner denne medlemen at det er mange strukturelle utfordringar
knytte til at førsteklasse i dag er ein så integrert del av den
norske grunnskulen, og fryktar på den bakgrunn at einskilde endringar
ikkje vil gi den effekten ein ønskjer. Det trengst grep som flyttar
førsteklasse ut av rammene av skulen. Det er dette som er meint
med ei reversering der barna anten blir sende tilbake til barnehagen,
eller der ein innfører eit reelt førskuleår, til dømes etter modell
av 0-klasse i Danmark. Då krevst det eit større innslag av barnehagepedagogar
og andre tilsette, utover grunnskulelærarar.
Denne medlemen fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa byrja
arbeidet med å reversera seksårsreforma i skolen.»