Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen flere endringer i markaloven. Departementet skriver at målet med endringene er at loven blir både klarere og enklere å forstå og bruke. Viktige tema som omfanget av og unntak fra lovens byggeforbud og hvordan søknader om tiltak skal behandles, blir foreslått klargjort direkte i loven.

Departementet foreslår noen nye paragrafer, flere endringer i gjeldende bestemmelser i loven og noen mindre endringer i lovens struktur. Endringene medfører i hovedsak lovfesting av det som anses å følge av gjeldende rett.

I § 2 nytt sjette ledd klargjøres det at loven omfatter bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 5, inkludert bygge- og anleggstiltak i landbruket. I sjette ledd bokstav a klargjøres det videre at loven ikke gjelder for skogbehandling, hogsttiltak og drift av jordbruksarealer. I bokstav b presiseres det at loven heller ikke gjelder for visse konsesjonspliktige energitiltak. Følgelig foreslås det også at paragrafen får ny og mer dekkende tittel: «Stedlig og saklig virkeområde». Endringene har ingen praktiske konsekvenser.

Kommunens myndighet etter loven skal med hjemmel i § 3 nytt andre ledd første punktum bare kunne tildeles i form av forskrift og ikke lenger kunne delegeres som om kommunen er en del av staten. Etter andre punktum kan departementet i forskrift tildele forvaltningsmyndighet for område vernet i medhold av § 11 til kommuner som samtykker i det. I tredje punktum gis det hjemmel til å opprette verneområdestyre som forvaltningsmyndighet for verneforskrifter fastsatt i medhold av § 11. Av nytt tredje ledd følger det at kommunens vedtak etter loven kan omgjøres.

Det foreslås nye bestemmelser i §§ 3 a og 3 b som innebærer at markaloven i hovedsak får samme regler som plan- og bygningsloven for tiltak som berører informasjon, objekt eller infrastruktur som har særskilt status etter sikkerhetsloven.

Formuleringen «myndighet etter loven» erstattes i flere bestemmelser med «kommunen» og i enkelte tilfeller «kommunen eller statsforvalteren». Formuleringen «Statsforvalteren i Oslo og Viken» erstattes med «statsforvalteren».

I § 4 første ledd klargjøres det at Marka har arealformål landbruks-, natur- og friluftsformål med mindre det med hjemmel i § 7 eller plan- og bygningsloven § 6-4 er fastsatt unntak fra dette. I § 4 andre ledd klargjøres det at restriksjoner i eldre arealplaner gjelder i tillegg til markaloven.

Loven får i ny § 5 første ledd første punktum et nytt selvstendig forbud mot bygge- og anleggstiltak. § 5 andre ledd får en konkret opplisting av en rekke tiltak som skal være unntatt fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak.

Unntaket for bygge- og anleggstiltak i landbruket i § 5 videreføres ikke i ny § 5. Loven gir dermed bedre uttrykk for gjeldende rett og hva som krever tillatelse etter loven og ikke, og sammenhengen mellom § 5 og bestemmelse om tillatelse etter § 14 blir tydeligere: Bygge- og anleggstiltak i landbruket er allerede i dag forbudt uten tillatelse etter § 14. Loven blir dermed enklere å forstå og å praktisere.

Gjeldende § 6 og § 7 regulerer delvis samme forhold og bør ryddes opp i slik at det blir klarere at bestemmelsene gjelder ulike tema, og at dobbeltregulering unngås. Gjeldende § 7 første ledd flyttes til ny § 6 første ledd og regulerer her hvilke typer tiltak kommunale planer kan åpne for. Bestemmelsen oppdateres i samsvar med det som etter lovforarbeidene og forvaltningspraksis anses som gjeldende rett.

I andre ledd presiseres det at tiltak omfattet av kommunale planer i første ledd også krever søknad og tillatelse etter § 14. I tredje ledd presiseres det at kommunale planer i Marka også kan videreføre eksisterende tiltak som er i tråd med tidligere vedtak om varig etablering etter markaloven, eller tiltak som var lovlig etablert som varig tiltak før markaloven trådte i kraft. Gjeldende § 7 tredje ledd om unntak fra forbudet i § 5 for statlige planer flyttes til ny § 6 fjerde ledd.

Gjeldende § 6 og gjenværende deler av § 7 samles i ny § 7. Bestemmelsen gjelder kun behandling av kommunale planer.

Departementet mener gjeldende § 8 om gjennomgang av planer i Marka innen 1. september 2013 ikke har noen berettiget funksjon nå, og foreslår å oppheve bestemmelsen.

§ 9 første ledd er nytt og oppdateres i tråd med gjeldende retningslinjer slik at det blir tydeligere når etablering av stier og løyper kan gjennomføres uten søknad, og når det kreves henholdsvis søknad og i tillegg reguleringsplan. Bestemmelsen omfatter nå også etablering av klatreruter og andre områder for friluftslivsaktiviteter for allmennheten.

Gjeldende § 10 videreføres med enkelte endringer. Det klargjøres i § 10 første ledd nytt annet punktum at motorferdselloven ikke gjelder i Marka. Det foreslås videre enkelte unntak.

Gjeldende § 14 om tillatelser oppheves, men det videreføres et system for enklere behandling av søknader om tillatelser som er i samsvar med plan. I tredje ledd foreslås det en ny bestemmelse som klargjør at reguleringsplan må foreligge før kommunen gir tillatelse til et reguleringspliktig byggetiltak. Det spesifiseres uttømmende i ny § 14 første ledd hvilke tiltak kommunen kan gi tillatelse til.

I § 15 første ledd første punktum presiseres det hvilke bestemmelser i eller i medhold av loven det kan gis dispensasjon fra. I nytt andre punktum bestemmes det at kommunen skal gi regionale og statlige myndigheter mulighet til å uttale seg før kommunen treffer vedtak. Gjeldende tredje ledd erstattes med et nytt tredje ledd som forutsetter at kommunen har myndighet til å gi dispensasjon også når direkte berørt regional eller statlig myndighet har uttalt seg mot et tiltak.

Bestemmelsen om organisasjoners klagerett etter § 16 andre ledd inneholder både feil og uklarheter og videreføres ikke.

En ny bestemmelse i § 17 a klargjør at kommunen har plikt til å forfølge overtredelser. Samme paragraf klargjør at det ikke er klagerett på vedtak om å ikke følge opp overtredelser.

I ny bestemmelse i motorferdselloven § 2 sjette ledd foreslås det at markaloven § 10 og § 15 gjelder i stedet for motorferdselloven innenfor Markas grenser.

Forslaget vil etter departementets vurdering ikke i seg selv innebære nye negative konsekvenser for private. Det foreslås unntak fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak som vil kunne medføre sparte kostnader for både private og forvaltningen. Videre foreslås det en del klargjøringer som forventes å gjøre loven enklere å forstå og å forvalte. Dette kan spare private og det offentlige for kostnader.