Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at markaloven gjelder et areal på 1 700 kvm² i 17 kommuner og har eksistert i 16 år med det formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett, definere arealgrenser og innenfor disse bevare et rikt og variert landskap med natur- og kulturmiljø.

Komiteen konstaterer at regler om arealformål og forbud mot bygge- og anleggstiltak er sentrale virkemidler som loven hjemler for å bidra til at målene nås, og likeledes er begrensninger i hva det kan planlegges for, og krav til behandling av kommunale planer og hensyn som skal vurderes og vektlegges. Loven benytter en speilvendingslogikk, der det er unntakene fra generelle og omfattende forbud mot tiltak som definerer handlingsrommet for virksomhet og tiltak ut over de overordnede formål loven skal fremme.

Komiteen deler departementets vurdering av behovet for klart definerte unntak fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak, f.eks. slik at kommunale planer kan åpne for bygge- og anleggstiltak i landbruket, stier, løyper og idrettsanlegg.

Komiteen tar til etterretning at lovanvendere og andre interessenter som skal etterleve loven, kan vise til erfaringer med loven som avdekker et behov for flere presiseringer, da gjeldende rettstilstand på flere områder er lite tilgjengelig eller rett og slett uavklart for den som bare leser lovteksten.

Komiteen ser behovet for endringer som gjør at loven blir både klarere og enklere å forstå og bruke, og at det er en fordel at sentrale tema som i hvilket omfang det kan gjøres unntak fra lovens byggeforbud, og hvordan søknader om tiltak skal behandles, blir skrevet direkte inn i loven.

Komiteen har merket seg at departementet mener endringene i hovedsak er en lovfesting av det som anses å følge av gjeldende rett. I denne forbindelse presiseres det at loven omfatter bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 5, inkludert bygge- og anleggstiltak i landbruket, mens det i § 2 sjette ledd klargjøres at loven ikke gjelder for skogbehandling, hogsttiltak og drift av jordbruksarealer, og at loven heller ikke gjelder for visse konsesjonspliktige energitiltak.

Komiteen viser til at en saklig og stedlig avgrensning mot andre lovbestemmelser motvirker dobbeltregulering og øker forståelsen av hvilke regelsett som gjelder. Som en konsekvens av denne tilnærmingen sikter ikke endringene mot å endre det materielle innholdet i bestemmelsene. Etter komiteens oppfatning er et eksempel på dette at energitiltakene nevnt i bestemmelsen, i motsetning til bygge- og anleggstiltak i landbruket, heller ikke behandles etter markaloven i dag.

Komiteen fremhever som en pedagogisk vinning at de nye bestemmelsene som foreslås i §§ 3 a og 3 b, innebærer at markaloven i hovedsak får samme regler som plan- og bygningsloven for tiltak som berører informasjon, objekt eller infrastruktur som har særskilt status etter sikkerhetsloven, og særlig at hensynet til forsvarstiltak generelt har fått en sterkere plass med tanke på vekting av ulike hensyn, og at det i tillegg foreslås regelforenklinger som vil spare tid for å realisere forsvarstiltak.

Komiteen viser til den lovtekniske løsningen ved at § 5 får et nytt selvstendig forbud mot bygge- og anleggstiltak, herunder hvilke tiltak som er omfattet av forbudet, uten henvisning til regler i plan- og bygningsloven, og hvor unntakene fra hovedregelen (forbud) følger i en konkret, uttømmende oppregning av tiltak som skal være unntatt fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak. Komiteen har notert seg at departementet mener dette vil gjelde flere hyppig forekommende tiltak som har liten betydning for ivaretakelse av markalovens formål, og som kan gjennomføres uten søknad og tillatelse.

Komiteen har merket seg de lovtekniske endringene som er gjort, men legger til grunn departementets syn på at bestemmelsene er oppdatert i samsvar med det som etter lovforarbeidene og forvaltningspraksis anses som gjeldende rett. I tillegg til tiltakene som i dag fremgår av gjeldende § 7, vil opplistingen utvides til å omfatte følgende tiltak:

• Ombygning og mindre utvidelser av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger.

• Begrenset spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Sørkedalen og Maridalen når utbyggingen er nødvendig for å opprettholde et etablert lokalsamfunn.

• Utvidelse, modernisering eller etablering av serverings- eller overnattingsvirksomhet som har til formål å fremme, eller som samlet sett har flere fordeler enn ulemper for, friluftsliv, idrett eller naturopplevelse.

• Tiltak som har til formål å fremme eller tilrettelegge for friluftsliv, idrett eller naturopplevelse for allmennheten.

• Tiltak til militære formål.

• Tiltak for å forebygge skader fra ras, skred, steinsprang og flom og for håndtering av overvann.

• Tiltak for å hindre, stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensning.

• Tiltak for å forbedre eller gjenopprette tilstand i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at markalovens hovedformål er å forhindre nedbygging og omdisponering av arealer. De arealer som er omfattet av markaloven, er i all hovedsak regulert under arealformålet LNF (landbruk, natur og friluftsliv), og ordinært landbruk er i tråd med dette.

Flertallet mener derfor at ordinær landbruksdrift, i tråd med arealformålet LNF, ikke bør omfattes av markalovens virkeområde. Landbrukssektoren er i hovedsak regulert gjennom egne sektorlover, og markalovens krav om særskilt søknadsplikt, det man kun skal vurdere tiltakets samsvar med arealformålet, vil i praksis overlappe med eksisterende sektorregelverk.

Flertallet mener et slikt dobbelt regelverk fremstår som unødvendig og lite formålstjenlig for jord- og skogbruksnæringen. Energitiltak i samsvar med energiloven er unntatt fra markaloven, og flertallet mener landbruk bør behandles på samme måte.

Flertallet viser til at landbruksaktivitet bidrar til å opprettholde kulturlandskapet som finnes i Marka, og er med på å bevare et rikt og variert landskap med kulturmiljø, følgelig i tråd med lovens formål. Kulturlandskap og åpent land er viktige økosystemer som leverer tjenester som matproduksjon, pollinering og naturmangfold. Det er derfor viktig å legge til rette for fortsatt landbruksaktivitet i Marka, som gjennom bærekraftig bruk bidrar til et variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at regjeringen på side 59 i proposisjonen omtaler spørsmålet om hvorvidt landbrukstiltak bør vurderes opp mot lovens formål, jf. § 1. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen her skriver at det er

«uklart om hensikten var å gjøre landbrukstiltakene overordnet hensyn til naturopplevelse, idrett, friluftsliv og landskap med natur- og kulturmiljø, slik situasjonen har blitt med det som anses som gjeldende rett i dag. I så fall vil markaloven ikke ha virkemidler for å få vurdert en av de tiltakstypene som antakelig i størst grad påvirker landskap, naturopplevelse, idrett og friluftsliv i Marka».

Regjeringen skriver videre at:

«det er prinsipielt uheldig at en så betydelig påvirkningsfaktor er omfattet av loven, samtidig som loven ikke gir kommunen adgang til å vurdere tiltaket opp mot de formålene loven skal ivareta».

Disse medlemmer deler disse vurderingene fra regjeringen.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at alle bygge- og anleggstiltak i landbruket bør vurderes opp mot lovens formål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at presset på Marka er økende. Det drives industrielt skogbruk med flatehogst i store deler av Marka, og det er gitt flere tillatelser til bygging til nye skogsbilveier, herunder Dammyrdalsveien på Krokskogen og Sterkerudveien/Karlsrudveien i Sørmarka. Flere veiprosjekter er under planlegging. Disse medlemmer konstaterer at man nå ser et utbyggingspress i Marka som man ikke har sett på mange tiår, og vil understreke at det i forrige århundre ble bygget et omfattende nett av skogsbilveier i alle markaområder. Disse medlemmer er bekymret for at nye veiprosjekter vil dele opp gjenværende inngrepsfrie områder og legge til rette for økt hogst i skogområder som hittil ikke har vært flatehogd. Disse medlemmer mener lovens unntak for landbrukstiltak, herunder utbygging av skogsbilveier, bør tilpasses en ny situasjonen der utbyggingspresset øker. Disse medlemmer kan ikke se at utbygging av mange nye veier innenfor markagrensen er i tråd med markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.

Disse medlemmer viser derfor til høringsinnspillet fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, som påpeker at de fleste terrenginngrep i Marka har et omfang som ikke fanges opp av reguleringsplankriteriene i pbl. § 12-1 tredje ledd. Disse medlemmer mener det er uheldig hvis de vanligste store inngrepene i Marka (landbrukstiltak) i praksis ikke undergis krav til vurdering av konsekvenser for lovens formål. Disse medlemmer merker seg at departementet «under noe tvil» går videre med forslaget om at bygge- og anleggstiltak (i landbruket) fortsatt skal underlegges en forenklet saksbehandling etter § 14 ved behandling av søknader, jf. § 14 annet ledd annen setning. Disse medlemmer mener evalueringen som er fastsatt i § 14 annet ledd første setning, også bør omfatte landbrukstiltak, og at dette er viktig for å ivareta lovens formål.

Disse medlemmer mener, i likhet med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, jf. høringsinnspill 8. april 2025, at det er uheldig at lovarbeidets begrensede mandat har medført at andre viktige endringer av loven ikke er vurdert. Departementets arbeid med revisjonen har vært begrenset til en klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling. I lys av nyere relevant lovarbeid, Norges tilslutning til internasjonale avtaler, økt kunnskap om natur- og klimakrisen og markanaturens betydelige verdi for befolkningens fysiske og psykiske helse mener disse medlemmer at revisjonen av loven også burde ha omfattet forslag om forsterkning av natur- og miljøhensynene i Marka.

Disse medlemmer mener det bør gjennomføres en ny revidering av markaloven med sikte å

• inkludere restaurering av natur i lovens formålsparagraf.

• hjemle skogbrukslovens markaforskrift i markaloven og revidere forskriften.

• innlemme flere viktige natur- og friluftslivsområder i Marka som per nå er utenfor markalovens geografiske virkeområde, herunder Frognmarka, Nesoddmarka og Hurummarka.

• inkludere bestemmelser som effektivt forhindrer lysforurensning i Marka.

• sørge for at landbrukstiltak undergis krav til vurdering av konsekvenser for lovens formål.

• endre loven slik at byggeforbudet i markaloven også omfatter bygge- og anleggstiltak i landbruket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i markaloven som sikrer natur, friluftsliv og naturopplevelser i Marka bedre beskyttelse.»

Disse medlemmer har merket seg departementets understreking av at eventuell utbygging skal være både begrenset spredt og i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og at «det ikke kan etableres nye store og tett utbygde byggefelt» i Maridalen og Sørkedalen. Dette er en viktig presisering. Disse medlemmer vil understreke at dette må innebære at feltutbygginger som Brennatunet i Sørkedalen ikke kan regnes som begrenset spredt boligbygging i tråd med lovens forarbeider, slik også Sivilombudets uttalelse (sak 2021/1831) tilsier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at en ny gjennomgang av markaloven også må se på hvordan naturvernet kan styrkes. Både forvaltningen av rovdyr, forvaltningen av områder med rødlistede dyre- og plantearter, tilretteleggingen for pollinerende insekter og praksisen med nyplanting av trær må evalueres.

Komiteens medlem fra Rødt mener at utbygginger som Gjersrud/Stensrud, som delvis er innenfor markagrensen, er et eksempel på utbygging som uthuler markaloven, men som ble endelig godkjent av regjeringen i 2017. Dette medlem mener at det i framtiden bør unngås å gi tillatelser til slike prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at de forslagene regjeringen legger fram i denne proposisjonen, vil myke opp bestemmelsene i markaloven og, etter disse medlemmers syn, vil lovfeste en uheldig praksis som i dag uthuler markaloven. Disse medlemmer kommenterer de ulike lovendringene, og fremmer alternative forslag, i merknadene under.