Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:230 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hanson om styrket handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere. Komiteen merker seg forslagsstillernes intensjon om å styrke norsk og europeisk selvforsyning i et langsiktig sikkerhets- og beredskapsperspektiv, særlig på områder hvor Europa i dag produserer få varer og tjenester selv, og hvor det er stor import fra stormakter på andre kontinenter. Komiteen viser til gjennomgang av representantforslaget i statsråd Cecilie Myrseth sitt svarbrev av 5. mai 2025, hvor statsråden fremhever at det er i Norges interesse å ha en åpen økonomi med forutsigbare spilleregler i verdenshandelen, samtidig som statsråden deler forslagsstillernes bekymring for at handelspolitikk og økonomiske bindinger kan bli brukt som politisk pressmiddel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil videre påpeke at det er viktig å legge til rette for god markedsadgang også utenfor EU. Flertallet mener derfor det er viktig at regjeringen jobber for å etablere og oppdatere frihandelsavtaler med tredjeland gjennom EFTA. Flertallet viser i den sammenheng til at det nylig er inngått handelsavtaler med flere nye land, herunder India, og at dette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge er et lite land med en liten økonomi i en relativ sammenheng. Dette flertallet mener at Norge har alt å tjene på å ha en åpen økonomi, og viser til at handel med Europa står for betydelige verdier i Norge. I dag går over 70 pst. av norsk eksport til Europa. Norge er en eksportnasjon, og handel med andre land er et fundament for svært mange norske bedrifter og arbeidsplasser. Multilateralisme og handel mellom stater er noe ikke bare Norge, men hele verden tjener på.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at frihandel og multilateralisme er viktige prinsipper å verne om.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at det er bred oppslutning om europeisk samarbeid blant partiene på Stortinget i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener arbeidet med å sikre god markedsadgang for norske bedrifter er blitt enda viktigere i lys av nye tolltariffer fra USA. Toll virker som sand i det globale handelsmaskineriet, og høye tollsatser kan få store konsekvenser. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at norsk laks ble ilagt høy toll av USA på begynnelsen av 1990-tallet. Det medførte at norsk lakseeksport til USA ble desimert. Markedsandelen sank fra 63 pst. til bare 3 pst. på kort tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at Norge jobber tett med Europa for å beholde, bygge opp og videreutvikle strategisk viktige verdikjeder og redusere vår felles avhengighet av land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dersom vi skal lykkes med dette, må både Norge og EU legge til rette for at europeisk industri og næringsliv er i stand til å konkurrere globalt. Europa må bli mer innovative, mer produktive, mindre byråkratiske og mer konkurransedyktige.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at EU nå har varslet betydelige forenklinger og nye satsinger innen forskning, teknologiutvikling og kraft. Barrierene i det indre markedet skal bli færre, og strømprisene skal ned. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge sørger for samtidighet i implementeringen av EU-rettsakter som bidrar til forenkling og effektivisering, men vil samtidig understreke at regjeringen har et selvstendig ansvar for å feie for egen dør. Regjeringen ligger langt bak egne forenklingsmål, og politikken har de siste fire årene vært preget av betydelig usikkerhet, store og brå skatteendringer og manglende hensyn til næringslivets behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre deler forslagsstillernes intensjon om å legge til rette for mer handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere. Svært mange virksomheter i Norge er avhengige av god markedsadgang. EU peker seg ut som det viktigste markedet for Norge, og EØS-avtalen er avgjørende for å sikre at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår i hele det indre markedet. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er tiden for å reforhandle eller utfordre EØS-avtalen.

Disse medlemmer forventer at regjeringen fører en proaktiv Europa-politikk som ivaretar norske interesser. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Norge jobber aktivt for å unngå å bli omfattet av eventuelle mottiltak som måtte komme fra EU i respons på nye tolltariffer fra USA. Norge er fullt ut integrert i det indre markedet i Europa, men står utenfor EUs tollunion. Vi er derfor sårbare i en situasjon der EU innfører tiltak mot tredjeland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at samarbeid med Europa er viktig, og dette har vært en rød tråd gjennom Arbeiderpartiets politikk i flere tiår. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Arbeiderpartiet er en sterk pådriver for handelssamarbeid med Europa og øvrige deler av verden.

Disse medlemmer viser til at Norge samarbeider tett med Europa i dag på spørsmål om blant annet handel, klima og miljø, og beredskap og sikkerhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre jobber langs flere spor for å ivareta nasjonal sikkerhet og redusere risikoen i handelsrelasjoner med andre land. Regjeringen Støre har blant annet styrket sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll, det arbeides med forslag til ny lov om investeringskontroll, og regjeringen har opprettet en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet fått ansvar for å koordinere departementenes arbeid med forsyningssikkerhet, som vil gi departementet bedre oversikt over og kontroll med forsyningskjeder og tverrsektorielle problemstillinger som har betydning for samfunnssikkerheten. Disse medlemmer mener at regjeringens arbeid overfor Europa og øvrige handelspartnere er offensivt, og mener mange av forslagene i dokumentet er ivaretatt gjennom eksisterende politikk.

Disse medlemmer viser for øvrig til næringsminister Cecilie Myrseth sine handelspolitiske redegjørelser i henholdsvis november 2024 og mars 2025. Den nye administrasjonen i USA med sin tollpolitikk har bidratt til å aktualisere handelspolitikken generelt og fremheve viktigheten av samarbeid i Europa. Regjeringen Støre har lagt stor vekt på tett dialog med EU og europeiske handelspartnere for å styrke samarbeidet samt sikre at Norge vil være på innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak fra EU. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre jobber aktivt overfor den nye amerikanske administrasjonen for å sikre at Norge blir pålagt lavest mulig tollsats.

Disse medlemmer viser til at Norge har inngått handelsavtaler med India, Thailand, Kosovo og Malaysia i perioden, og pågående arbeid med handelsavtale med Mercosur. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre har varslet at en handelsmelding vil legges frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at frihandel på tvers av landegrenser har stor betydning for verdiskaping og fred. Land som handler med hverandre, er avhengige av hverandre og samarbeider med hverandre. Disse medlemmer mener gode rammer for norsk eksport betinger av hvilke rammer import møter i Norge. Disse medlemmer mener tollmurene bør reduseres, og mener regjeringen Støres og den tidligere regjeringen Stoltenbergs tolløkninger på kjøtt, ost og grønnsaker er kontraproduktive fra et frihandelsperspektiv. Disse medlemmer mener det bør være en ambisjon å styrke den internasjonale handelen, både i Europa og i verden for øvrig.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om styrking av handelssamarbeidet med Europa, men disse medlemmer reagerer på at representantforslaget slår USA i hartkorn med Kina. Disse medlemmer viser til at mens det er et ubestridt faktum at USA er Norges viktigste allierte, skriver Politiets sikkerhetstjeneste i sin nasjonale trusselvurdering for 2025 at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil tilta på sikt».

Disse medlemmer viser videre til den nylig inngåtte handelsavtalen mellom USA og Storbritannia. Disse medlemmer påpeker at til tross for at USA er blant Norges viktigste handelspartnere, har ikke Norge og USA en formell handelsavtale. Disse medlemmer mener det bør være en ambisjon for Norge å jobbe frem en handelsavtale med USA for å styrke handelssamarbeidet ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norge og EU er tjent med å handle med hverandre. Allerede i dag samarbeider Norge og EU tett om beredskap og forsyningssikkerhet. Det ligger flere rettsakter i EØS-etterslepet, rettsakter som EU mener er EØS-relevante, og utkast til rettsakter fra Europakommisjonen som alle omhandler disse spørsmålene. Disse medlemmer mener det kan være rom for ytterligere samarbeid med EU gjennom disse rettsaktene, men at det er viktig at EØS-avtalen ikke utvides til å gjelde handel med tredjeland.

Disse medlemmer viser til at de aller fleste av disse forslagene er problematisert og har gode oppfølgingspunkter i Totalberedskapsmeldingen som Stortinget nettopp har behandlet. Disse medlemmer mener at problemstillingene som løftes i forslagene, ideelt sett skulle vært løst gjennom tiltak i Norge, underlagt nasjonal kontroll. Disse medlemmer viser til at meldingen slår fast at

«Vi skal redusere risiko og vår avhengighet av aktører som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med eller som på annen måte kan utfordre våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Disse medlemmer mener det ikke finnes faglig eller politiske argumenter grunngitt med sikkerhet for å gi bedre vilkår for handel i Norge til for eksempel aktører fra det nøytrale landet Irland enn for eksempel Norges viktigste allierte i Europa, Storbritannia. Der vi ikke kan ha en nasjonal løsning på en sikkerhetsutfordring relatert til teknologi, investeringer eller forsyninger på grunn av økonomiske eller folkerettslige hindre, bør sikkerhetspolitisk samarbeid vektlegges.

Disse medlemmer viser til at Norge har en mer åpen økonomi enn EU. Norge er tjent med at andre aktører følger folkerettslige prinsipper for økonomisk samkvem, og bør derfor være varsomme med å selv bryte disse. Videre er Norge tjent med at anbud vinnes av den billigste leverandøren, gitt at alle øvrige krav tilfredsstilles, inkludert krav om sikker forsyning. Disse medlemmer mener det ikke tjener norske interesser å opptre proteksjonistiske på vegne av EU. Det kan både risikere å bryte Norges forpliktelser til tredjeland og gjører varer og tjenester til Norge dyrere.

Komiteens medlem fra Venstre støtter intensjonene i representantforslaget om å styrke handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere. Det er uavhengig av den aktuelle geopolitiske situasjonen en fornuftig strategi, men særlig viktig i en tid med stor internasjonal uro.

Dette medlem vil derfor støtte flere av forslagene som fremmes.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at EU sammen med Storbritannia er Norges klart viktigste marked, og demokratiske europeiske stater er Norges nærmeste allierte. Tett økonomisk samarbeid med Europa har lenge vært bærebjelken i norsk næringsliv. I en stadig mer usikker tid tilsier også sikkerhets- og beredskapsperspektivet at Norge og Europa må styrke samarbeid om selvforsyning.

Dette medlem viser til at det er et uttalt mål både for Norge og Europa for øvrig å bli mindre avhengig av stormakter utenfor Europa med agendaer som i mange tilfeller kan stå i motstrid til Europas demokratiske verdier og egne langsiktige ambisjoner.

Dette medlem viser til at stater som USA og Kina i dag er leverandører av en rekke varer, tjenester og kritisk infrastruktur der Europa i dag ikke har like gode verdikjeder. Dette er en økende sikkerhetspolitisk risiko når USA blir en mer uforutsigbar partner som går til handelskrig mot allierte. Kina har allerede tydelige sikkerhetspolitiske og ideologiske motsetninger til Norge og andre demokratiske stater. Avhengighet av Kina og kanskje USA gir en mer sårbar beredskap ved større internasjonale kriser hvor verdikjeder kan bryte sammen og fraktmuligheter vanskeliggjøres. I verste fall kan land miste evnen til å produsere grunnleggende varer og tjenester.

Dette medlem mener det må på plass flere tiltak og virkemidler for at Norge og Europa kan styrke sin beredskap sammen. Det må bli enklere for myndigheter, bedrifter og privatpersoner å velge tjenester og varer som kommer fra Norge og Europa og kommer Norge og Europa til gode. Mange mennesker i Norge ønsker å ta valg som prioriterer norske og europeiske bedrifter, og det samme gjør mange bedrifter. For offentlige myndigheter kan det også være flere fordeler ved å velge europeisk, blant annet at man kan være mer sikker på langsiktigheten i leveranser, og at varer og tjenester ikke utgjør en risiko for egen sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU for å utrede hvordan Norge og EU kan styrke handelssamarbeidet sitt og gjøre hverandre mindre avhengige av råvarer, produkter og tjenester fra andre kontinenter.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre handlingsrommet for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte pågående kontrakter med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel mot Norge og norsk infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land som Canada og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge mulige sikkerhetsrisikoer ved pågående anskaffelser fra henholdsvis Kina og USA til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer for statlige etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer unngås.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hele omfanget av anbud og innkjøp av varer og tjenester fra henholdsvis USA og Kina i offentlig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette felles diplomatisk representasjon mellom landene.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge innkjøp av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig sektor og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre for å stille slike krav.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å kjøpe inn varer og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter, for eksempel gjennom DFØ.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke investeringene i Europa i fondets portefølje.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk med europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske alternativer.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder og produksjon vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.»

«Stortinget ber regjeringen øke rådgivningskapasiteten overfor norske bedrifter som ønsker å flytte produksjon til Norge fra andre kontinenter enn Europa.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet fra hel- og deleide statlige selskaper ut av land som USA og Kina der dette er mulig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere sikkerhetsmessige risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper har samarbeid med amerikanske og kinesiske selskaper.»