Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad,
Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve
Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:234 S (2024–2025) om å styrke innovasjon og AgriTech
i norsk landbruk.
Komiteen merkar
seg intensjonen til forslagsstillarane om å fremma systematisk innovasjon
og auka inntektspotensial i landbruket.
Komiteen viser til
at norsk landbruk har gjennomgått store omstillingar, og at utviklinga
i landbruksteknologi gjennom åra har bidrege til produktivitetsgevinstar,
lågare klimautslepp og auka eksport av norske landbruksprodukt,
og meiner det må vera målet for framtida.
Komiteen viser til
at ei rekkje tiltak for styrking av konkurransekrafta og rekrutteringa
til sektoren alt er igangsett. Mellom anna etableringa av Bionova
under Innovasjon Norge, auka satsing på Forskningsrådet og andre
forskingsfond for å stimulera til teknologiutvikling, utviklinga
av klimavennleg teknologi og bioøkonomi, samt at det er sett av
midlar til kunnskapsutvikling innan agronomi og teknologi.
Komiteen viser til
at det alt er etablert samarbeid mellom næringsaktørar og forskingsmiljø,
noko som har ført til etablering av fleire agritech-klynger og -bedrifter.
Teknologien som vert utvikla vekkjer stor interesse både nasjonalt
og internasjonalt.
Komiteen merkar
seg at forslaget inkluderer tiltak for å redusera skattlegging av
eigarar, vidare at det føreslås å etablera ein eigen strategi for
agritech-næringa, og å oppretta eit katapultsenter for landbruksteknologi.
Forslag om òg å vidareføra Matkornpartnerskapet etter 2030, og forslag
om å tilretteleggja for spesialisering og etterutdanning innan bruk
av ny landbruksteknologi. Komiteen merkar
seg at det vert sett fram fem forslag i saka.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at statsråden i
sitt svarbrev til komiteen viser til at moderne matproduksjon handler
om å produsere nok og trygg mat av god kvalitet som forbrukerne
etterspør, samtidig som man reduserer klimagassutslipp, tar hensyn
til miljø og ivaretar jordsmonnet for framtiden. God dyrehelse-
og velferd er også en forutsetning.
Flertallet merker
seg også at Innovasjon Norge er en viktig støttespiller for agritech-bedriftene
gjennom mobiliseringsaktiviteter, finansiering og eksportrådgivning.
Flertallet deler
også statsrådens vurdering i at forskningsinnsatsen er viktig for
å drive teknologiutviklingen fremover.
Flertallet er kjent
med at blant annet NIBIO bruker mye ressurser på teknologiutvikling
for å støtte opp under muligheter i landbruket, blant annet bruk
av droner, kunstig intelligens og teknologiske løsninger innen presisjonsjordbruk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til klimaavtalen
som er inngått mellom staten og jordbruket som er viktig for klimaarbeidet
i sektoren, og er kjent med at teknologiutvikling er en sentral
del av tiltakene for å redusere utslipp og øke karbonopptak. Disse medlemmer ser det som positivt
at statsråden i sitt brev viser til at regjeringen arbeider for
å styrke samspillet mellom landbruksnæringen og andre næringer,
herunder teknologimiljøer, for å sikre raskere implementering av
ny teknologi som presisjonsjordbruk, autonome systemer og digitale
løsninger.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har nylig nedsatt et ekspertutvalg for å utrede
fremtidens matsystem, der folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-,
fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Utvalget skal levere
en offentlig utredning (NOU) innen 1. november 2026. Disse medlemmer viser til at utvalget
blant annet skal beskrive det norske matsystemet anno 2025 med utgangspunkt
i tilgjengelig kunnskap, herunder sammenhenger med det globale matsystemet. Disse medlemmer deler statsrådens syn
i at det på denne bakgrunn ikke er behov for en egen analyse at
næringens relative konkurransekraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at
norsk landbruk i mange tiår har vært i kontinuerlig endring og omstilling,
og nettopp gjennom evnen til å tilpasse seg nye realiteter og utfordringer
har næringen vist stor motstandskraft og fremtidstro. Siden 1980
er antallet gårdsbruk og melkekyr i Norge halvert, samtidig som produksjonen
av melk og flere andre viktige varer har holdt seg stabil. Dette
illustrerer ikke bare næringens omstillingsevne, men også potensialet
for videre produktivitetsforbedringer gjennom teknologi, kompetanse
og innovasjon. For å sikre landbrukets videre bærekraft, konkurransekraft
og attraktivitet som yrkesvei for framtidens bønder, mener disse medlemmer det er avgjørende å legge
bedre til rette for innovasjon, økt teknologiadopsjon og rammebetingelser
som stimulerer til nyskaping og markedstilpasning. Disse
medlemmer vil derfor peke på nødvendigheten av en helhetlig
modernisering av landbrukspolitikken, hvor målene må være matsikkerhet
og verdiskaping, og hvor forenkling, innovasjon og konkurranseevne
settes i sentrum.
Disse medlemmer vil
videre fremheve at agritech-sektoren har vokst frem som en betydelig
drivkraft for fornyelse i landbruket. Teknologisk utvikling som presisjonslandbruk,
robotisering, bruk av droner, sensorer og kunstig intelligens, samt
utvikling av nye avlsmetoder og dyrkingssystemer, gir bøndene verktøy til
å optimalisere ressursbruken, redusere svinn, forbedre avlinger
og samtidig styrke både dyrevelferden og klimaavtrykket. Agritech
er ikke bare et hjelpemiddel for effektivisering og kostnadsreduksjon,
men også en nøkkel til grønn omstilling og til å utvikle nye forretningsmodeller
for norsk landbruk. Slik teknologi åpner for at flere bønder kan
øke inntektsgrunnlaget sitt, og tilpasse seg en fremtid hvor klimaendringer,
miljøhensyn og endrede forbrukervaner krever stadig større fleksibilitet og
nytenkning. Det er avgjørende for at norsk landbruk skal kunne opprettholde
sin viktige rolle i samfunnet, samtidig som næringen kutter utslipp
og tilpasser seg strengere miljø- og bærekraftskrav.
Disse medlemmer peker
videre på at et velfungerende innovasjonsøkosystem og stabile rammevilkår er
avgjørende for utviklingen av en levedyktig og voksende agritech-næring.
Norsk agritech har allerede skapt flere suksessbedrifter med eksportpotensial,
men for å lykkes med å skalere opp og ta internasjonale markeder
må det bli lettere for gründere og oppstartsbedrifter å få tilgang
på risikokapital. Disse medlemmer er
bekymret for hvordan den økte eierbeskatningen og den generelle
uforutsigbarheten i skatte- og avgiftspolitikken de siste årene
har redusert tilgangen på privat kapital for både landbruket og
nye teknologibedrifter, noe som bremser utviklingen og svekker Norges
konkurranseevne. I tillegg til behovet for bedre kapitaltilgang
må bøndene, som selvstendige næringsdrivende, få større mulighet
til å ta egne beslutninger og investere i det som er mest lønnsomt
for deres drift. I dag opplever mange at et komplekst regelverk,
tungrodde tilskuddsordninger og mangel på fleksibilitet hindrer
dem i å utvikle gården sin på en måte som både er lønnsom og bærekraftig.
Disse medlemmer vil
også peke på betydningen av kompetansebygging. For å lykkes med
å ta i bruk mer agritech i det norske jordbruket må det legges bedre
til rette for spesialisering og etterutdanning innen ny landbruksteknologi.
Samtidig bør det stimuleres til økt samarbeid mellom gårdsbruk for
å dele teknologi og utstyr, slik at ikke hver enkelt bonde må investere
i kostbart utstyr som kun brukes i kortere perioder. Videre er det
avgjørende å styrke samarbeidet mellom bønder, forskningsmiljøer,
utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Institusjoner som Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt
for bioøkonomi (NIBIO) og sterke industrimiljøer må få enda større
roller i et innovasjonsøkosystem hvor forskningsresultater i større
grad skal kommersialiseres og komme hele næringen til gode.
Disse medlemmer mener
det bør etableres et katapultsenter for landbruksteknologi som kan
tilby nødvendig infrastruktur for testing, demonstrasjon og skalering
av nye teknologiske løsninger. Et slikt senter vil kunne gi norske
teknologibedrifter, bønder og gründere et konkurransefortrinn, og
redusere barrierene for oppstart og kommersialisering. I tillegg
bør det utvikles en nasjonal agritech-strategi som samler innsatsen
på tvers av sektorer, inkludert Enova, Forskningsrådet, Innovasjon
Norge og Bionova, og som ser på både utviklingsmuligheter og barrierer
for skalering og eksport av norsk landbruksteknologi. Det er også
nødvendig å styrke gevinstrealiseringen av forskningen ved institusjoner
som NIBIO og Animalia, og sørge for at virkemiddelapparatet ikke
begrenser handlingsrommet for innovasjon, men i stedet stimulerer
til økt adopsjon av ny teknologi.
Disse medlemmer vil
understreke at agritech ikke bare er en teknologisk eller økonomisk
mulighet, men også en strategisk forutsetning for å sikre matsikkerhet
og bærekraftig produksjon i årene som kommer. Det er avgjørende
å øke produksjonen av plantebaserte matvarer og effektivisere jordbruket
for å møte både klimautfordringene og et økende behov for robust
matforsyning. Disse medlemmer peker
på at en gjennomgang av overføringene til jordbruket bør ha som
mål å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger
som kan gi et mer effektivt og bærekraftig landbruk. Dette vil styrke
konkurranseevnen og redusere næringens behov for subsidier over
tid.
Videre mener disse medlemmer at
norsk landbrukspolitikk i større grad bør ses i sammenheng med europeiske
rammeverk og utviklingen i EUs «Farm to Fork»-strategi, som fokuserer
på rettferdige, sunne og miljøvennlige matsystemer. En tettere kobling
mellom norsk og europeisk landbrukspolitikk kan åpne nye eksportmuligheter
for norsk agritech og landbruksprodukter, og samtidig bidra til
en mer moderne og markedsorientert politikk i tråd med utviklingen
i våre naboland.
Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at de forslagene som fremmes i Dokument 8: 234
S (2024–2025) er nødvendige for å utvikle et mer innovativt, bærekraftig
og fremtidsrettet norsk landbruk. Disse medlemmer mener
det er svært viktig å legge til rette for et dynamisk og konkurransedyktig
landbruk som skaper verdier i hele landet, samtidig som det bidrar
til grønn omstilling og styrket matsikkerhet. I tillegg mener disse medlemmer at en styrket agritech-satsing
vil gi positive ringvirkninger langt utover landbruket selv, blant
annet for arbeidsplasser, eksport, kompetanseutvikling og teknologiutvikling
i hele Distrikts-Norge.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke
utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge
og økt adapsjon i landbruket.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre
Matkornpartnerskapet etter 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet
og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter
for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere
for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen knytte
norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU,
gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk
marked sammenlignet med dagens situasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil advare
mot å knytte Norge tettere til EU i landbrukspolitikken, og vil
understreke betydningen av at Norge fører en selvstendig landbrukspolitikk,
med et nasjonalt tollvern. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i 2024 ble enige om å styrke tollvernet for norske poteter, og at
dette har bidratt til økt lønnsomhet for norske potetprodusenter.
Den felles landbrukspolitikken til EU (CAP) legger til rette for
fri vareflyt av jordbruksvarer innenfor tollunionen. Det ville bidratt
til å svekke norsk selvforsyning i en tid hvor denne tvert imot
bør styrkes.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener innovasjon og nytenking i landbruket best
sikres gjennom reduksjon i statlig innblanding i form av krav og
reguleringer, i kombinasjon av økt konkurranse og markedsøkonomi. Disse medlemmer mener flere deler av
lovverket og reguleringene som omhandler landbruket er utdatert,
og står i hinder for videreutvikling og vekst i landbrukssektoren.
Disse medlemmer mener
et mål med landbrukspolitikken må være å øke og effektivisere norsk matproduksjon,
og tilrettelegge for at hver enkelt bonde kan leve av eget gårdsbruk.
Dagens omfattende lovverk svekker bøndenes konkurranseevne, og gjør
landbruksnæringen avhengig av statlige overføringer og skjermingsstøtte. Disse medlemmer mener et slikt system
er kontraproduktivt for å skape innovasjon og teknologisk utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nye teknologiske løsninger
kan øke produktiviteten i landbruket og bidra til å redusere utslipp
i landbrukssektoren. Landbruket spiller en viktig rolle i Norges
arbeid med overgang til en bærekraftig sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser til at dette var
bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti tok initiativ til å
etablere Bionova, vårt viktigste virkemiddel for å få ned klimagassutslipp
i det norske jord-, skog- og havbruket.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i regjering var
en aktiv pådriver for etableringen av Bionova, samt at det for partiet var
viktig å sørge for at Bionova ble et verktøy med mål å redusere
klimagassutslipp og øke karbonopptak og -lagring, samtidig som det
fremmer innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien knyttet til
jordbruk, skogbruk og havbruk.
Disse medlemmer viser
til at det for Senterpartiet har vært viktig at Bionova støtter
opp under en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål,
og at partiet i prosessen med å definere Bionovas oppgaver og organisasjonsform,
la særlig vekt på at Bionova skulle være brukervennlig og kostnadseffektiv,
og bidra til konkrete klimatiltak.
Disse medlemmer mener
at Bionova, siden det ble etablert og åpnet av tidligere landbruksminister Sandra
Borch fra Senterpartiet i 2023, har utviklet seg til å bli et effektivt
verktøy for å støtte opp under innovasjon og utvikling av teknologiske
løsninger som kan bidra til en grønn omstilling i landbruket.