3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung
Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny
Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:238 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti
Bergstø og Kari Elisabeth Kaski om å opprette en lederlønnskommisjon. Komiteen merker seg forslagsstillernes
henvisning til Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023)) Et grønnere
og mer aktivt statlig eierskap – statens direkte eierskap i selskaper, som
ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I meldingen ble det ble lagt
fram nye forventninger til moderasjon i lønns- og bonusutbetalinger
i selskaper hvor staten har helt eller delvis eierskap. Komiteen merker seg forslagsstillernes
ønske om å etablere en kommisjon som ser statlige lederlønninger,
bonusordninger og godtgjørelser i sammenheng. Komiteen merker
seg at statsråd Cecilie Myrseth i sitt svarbrev til komiteen datert
5. mai 2025 anbefaler at forslaget om lønnsfrys for høytlønte ledere
i staten ikke vedtas. Komiteen merker
seg at den delen av forslaget som omhandler å nedsette en kommisjon,
er besvart av digitaliserings- og forvaltningsministeren som i sitt
svarbrev vurderer at det ikke er behov for et nytt utvalg for å
gjennomgå lederlønningene i staten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener lønnsnivået for ledende ansatte
i statlig eide selskaper skal vise moderasjon, samtidig som de er
konkurransedyktige. Disse medlemmer viser
til at staten har eierskap store konsern som omsetter for flere
hundre milliarder kroner i året. Disse medlemmer mener
det det er svært viktig å rekruttere riktig kompetanse til å lede
selskaper med svært viktige funksjoner til både verdiskaping og
arbeidsplasser, og at lønn og godtgjørelse er blant de mest sentrale
rekrutteringsverktøyene.
Disse medlemmer mener det er en vesensforskjell
mellom et statlig foretak som er heleid av det offentlige, og børsnoterte
selskaper staten har eierskap i. I representantforslaget vises det
til utviklingen i lønnsnivå for administrerende direktør i Equinor,
Telenor og Kongsberg Gruppen. Disse medlemmer påpeker
at dette er selskaper som står i direkte konkurranse med private
selskaper og som har store investeringer fra private investorer
som også har medbestemmelse i selskapene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til eierskapsmeldingen i 2022 (Meld.
St. 6 (2022–2023)) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) der
det fremgår at moderasjon i lederlønninger er viktig for å ivareta
selskapenes langsiktige interesser. Disse medlemmer mener
at selskapenes omdømme kan svekkes dersom lederlønningene ikke står
i stil med det generelle lønnsnivået i selskapet selv eller samfunnet for
øvrig. Disse medlemmer mener at det
er essensielt å balansere behovet for moderat lønnsnivå og behovet
for å tiltrekke seg kompetanse og erfaring på relevant nivå. Disse medlemmer understreker at det er
tøff konkurranse om ledere på toppnivå og behovet for konkurransedyktige
godtgjørelser er dermed tilstede.
Disse medlemmer viser til at regjeringen
Støre har vært svært opptatt av å moderere lederlønningen i både
staten og statseide selskaper, både heleide og deleide. Denne målsetningen
er manifestert i eierskapsmeldingen i 2022 og har vært en sentral
del av eierskapsdialogen mellom nærings- og fiskeridepartementet
og relevante selskaper.
Disse medlemmer viser til tall fra
Statens eierrapport for 2023. Rapporten viser at gjennomsnittlig vekst
i lønn til administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel
i 2023 var noe høyere enn utviklingen i samfunnet for øvrig. For
alle selskapene (med veksttall) var gjennomsnittlig vekst i utbetalt
fastlønn 5,4 pst., mens gjennomsnittlig vekst i samlet utbetalt godtgjørelse
lå på 5,5 pst. Til sammenligning var utviklingen i samfunnet for
øvrig 5,2 pst. Disse medlemmer vil påpeke
at 2023 var første hele år etter Stortingets behandling av ny eierskapsmelding
(tilsvarende tall for 2024 foreligger i juni 2025).
Disse medlemmer mener at det arbeides
aktivt med å moderere lederlønninger, og det tas tydelige grep for
å imøtekomme dette. Disse medlemmer viser
til at den nye politiske linjen på lederlønninger i statseide selskaper
ble formidlet i 2022. Disse medlemmer mener
at det er viktig at selskapene får tid til å imøtekomme signalene
på lederlønninger før eventuelt nye politiske grep tas. Disse medlemmer mener dermed at ikke
er behov for ytterligere politikk på dette området på nåværende
tidspunkt og vil med den bakgrunn ikke gå inn i forslagene i dette
dokumentet.
Disse medlemmer viser videre til
statlige lederlønninger. Disse medlemmer viser
til en rapport som gjennomgikk Statens lederlønnssystem fra 2022, fra
et utvalg nedsatt av Kommunal- og distriktsdepartementet. Disse medlemmer viser til at utvalget
anbefalte en indeksregulering av lønnstaket, at lønnsutviklingen
over tid skulle følge frontfaget og at lederne blir omfattet av
hovedtariffavtalene. Disse medlemmer viser
til at utvalgets anbefalinger følges opp av Digitaliserings- og
forvaltningsdepartementet (DFD) i dialog med hovedsammenslutningene
i staten gitt at forslaget fra utvalget var å avvikle lederlønnssystemet
og overføre lederne til hovedtariffavtalen. Disse
medlemmer viser til lønnsutviklingen til ledere lønnet på Statens
lederlønnssystem der ledere de siste fem årene vært på 3,7 pst.
i gjennomsnitt. Dette er 0,2 prosentpoeng under veksten i frontfagsrammen
i samme periode. I 2024 var lønnsveksten på 5,2 pst., noe som var
i tråd med føringene fra DFD om en lønnsvekst på linje med veksten
i frontfagsrammen. Disse medlemmer mener
dermed at det ikke er behov for et nytt utvalg for å se på statens
lederlønnssystem.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg førte en statlig
eierskapspolitikk som vektla konkurransedyktige, men ikke lønnsledende,
lederlønninger, med en tydelig forventning om hensynet til moderasjon.
Disse medlemmer viser til Meld. St.
6 (2022–2023) hvor denne linjen i utgangspunktet ble videreført. Samtidig
er det en bekymringsfull mangel på tillit fra regjeringen Støre,
både under forhenværende og nåværende næringsminister, hvor det
forsøkes å detaljstyre selskapenes styrer og de kompensasjonsordningene som
styrene fastsetter til topplederne og andre ledende ansatte. Noe
som på lederplass i Dagens Næringsliv den 8. mai 2025 ble omtalt
som en komedie, og hvor humoren går på bekostning av næringsministeren.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at regjeringa har de verktøy de
trenger for å rydde opp i utviklingen innen lederlønninger i staten og
i statlige selskap. Disse medlemmer mener
derfor at en kommisjon er unødvendig og at det vil kunne være et
argument for å utsette nødvendige tiltak, og går på denne bakgrunn
imot forslaget.
Disse medlemmer vil videre vise til
partiets forslag i Dokument 8:135 S (2024–2025) om å gjeninnføre lønnstak
for ledere i staten på 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer
aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper,
hvor det ble lagt fram forventninger om at statlige selskaper skulle
utvise moderasjon i godtgjørelser til ledere. Godtgjørelser skulle
ikke bidra til urimelige forskjeller i selskapet og samfunnet for
øvrig. Ingen statlig toppleder skulle ha større lønnsutvikling enn
de ansatte – i kroner og øre, og bonuser skulle ikke overgå 25 pst.
av fastlønn.
Disse medlemmer viser til at de nye
forventningene er nå gjeldende, men likevel fortsetter godtgjørelsene
på høye nivåer. Årsrapporter om det statlige eierskapet har vist
at flere virksomheter ignorerer eller omgår de nye retningslinjene
om bonus og lederlønnsmoderasjon som kom i 2024. Equinor-sjefen
fikk en fastlønnsøkning på 22 pst., og tjente 22 mill. kroner, Telenor-sjefen
fikk et fastlønnshopp på 21 pst. og Kongsberg Gruppens ledelse fikk
bonuser langt over de 25 pst. av fastlønn.
Disse medlemmer mener det ikke er
akseptabelt at selskaper omgår tydelige forventninger som et samlet
storting har sluttet seg til. Disse medlemmer minner
om at regjeringen lovte å følge opp dersom selskapene ikke fulgte
de nye retningslinjene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette
en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger og lederlønninger
i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier.
Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene
og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen
på toppnivå har fått fortsette på tross av blant annet tidligere
vedtatte retningslinjer.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
lønnsfrys for høytlønte ledere i staten inntil lederlønnskommisjonen
har avsluttet sitt arbeid.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av eierskapsmeldingen i
2023, der Fremskrittspartiet advarte mot at de nye retningslinjene
for lederlønn vil være vanskelig å følge opp i praksis. Disse medlemmer påpeker at det er regjeringens
oppgave å håndheve retningslinjene for lederlønn i statlig eide
selskaper, og at en nedsettelse av en lederlønnskommisjon vil medføre
ytterligere merarbeid i en problemstilling som senest i fjor ble
behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.