Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen er opptatt
av at alle elever har et godt skolemiljø, med et inkluderende fellesskap
som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Barn og unge trenger
trygge rammer for å kunne tilegne seg kunnskap, og et godt og inkluderende
miljø er avgjørende for å oppleve mestring.
Komiteen er bekymret
for at flere opplever mobbing og utrygghet i skolen, dette til tross
for økt bevissthet og satsing for å motvirke et utrygt skolemiljø.
Opplæringslova er klar på at elever skal sikres en trygg skolehverdag,
og både forebyggende og oppfølgende arbeid er en viktig del av skoleeiers
ansvar. Komiteen anerkjenner at arbeidet
for å tilrettelegge for et trygt skolemiljø for alle både er tidkrevende
og vanskelig, og at arbeidet blir utfordret av en allerede presset
arbeidssituasjon ved mange skoler. Komiteen viser
til at regjeringen har bevilget midler til skolemiljøteam, og etterspørselen
viser at det er behov for økt innsats.
Komiteen mener et
tett samarbeid mellom profesjonene og faggruppene rundt eleven er
viktig, og samarbeidet må stimuleres med virkemidler. Komiteen viser til forslaget om å etablere
en forpliktende avtale, etter modell av IA-avtalen for arbeidslivet,
for å ansvarliggjøre de ulike instanser og aktører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
støtter intensjonen i forslaget om å styrke arbeidet med å skape
trygge, inkluderende og mobbefrie skolemiljø. Å sikre elevenes trivsel,
trygghet og tilhørighet er en grunnleggende forutsetning for læring
og utvikling. Flertallet viser til at
dette er tydelig forankret i opplæringslova § 12-2, og utgjør en
sentral del av skolens oppgave.
Flertallet viser
til at det i 2024 trådte i kraft en ny opplæringslov, der regelverket
om skolemiljø er styrket og tydeliggjort. Det fremgår nå klarere
hva som regnes som krenkelser, forventninger til å fremme inkludering og
hvilke forpliktelser skolene har til å involvere elever og foreldre
i arbeidet med skolemiljø. Flertallet mener
dette gir skolene et mer konkret og forpliktende rammeverk i det
forebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i regjering allerede har iverksatt en rekke tiltak
for å støtte skolene og kommunene i dette arbeidet. Blant annet
er det utviklet kompetansepakker og veiledningsressurser, og i 2025
brukes nærmere 2,9 mrd. kroner på kompetanseheving for ansatte i
barnehage og skole. Disse medlemmer viser også
til at tilskuddsordningen for skolemiljøteam er styrket betydelig
nå, til 45 mill. kroner. Dette er en tredobling fra forrige år.
Regjeringen har også videreført og styrket Læringsmiljøprosjektet,
som har vist gode resultater.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser videre til at det allerede har vært et forpliktende samarbeid
mellom staten og sentrale aktører gjennom Partnerskap mot mobbing. Her
deltar 16 organisasjoner, og det er etablert en felles handlingsplan
for å fremme trygge og gode læringsmiljø. Flertallet viser
til at dette partnerskapet går ut i 2025, at erfaringer og resultater
nå må evalueres, og det må gjøres en vurdering om hva som må gjøres
videre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at eventuelle nye tiltak
og initiativer må vurderes i lys av dagens regelverk og det omfattende
arbeidet som allerede er iverksatt. Disse
medlemmer deler forslagsstillernes engasjement for å bekjempe
mobbing i skolen og støtter intensjonen om å styrke innsatsen på
området. Samtidig stiller disse medlemmer spørsmål
ved om det er hensiktsmessig å vedta en målsetting om å «halvere mobbetallene».
En slik formulering kan etter disse medlemmers syn
signalisere at samfunnet kan akseptere at en betydelig andel barn
fortsatt skal oppleve mobbing. Det kan ikke være et mål.
Disse medlemmer mener
tvert imot at ambisjonen må være at alle elever skal oppleve et
trygt, inkluderende og mobbefritt skolemiljø. Det er dette som ligger
til grunn for dagens lovverk og for den nasjonale innsatsen som
allerede pågår. Derfor mener disse medlemmer at
en slik målsetting ikke kan vedtas, og at innsatsen må rettes inn
mot varige og helhetlige tiltak som forbedrer situasjonene i skolen
for alle barn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet tar mobbing og utrygge skolemiljøer
på største alvor. Et trygt og godt skolemiljø er en forutsetning
for læring, og disse medlemmer støtter
tiltak som styrker det forebyggende arbeidet og oppfølgingen av
elever som ikke har det bra på skolen. Samtidig er disse
medlemmer skeptiske til å etablere en ny, omfattende avtalestruktur
modellert etter IA-avtalen. Skolemiljøarbeidet krever konkrete tiltak,
tydelig ledelse og lokalt ansvar – ikke nye nasjonale forpliktelser
som risikerer å bli byråkratiske og lite treffsikre.
Disse medlemmer mener
ressursene heller bør rettes inn mot det arbeidet som allerede skjer
i skolene, og forbedring av eksisterende virkemidler som Læringsmiljøprosjektet
og skolens aktivitetsplikt.
Disse medlemmer støtter
intensjonen om et sterkere og mer koordinert arbeid mot mobbing,
men mener at en ny, overordnet avtale etter IA-modellen er lite
hensiktsmessig. Det er bedre å styrke og videreutvikle de virkemidlene
og pliktene som allerede ligger i opplæringsloven, og sørge for
at skolene får tilstrekkelige ressurser og støtte lokalt. Skolemiljøarbeidet
må bygge på tillit, tydelig ledelse og reell oppfølging – ikke på
byråkratiske prosesser og toppstyrt samordning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil sterkt poengtere
at mobbing er et alvorlig problem i skolen i dag. Mobbing i alle former
kan medføre varige skader og utenforskap for unge mennesker, som
igjen kan få vansker i lang tid. Dette påvirker ikke kun den som
utsettes for mobbing, men også familie og andre rundt. Mobbing er
som Skolelederforbundet skriver i sin uttalelse, ikke bare et problem
for skolen, men også et samfunnsproblem som krever helhetlig tilnærming
av flere instanser og nærmiljø.
Disse medlemmer er
opptatt av at det må være et godt lovverk, gode retningslinjer,
forskrifter og rutiner for å forebygge, håndtere og løse opp i alle
typer mobbesaker. I høringsinnspill til komiteen skriver både Utdanningsforbundet
og Skolelederforbundet at man opplever å ha god støtte i det rammeverket
som ligger til grunn for skoleverket i dag.
Disse medlemmer vurderer
ikke at en forpliktende avtale etter modell fra arbeidslivet vil
bedre situasjonen, men vil bli enda en nasjonal forpliktelse man skal
forholde seg til i skolehverdagen. Tanken om å samle gode tiltak
er god, men det som meldes av behov, er tid til samhandling, nok
ressurser til å møte elevene med hele laget, flere yrkesgrupper
i skolen og tett dialog mellom skole, hjem og andre rundt eleven.
Disse medlemmer er
enig med forslagsstillerne i at elevene i den norske skolen skal
ha et trygt skolemiljø fritt for mobbing. Skolene skal ivareta elevenes
trivsel og helse og sørge for et miljø der barna føler seg inkludert.
Disse medlemmer mener
at skoler må settes i stand til å jobbe aktivt for et skolemiljø
fritt for rasisme, diskriminering, forskjellsbehandling, mobbing,
seksuell trakassering og overgrep. Barna skal være fri fra diskriminering
på grunnlag av utseende, funksjonsnivå, opphav, livssituasjon, familiesammensetning,
seksualitet og normbrytende uttrykk.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslaget, men
mener forslagets innretning ikke er klar nok, og kan medføre mer byråkrati. Dette medlem vil også vise til en rekke forslag
fra Fremskrittspartiet som er mer målrettede og handlekraftige,
blant annet i Prop. 51 L (2024–2025), jf. Innst. 243 L (2024–2025),
Dokument 8:64 S (2023–2024), jf. Innst. 254 S (2023–2024) og Prop.
62 L (2023–2024), jf. Innst. 389 L (2023–2024) og Lovvedtak 78 (2023–2024). Dette medlem vil også påpeke at eksisterende
regelverk må følges opp bedre. Dette medlem støtter
derfor ikke forslagene fra Venstre.
Komiteens medlem
fra Rødt anser ikke en forpliktende avtale i skolen bygget
på en modell fra arbeidslivet som et treffende tiltak for å få bukt
med mobbing i skolen. Kunnskap om grensesetting og respekt for andres
grenser er avgjørende for å forstå og respektere hverandre. Opplæring
om dette krever tid og ressurser fra lærerne som allerede arbeider
i en presset hverdag.
Dette medlem viser
til at Rødt mener at for å forebygge og forhindre mobbing i skolen
trengs det økt bemanning og flere yrkesgrupper inn i skolen.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at det siden 2018 har vært en kraftig
økning i antallet elever som opplever et utrygt skolemiljø. Det
er etter dette medlems syn spesielt
alvorlig at mobbingen øker mest blant de yngste elevene. Psykiske
krenkelser, mobbing og trakassering har et stort skadepotensial
for den eleven som opplever dette i sin skolehverdag. Skolene har
gjennom regler for et trygt og godt skolemiljø plikt til å følge
opp situasjoner der elevers skolemiljø er utrygt. Det finnes sikkert
mange eksempler på gode initiativ som tas av lærere, skoleledere,
kommuner eller organisasjoner for å styrke dette arbeidet. Men det
er etter dette medlems syn behov for
mer ressurser og nye metoder for å sørge for at flere elever får
et trygt og godt skolemiljø. Ikke minst er det viktig at nye tiltak
bidrar inn og styrker dag-til-dag-arbeidet med skolemiljø ute på
skolene. Man kan ikke slå seg til ro med at man i 2024 måler et
stabilt høyt nivå av mobbing. Dette medlem mener
derfor det er behov for en forpliktende avtale mellom skoleeiere,
skoleledere, lærere, foreldre, elever og staten, med konkrete mål
og forpliktelser for de ulike aktørene, der man i fellesskap forplikter
seg til å halvere antallet barn og unge som opplever mobbing.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en forpliktende avtale mellom skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre, elever
og staten om en ‘inkluderende skolehverdag’ med mål om å halvere
antall barn og unge som opplever mobbing. Avtalen skal være etter
modell fra IA-avtalen, med konkrete mål og forpliktelser for de
ulike aktørene.»