Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 160 L (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om likestilling av fører- og servicehunder i spørsmål om båndtvang, og til statsråd Sandtrøens svarbrev til komiteen, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at det i gjeldende lov om forsvarlig hundehold (hundeloven) er innført et unntak i § 9 første ledd bokstav g for båndtvang når det gjelder «førerhunder i aktiv tjeneste eller under trening eller prøving for slik tjeneste», men at det ikke er et tilsvarende unntak for servicehunder.

Komiteen viser videre til at da nevnte unntak for båndtvang for førerhunder ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av forslag til endringer i hundeloven 30. mai 2022, uttrykte en samlet næringskomité at et tilsvarende unntak for servicehunder måtte forskriftsfestes. Næringskomiteen skrev følgende i Innst. 312 L (2021–2022):

«arbeidet med å få på plass en forskrift for servicehunder må igangsettes raskt.»

Komiteen deler statsrådens syn på at en forskriftsregulering er mer hensiktsmessig enn en lovendring, blant annet fordi det i en forskrift kan settes nærmere rammer for unntaket dersom det er hensiktsmessig.

Komiteen viser til at det har vært enkelte spørsmål rundt hva en servicehund er. Komiteen understreker at det som her vises til som servicehunder, er hunder som er lånt ut av Nav til denne tjenesten etter godkjent opplæring og nøye vurdering av den som skal ha det viktige hjelpemiddelet som disse hundene er. Hundene er i trening tilsvarende førerhundenes trening, som altså har et lovfestet unntak fra båndtvangsbestemmelsen. Det er etter komiteens syn viktig at det ikke skapes forvirring rundt dette, fordi det synes å forsinke prosessene rundt et fritak fra båndtvang for servicehundene.

Komiteen viser videre til at statsråden i brev til komiteen skriver at «Servicehunder kan dekke flere ulike behov, og at bruken av slike hunder er i utvikling». Komiteen vil peke på at så lenge servicehundene, slik forslaget beskriver, kun defineres som de hundene som lånes ut i Nav-regi, så er det ikke saklig grunnlag for å skape et slikt forbehold, og det kan gi unødig forvirring og forsinke prosessen.

Komiteen ber statsråden snarest sikre forskriftsfesting og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen 1. oktober 2025, forskriftsfeste unntak fra sikringsreglene for servicehunder.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at det er beklagelig at den klare føringen fra Stortinget ikke er fulgt opp i løpet av de nesten tre årene som har gått siden Stortingets behandling av Prop. 85 L (2021–2022) Endringer i hundeloven. Flertallet registrerer at landbruks- og matministeren i brevet til komiteen varsler at departementet vil prioritere arbeidet med en forskrift om unntak fra sikringsreglene for slike hunder, men det er et unntak som burde vært på plass for flere år siden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at servicehunder kan dekke flere ulike behov, og merker seg at bruken av slike hunder er i utvikling. Disse medlemmer mener at dette også taler for at unntaket reguleres gjennom en forskrift, slik det ble lagt opp til da hundeloven ble endret. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen slår fast at han støtter intensjonen i forslaget om unntak fra sikringsbestemmelsene for servicehunder, og at han derfor vil prioritere arbeidet med en forskrift om unntak fra sikringsreglene for slike hunder.