Regjeringen legger med Prop. 60 S (2024–2025) frem forslag om Stortingets samtykke til ratifikasjon av en avtale av 19. juni 2023 under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (Agreement under the United Nations Convention on the Law of the Sea on the conservation and sustainable use of marine biological diversity of areas beyond national jurisdiction (BBNJ)), heretter kalt avtalen.

Avtalen styrker og videreutvikler havrettens regler for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (utenfor 200 milssonene og nasjonale kontinentalsokler) ved å etablere nye rettslige virkemidler. Avtalen ble formelt vedtatt ved konsensus i FNs hovedkvarter i New York 19. juni 2023. Norge undertegnet avtalen i New York 20. september 2023. Avtalen vil være en folkerettslig bindende gjennomføringsavtale under FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982, som fastsetter det grunnleggende rammeverket for alle aktiviteter i havet.

Det har vært et behov for å tydeliggjøre de rettslige virkemidlene for helhetlig forvaltning av havmiljøet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, samt å fastsette en regulering av marine genetiske ressurser, herunder fordeling av eventuelle fordeler fra utnyttelse av disse. FNs generalforsamling besluttet derfor i desember 2017 å innkalle til en konferanse for forhandlinger om en ny avtale om marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Det ble avholdt seks forhandlingsmøter, før man oppnådde enighet om avtaleteksten 4. mars 2023.

Avtalen pålegger partene en samarbeidsforpliktelse til å bevare og bruke marint biologisk mangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon på en bærekraftig måte. Avtalen har fire hovedelementer: 1) den etablerer et system for tilgang til og fordeling av fordeler fra marine genetiske ressurser, 2) den regulerer etablering av områdebaserte forvaltningsverktøy, herunder marine verneområder, 3) den etablerer et rammeverk for og krav til å gjennomføre konsekvensutredninger for aktiviteter i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon og 4) den inneholder bestemmelser om kapasitetsbygging og teknologioverføring.

Gjennomføring av avtalen vil kreve lovendringer og innebære økonomiske konsekvenser. Avtalen anses også for å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til ratifikasjon er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Det vises til lovproposisjon med forslag til lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon og forslag til endringer i plan- og bygningsloven fremmet av Klima- og miljødepartementet.