Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Meld. St. 18 (2024–2025) Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet.

Komiteen viser til at nordmenn oftere reiser til utlandet, og at antall nordmenn som bosetter seg i utlandet, har økt. Komiteen merker seg at dette skjer i en tid hvor verden er mer urolig og nordmenn er i større fare for å bli berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Dette har, etter komiteens oppfatning, vært med på å øke antall forespørsler om konsulær bistand. Komiteen mener det er viktig at myndighetene tilbyr norske borgere profesjonell og ressursmessig forsvarlig konsulær bistand i utlandet.

Komiteen merker seg at meldingen understreker at prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp ligger fast i norske myndigheters bistand til nordmenn i utlandet. Prioritet vil også fremover bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene og saker som involverer mindreårige.

Komiteen viser til at det eksisterer et velfungerende konsulært samarbeid mellom de nordiske landene. Også EU er en viktig partner for konsulær krisehåndtering i utlandet, og Norge deltar blant annet aktivt i EUs krisehåndteringsmekanisme Union Civil Protection Mechanism (UCPM).

Meldingen peker på sentrale utviklingstrekk og beskriver omfanget av og innretningen på dagens konsulære arbeid. Komiteen merker seg at meldingen ikke inneholder forslag om omfattende endringer i dagens konsulære tjenestenivå, men slår fast at dagens ordning for passutstedelse på utenriksstasjonene ikke er bærekraftig, og foreslår derfor endringer i dette. Videre merker komiteen seg at meldingen har til hensikt å drøfte om tjenestenivået er tilpasset det som er realistisk å levere og rimelig å forvente i en globalisert og digitalisert verden. Dette vil legge føringer for hvordan det konsulære arbeidet skal utføres videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at nordmenn stadig oftere reiser til utlandet, at flere nordmenn enn tidligere har flere statsborgerskap, og at et økende antall norske borgere bosetter seg i andre land. Disse medlemmer mener derfor at meldingens omtale av disse og andre problemstillinger er viktig og betimelig.

Disse medlemmer merker seg samtidig at meldingen har gode situasjonsanalyser, men få konkrete tiltak. Den påpeker snarere behov for å utrede og vurdere tiltak.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å finne og iverksette egnede tiltak for å møte utfordringene som meldingen beskriver, og mener samtidig at utfordringene tilsier en reduksjon i nivået på konsulære tjenester som tilbys.

Disse medlemmer mener at det er viktig at regjeringen kommuniserer tydelig om hva norske borgere på reise kan og ikke kan forvente av bistand fra utenrikstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker tiltak som kan gjøre den konsulære bistanden som utenrikstjenesten yter, billigere i drift. Samtidig er det viktig å holde fast ved tanken om at nasjonalstaten er den svakestes vern, også når det gjelder norske statsborgere i utlandet. Nordmenn i utlandet danner grunnlag for verdiskapning, kan være gode ressurser for norske myndigheter, og et godt inntrykk av norske myndigheter og nærhet til Norge gjennom utenrikstjenesten kan forenkle eventuell repatriering. Disse medlemmer mener det er viktig at slike hensyn tas i rasjonaliseringsarbeidet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger til grunn økt samarbeid på konsulære tjenester innad i Norden og med EU. Disse medlemmer mener det er bør være fordelaktig at tilsvarende samarbeid søkes med Storbritannia og Sveits. Restrukturering av det norske konsulære tilbudet rundt om i verden bør også vurdere tilbudet disse landene tilbyr slik at vi kan maksimalisere den geografiske spredningen av tilbud tilgjengelig for nordmenn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på at regjeringen på flere områder vil stramme inn og skjerpe utøvelsen av konsulær bistand. Disse medlemmer oppfatter at det de senere år har vært en økning i henvendelser og situasjoner der norske borgere har bedt om konsulær bistand i mer krevende situasjoner.

Disse medlemmer ser på utviklingen der norske borgere velger å delta som fremmedkrigere, og kvinner som mindre aktivt deltar i ulike konflikter, med bekymring. For at man i fremtiden skal være sikre på at denne gruppen som kjemper for terrororganisasjoner, ikke skal kunne motta konsulær bistand, må denne gruppen fratas muligheten for å motta dette. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen frata norske fremmedkrigere og andre som deltar i aktiviteter i terrororganisasjoner, muligheten til å motta konsulær bistand.»

Disse medlemmer mener den konsulære virksomheten må ha et særlig fokus barn som befinner seg i vanskelige situasjoner. Tilfeller der barn er fratatt pass av foreldre eller på annen måte forhindres av dem rundt seg fra å returnere til Norge, må prioriteres.