Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand
til nordmenn i utlandet, jf. Innst. 396 S (2010–2011), ble
lagt frem i 2011. Selv om de konsulære rammene og hovedprinsippene
har ligget fast gjennom lang tid, var dette første gang konsulær
bistand til nordmenn i utlandet ble drøftet i sin bredde.
Siden forrige melding til Stortinget på konsulærfeltet
i 2011 har det skjedd en rekke utviklingstrekk som gjør det nødvendig
å vurdere om nivået og innretningen på den konsulære bistanden er
riktig, eller om dette må justeres. Det skyldes blant annet at det
finnes flere norske borgere i utlandet, både som resultat av dobbelt statsborgerskap
og reise- og bosettingsmønster, at kriseberedskap har blitt mer
ressurskrevende, og at den digitale utviklingen har åpnet for at
oppgaver som tidligere bare kunne løses lokalt, nå kan løses hjemmefra.
De konsulære sakene endrer seg i takt med demografiske
og andre samfunnsmessige endringer, og noe lovverk har behov for
en oppdatering. Etterspørselen etter konsulære tjenester er høy,
og Utenriksdepartementet opplever at forventningene fra den enkelte
til hvilke tjenester de skal kunne motta i utlandet, er økende.
Regjeringen redegjør i denne meldingen for omfanget
og innretningen på dagens konsulære tjenester. Som det går frem
av meldingen, bruker utenrikstjenesten store ressurser på dette
arbeidet, herunder på krisehåndtering, hvor Utenriksdepartementets
kapasitet er betydelig styrket de siste årene.
Det meste av den konsulære bistanden ytes direkte fra
de 82 ambassadene og generalkonsulatene Norge har ute i verden.
I tillegg kommer bistanden fra Utenriksdepartementet i Oslo, og
fra de om lag 300 honorære konsulatene som Norge har over store
deler av verden.
Meldingen inneholder ikke forslag om omfattende endringer
i dagens konsulære tjenestenivå, men slår fast at dagens ordning
for passutstedelse på utenriksstasjonene ikke er bærekraftig, og
foreslår derfor endringer i dette.
Som en konsekvens av at stadig flere nordmenn
har dobbelt statsborgerskap og at flere nordmenn bor i utlandet,
foreslår regjeringen at det utredes nærmere hvilken betydning utflytting
fra Norge skal ha for tilbudet om konsulær bistand fra norske myndigheter.
Stadig flere nordmenn blir rammet av større
kriser utenlands. Det skyldes både en mer urolig verden og at langt
flere med norsk pass reiser utenlands, både på kortere reiser og
for å bosette seg i andre land. Det inkluderer i stor grad også
land og områder nordmenn tradisjonelt ikke har reist til eller bosatt
seg i, og som norske myndigheter fraråder å reise til.
Utenrikstjenestens oppgave med å bistå norske borgere
under kriser har krevd økte ressurser de siste tiårene, og Utenriksdepartementet
har styrket sin krisehåndteringskapasitet betydelig. Store kriser
nødvendiggjør et tett samarbeid med andre departementer, slik som
Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse-
og omsorgsdepartementet.
Etterspørselen etter konsulære tjenester forventes
å øke i årene som kommer. Dette gjelder også for bistand til å forlate
kriserammede områder. For å unngå et stadig stigende gap mellom
hva norske borgere i utlandet forventer og hva norske myndigheter
vil kunne tilby av konsulær bistand, er det avgjørende å skape bredest
mulig enighet og forståelse for hvilket nivå bistanden skal legges
på og hvem som skal nyte godt av denne.
Å gi råd og veiledning til nordmenn i utlandet
er i kjernen av det konsulære arbeidet. Til grunn for norske myndigheters
bistand til nordmenn i utlandet ligger blant annet prinsippene om personlig ansvar og hjelp
til selvhjelp. Ingen har krav på konsulær bistand. Det er
frivillig å be om slik bistand og å ta imot den bistanden som tilbys.
Informasjonsarbeidet bør fungere som en forebyggende
form for konsulær bistand. Regjeringen vil styrke dette, og Utenriksdepartementet
har ved fremleggelsen av denne meldingen endret begrepet reiseråd
til reiseadvarsel.
Regjeringen vil etablere en tydeligere sammenheng mellom
reiseadvarsler og forventninger til konsulær bistand. Dersom man
ignorerer advarsler om å være i et område, og ikke benytter seg
av muligheter til å reise ut på egen hånd mens det fortsatt er mulig,
kan man ikke forvente å få konsulær bistand eller tilbud om assistert utreise
på et senere tidspunkt.
Regjeringen vil fortsatt prioritere bistand
til nordmenn på kortere utenlandsopphold fremfor norske borgere
som er fast bosatt i utlandet, og vil utrede nærmere om det bør
oppstilles klarere kriterier for tilknytning til Norge, utover norsk
statsborgerskap, for å få tilbud om konsulær bistand, herunder assistert
utreise.
Det er behov for tydeligere retningslinjer for
i hvilke tilfeller det skal tilbys assistert utreise til utenlandske borgere,
hvor det blant annet må tas hensyn til risiko for omgåelse av viktige
hensyn i utlendingslovgivningen. Regjeringen planlegger å foreslå
retningslinjer for dette etter at denne meldingen har vært debattert
av Stortinget.
Utenrikstjenesten utfører en rekke tjenester
for publikum, ofte på vegne av andre norske departementer eller
etater. Disse vil effektiviseres og digitaliseres så langt mulig.
For å opprettholde kvalitet og sikkerhet i saksbehandlingen
ved passutstedelser, og for å utnytte ressursene best mulig, vil
det i fremtiden ikke være mulig å søke om ordinært pass på alle
ambassader eller generalkonsulater, men de vil fortsatt kunne utstede
nødpass. Regjeringen vil på sikt utrede om det er hensiktsmessig
å sette ut mottak av søknader om fornyelse av pass til en ekstern
leverandør, eller å digitalisere denne oppgaven, slik enkelte andre
europeiske land har gjort.
Gjennomgangen av dagens konsulære praksis har vist
at noe av regelverket på konsulærfeltet er utdatert eller uklart.
Det skal være tydelig hva den enkelte nordmann kan forvente av konsulær
bistand, og hva utenrikstjenesten skal kunne levere. Utenriksdepartementet har
derfor igangsatt et arbeid med å gjennomgå regelverket for å klargjøre
de konsulære rammene.