Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Prop. 135 L (2024–2025) Endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.).

Komiteen viser til at proposisjonens forslag til lovendringer blant annet følger opp enkelte av anbefalingene i NOU 2023:11 Raskt og riktig.

Komiteen har mottatt ett skriftlig innspill til saken fra Jussbuss, som støtter departementets forslag og stiller seg bak de foreslåtte endringene i klageordningen i trygdesaker.

Komiteen støtter det fremlagte lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at departementet i denne proposisjonen ikke følger opp forslaget i NOU 2023:11 Raskt og riktig – En helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten om å formalisere Trygderetten som særdomstol. Dette forslaget er fortsatt til vurdering i departementet. Disse medlemmer mener departementet burde ha fulgt opp utvalgets forslag i denne proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at Trygderetten, som i dag er et uavhengig forvaltningsorgan, behandler anker over klagevedtak fattet av Nav som gjelder ytelser etter folketrygdloven, barnetrygdloven og enkelte andre lover på Navs myndighetsområde, det vil si fra den statlige delen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Trygderetten skal være uavhengig og sørge for en betryggende, rask og tillitsskapende behandling av trygde- og pensjonstvister. Trygderetten skal ivareta hensynet til likebehandling og arbeide for å sikre en ensartet praksis. Retten skal bidra til rettsutvikling og avsi kjennelser som er retningsgivende for forvaltningen og internt for ivaretakelse av likebehandling og sikre den enkeltes rett.

Disse medlemmer mener formalisering av Trygderettens status til særdomstol er godt argumentert for i NOU 2023:11:

«En slik formalisering vil blant annet tydeliggjøre Trygderettens uavhengighet og støtte opp under det maktfordelingsprinsippet Grunnloven bygger på. En slik formalisering vil også legge til rette for at lagmannsretten kan rendyrkes som en ordinær ankedomstol, slik Domstolkommisjonen har foreslått. Som følge av dette forslaget, foreslår utvalget også at Trygderetten flyttes til justissektoren og administrativt underlegges Domstolsadministrasjon.»

Disse medlemmer viser til at Domstolkommisjonen (NOU 2020:11 Den tredje statsmakt) foreslo at alle saker som Trygderetten behandler, bør starte i tingretten. Domstolkommisjonen pekte på en ikke ubetydelig prinsipiell utfordring; at et forvaltningsorgan (Trygderetten) i praksis er den reelle dømmende makt på området. Det utfordrer maktfordelingsprinsippet Grunnloven bygger på, og borgernes rett etter Grunnloven § 95 til å få sin sak avgjort av en uavhengig domstol – retten til rettferdig rettergang. Disse medlemmer er enig med utvalget (NOU 2023:11) om at dette tillitsaspektet er særlig viktig på Navs myndighetsområde.

Disse medlemmer understreker at formalisering av Trygderetten som særdomstol vil gjøre Trygderetten helt uavhengig av trygdeforvaltningen. Kjennelser avsagt i Trygderetten må da ankes direkte til lagmannsretten. Dette alternativet innebærer betydelige kostnadsbesparelser sammenlignet med en videreføring av Trygderetten, som i dag er et uavhengig forvaltningsorgan, og hvor anke på kjennelser i Trygderetten behandles i tingretten.

Disse medlemmer er videre enig med utvalget (NOU 2023:11) i at Domstoladministrasjonen skal ha det administrative ansvaret for Trygderetten som særdomstol. Det vil også gjøre at Trygderetten bør kunne kobles på og nyttiggjøre seg av systemene som er utviklet for domstolsvirksomhet. Dersom Trygderetten knyttes til domstolenes systemer og støttefunksjoner, vil det også lette kommunikasjonen mellom Trygderetten og ankemotpartene og mellom Trygderetten og domstolene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endring:

I

§ 2 nr. 2 skal lyde:

Trygderetten

II

Lovendringen skal gjelde fra 1. januar 2026.»

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig med flere lovendringer som følge av at Trygderetten gis status som særdomstol etter domstolloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som følge av at Trygderetten anses som en særdomstol etter domstolloven.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at rettssikkerheten i velferdsforvaltningen styrkes, særlig sett i lys av tidligere saker hvor svikt i saksbehandling har fått alvorlige konsekvenser. Det er derfor positivt at man nå lovfester tydelige tidsrammer og etablerer en mer effektiv ankestruktur, som kommer brukerne til gode.