Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn
Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken,
og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 243
S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes,
Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om mer makt for arbeidsfolk.
Komiteen viser til
at det i forslaget fremmes en rekke tiltak som angår arbeidstakeres
innflytelse og rettigheter i arbeidslivet.
Komiteen påpeker
at forslagene forutsetter samarbeid med partene i arbeidslivet.
Komiteen viser for
øvrig til de enkelte partiers merknader til representantforslagets
ulike forslag nedenfor.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at et organisert arbeidsliv
med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er
en forutsetning for et trygt og godt arbeidsliv, og at det derfor
er et viktig mål at flere skal organisere seg. Et velorganisert
arbeidsliv er også en forutsetning for et trygt familieliv.
Skattefradrag for fagforeningskontingent er
et viktig insentiv for organisering, og derfor ble skattefradraget
for fagforeningskontingenten mer enn doblet under Arbeiderpartiet-Senterpartiet–regjeringen.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre den 1. mai i år varslet at den vil foreslå
en ytterligere økning av dette skattefradraget, til minst 10 000
kroner, i løpet av neste stortingsperiode.
Disse medlemmer mener
at det å styrke fagforeningenes rolle og myndighet er avgjørende
for å øke organisasjonsgraden, og viser til at det er gjort flere
styrkinger av fagforeningenes rolle og myndighet i den inneværende
stortingsperioden, for eksempel gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett
ved ulovlig innleie, og utvidelse av arbeidsgivers lovbestemte drøftingsplikt. Gjennom
å ta initiativ til lovforslag som utvider ordningene med verneombud
og arbeidsmiljøutvalg, har arbeidstakernes medvirkning i saker som
angår arbeidsmiljøet blitt styrket. Det har også blitt innført lovbestemmelser
om at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet, den generelle
adgangen til midlertidig ansettelser har blitt fjernet, og det er
blitt strammet inn på regelverket for innleie fra bemanningsforetak.
Disse medlemmer understreker
at det må flere virkemidler til for å nå målet om at flere skal
organisere seg. Disse medlemmer støtter
regjeringens arbeid med å legge til rette for et godt partssamarbeid
fremover, både sentralt og lokalt, og støtter videre at arbeidet for
å øke kunnskapen om fagforeningenes rolle blant annet i skolen,
i lederutdanningene og på arbeidsplassene fortsetter.
Disse medlemmer mener
ansattes rett til representasjon i foretakenes styrende organer
er avgjørende rettigheter som sørger for at arbeidstakere kan ta del
i beslutninger som gjelder arbeidsplassen. Dagens regelverk gir
de ansatte rett til representasjon i styrende organer i de fleste
foretaksformer. Stort sett forutsetter rett til representasjon et
visst antall ansatte i virksomheten, normalt flere enn 30. Senkning
av denne terskelen har vært vurdert tidligere, blant annet i Meld.
St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv
punkt 14.6.1, hvor det blant annet ble vist til at det i mindre
selskap ofte er få eiere og små styrer, og at en slik lavere terskel
derfor vil kunne føre til en utvidelse av styrene i en rekke selskap. Disse medlemmer mener at dagens regelverk
ikke er til hinder for ansatterepresentasjon i de styrende organer,
heller ikke i mindre foretak.
I likhet med forslagsstillerne er disse medlemmer opptatt av at ordningen
med tvungen lønnsnemnd ikke misbrukes, og viser til at det høsten
2023 ble nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som fikk mandat
til å se nærmere på bruken av tvungen lønnsnemnd, og eventuelt å
foreslå tiltak som kan bidra til å redusere behovet for inngrep.
En samlet arbeidsgruppe ga der uttrykk for at dagens system i all
hovedsak fungerer godt og at de har tillitt til myndighetenes faglige
vurderinger.
Disse medlemmer mener
det gode med trepartssamarbeidet er at både problemer og løsninger diskuteres
med partene. Tett og god dialog med arbeidslivets parter er avgjørende
for blant annet i fellesskap å løse krevende spørsmål. Dette gjelder
både med hensyn til hvilke arbeider som skal igangsettes, og innholdet
i det. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at regjeringen, i samarbeid med partene, fortsetter
arbeidet med å styrke det organiserte arbeidslivet og arbeidstakernes
stilling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at den norske modellen med et sterkt trepartssamarbeid
har skapt et arbeidsliv med høy tillit, lav konflikt og god omstillingsevne.
I motsetning til mange andre land har vi klart å kombinere sterke
rettigheter for ansatte med høy produktivitet og fleksibilitet som
gagner hele samfunnet. Det vil Høyre verne om. Disse
medlemmer viser til STAMIs «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse
2024», der det kommer frem at 83 pst. av alle sysselsatte er ganske
eller svært fornøyde med jobben. Disse medlemmer viser
videre til at norske arbeidstakere rapporterer høy grad av jobbtilfredshet,
motivasjon og tilhørighet til jobben.
Disse medlemmer er
opptatt av å legge til rette for et godt organisert arbeidsliv,
hvor arbeidstakernes rettigheter ivaretas, og hvor de unge får en
god start på yrkeskarrieren. Å øke de unges kunnskap om rettigheter,
plikter og trepartssamarbeidet er viktig. Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av Innst. 52 S (2024–2025), jf. Representantforslag
178 S (2023–2024) om å la unge jobbe mer og skatte mindre, der Høyres
forslag om at Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som kan
øke organisasjonsgraden blant unge, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, fikk flertall.
Disse medlemmer støtter
ikke forslagene i dette representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et organisert
arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler
er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet, hindre
utnyttelse av arbeidsfolk og bidra til små forskjeller.
Disse medlemmer påpeker
at delen av verdiskapingen som går til eierne, har økt, mens den
delen som går til arbeidstakerne, har sunket de siste årene. Organisasjonsgraden
har på tross av rekordmange LO-medlemmer gått sakte ned, fra toppen
på 57 pst. på 80-tallet til under 50 pst. de siste årene. I mange
bransjer meldes det om trakassering av tillitsvalgte og hindring av
fagorganisering. Med dette som bakteppe har den økonomiske ulikheten
økt de siste tiårene. Særlig har ulikheten blitt stor i formue.
De ti prosent rikeste sitter nå på over halvparten av all formuen
i landet.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at det viktigste som kan gjøres for å gi arbeidsfolk
mer makt og innflytelse i eget arbeidsliv, er å fremme sterkere
organisering. Den viktigste jobben gjøres av tillitsvalgte, fagforeninger
og forbund. Samtidig mener disse medlemmer at
politikken kan legge bedre til rette for det faglige arbeidet, og
at det kan endres på systemer og lover slik at ansatte får mer innflytelse.
Gjennom å legge til rette for at flere organiserer seg i fagforeninger,
og ved god lovregulering, vil disse medlemmer påvirke maktforholdene
i arbeidslivet i arbeidstakernes favør og dermed bidra til at makt
og rikdom blir mer rettferdig fordelt.
Disse medlemmer påpeker
at samtlige forslag må innebære tett samarbeid med parter i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at forslaget innebærer et betydelig inngrep
i arbeidsgivers styringsrett og virksomhetenes handlingsrom. Dette
er i strid med et balansert og fleksibelt arbeidsliv, som er en
forutsetning for høy sysselsetting og omstillingsevne.
Disse medlemmer viser
til at forslagene også innebærer en betydelig politisering av organisasjonsfriheten.
Dette utfordrer grunnleggende prinsipper i privat eiendomsrett og
næringsfrihet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet går imot samtlige forslag i representantforslaget
og viser til sine merknader til forslag 3 og 4 i representantforslaget.