Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fullt skattefradrag for fagforeningskontingent.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer full innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår.

• 3. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene vurdere lovbestemmelser som sikrer at tvungen lønnsnemnd ikke misbrukes til å svekke arbeidstakernes maktposisjon i arbeidskonflikter, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette.

• 4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gjennomgang av arbeidsmiljøloven, i samarbeid med partene, med sikte på å styrke tillitsvalgtes lovbestemte mandat og rolle, for eksempel ved å erstatte kan-bestemmelser med skal-bestemmelser hvor det angår tillitsvalgtes lovgitte verktøy, og komme tilbake til Stortinget med forslag.

• 5. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi arbeidsgivere sterkere plikter til å gjennomføre medvirkning med tillitsvalgt, særlig ved spørsmål om tilrettelegging på arbeidsplassen ved sykdom, HMS og seniorers arbeidsdeltakelse, og å inkludere sanksjoner mot arbeidsgiver ved brudd på slike medvirkningsplikter.

• 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi tjenestemannsorganisasjonene i staten en formalisert rett til deltakelse i styringsdialogen mellom departementer og virksomheter for å ivareta medbestemmelsen til de ansatte i virksomhetene.

• 7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at staten utvikler gode tilskudds-, låne- og garantiordninger for arbeiderstyrte bedrifter.

• 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke representasjon av ansatte i bedriftsstyrer og utvide retten til representasjon til også å gjelde mindre bedrifter.

• 9. Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på innføring av en form for lønnstakerfond i deler av næringslivet, hvor en andel av overskuddet i bedriftene settes av i et fond eid av de ansatte i fellesskap, for demokratisering og oppkjøp av andeler i bedriftene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 24. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 4. mai 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlig innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 243 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om mer makt for arbeidsfolk.

Komiteen viser til at det i forslaget fremmes en rekke tiltak som angår arbeidstakeres innflytelse og rettigheter i arbeidslivet.

Komiteen påpeker at forslagene forutsetter samarbeid med partene i arbeidslivet.

Komiteen viser for øvrig til de enkelte partiers merknader til representantforslagets ulike forslag nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet peker på at et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er en forutsetning for et trygt og godt arbeidsliv, og at det derfor er et viktig mål at flere skal organisere seg. Et velorganisert arbeidsliv er også en forutsetning for et trygt familieliv.

Skattefradrag for fagforeningskontingent er et viktig insentiv for organisering, og derfor ble skattefradraget for fagforeningskontingenten mer enn doblet under Arbeiderpartiet-Senterpartiet–regjeringen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre den 1. mai i år varslet at den vil foreslå en ytterligere økning av dette skattefradraget, til minst 10 000 kroner, i løpet av neste stortingsperiode.

Disse medlemmer mener at det å styrke fagforeningenes rolle og myndighet er avgjørende for å øke organisasjonsgraden, og viser til at det er gjort flere styrkinger av fagforeningenes rolle og myndighet i den inneværende stortingsperioden, for eksempel gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie, og utvidelse av arbeidsgivers lovbestemte drøftingsplikt. Gjennom å ta initiativ til lovforslag som utvider ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, har arbeidstakernes medvirkning i saker som angår arbeidsmiljøet blitt styrket. Det har også blitt innført lovbestemmelser om at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet, den generelle adgangen til midlertidig ansettelser har blitt fjernet, og det er blitt strammet inn på regelverket for innleie fra bemanningsforetak.

Disse medlemmer understreker at det må flere virkemidler til for å nå målet om at flere skal organisere seg. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med å legge til rette for et godt partssamarbeid fremover, både sentralt og lokalt, og støtter videre at arbeidet for å øke kunnskapen om fagforeningenes rolle blant annet i skolen, i lederutdanningene og på arbeidsplassene fortsetter.

Disse medlemmer mener ansattes rett til representasjon i foretakenes styrende organer er avgjørende rettigheter som sørger for at arbeidstakere kan ta del i beslutninger som gjelder arbeidsplassen. Dagens regelverk gir de ansatte rett til representasjon i styrende organer i de fleste foretaksformer. Stort sett forutsetter rett til representasjon et visst antall ansatte i virksomheten, normalt flere enn 30. Senkning av denne terskelen har vært vurdert tidligere, blant annet i Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv punkt 14.6.1, hvor det blant annet ble vist til at det i mindre selskap ofte er få eiere og små styrer, og at en slik lavere terskel derfor vil kunne føre til en utvidelse av styrene i en rekke selskap. Disse medlemmer mener at dagens regelverk ikke er til hinder for ansatterepresentasjon i de styrende organer, heller ikke i mindre foretak.

I likhet med forslagsstillerne er disse medlemmer opptatt av at ordningen med tvungen lønnsnemnd ikke misbrukes, og viser til at det høsten 2023 ble nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som fikk mandat til å se nærmere på bruken av tvungen lønnsnemnd, og eventuelt å foreslå tiltak som kan bidra til å redusere behovet for inngrep. En samlet arbeidsgruppe ga der uttrykk for at dagens system i all hovedsak fungerer godt og at de har tillitt til myndighetenes faglige vurderinger.

Disse medlemmer mener det gode med trepartssamarbeidet er at både problemer og løsninger diskuteres med partene. Tett og god dialog med arbeidslivets parter er avgjørende for blant annet i fellesskap å løse krevende spørsmål. Dette gjelder både med hensyn til hvilke arbeider som skal igangsettes, og innholdet i det. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen, i samarbeid med partene, fortsetter arbeidet med å styrke det organiserte arbeidslivet og arbeidstakernes stilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske modellen med et sterkt trepartssamarbeid har skapt et arbeidsliv med høy tillit, lav konflikt og god omstillingsevne. I motsetning til mange andre land har vi klart å kombinere sterke rettigheter for ansatte med høy produktivitet og fleksibilitet som gagner hele samfunnet. Det vil Høyre verne om. Disse medlemmer viser til STAMIs «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024», der det kommer frem at 83 pst. av alle sysselsatte er ganske eller svært fornøyde med jobben. Disse medlemmer viser videre til at norske arbeidstakere rapporterer høy grad av jobbtilfredshet, motivasjon og tilhørighet til jobben.

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for et godt organisert arbeidsliv, hvor arbeidstakernes rettigheter ivaretas, og hvor de unge får en god start på yrkeskarrieren. Å øke de unges kunnskap om rettigheter, plikter og trepartssamarbeidet er viktig. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 52 S (2024–2025), jf. Representantforslag 178 S (2023–2024) om å la unge jobbe mer og skatte mindre, der Høyres forslag om at Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som kan øke organisasjonsgraden blant unge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, fikk flertall.

Disse medlemmer støtter ikke forslagene i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet, hindre utnyttelse av arbeidsfolk og bidra til små forskjeller.

Disse medlemmer påpeker at delen av verdiskapingen som går til eierne, har økt, mens den delen som går til arbeidstakerne, har sunket de siste årene. Organisasjonsgraden har på tross av rekordmange LO-medlemmer gått sakte ned, fra toppen på 57 pst. på 80-tallet til under 50 pst. de siste årene. I mange bransjer meldes det om trakassering av tillitsvalgte og hindring av fagorganisering. Med dette som bakteppe har den økonomiske ulikheten økt de siste tiårene. Særlig har ulikheten blitt stor i formue. De ti prosent rikeste sitter nå på over halvparten av all formuen i landet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det viktigste som kan gjøres for å gi arbeidsfolk mer makt og innflytelse i eget arbeidsliv, er å fremme sterkere organisering. Den viktigste jobben gjøres av tillitsvalgte, fagforeninger og forbund. Samtidig mener disse medlemmer at politikken kan legge bedre til rette for det faglige arbeidet, og at det kan endres på systemer og lover slik at ansatte får mer innflytelse. Gjennom å legge til rette for at flere organiserer seg i fagforeninger, og ved god lovregulering, vil disse medlemmer påvirke maktforholdene i arbeidslivet i arbeidstakernes favør og dermed bidra til at makt og rikdom blir mer rettferdig fordelt.

Disse medlemmer påpeker at samtlige forslag må innebære tett samarbeid med parter i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at forslaget innebærer et betydelig inngrep i arbeidsgivers styringsrett og virksomhetenes handlingsrom. Dette er i strid med et balansert og fleksibelt arbeidsliv, som er en forutsetning for høy sysselsetting og omstillingsevne.

Disse medlemmer viser til at forslagene også innebærer en betydelig politisering av organisasjonsfriheten. Dette utfordrer grunnleggende prinsipper i privat eiendomsrett og næringsfrihet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot samtlige forslag i representantforslaget og viser til sine merknader til forslag 3 og 4 i representantforslaget.