Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette
Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser
til Prop. 108 L (2024–2025) Endringer i lov om Statens pensjonskasse
og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense).
Formålet er å etablere nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense,
i tråd med avtalene inngått mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og partene i offentlig sektor.
Komiteen viser til
at om lag 30 pst. av arbeidstakerne i offentlig sektor i dag har
særaldersgrenser, og at forslaget innebærer betydelige endringer
i pensjonsrettighetene for denne gruppen, særlig for personer født
i 1963 og senere.
Komiteen merker
seg at forslagene bygger på avtalen av 25. august 2023 og avtalen
av 13. januar 2025, som blant annet innebærer etableringen av en
ny tidligpensjonsordning og et nytt særalderspåslag. Komiteen viser til at det foreslås at
de som oppfyller kvalifikasjonskravene, skal ha rett til en tidligpensjon
på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening i særaldersstilling
samt et livsvarig særalderspåslag basert på stillingens aldersgrense
og opptjeningstid.
Komiteen viser videre
til at det foreslås at særaldersgrensene fremover skal øke i takt
med økt levealder, og at utformingen av regelverket legger opp til
fleksibilitet for en slik utvikling, blant annet ved å knytte rettigheter
til alderen for ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden.
Komiteen merker
seg at 85-årsregelen foreslås utfaset, og at dette vil innebære
redusert fleksibilitet for enkelte grupper som i dag har anledning
til å fratre før særaldersgrensen.
Komiteen viser til
at forslaget også omfatter tilpasninger i regelverket for uføre
i stillinger med særaldersgrense, og at det åpnes for at særalderspåslag
og tidligpensjon skal kunne kombineres med andre ytelser, som AFP
og alderspensjon fra folketrygden.
Komiteen merker
seg at regjeringen ikke foreslår konkrete bestemmelser om økte aldersgrenser
i proposisjonen, men at dette vil komme i en egen prosess. Komiteen viser til at regelverket som
nå foreslås, derfor er utformet slik at det skal fungere i et system
med økende aldersgrenser, ved å bruke alderen for ubetinget rett til
alderspensjon som referansepunkt.
Komiteen viser til
å ha mottatt syv høringsinnspill innen fristen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det i Norge er stor etterspørsel etter
kvalifisert arbeidskraft. Samtidig lever befolkningen lenger, og
flere er friskere lenger. Det resulterer i at også flere ønsker
å stå lenger i jobb. Disse medlemmer støtter
de foreslåtte endringene og mener dette er riktige steg på veien til
å lage et pensjonssystem som gir rettigheter til de som av ulike
årsaker ikke kan stå lenger i jobb, men også muligheter til de som
har mer å gi.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig å
sikre forutsigbare og rettighetsbaserte pensjonsordninger for arbeidstakere
i yrker med særlige belastninger.
Disse medlemmer kan
ikke støtte regjeringens forslag, da det etter disse
medlemmene vurdering innebærer en svekkelse av dagens rettigheter
og økt kompleksitet. Spesielt vil forslaget om avkorting svekke insentivene
til å kombinere arbeid og pensjon og gjøre det vanskeligere for
folk å planlegge sin egen pensjonstilværelse.
Disse medlemmer peker
på at selv om fribeløpet for tidligpensjon foreslås økt til 2,7 G,
vil effekten i praksis reduseres av at hele den pensjonsgivende
inntekten – og ikke bare arbeidsinntekten – regnes med. Dette skaper
både usikkerhet og økonomisk uforutsigbarhet for dem som ønsker
en gradvis overgang fra arbeid til pensjon.
Disse medlemmer mener
videre at nye elementer som særalderspåslag og ny tidligpensjon,
som er foreslått i proposisjonen, ikke løser de grunnleggende svakhetene
i systemet. Snarere oppfattes det som lapping på et system som mangler
tydelige og langsiktige arbeidsinsentiver.
Disse medlemmer viser
også til kritikken fra Befalets Fellesorganisasjon (BFO), som mener
forslagene vil bidra til økt byråkrati og føre til at ansatte i
Forsvaret i praksis må slutte tidligere for ikke å tape økonomisk.
Ifølge BFO vil det i mange tilfeller ikke lønne seg å jobbe etter
65 år. Det svekker både rekruttering og motivasjon i viktige samfunnsfunksjoner.
Disse medlemmer mener
at regjeringen med dette forslaget svekker en rekke etablerte forutsetninger,
blant annet ved å fase ut 85-årsregelen. Dette rammer særlig ansatte
i fysisk krevende stillinger og bidrar til ytterligere usikkerhet
i pensjonssystemet.
Samtidig understreker disse
medlemmer at man støtter nødvendige tilpasninger i pensjonsregelverket
som gjør det mulig å fjerne fratredelsesplikten for militært personell.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig
å forsvare ordningen med særaldersgrenser. I mange yrker er det
ikke mulig å stå i jobb stadig lenger uten at det går ut over helsen.
I tillegg starter yrkeslivene for mange av jobbene med særaldersgrenser
tidligere enn andre, gjerne akademiske yrker, slik at disse gruppene
allerede står lenger i arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til at endringene i proposisjonen blant annet
klargjør regelverket for at særaldersgrensene skal øke i takt med
pensjonsalderen, og at den såkalte 85-årsregelen, som gjør at flere
yrkesgrupper får en reell mulighet til å gå av med pensjon tidlig,
foreslås avviklet. Disse medlemmer er
imot å levealdersjustere særaldersgrensene, og imot å fjerne 85-årsregelen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i prosessen knyttet til å fremme forslag om å levealdersjustere
særaldersgrensene heller fremme forslag om hvordan særaldersgrensene
kan beholdes uten at de ansatte taper pensjon.»
Disse medlemmer viser
til at de som har særaldersgrense 65 år, med denne proposisjonen
får et fribeløp på kun 1 G, mens de andre gruppene har 2,7 G. Unio, LO
Stat og flere høringsinstanser er kritiske til denne forskjellsbehandling.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
fremme forslag om å heve fribeløpet for alle som har særalderspåslag,
til 2,7 G.»
Disse medlemmer viser
til at forholdet mellom særalderspåslaget og det avtalte slitertillegget
i folketrygden ikke er avklart. Disse medlemmer vil
slå fast at innføringen av et slitertillegg ikke er ment å erstatte
særalderspåslaget for de med særaldersgrense 65 år, og at det fortsatt
skal være en klar økonomisk rettighet knyttet til å inneha særaldersgrense.
Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen klargjøres en endring knyttet til uføres
alderspensjon, der det fremgår tydelig at personer med særaldersgrense
født i 1963 og senere vil beholde uførepensjonen frem til alder
for ubetinget rett til uttak av alderspensjon. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det samtidig kan gjøres
tilpasninger for årskullene født i 1962 og tidligere, som i dag
opplever å bli helt eller delvis samordnet bort i perioden fra oppnådd
aldersgrense og frem til 67 år. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen gjøre tilsvarende endringer for berørte grupper født
i 1962 og tidligere og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige
forslag så raskt som mulig.