1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i følgende lover:

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

• lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

• lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

• lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

Forslagene i proposisjonen følger opp avtalen som ble inngått 25. august 2023 mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om pensjonsregler for personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere, og avtalen som ble inngått mellom de samme parter 13. januar 2025 om økt fribeløp for de som skal ha ny tidligpensjon.

Det er avtalt at særaldersgrensene skal øke i takt med økende levealder. Det innebærer at utbetalingsperioden for tidligpensjon og særalderspåslag forskyves. Økningen skal skje i tråd med økningen i alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden. I Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil er det foreslått å øke aldersgrensene i pensjonssystemet og i de andre inntektssikringsordningene i folketrygden, og Stortinget har stilt seg bak forslagene. Forslaget om å øke aldersgrensene i takt med levealderen gjelder alle, ikke bare for stillinger med særaldersgrenser. Arbeidet med lovforslag om økte aldersgrenser er pågående, og dette arbeidet vil også omfatte forslag om økte aldersgrenser for personer med særaldersgrenser. Det foreslås derfor ikke regler for økte aldersgrenser i denne proposisjonen. Lovforslagene er imidlertid utformet slik at det vises til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden og ikke til dagens særaldersgrenser som er 60, 63 og 65 år. Dette sikrer at det foreslåtte regelverket også fungerer i et system med økende aldersgrenser.

Pensjonsforliket i Stortinget 29. februar 2024 innebærer at det skal innføres en sliterordning i folketrygden. Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat sektor, og partene skal involveres i utformingen av ordningen. Arbeidet med å utarbeide regelverket for sliterordningen er pågående. Et fremtidig slitertillegg vil kreve regler for hvordan slitertillegget skal fungere i sammenheng med ytelsene som foreslås for personer med særaldersgrense. Man vil komme tilbake med en vurdering av hvordan slitertillegget skal samhandle med tidligpensjon og særalderspåslag når den konkrete utformingen av et slitertillegg i folketrygden er avklart.

Det foreslås en ny tidligpensjon til personer som i dag har en særaldersgrense på 63 år født fra og med 1967, og personer som i dag har en særaldersgrense på 60 år født fra og med 1970. Det foreslås at gjeldende tidligpensjonsordning videreføres for eldre årskull med særaldersgrense 60 og 63 år, samt for personer med særaldersgrense 65 år født i 1963 og 1964. For personer som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene, utgjør ny tidligpensjon 66 pst. av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense for de som har minst 30 års samlet opptjening med særaldersgrense. Det foreslås særskilte regler for å håndtere opptjeningstid før 1. januar 2025. Videre foreslås det at ny tidligpensjonen avkortes dersom pensjonsgivende inntekt etter uttak overstiger en inntektsgrense. Inntektsgrensen for de som fratrer helt og får en ugradert tidligpensjon er 2,7 G.

Personer med særaldersgrense kan i dag ta ut pensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år (85-årsregelen). Det foreslås en gradvis utfasing av muligheten til å ta ut pensjon før aldersgrensen etter 85-årsregelen.

Det foreslås en ny pensjonsytelse til personer med særaldersgrenser født fra og med 1963, kalt særalderspåslag. Det foreslås at særalderspåslaget beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense for de som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene. Det foreslås at satsen skal utgjøre 5,8 pst. for de med særaldersgrense 65 år, 6,5 pst. for de med særaldersgrense 63 år og 7,7 pst. for de med særaldersgrense 60 år. Det foreslås at det i utmålingen av ytelsen skal tas hensyn til tjenestetid i stilling med særaldersgrense. Det foreslås særskilte regler for å håndtere opptjeningstid før 1. januar 2025. Det foreslås at det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres for de som har inntekt over en inntektsgrense etter uttak av særalderspåslaget. Inntektsgrensen for de som fratrer helt og får et ugradert særalderspåslag er 1 G. Det foreslås også at det livsvarige nivået på særalderspåslaget skal reduseres for de som har uttak av særalderspåslag senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. For de som har uttak av særalderspåslag senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, foreslås det at påslaget reduseres med 1/36 av ytelsen for hver måned senere uttaket skjer.

Det foreslås at særalderspåslag fritt kan kombineres med alderspensjon fra folketrygden, ordinær alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og betinget tjenestepensjon.

Avtalen fra 25. august 2023 omtaler ikke uføre, men endringene som følger av avtalen krever likevel tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjon for uføre fra stillinger med særaldersgrense. I kapittel 5 legges det frem forslag til hvordan regelverket for uføre kan tilpasses for å hensynta de øvrige endringene som følger av avtalen. I kapittel 6 og kapittel 7 foreslås det regler for tidligpensjon for årskullene født fra og med 1963, mens regler for særalderspåslag foreslås i kapittel 8.

Det vise til proposisjonens kapittel 2 og 3, der det redegjøres detaljer for bakgrunnen for lovforslaget samt gjeldende rett – dagens pensjonssystem for personer med særaldersgrense, herunder:

• Offentlig tjenestepensjon, herunder:

  • Offentlig tjenestepensjon for personer født i 1962 eller tidligere

  • Pensjonsregler for personer med særaldersgrense

• Avtalefestet pensjon, herunder:

  • Offentlig AFP for de som er født i 1962 og tidligere

  • Offentlig AFP for de som er født i 1963 og senere

  • Offentlig AFP og forholdet til særalderspensjon

• Pensjon for personer med særaldersgrense – forholdet til arbeidsinntekt

• Samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Et lovforslag om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrenser, i tråd med avtalen fra 25. august 2023 inngått med arbeidslivets parter i offentlig sektor, har vært på høring med frist 1. november 2024.

Det ble i høringsnotatet presentert forslag til endringer i:

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse (Statens pensjonskasseloven)

• lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven)

• lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

• lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Det vises til proposisjonens kapittel 4, der det detaljert gjøres greie for:

• forslagene i høringsnotatet fra 28. juni 2024

• avtalen fra 13. januar 2025 om økt fribeløp

• oversikt over lovforslagene.

I tillegg redegjøres det for departementets kommentarer til synspunkter fra høringen som ikke berører det materielle innholdet i lovforslaget, samt det generelle inntrykk fra høringen, herunder

• Grunnlovsvern og strenge overgangsordninger

• Tilpasning for de med færre enn ti år igjen til pensjonsalder 1. januar 2020

• Kompleksitet

• Datakvalitet

• Arbeidsinsentiver

• Sene regelverksavklaringer

• Likestillingsmessige konsekvenser

• Uføre med særaldersgrense

• Andre innspill.

1.2 Uføre fra stillinger med særaldersgrense

1.2.1 Sammendrag og forslag

Avtalen fra 25. august 2023 omtaler ikke uføre, men endringene som følger av avtalen krever likevel tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjon for uføre fra stillinger med særaldersgrense.

Avtalen innebærer at tidligpensjonsordningen skal avvikles for de som har særaldersgrense 65 år. Det betyr at det ikke lenger vil være mulig å overføre uføre fra uførepensjon til bruttoberegnet tidligpensjon ved 65 år. Dersom uføre fra stillinger med særaldersgrense 65 år fortsatt skal overføres til alderspensjon ved særaldersgrensen, betyr det i praksis at de tvinges til å starte uttaket av ordinær offentlig tjenestepensjon fra 65 år, samtidig som de må ta ut alderspensjon fra folketrygden. De som er 100 pst. uføre, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden. For disse vil det derfor ikke være mulig å ta ut oppsatt bruttopensjon før 67 år, og det vil da kun være påslagspensjon som kan kombineres med uføretrygd fra folketrygden.

Avtalen innebærer videre at de med aldersgrense 60 og 63 år fortsatt skal ha en tidligpensjon, men beregningsreglene legges om, og det innføres nye kvalifikasjonsregler (stå i stilling med særaldersgrense 10 av siste 15 år). Uføre med aldersgrense 60 og 63 år vil derfor ikke nødvendigvis kvalifisere for ny tidligpensjon, noe som gjør det problematisk at uførepensjonen opphører ved særaldersgrensen.

På bakgrunn ble det i høringsnotatet foreslått at alle uføre som er født i 1963 eller senere, skal overføres fra uførepensjon i tjenestepensjonsordningen til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen ved alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, uavhengig av aldersgrense.

Det foreslås at uføre fra stillinger med særaldersgrenser skal overføres fra uførepensjon til alderspensjon ved samme alder som i folketrygden. Etter ordinære regler gis det opptjening til påslagspensjon (og betinget tjenestepensjon fram til 62 år) for tiden med midlertidig uførepensjon og uførepensjon, og de som er uføre fra stillinger med særaldersgrense vil altså få opptjening av påslagspensjon og betinget tjenestepensjon like lenge som de som ikke har særaldersgrense. Det foreslås at beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepensjon, oppsatt bruttopensjon og enke- og enkemannspensjon ikke skal endres selv om uførepensjonen skal løpe frem til ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Det foreslås at de som allerede har blitt overført fra uførepensjon eller midlertidig uførepensjon til alderspensjon før lovforslagene i denne proposisjonen trer i kraft, ikke skal overføres tilbake til uførepensjon. Det foreslås at disse skal fortsette å motta tidligpensjon fram til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås imidlertid at disse likevel skal få opptjening av påslagspensjon og betinget tjenestepensjon, som om de mottok uførepensjon.

Det vises til proposisjonens kapittel 5.2, 5.3 og 5.4, der forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn samt departementets vurderinger er detaljert gjort greie for.

1.3 Videreføring av gjeldende tidligpensjonsordning

1.3.1 Sammendrag og forslag

Det går frem av avtalen fra 25. august 2023 at gjeldende tidligpensjonsordning, som gir 66 pst. kompensasjon, skal videreføres for:

• årskullene 1963 og 1964 med særaldersgrense 65 år

• årskullene 1963 til 1966 med særaldersgrense 63 år

• årskullene 1963 til 1969 med særaldersgrense 60 år

Det ble i høringsnotatet forslått at tidligpensjon til personer født i 1963 og senere samles i et nytt lovkapittel 5 b i Statens pensjonskasseloven og et nytt lovkapittel 4 b i sykepleierpensjonsloven. Det ble foreslått en egen bestemmelse for hver av de ulike særaldersgrensene. Det ble foreslått at reglene om tidligpensjon for de eldste årskullene, som skal beholde gjeldende tidligpensjonsordning, ble samlet i en felles bestemmelse i hvert kapittel, Statens pensjonskasseloven § 26 n og sykepleierpensjonsloven § 11 n.

I hovedsak opprettholdes lovforslagene fra høringen for de som skal ha videreført gjeldende tidligpensjonsordning. Det foreslås imidlertid enkelte endringer og justeringer sammenlignet med det opprinnelige forslaget. Når det gjelder forslagene som gjelder oppsatt rett til tidligpensjon og tidspunkt for utbetaling av tidligpensjon fra sykepleierordningen, var lovforslaget i høringsnotatet ikke i tråd med gjeldende rett, og det foreslås derfor endringer som innebærer videreføring av dagens regler på disse områdene. Det foreslås også endringer som gjelder forholdet til andre pensjonsytelser.

Det vises til proposisjonens kapittel 6.2 og 6.3, der avtalen og forslaget i høringsnotatet samt høringsinstansenes syn er redegjort for.

Når det gjelder departementets vurdering, vises det til proposisjonens kapittel 6.4, der dette er detaljert redegjort for, herunder for:

• Oppsatte rettigheter

• Forholdet mellom videreført tidligpensjon og andre pensjonsytelser

• Aldersgrenser

• Avrunding

• Overgangsregler

• Regulering

• Annet.

1.4 Ny tidligpensjonsordning

1.4.1 Sammendrag og forslag

I avtalen fra 25. august 2023 går det frem at årskullene fra og med 1967 med aldersgrense 63 år, og fra og med 1970 med aldersgrense 60 år, skal få en ny tidligpensjonsordning. Det ble ikke avtalt at personer med en særaldersgrense på 65 år skal ha ny tidligpensjon.

Det foreslås kvalifikasjonsregler for ny tidligpensjon, jf. proposisjonens kapittel 7.2. Det foreslås her at kvalifikasjonskravet skal være at en har stått i en særaldersgrensestilling i 10 av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før avgang med rett til pensjon. Det foreslås videre at en må ha fratrådt, helt eller delvis, for å kvalifisere for tidligpensjon.

Det foreslås beregningsregler for ny tidligpensjon, jf. proposisjonens kapittel 7.3. Det foreslås her at tidligpensjonen skal utgjøre 66 pst. av pensjonsgrunnlaget for de som har stått i en stilling med særaldersgrense i 30 år eller mer. For de som har kortere opptjeningstid enn 30 år, skal pensjonen reduseres forholdsmessig. Det foreslås særskilte regler for hvordan tid før 1. januar 2025 skal håndteres. For de som fratrer delvis fra medlemspliktig stilling, foreslår departementet at det gis en gradert pensjon som står i forhold til den gjenværende stillingen.

Det foreslås regler for de som hatt flere ulike særaldersgrenser gjennom arbeidslivet jf. proposisjonens kapittel 7.4. Det foreslås her at den siste særaldersgrensen legges til grunn for tidligpensjonen, forutsatt at en har stått i stilling med den særaldersgrensen som utløser tidligpensjonen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon. Ved samtidige stillinger foreslås det at den laveste aldersgrensen legges til grunn, forutsatt at en har stått i stilling med den særaldersgrensen som utløser tidligpensjonen i minst tre år før aldersgrensen eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon.

Det foreslås regler for utbetalingsperiode for ny tidligpensjon og regler for utfasing av 85-årsregelen, jf. proposisjonens kapittel 7.5. Det foreslås her at tidligpensjonen gis fra og med måneden etter melding om uttak blir gitt, likevel tidligst fra måneden etter at retten til tidligpensjon inntreffer. Tidligpensjonen utbetales til og med måneden medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Det foreslås regler for kombinasjon av ny tidligpensjon og inntekt, jf. proposisjonens kapittel 7.6. Det foreslås her blant annet at tidligpensjonen skal reduseres med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt over en inntektsgrense. For de som fratrer helt fra medlemspliktig stilling er inntektsgrensen 2,7 G. Det foreslås at dersom medlemmet har en medlemspliktig stilling etter uttak av tidligpensjon, skal inntektsgrensen være pensjonsgrunnlaget i den medlemspliktige stillingen etter uttak, tillagt 2,7 G.

Videre foreslås det regler for forholdet mellom ny tidligpensjon og andre ytelser, jf. proposisjonens kapittel 7.7.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.2, 7.3 og 7.4, der avtalen og forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn samt departementets vurderinger og forslag er detaljert redegjort for.

1.5 Særalderspåslag

1.5.1 Sammendrag og forslag

Det foreslås her regler for utforming av særalderspåslag. Det foreslås at årskull født fra og med 1963 får et særalderspåslag dersom de oppfyller gitte vilkår.

Det foreslår hvilke kvalifikasjonskrav som må være oppfylt for å motta særalderspåslag, jf. proposisjonens kapittel 8.2. Det foreslås her at de som i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av særalderspåslag, har stått i en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år, får et særalderspåslag til livsvarig pensjon. Det foreslås i tillegg at dersom vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, skal det anses som oppfylt ved senere uttak. Kvalifikasjonskravet for særalderspåslaget anses som oppfylt for de som mottar tidligpensjon.

Det foreslår beregningsregler for særalderspåslag, jf. proposisjonens kapittel 8.3. Det foreslås her at særalderspåslaget skal beregnes som en prosentandel av pensjonsgrunnlaget i stillingen med særaldersgrense. Dersom tid i stilling med særaldersgrense er kortere enn 30 år, skal særalderspåslaget reduseres tilsvarende. Det foreslås særskilte regler for hvordan tid før 2025 skal behandles. Det foreslås at satsen for særalderspåslaget for de som i dag har aldersgrense 65 år skal være 5,8 pst. av pensjonsgrunnlaget. Satsen for de som i dag har særaldersgrense 63 år og 60 år foreslås til henholdsvis 6,5 pst. og 7,7 pst. av pensjonsgrunnlaget.

Det foreslås regler for beregning av særalderspåslag for personer som har hatt ulike særaldersgrenser, jf. proposisjonens kapittel 8.4. Det foreslås her at siste særaldersgrense legges til grunn for beregningen av særalderspåslaget. Ved overgang fra stilling med høyere særaldersgrense til lavere særaldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter tre års tjeneste i den nye stillingen. Ved samtidige stillinger med ulik aldersgrense legges den laveste aldersgrensen til grunn, forutsatt at en har stått i stilling med den laveste aldersgrensen i minst tre år.

Det foreslås regler for utbetalingsperiode for særalderspåslag, jf. proposisjonens kapittel 8.5. Det foreslås her at særalderspåslag tidligst kan utbetales fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden. For personer som mottar tidligpensjon, foreslås det at særalderspåslaget utbetales fra alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, altså når tidligpensjonen avløses av ordinær pensjon.

Det foreslås regler for reduksjon av særalderspåslag ved samtidig inntekt eller ved uttak senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, jf. proposisjonens kapittel 8.6.

Videre foreslå det regler for forholdet mellom særalderspåslag og andre ytelser jf. proposisjonens kapittel 8.7.

Det vises til proposisjonens kapittel 8.2, 8.3 og 8.4, der avtalen og forslaget i høringsnotatet, høringsinstansenes syn, samt departementets vurderinger og forslag er detaljert redegjort for.

1.6 Endringer i samordningsloven

1.6.1 Innledning

Det vises til lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser med tilhørende forskrifter. Samordningsloven regulerer hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere pensjons- og trygdeordninger. Ytelsene fra folketrygden gis uten reduksjon når en person samtidig mottar ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven. Samordningsloven har i dag særlig praktisk betydning når en person har rett til pensjon både fra folketrygden og fra en av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er pensjonen fra tjenestepensjonsordningen som da skal reduseres.

Det er derfor behov for enkelte endringer og justeringer i samordningsreglene som følge av de øvrige endringsforslagene.

Det vises til proposisjonens kapittel 9.1 og 9.2, der forslagene i høringsnotatet samt høringsinstansenes syn er gjort greie for.

1.6.2 Departementets vurdering og forslag

Etter gjeldende § 3 første ledd i samordningsloven skal alderspensjon (bruttopensjon) og oppsatt alderspensjon for tjenestetid opptjent før 2020 være omfattet av loven. Bestemmelsen bør endres slik at også årskullene med særaldersgrense som kan ta ut alderspensjon (bruttopensjon) etter de nye bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 5 b, blir omfattet av anvendelsesområdet til samordningsloven. Dette er nødvendig da reglene om alderspensjon for de angitte årskullene i kapittel 5 b ikke lenger er inntatt i lovens kapittel 5. Dette gjelder ytelsen bruttoberegnet alderspensjon, som i kapittel 5 b gjennomgående omtales som tidligpensjon.

I hvilket omfang, og på hvilken måte, tidligpensjonen skal samordnes med andre ytelser, vil fremgå av de ulike bestemmelsene i samordningsloven.

Særalderspåslaget bør imidlertid ikke samordnes, og det er gjort endringer i lovteksten slik at dette blir tydeligere. Det vises til lovforslaget i samordningsloven § 3 første ledd.

Det er ikke behov for å endre samordningsloven § 24 a.

Har vedkommende en etterlattepensjon i folketrygden, vil samordningen for de aktuelle årskullene skje på samme måte som i dag. Når det gjelder kombinasjonen omstillingsstønad i folketrygden og brutto alderspensjon, vil gjeldende samordning om at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av grunnbeløpet, som utgangspunkt gjelde. Mottak av omstillingsstønad fra folketrygden skal altså i utgangspunktet samordnes med tidligpensjon, både den videreførte tidligpensjonsordningen og den nye. Samtidig er omstillingsstønaden å regne som pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15. I høringsnotatet ble det foreslått noe ulike reduksjonsregler av tidligpensjonen for inntekt for ulike årskull, både for gruppen som har 63 års særaldersgrense og gruppen som har 60 års særaldersgrense. Når det gjelder de som skal få redusert tidligpensjonen mot pensjonsgivende inntekt, kan det ikke samtidig gjennomføres en samordning mot omstillingsstønaden når stønaden også vil inngå i den pensjonsgivende inntekten som gir reduksjon. Det samme gjelder arbeidsavklaringspenger. Det legges til grunn at den beste løsningen er å redusere tidligpensjonen fra tjenestepensjonsordningen mot omstillingsstønad for de årskullene som skal ha en reduksjon med 66 pst. ved pensjonsgivende inntekt over en inntektsgrense. Det samme gjelder ved mottak av arbeidsavklaringspenger. Det må da gjøres et unntak for samordningen i disse tilfellene. Dette gjelder uansett om samlet inntekt er lavere eller høyere enn inntektsgrensen. Unntaket for samordning av tidligpensjon mot omstillingsstønad foreslås plassert i § 22 nr. 4. Unntaket for samordning av tidligpensjon mot arbeidsavklaringspenger er plassert i samordningsloven § 19 andre ledd og § 23 nr. 1 andre ledd.

Det vises til lovforslaget i samordningsloven § 19 andre ledd, § 22 nr. 4 og § 23 nr. 1 andre ledd.

Høringsforslaget knyttet til samordningsloven § 24 c nr. 1 er unødvendig. Det er presisert i bestemmelsene om tidligpensjon i lov om Statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere at tidligpensjonen ikke kan utbetales samtidig med pensjon etter lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 a og lov om pensjonsordning for sykepleiere kapittel 4 a, herunder oppsatt alderspensjon for opptjening før 2020. Det er også slik at tidligpensjonen ikke kan mottas som en oppsatt pensjonsytelse.

Ved kombinasjon av tidligpensjon og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden kommer forskrift 22. januar 2015 nr. 52 om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67 år eller avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden til anvendelse.

1.7 Økonomiske effekter for den enkelte

Det vises til proposisjonens kapittel 10, der det vises eksempler på beregninger av samlet pensjon som andel av tidligere inntekt. Kompensasjonsgradene som vises, er med særalderspåslag og tidligpensjon som foreslått i proposisjonen. Det er her detaljert redegjort for forutsetningene for beregningene.

De økonomiske effektene for den enkelte tar utgangspunkt i:

• Aldersgrense 65 år

• Aldersgrense 63 år

• Aldersgrense 60 år

• Reduksjon av ny tidligpensjon.

1.8 Forholdet til Grunnloven

Grunnloven § 97 lyder:

«Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.»

Kjerneområdet for Grunnloven § 97 er vern mot lovgivning som knytter nye byrder eller andre ufordelaktige rettsvirkninger til handlinger, unnlatelser eller begivenheter som fant sted før lovendringen (egentlig tilbakevirkning). Som hovedregel er slik tilbakevirkning forbudt.

Det er særlig tre forhold i lovforslaget som må vurderes opp mot Grunnloven § 97.

For det første gjelder det avvikling av 85-årsregelen, som innebærer at muligheten til å gå av med pensjon inntil tre år før særaldersgrensen blir fjernet.

For det andre gjelder det at personer født i 1965 og senere, og som har særaldersgrense 65 år, med de nye reglene ikke får rett til tidligpensjon.

For det tredje gjelder det at også inntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig skal føre til reduksjon av ny tidligpensjon.

Det vises til proposisjonens kapittel 11.2, 11.3 og 11.4, der disse tre forholdene er vurdert opp mot Grunnloven § 97.

1.9 Forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Pensjons- og trygderettigheter er vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (P1-1), gjennomført i norsk rett ved menneskerettsloven § 2 nr. 1.

Det følger av artikkel 1 første ledd første punktum at enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper, jf. andre punktum.

Det vurderes at forslagene ikke vil være i strid med eiendomsvernet i EMK. Det vises til vurderingene over knyttet til Grunnloven § 97.

1.10 Forholdet til EØS-avtalen

Det vises til proposisjonens kapittel 13, der forholdet mellom de nasjonale reglene på den ene siden, og avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), herunder trygdeforordningen, på den andre siden omtales.

Det tas et forbehold om at EØS-retten er dynamisk og endres over tid, blant annet gjennom domstolenes fortolkning av regelverket.

Det redegjøres i proposisjonen detaljert for:

• EØS-avtalen som ramme for trygdekoordinering

• Trygdeforordningen, herunder:

  • Klassifisering og relevante deler av trygdeforordningen

  • Særordning for tjenestemenn

  • Lovvalg

  • Likebehandling

  • Sammenlegging av tid

  • Delpensjonsprinsippet

  • Krav til opphold i Norge og eksportabilitet.

1.11 Økonomiske og administrative konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser

1.11.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene er vurdert mot gjeldende rett, altså kostnadene ved regelverket for ny offentlig tjenestepensjon som ble gitt virkning fra 1. januar 2020, inkludert ny AFP.

De nye pensjonsreglene gjelder for personer med en særaldersgrense på 60, 63 eller 65 år født i 1963 eller senere. Majoriteten av disse er medlemmer av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller Statens pensjonskasse (SPK).

I forarbeidene til avtalen som ble inngått 25. august 2023, leverte både KLP og SPK kostnadsanslag på ulike løsninger. I proposisjonen benyttes beregninger for SPK for å beskrive kostnadene for aldersgrense 60 år og aldersgrense 63 år, mens det benyttes beregninger fra KLP for å beskrive kostnadene for aldersgrense 65 år.

Det vises til proposisjonens kapittel 14.2, der de økonomiske konsekvenser for aldersgrense 60 og 63 år samt aldersgrense 65 år er belyst.

1.11.2 Administrative konsekvenser

Kompleksiteten i regelverket vil øke som følge av forslagene og endringene vil kreve tilpasninger i pensjonsleverandørenes administrative systemer. Blant annet må IKT-systemene tilpasses endringene i regelverket.

Kompleksiteten i systemene vil også øke som følge av at det skal gis to pensjonsytelser (tidligpensjon og særalderspåslag), at beregning av tjenestetid og pensjonsgrunnlag er ulikt det som gjelder for alder- etterlatte- og uførepensjon, samt at det på kort sikt må beregnes pensjoner både etter gjeldende og nye regler. Økt kompleksitet i regelverket vil også påvirke systemer som håndterer premieberegning, premieprognoseberegning og regnskapsberegninger. I tillegg vil tjenestepensjonsleverandørene måtte gjøre endringer i rutiner og opplæringsmateriell, samt utarbeide informasjon til kunder og medlemmer både digitalt og analogt.

Det vurderes at de forenklingene i regelverket som foreslås, sammenlignet med lovforslagene som ble sendt på høring, bidrar til vesentlig enklere administrasjon.

1.11.3 Likestillingsmessige konsekvenser

Både gjeldende regelverk og forslagene til nytt regelverk er kjønnsnøytralt. Forslagene innebærer ingen endringer i dette prinsippet. Forskjeller i yrkesaktivitet og lønn mellom kjønnene vil likevel kunne gi ulik pensjon, og forskjeller mellom kjønnene kan slå forskjellig ut med gjeldende regler og forslaget til nye regler.

Selv om regelverket for å beregne pensjon er kjønnsnøytralt, er gjennomsnittlig utbetalt pensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene høyere for menn enn for kvinner. I praksis gir altså et likestilt regelverk ikke lik pensjon. Dette skyldes primært faktorer utenfor pensjonssystemet, slik som forskjeller i lønnsnivå, tjenestetid, stillingsprosent og avgangsalder mv.

Andelen kvinner blant ansatte i offentlig sektor med en særaldersgrense er høy. Når levealderen i befolkningen øker, vil den årlige pensjonen ved en gitt uttaksalder bli lavere. For personer med særaldersgrenser innebærer det i utgangspunktet et stadig lavere livsvarig pensjonsnivå med dagens regler. Særalderspåslag, kombinert med utsatt avgang i tråd med økte aldersgrenser, motvirker dette og vil bidra til å sikre gode pensjonsnivåer også for yngre årskull når levealdersjusteringen blir sterkere. Sett i sammenheng med den høyere andelen kvinner med særaldersgrenser, vil særalderspåslaget i større grad gi økt pensjon for kvinner enn for menn. Pensjonsordningen som foreslås innebærer også samlet sett en dreining fra tidligpensjonering til et livsvarig særalderspåslag. Dette er også generelt gunstigere for kvinner enn for menn, fordi kvinner lever lenger.