Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri
Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og
Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine
Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:245 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad,
Birgit Oline Kjerstad, Tobias Drevland Lund, Hege Bae Nyholt, Rasmus
Hansson og Olaug Vervik Bollestad om en handlingsplan mot antisiganisme.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne foreslår å be regjeringen utarbeide en handlingsplan
for å bekjempe antisiganisme. Komiteen viser
til statsrådens svarbrev datert 2. mai 2025 og at det er mottatt
syv skriftlige høringsinnspill til saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, anerkjenner
at hverdagen for norske romer, romanifolket/taterne er krevende
for mange, og tar situasjonen på største alvor. Flertallet viser
til at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport tydeliggjorde
at staten har en stor oppgave i å bidra til gjensidig tillit mellom
majoritetsbefolkning, myndighetene og de nasjonale minoritetene
av norske romer og tater-/romanifolket.
Flertallet anerkjenner
ønsket om en handlingsplan mot antisiganisme og ser at denne kunne
ha en symbolsk betydning for de gruppene den gjelder.
Flertallet mener
allikevel at arbeidet mot antisiganisme blir best ivaretatt dersom
det inngår som et eget satsingsområde i allerede vedtatte handlingsplanene
mot rasisme, diskriminering på grunn av etnisitet eller religion
og hatefulle ytringer og får en naturlig plass i framtidige handlingsplaner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet tar situasjonen for norske romer og romanifolket/taterne
på alvor. Disse medlemmer viser til at
arbeidet mot antisiganisme inngår i regjeringens helhetlige og målrettede
innsats mot rasisme og diskriminering. Det er ingen tvil om at de
norske minoritetene av rom og tater-/romanifolk blir utsatt for
antisiganisme, noe disse medlemmer ser
alvorlig på. Disse medlemmer viser imidlertid
til at regjeringen har satt i verk en rekke målrettede, spesifikke
tiltak. Flere av disse tiltakene er i en sårbar fase, og det er
behov for ro for å la disse kunne virke. Disse
medlemmer er opptatt av at nye tiltak skal utarbeides i dialog
med dem som berøres av tiltakene. En eventuell handlingsplan, med
gode intensjoner, kan risikere å ta ressurser fra arbeidet som allerede
er i gang. Disse medlemmer mener derfor
at det ikke er formålstjenlig å sette i gang en prosess med en handlingsplan
mot antisiganisme på nåværende tidspunkt, men heller fortsette arbeidet som
allerede pågår på flere områder for å bedre situasjonen for norske
romer, romanifolket/taterne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet vil be regjeringen gå i dialog
med dem som rammes av antisiganisme, og deres organisasjoner, for
å gå igjennom allerede vedtatte og/eller igangsatte handlingsplaner
og tiltak. Eventuelle nye tiltak som skal foreslås eller utarbeides,
må også være i tett dialog med norske romer og romanifolket/taterne.
Disse medlemmer mener
at det trengs økt kunnskap om diskriminering av norske romer, også
på boligmarkedet, og oppfordrer regjeringen til å ta dette inn i
eksisterende handlingsplaner mot rasisme, diskriminering på grunn
av etnisitet eller religion og hatefulle ytringer, og til å gå i
dialog med norske romer for om mulig å treffe tiltak som kan bøte
på dette. Disse medlemmer forventer
tiltak for å trygge norske romer i deres møter med offentlige myndigheter
og tjenester.
Disse medlemmer forventer
at regjeringen setter arbeidet for å forhindre antisiganisme høyt
på dagsordenen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget
og bakgrunnen for at forslaget stilles. Disse
medlemmer mener det er viktig at det vedtas en handlingsplan
mot antisiganisme, og understreker at dette er en del av Europarådets
anbefaling for rammeverk for å beskytte nasjonale minoriteter. Disse medlemmer viser videre til at Norge
har et ansvar for å beskytte og ivareta våre nasjonale minoriteter,
herunder romanifolket (også noen ganger omtalt som tatere) og norske
romer, og at det er disse to gruppene som rammes av antisiganisme.
Disse medlemmer viser
at samtlige høringsinstanser støtter forslaget. Likestillings- og
diskrimineringsombudet utrykker støtte til forslaget og viser til
at Norge har en forpliktelse etter rasediskrimineringskonvensjonen
(CERD) til å beskytte nasjonale minoriteter, og at en slik handlingsplan
som forslagsstillerne foreslår, er viktig for å imøtekomme denne
forpliktelsen. Disse medlemmer viser
til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
anbefaler en handlingsplan mot antisiganisme. Videre vil disse medlemmer vise til at Taternes
Landsforening, Romas menneskerettigheter – Roma manushikane cacimata
og Det romske rådet også gir sin fulle støtte til en handlingsplan
mot antisiganisme. Disse organisasjonene representerer de nasjonale
minoritetene som er offer for antisiganisme og rasismen som norske
romer og romanifolk/tatere opplever.
Disse medlemmer viser
til at de nasjonale minoritetene romanifolk og norske romer har
opplevd mange grusomheter opp gjennom norsk historie. De har blitt
forfulgt, undertrykket og avvist av det norske storsamfunnet. Deres
levesett, kultur og språk har blitt forsøkt visket vekk, og de har
i likhet med andre nasjonale minoriteter opplevd en brutal assimilerings-
og fornorskningspolitikk.
Disse medlemmer viser
til at flere holdningsundersøkelser i nyere tid, blant annet utført
av Holocaustsenteret, viser at romer er den minoritetsgruppen med
mest fordommer mot seg i det norske samfunnet. Norske romer rapporterer
om omfattende diskriminering på en rekke arenaer og i møte med ulike
institusjoner og etater i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser
til en holdningsundersøkelse utført av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
i 2022, der det kommer frem at 33 pst. av de spurte i undersøkelsen
rapporterer at de har et negativt inntrykk av romanifolk/tatere.
I samme undersøkelse fremkommer det at 86 pst. av de spurte oppgir
at de lærte ingenting eller lite om romanifolket/taterne på skolen,
og at 75 pst. har ingen eller lite kunnskap om romanifolket/taterne
i dag.
Disse medlemmer mener
at det er på høy tid at det vedtas en handlingsplan mot antisiganisme
som skal utarbeides i nært samarbeid med romer og romanifolk/tatere
samt deres egne organisasjoner. Disse medlemmer mener
videre at en handlingsplan mot antisiganisme også må inkludere antinomadisme.
Antinomadisme beskriver en form for kulturell rasisme som retter
seg mot mennesker som lever nomadiske eller seminomadiske liv, samt
grupper som assosieres med denne leveformen. En handlingsplan mot
antisiganisme bør også evalueres med jevne mellomrom i tett samarbeid
med representanter for de berørte minoritetene. Disse
medlemmer mener videre at det er helt nødvendig med mer kunnskap
om diskrimineringen og rasismen som norske romer og romanifolk/tatere
opplever på ulike arenaer, og at en handlingsplan vil kunne øke
kunnskapen både i befolkningen og hos myndighetene, noe som kan
bidra til å bekjempe diskriminering, rasisme og antisiganisme. Disse medlemmer mener at alle som bor,
vokser opp eller befinner seg i Norge, skal kunne leve sitt liv
fritt fra diskriminering, fiendtlighet og hat.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en handlingsplan for å bekjempe antisiganisme.»
Disse medlemmer er
av den oppfatning at hovedmålet er at det utarbeides en egen handlingsplan
for å bekjempe antisiganisme. Disse medlemmer viser til
statsrådens svarbrev til komiteen der hun skriver at arbeidet mot
antisiganisme inngår i regjeringens helhetlige og målrettete innsats
mot rasisme og diskriminering. Videre vil disse
medlemmer vise til at statsråden skriver at:
«Arbeid mot antisiganisme inngår også
som en del av regjeringens generelle arbeid mot rasisme og diskriminering.
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027
beskriver regjeringens innsats for å forebygge og bekjempe rasisme
og etnisk diskriminering i det norske samfunnet.»
Disse medlemmer viser
til at «romanifolket/taterne» er nevnt tre ganger i den nevnte handlingsplanen, mens
«rom» er nevnt fem ganger. Dette på tross av at det i regjeringens
handlingsplan også står at «befolkningen er i betydelig større grad
skeptiske til romer enn til andre minoriteter». Disse
medlemmer mener at hvis ikke det skal utarbeides en egen handlingsplan
for å bekjempe antisiganisme, så må i det minste dette arbeidet
vies større oppmerksomhet, og det må settes i gang flere tiltak enn
i dag. Disse medlemmer mener derfor
at et eget kapittel om arbeidet for å bekjempe antisiganisme må innarbeides
i regjeringens eksisterende og kommende handlingsplan mot rasisme
og diskriminering.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
lage et eget kapittel om arbeidet mot antisiganisme i regjeringens
eksisterende og kommende handlingsplan mot rasisme og diskriminering.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener vi som samfunn alltid må bekjempe antisiganisme,
antisemittisme og andre former for rasisme. Disse
medlemmer viser til at nye handlingsplaner ikke alltid er
løsningen, da de drar ressurser bort fra eksisterende arbeid med
å bekjempe antisiganisme. Disse medlemmer vil
stemme imot forslaget og viser til det eksisterende arbeidet som
gjøres.