Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:245 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad, Birgit Oline Kjerstad, Tobias Drevland Lund, Hege Bae Nyholt, Rasmus Hansson og Olaug Vervik Bollestad om en handlingsplan mot antisiganisme.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår å be regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bekjempe antisiganisme. Komiteen viser til statsrådens svarbrev datert 2. mai 2025 og at det er mottatt syv skriftlige høringsinnspill til saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, anerkjenner at hverdagen for norske romer, romanifolket/taterne er krevende for mange, og tar situasjonen på største alvor. Flertallet viser til at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport tydeliggjorde at staten har en stor oppgave i å bidra til gjensidig tillit mellom majoritetsbefolkning, myndighetene og de nasjonale minoritetene av norske romer og tater-/romanifolket.

Flertallet anerkjenner ønsket om en handlingsplan mot antisiganisme og ser at denne kunne ha en symbolsk betydning for de gruppene den gjelder.

Flertallet mener allikevel at arbeidet mot antisiganisme blir best ivaretatt dersom det inngår som et eget satsingsområde i allerede vedtatte handlingsplanene mot rasisme, diskriminering på grunn av etnisitet eller religion og hatefulle ytringer og får en naturlig plass i framtidige handlingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar situasjonen for norske romer og romanifolket/taterne på alvor. Disse medlemmer viser til at arbeidet mot antisiganisme inngår i regjeringens helhetlige og målrettede innsats mot rasisme og diskriminering. Det er ingen tvil om at de norske minoritetene av rom og tater-/romanifolk blir utsatt for antisiganisme, noe disse medlemmer ser alvorlig på. Disse medlemmer viser imidlertid til at regjeringen har satt i verk en rekke målrettede, spesifikke tiltak. Flere av disse tiltakene er i en sårbar fase, og det er behov for ro for å la disse kunne virke. Disse medlemmer er opptatt av at nye tiltak skal utarbeides i dialog med dem som berøres av tiltakene. En eventuell handlingsplan, med gode intensjoner, kan risikere å ta ressurser fra arbeidet som allerede er i gang. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er formålstjenlig å sette i gang en prosess med en handlingsplan mot antisiganisme på nåværende tidspunkt, men heller fortsette arbeidet som allerede pågår på flere områder for å bedre situasjonen for norske romer, romanifolket/taterne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet vil be regjeringen gå i dialog med dem som rammes av antisiganisme, og deres organisasjoner, for å gå igjennom allerede vedtatte og/eller igangsatte handlingsplaner og tiltak. Eventuelle nye tiltak som skal foreslås eller utarbeides, må også være i tett dialog med norske romer og romanifolket/taterne.

Disse medlemmer mener at det trengs økt kunnskap om diskriminering av norske romer, også på boligmarkedet, og oppfordrer regjeringen til å ta dette inn i eksisterende handlingsplaner mot rasisme, diskriminering på grunn av etnisitet eller religion og hatefulle ytringer, og til å gå i dialog med norske romer for om mulig å treffe tiltak som kan bøte på dette. Disse medlemmer forventer tiltak for å trygge norske romer i deres møter med offentlige myndigheter og tjenester.

Disse medlemmer forventer at regjeringen setter arbeidet for å forhindre antisiganisme høyt på dagsordenen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget og bakgrunnen for at forslaget stilles. Disse medlemmer mener det er viktig at det vedtas en handlingsplan mot antisiganisme, og understreker at dette er en del av Europarådets anbefaling for rammeverk for å beskytte nasjonale minoriteter. Disse medlemmer viser videre til at Norge har et ansvar for å beskytte og ivareta våre nasjonale minoriteter, herunder romanifolket (også noen ganger omtalt som tatere) og norske romer, og at det er disse to gruppene som rammes av antisiganisme.

Disse medlemmer viser at samtlige høringsinstanser støtter forslaget. Likestillings- og diskrimineringsombudet utrykker støtte til forslaget og viser til at Norge har en forpliktelse etter rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) til å beskytte nasjonale minoriteter, og at en slik handlingsplan som forslagsstillerne foreslår, er viktig for å imøtekomme denne forpliktelsen. Disse medlemmer viser til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) anbefaler en handlingsplan mot antisiganisme. Videre vil disse medlemmer vise til at Taternes Landsforening, Romas menneskerettigheter – Roma manushikane cacimata og Det romske rådet også gir sin fulle støtte til en handlingsplan mot antisiganisme. Disse organisasjonene representerer de nasjonale minoritetene som er offer for antisiganisme og rasismen som norske romer og romanifolk/tatere opplever.

Disse medlemmer viser til at de nasjonale minoritetene romanifolk og norske romer har opplevd mange grusomheter opp gjennom norsk historie. De har blitt forfulgt, undertrykket og avvist av det norske storsamfunnet. Deres levesett, kultur og språk har blitt forsøkt visket vekk, og de har i likhet med andre nasjonale minoriteter opplevd en brutal assimilerings- og fornorskningspolitikk.

Disse medlemmer viser til at flere holdningsundersøkelser i nyere tid, blant annet utført av Holocaustsenteret, viser at romer er den minoritetsgruppen med mest fordommer mot seg i det norske samfunnet. Norske romer rapporterer om omfattende diskriminering på en rekke arenaer og i møte med ulike institusjoner og etater i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til en holdningsundersøkelse utført av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i 2022, der det kommer frem at 33 pst. av de spurte i undersøkelsen rapporterer at de har et negativt inntrykk av romanifolk/tatere. I samme undersøkelse fremkommer det at 86 pst. av de spurte oppgir at de lærte ingenting eller lite om romanifolket/taterne på skolen, og at 75 pst. har ingen eller lite kunnskap om romanifolket/taterne i dag.

Disse medlemmer mener at det er på høy tid at det vedtas en handlingsplan mot antisiganisme som skal utarbeides i nært samarbeid med romer og romanifolk/tatere samt deres egne organisasjoner. Disse medlemmer mener videre at en handlingsplan mot antisiganisme også må inkludere antinomadisme. Antinomadisme beskriver en form for kulturell rasisme som retter seg mot mennesker som lever nomadiske eller seminomadiske liv, samt grupper som assosieres med denne leveformen. En handlingsplan mot antisiganisme bør også evalueres med jevne mellomrom i tett samarbeid med representanter for de berørte minoritetene. Disse medlemmer mener videre at det er helt nødvendig med mer kunnskap om diskrimineringen og rasismen som norske romer og romanifolk/tatere opplever på ulike arenaer, og at en handlingsplan vil kunne øke kunnskapen både i befolkningen og hos myndighetene, noe som kan bidra til å bekjempe diskriminering, rasisme og antisiganisme. Disse medlemmer mener at alle som bor, vokser opp eller befinner seg i Norge, skal kunne leve sitt liv fritt fra diskriminering, fiendtlighet og hat.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bekjempe antisiganisme.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at hovedmålet er at det utarbeides en egen handlingsplan for å bekjempe antisiganisme. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen der hun skriver at arbeidet mot antisiganisme inngår i regjeringens helhetlige og målrettete innsats mot rasisme og diskriminering. Videre vil disse medlemmer vise til at statsråden skriver at:

«Arbeid mot antisiganisme inngår også som en del av regjeringens generelle arbeid mot rasisme og diskriminering. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027 beskriver regjeringens innsats for å forebygge og bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i det norske samfunnet.»

Disse medlemmer viser til at «romanifolket/taterne» er nevnt tre ganger i den nevnte handlingsplanen, mens «rom» er nevnt fem ganger. Dette på tross av at det i regjeringens handlingsplan også står at «befolkningen er i betydelig større grad skeptiske til romer enn til andre minoriteter». Disse medlemmer mener at hvis ikke det skal utarbeides en egen handlingsplan for å bekjempe antisiganisme, så må i det minste dette arbeidet vies større oppmerksomhet, og det må settes i gang flere tiltak enn i dag. Disse medlemmer mener derfor at et eget kapittel om arbeidet for å bekjempe antisiganisme må innarbeides i regjeringens eksisterende og kommende handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage et eget kapittel om arbeidet mot antisiganisme i regjeringens eksisterende og kommende handlingsplan mot rasisme og diskriminering.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener vi som samfunn alltid må bekjempe antisiganisme, antisemittisme og andre former for rasisme. Disse medlemmer viser til at nye handlingsplaner ikke alltid er løsningen, da de drar ressurser bort fra eksisterende arbeid med å bekjempe antisiganisme. Disse medlemmer vil stemme imot forslaget og viser til det eksisterende arbeidet som gjøres.