Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri
Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og
Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine
Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:214 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen,
Erlend Wiborg og Stig Atle Abrahamsen om å endre kommuneloven.
Komiteen viser til
at det foreslås å be regjeringen fremme forslag om endring av kommuneloven
med sikte på å åpne for alternative avstemningsprosedyrer i saker
om økonomiplan og årsbudsjett. Komiteen viser videre
til at det har blitt gjennomført en skriftlig høring, og at det
ikke har kommet inn noen høringssvar.
Komiteen har mottatt
en uttalelse fra statsråd Stenseng, datert 30. april 2025.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til statsrådens svarbrev til komiteen
av 30. april 2025. Der framgår det at det er igangsatt en evaluering
av gjeldende kommunelov, jf. Prop. 46 L (2017–2018), for å sikre
at loven virker etter intensjonen. Flertallet viser
imidlertid til at gjeldende regler for votering når det gjelder
økonomiplan og årsbudsjett, allerede har vært vurdert, etter at
de ble innført i 1992.
Flertallet viser
til at vanlig, nødvendig og demokratisk prosedyre i alle voteringer
i folkevalgte organer, både nasjonalt, regionalt og lokalt, der
det foreligger flere forslag, og der ingen av forslagene får nødvendig
flertall i første avstemning, krever at en eller flere partigrupper
må stemme subsidiært, for å få et gyldig vedtak.
Flertallet viser
til kommuneloven § 14-3, Behandling av økonomiplan, årsbudsjett,
årsregnskap og årsberetning, der det heter at økonomiplanen for
de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året skal
vedtas før årsskiftet. Flertallet vil
ikke støtte et forslag som innebærer at kommuner kan risikere en
situasjon der kommunen står uten et vedtatt budsjett fra starten
av budsjettåret.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt, viser til svarbrevet til statsråden som gjer greie
for kvifor gjeldande reglar er som dei er, og den grundige utgreiingsprosessen
som leia fram til Stortinget sine vedtak om gjeldande avstemmingsreglar. Dette fleirtalet viser til at det er svært
viktig at det vert vedteke lovlege og forsvarlege budsjett i kommunane.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at dagens kommunelov fastslår
i § 11-9 at ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret
eller fylkestinget skal det, dersom det foreligger flere alternative
forslag og ingen av disse oppnår flertall ved første avstemning,
kun stemmes over de to forslagene som fikk flest stemmer ved første
gangs votering. Disse medlemmer viser
til at som følge av dette plikter medlemmene som er til stede i
et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, å stemme når
en sak tas opp til avstemning. Disse medlemmer er
bekymret for at denne avstemningsprosedyren som er fastsatt i kommuneloven,
kan føre til uheldige situasjoner der folkevalgte representanter
blir tvunget til å velge mellom budsjettalternativer som strider
mot deres eget partiprogram. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at det er behov for en
revisjon av kommuneloven, slik at representanter ikke settes i en situasjon
der de må stemme for et budsjett som er i konflikt med deres politiske
plattform. Disse medlemmer vil likevel
understreke at dette i så fall vil være en omfattende endring av
prinsippene i kommuneloven.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av kommuneloven med sikte på å åpne for alternative
avstemningsprosedyrer i saker om økonomiplan og årsbudsjett, slik
at folkevalgte ikke bindes til å stemme mellom de to forslagene
som fikk flest stemmer ved første avstemning, i tilfeller der flere
alternative forslag er fremmet uten at noen oppnår flertall.»