Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:200 S (2024–2025)
om tilgang på helsepersonell, bruk av teknologi og effektivisering
i helsetjenesten.
Komiteen merker
seg at det i forslaget vises til utfordringer knyttet til rekruttering
av helsepersonell og framtidig behov for arbeidskraft i helse- og
omsorgstjenestene.
Komiteen viser til
at det i forslaget også omtales bruk av ny teknologi og digitale
løsninger i helsetjenesten samt organisering, ressursbruk og arbeidsdeling i
helse- og omsorgssektoren.
Komiteen merker
seg at det vises til behovet for utdanningskapasitet, bedre bruk
av tilgjengelige personellressurser og mer effektiv oppgavedeling.
Komiteen viser videre
til at forslaget berører anbudsprosesser i helsesektoren og samspillet
mellom offentlige, private og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det er igangsatt et stort
og bredt arbeid med en styrking av vår felles helsetjeneste gjennom
Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Meld.
St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse og Meld. St.
24 (2022–2023) Felleskap og meistring – Bu trygt heime. I tillegg
kommer Meld. St. 23 (2024–2025) Framtidens allmennlegetjenester
og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som i skrivende stund
behandles i komiteen.
Disse medlemmer viser
til at med igangsettelsen av Ventetidsløftet, der en bredt sammensatt
arbeidsgruppe danner grunnlaget for et forpliktende samarbeid om
å få en markant nedgang i ventetidene. I dette arbeidet har det
blitt tydeliggjort at det ikke står noe i veien for at det kan brukes
private aktører, der det er behov for det, innenfor rammene av vår
felles helsetjeneste.
Disse medlemmer viser
til og understreker at statsråden i svarbrevet er positiv til samarbeid
med private aktører, så lenge samarbeidet skjer på fellesskapets premisser,
og som hovedregel er regulert gjennom avtaler og basert på konkrete
behovsvurderinger. Disse medlemmer vil
særlig understreke at det må være et behov, for å kunne oppnå forbedret
kvalitet eller lavere ventetider når en benytter seg av innkjøp
fra private.
Disse medlemmer viser
for øvrig til statsrådens svarbrev og stiller seg bak disse vurderingene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til
hvor avgjørende viktig det er å rekruttere og beholde helsepersonell
i årene fremover og sikre høy kompetanse i både primær- og spesialisthelsetjenesten
for å sikre en bærekraftig og mer effektiv helsetjeneste. Disse medlemmer viser til de utfordringer
helsetjenesten står overfor med en aldrende befolkning og en økende
sykdomsbyrde, og mener dette må møtes med en betydelig mer kraftfull
satsing på kompetanse og oppgavedeling enn regjeringen Støre har
lagt opp til så langt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å bygge den
norske helsetjenesten faglig sterk og vil advare mot en utvikling
hvor en stiller mindre krav til kompetanse i en situasjon hvor sykdomsbyrden
og kompleksiteten øker. Disse medlemmer er
opptatt av en god, tverrfaglig samhandling mellom helsepersonell
og mener dette er løsningen på hvordan vi som samfunn skal møte
utfordringene fremover.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre
raskere gjennomføring av og realisering av nytten ved bruk av digitale
løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Disse
medlemmer er enige i at digitale løsninger og ny teknologi
skal være personellbesparende. Disse medlemmer mener
Norge må ha en sterkere ambisjon for digitalisering og bruk av riktig
teknologi i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser
til at med regjeringen Støre har ventetidene for pasienter økt markant,
sykehus går med underskudd, og sykefraværet i helsetjenesten er
skyhøyt. Disse medlemmer er bekymret for
at regjeringen Støre ikke tydelig nok ruster helsetjenesten for
fremtiden. Særlig mener disse medlemmer at
det er grunn til å frykte at ventetidene vil fortsette å øke ettersom
regjeringen i 2025 ytterligere reduserte den innsatsstyrte finansieringen
og dermed ikke belønner sykehusene for å behandle flere pasienter. Disse medlemmer mener dette er oppskriften
på lengre ventetider, og viser til at da regjeringen Solberg økte
den innsatsstyrte finansieringen (ISF) til 50 pst. og fjernet taket
for hvor mange pasienter sykehusene fikk behandle, ble ventetiden
for pasienter betydelig redusert og flere fikk helsehjelpen de trengte.
Disse medlemmer vil
understreke at både ideelle og private kommersielle virksomheter
er og vil bli viktige samarbeidspartnere for den offentlige helsetjenesten.
Den norske velferdsmodellen har historisk sett bestått av et samarbeid
mellom det offentlige, private og ideelle – med det offentlige som
bærebjelken – til det beste for innbyggerne, og for det offentliges
regning. Disse medlemmer mener en velferdsmodell
der alle gode krefter tas i bruk, er til det beste for pasienter, pårørende,
helsepersonell og samfunnet fordi private og ideelle bidrar med
innovasjon som kan gjøre også offentlige tjenester bedre. Private
aktører kan bidra til å ta unna lange helsekøer ved å bruke sin
ledige kapasitet og kan dekke behov der det offentlige ikke leverer
godt nok. På denne bakgrunn støtter disse
medlemmer forslag 1 om å ta i bruk all ledig kapasitet hos
private helseaktører for å redusere belastningen på det offentlige
helsevesenet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Høyres merknader og forslag til mer ambisiøs
politikk for digitalisering, teknologi og innovasjon i behandlingen
av Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024),
jf. Innst. 387 S (2023–2024)).
Disse medlemmer er
enige i statsrådens vurdering av forslaget om å iverksette en gjennomgang
av ressurs- og teknologibruken i helse- og omsorgstjenestene, med
mål om en bedre ressursfordeling, og mener at ressursene i tjenestene
er bedre brukt på å innføre teknologiske løsninger og på pasientrettet
arbeid enn på kartlegging av bruk av teknologi og ressurser.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
det som trengs for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden,
er et krafttak for å bevare vår offentlige, desentraliserte helsetjeneste
som er stede for alle, alle steder. Det er bare de offentlige sykehusene
som står med ansvar for akuttberedskapen i hele landet, fødetilbud
og for forskning og utdanning av helsepersonell.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
at Fremskrittspartiets politikk vil undergrave de offentlige sykehusenes
viktige rolle for helseberedskapen i Norge, og at bare pasientbehandling
som «lønner» seg, blir premiert. Disse medlemmer er
skeptiske til at regjeringen skal pålegges å ta i bruk all ledig
kapasitet hos private kommersielle aktører. Det ville bety en svær
svekkelse av det offentlige helsevesenet. Disse
medlemmer mener at det offentlige helsevesen skal være i stand
til å yte helsetjenester etter behov. Da må offentlige sykehus og andre
offentlige helsetilbud bli rustet for dette slik at det også blir
det foretrukne arbeidsstedet for helsepersonell. Dette i stedet
for stadig nye satsinger for å åpne opp for bruk av enda flere helkommersielle
helseaktører, under dekke av å kalle det å slippe alle gode krefter
til. Disse partier mener at velferdstjenesters særtrekk skiller
dem fra vanlige varer og tjenester, ved at de er en grunnpilar i
den norske samfunnsmodellen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil
spesielt fremheve ideelle private aktører, med lang tradisjon for
å yte velferdstjenester til befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslag om ideell vekst i helse og velferdstjenesten,
Dokument 8:263 S (2024–2025), og at disse partier vil avvikle anbudssystemer
i helsesektoren til fordel for langsiktige avtaler basert på kvalitet.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svar, som omtaler at i perioden 2022 til 2025 har
regjeringen, som Senterpartiet var en del av, prioritert økt kapasitet
i medisinutdanningen (235 studieplasser, inkludert videreføring
av 80 plasser fra Utdanningsløftet 2020), sykepleierutdanningen
(500 studieplasser, inkludert pålegg om å øke opptaket med 200 plasser
innen gjeldende bevilgning), vernepleierutdanningen (20 studieplasser)
og fysioterapiutdanningen (20 studieplasser). Disse medlemmer mener
det er bra at vi har klart å øke utdanningskapasiteten i særlig
medisin betraktelig på kort tid. Disse medlemmer viser
til at det også er tildelt midler til 2 000 nye studieplasser til
fagskolene i perioden 2023–2025, og helse- og velferdsfag er et
av de prioriterte fagområdene, og viser til tall fra Samordna opptak
som viser en stor vekst i antallet som har sykepleierutdanningen
som førstevalg, en oppgang fra 9 943 i 2024 til 13 855 i 2025.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til Grimstadsutvalgets rapport (2019), som omtaler at vi i dag er
avhengige av at mange ungdommer velger å ta medisinutdanning i utlandet
for at vi skal ha tilstrekkelig antall leger i helsetjenestene i Norge.
Nærere halvparten av alle norske medisinstudenter har studert i
utlandet de siste årene. Utvalget pekte på at dimensjonering av
studieplasser i medisin må ses i sammenheng med både helsetjenestens
behov og internasjonale forpliktelser som Norge er en del av. Det
er en anbefaling at Norge på kort sikt bør rigge oss for å utdanne
80 pst. av legene vi trenger selv, tilsvarende 1 076 studieplasser,
noe som tilsvarer en økning med 440 studieplasser fra 2019-nivå.
Utvalget skisserte en opptrappingsplan, med anbefaling om at opptrappingen
burde være fullført så snart som mulig og senest innen høsten 2027. Disse medlemmer merker seg en relativ
stor økning i studieplasser innen medisin som har skjedd på få år,
men at dette må økes mer for å nå målet og anbefalingen fra Grimstadutvalget.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp Grimstadsutvalgets rapport og fremme en plan for videre opptrapping
av norsk medisinutdanning.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre
årlige vurderinger av nødvendig utdanningskapasitet for helsepersonell,
i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet,
og informere Stortinget på egnet måte.»
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt meiner at løysinga for å sikre eit berekraftig helsevesen er
å ikkje opne for fleire kommersielle aktørar. Vi treng eit sterkt
offentleg helsevesen der alle er sikra helsehjelp, og må heller
styrke den felles velferda vår og sikre at alle har lik rett på
helsehjelp, uavhengig av geografiske og sosioøkonomiske høve. Midla
til fellesskapet bør bli brukte til å ruste opp bemanninga, styrke
dei offentlege helsetenestene våre og ikkje minst syte for betre
arbeidsplassar for menneska som jobbar i sjukehusa våre. Eit sterkare
fagmiljø i sjukehusa, auka bemanning og mindre fragmenterte tenester
vil bidra til meir stabilitet for både brukarar, tilsette og sjukehusa
og sikre god arbeidsfordeling.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
at når kommersielle aktørar får pengar gjennom «oppdrag» frå det
offentlege, skapar det eit større rom for at dei veks. Samstundes
tilbyr dei kommersielle tenester til folk som kan betale for dette.
Pengar som eigentleg er meinte å bli brukte til helsetilbod for
folk, blir gjevne til kommersielle aktørar. Dette skapar grobotn
for eit todelt helsevesen for både pasientar og tilsette. Desse medlemene er difor svært skeptiske
til forslaget om å stille krav til regjeringa om å ta i bruk kommersielle
aktørar i helsetenestene. Det vil bidra til ei undergraving av den offentlege
helsetenesta.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Raudt merkar seg at Norsk Sykepleieforbund (NSF) i sitt
høyringssvar til forslaget er samde i at private helseaktørar ikkje
er løysinga for å redusere belastninga på det offentlege helsevesenet:
«Konkurranseutsetting og profittbasert
privatisering er etter NSFs syn ikke forenlig med prinsippet om god
ressursutnyttelse, lik tilgang til helsetjenester, forsvarlig arbeidsmiljø
og tariffestede rettigheter for de ansatte.»
Desse medlemene minner
om at kommersielle aktørar er avhengige av dei same ressursane og
personellet som det offentlege, og at det private ikkje bidreg til
å avlaste det offentlege helsevesenet. Desse
medlemene merkar seg at NSF deler denne erfaringa:
«Arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren er
behørig omtalt og økende, og vil ikke bli mindre ved at ulike aktører
konkurrerer mot hverandre. Det er avgjørende for å beholde tilstrekkelig
og kompetent arbeidskraft i de offentlig finansierte tjenestene,
at disse tilbys konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Dette
vil også være avgjørende for å unngå økt ulikhet og en todeling
av helse- og omsorgstjenestene.»
Desse medlemene viser
til svaret frå statsråden til forslag 2, der det blir peika på at
hovudutfordringa i helsetenestene våre er tilgang på nok personell,
dårleg samanheng mellom tenestene og likeverdig tilgang på helse-
og omsorgstenester. NSF peikar også på i sitt høyringssvar at ei
hovudutfordring for helsetenestene i fleire kommunar er rekruttering,
og at vi treng fleire tilsette for å bøte på den store arbeidsmengda:
«Det er blant annet behov for mer støttepersonell til
å ivareta merkantile oppgaver, forsyning, logistikk og måltider.
Det må utdannes flere helsefagarbeidere og investeres i økt kompetanse
både blant helsefagarbeidere og sykepleiere.»
Medlemene i komiteen frå
Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler desse analysane og meiner
det viktigaste vi kan gjere for å sikre god arbeidsdeling, er å
auke bemanninga i helsevesenet, heller enn å bruke tid og ressursar
på ei undersøking.
Desse medlemene viser
til «Dokument 8:169 Representantforslag om å styrke det offentlige
helsevesenet for å få ned helsekøene og sikre god behandling» og
«Dokument 8:170 representantforslag om bedre arbeidsvilkår på sykehusene»
frå Raudt og til «Dokument 8:179 om å rekruttere og beholde flere
ansatte i helse- og omsorgstjenestene» frå Sosialistisk Venstreparti.
Desse medlemene vil
understreke at dei er positive til ideelle aktørar i helsevesenet,
men støttar ikkje forslag som skal leggje til rette for fleire kommersielle aktørar,
og er kritiske til at bruken av anbodsprosessar i helsevesenet går
til kommersielle aktørar.
På denne bakgrunnen vil desse
medlemene ikkje støtte forslaga 1, 2 og 6.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar
seg svaret frå statsråden omkring forslag 5 om at det ikkje er naudsynt
å gjennomgå bruken av teknologi i helsetenestene. Desse
medlemene deler dette synspunktet og meiner det er betre bruk
av tid og ressursar å heller innføre ny teknologi med involvering
av dei tilsette. Desse medlemene merkar
seg høyringssvaret frå NSF, som er for meir teknologi og digitalisering
av helsetenestene, men understrekar viktigheita av at dei tilsette
er involverte ved innkjøp og innføring av nye løysingar og teknologi,
og at alle tilsette og leiarar får naudsynt opplæring i bruken av
dei:
«NSF støtter økt digitalisering i helsetjenesten,
men understreker at helsepersonell må involveres i anskaffelse og
innføring av nye løsninger for å sikre brukervennlighet og støtte
til arbeidsprosessene. Nødvendig opplæring og kompetanseheving må
gis til både ansatte og ledere. Sykepleierdrevet innovasjon er viktig
for å forbedre pasientkontakt, oppfølging og forebygging. Satsingsområder
bør være gode journalsystemer, nasjonale datastandarder og arbeidsbesparende
velferdsteknologi/digital avstandsoppfølging.»
Medlemene i komiteen frå
Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler desse vurderingane og
understrekar at effektivisering, forstått som å spare pengar, ikkje
er eit mål i seg sjølv dersom det får negative konsekvensar for
tilsette eller tilbodet til pasientane. Det er likevel positivt
med ny teknologi som kan forenkle prosessar og spare ressursar i
helsevesenet. Desse medlemene vil vise
til at NSF også åtvarar mot å overvurdere kor effektiviserande gevinst
ny teknologi kan ha:
«NSF advarer mot å overvurdere effektiviseringsgevinster,
særlig i kommunale tjenester preget av høy arbeidsbelastning og
lav bemanning. Teknologi må sees i sammenheng med investering i
kompetanse og tilpassede arbeidsformer.»
På denne bakgrunnen støttar ikkje desse medlemene forslag 5, men støttar
forslag 3 og 4.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at Norge har et godt, trygt og kompetent helsevesen, men understreker
samtidig at helse- og omsorgstjenestene er gjensidig avhengige.
Når utfordringer forsøkes løst isolert ett sted, kan det få utilsiktede
konsekvenser andre steder i sektoren. Disse
medlemmer mener derfor at helheten og samspillet i helsevesenet
må ivaretas når nye tiltak vurderes og innføres.
Disse medlemmer vil
understreke at det offentlige helsevesenet skal være bærebjelken
i helsetjenesten. En bærekraftig helsetjeneste for fremtiden krever
at vi styrker det offentlige, samtidig som vi bygger videre på ressursene
i ideell sektor og i et regulert samarbeid med private aktører. Disse medlemmer mener det er riktig og
nødvendig å bruke både offentlige, private og ideelle aktører –
men på ulike premisser.
Samtidig vil disse medlemmer understreke
at et bærekraftig og varmt velferdssamfunn er særlig avhengig av
et sterkt sivilsamfunn, og at ideelle aktører spiller en avgjørende
rolle i helsetjenesten. Ideelle aktører representerer et verdibasert
alternativ til både statlige og kommersielle tilbud og har historisk
vært pionerer innen flere velferdsområder. Disse
medlemmer mener det må legges bedre til rette for vekst i
ideell sektor, og at samarbeidet mellom det offentlige og ideelle aktører
må styrkes – ikke erstattes med mistenkeliggjøring eller utelukkende
en konkurransevridning.
Disse medlemmer viser
til at det er bred politisk enighet om ønsket om vekst i ideell
sektor, men at utviklingen i realiteten går motsatt vei. Disse medlemmer mener det offentlige
må aktivt invitere ideelle aktører inn i tjenestene og sikre forutsigbare
rammevilkår, langsiktige avtaler og respekt for deres rolle. Disse medlemmer mener det bør reserveres
anbud for ideelle der det er mulig, og at nasjonale føringer for
dette bør styrkes.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge står overfor
en betydelig utfordring med å rekruttere tilstrekkelig antall helsearbeidere
i årene som kommer, og at det er behov for både flere hender og
smartere løsninger i helsesektoren.
Dette medlem mener
det er uansvarlig å gjøre Norge avhengig av å importere arbeidskraft
fra andre land for å dekke grunnleggende helsebehov. Derfor må det
utdannes langt flere helsearbeidere nasjonalt, og utdanningskapasiteten
må økes betydelig. Samtidig må man bruke personellressursene smartere. Dette medlem peker på at oppgaveglidning
mellom leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter med
riktig opplæring kan bidra til mer effektiv bruk av kompetanse og
ressurser.
Dette medlem viser
til flere gode eksempler på hvordan teknologi og ny organisering
kan øke effektiviteten i helsevesenet. Blant annet har bruken av
KI-verktøy for ressursplanlegging ført til økt operasjonskapasitet
og reduserte ventelister ved enkelte sykehus. Dette medlem mener
slike løsninger må tas i bruk raskere og bredere i hele Helse-Norge.
Dette medlem viser
til forslaget hvor gründerselskapet DeepInsight er omtalt. Det er
et selskap som hjelper sykehus å optimalisere planleggingen av operasjonssaler
og styring av ressurser. Det er testet ut på Lovisenberg og har
ført til en økning i gjennomførte operasjoner på 12 pst. og at operasjonsstuene
blir utnyttet 17 pst. mer enn før. Det er for dette
medlem et paradoks at når ventetider har vært fokus i om lag
et år, er det likevel ingen offentlige sykehus som har tatt i bruk
systemet.
Dette medlem mener
også at det offentlige helsevesenet må utnytte ledig kapasitet hos
private og ideelle aktører i langt større grad, både for å redusere helsekøene
og for å gi pasienter raskere og bedre behandling. For å få dette
til må det ryddes opp i dagens anbudssystemer, som i flere tilfeller
har vært preget av rot, uklare kriterier og manglende forutsigbarhet.
Dette medlem støtter
forslagene om å gjennomgå ressursbruken i helse- og omsorgstjenestene,
legge til rette for teknologisk modernisering og reformere anbudssystemene
slik at de fremmer innovasjon og sikrer mer langsiktige og effektive
avtaler med private og ideelle aktører.
Komiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta i
bruk all ledig kapasitet hos private helseaktører for å redusere
belastningen på det offentlige helsevesenet.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette
en gjennomgang av ansvarsfordelingen i helsesektoren med sikte på
å utnytte personellressursene bedre.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at teknologi som kan gi bedre arbeidsmiljø og mer effektive helsetjenester,
tas raskere i bruk.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til endringer i anbudssystemene
i helsevesenet, med mål om mer langsiktige avtaler, incentiver til
innovasjon og nyskapning og mer effektiv bruk av tilgjengelig privat
og ideell kapasitet.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette
en gjennomgang av ressurs- og teknologibruken i helse- og omsorgstjenestene,
med mål om en bedre ressursfordeling.»