Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er opptatt av at alle elever skal oppleve mestring og få et godt læringsutbytte gjennom hele skolegangen. Ingen elever er like, og skolen må ta høyde for det, slik at alle får en tilpasset undervisning.

Komiteen er bekymret for at resultatene er synkende på basisferdigheter som lesing, skriving og matematikk. Det er læreren som er best egnet og i posisjon for å vurdere hvordan klassen, og undervisningen kan og bør organiseres. Det er viktig at læreren har en nødvendig tillit slik at hen kan bruke de læremidler som er best for den enkelte elev og for klassen som helhet.

Komiteen mener at man kontinuerlig må vurdere og finne gode tiltak for å øke trivsel, læremiljø og resultatene i norsk skole. Alle elever trenger å bli sett, og det er behov for en styrking av laget rundt både elev og lærer slik at det er mulig å følge opp den enkelte.

Komiteen understreker at opplæringen i norsk skole skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og behov. Det betyr at skolen må ta i bruk varierte metoder, læringsarenaer og organisering for å sikre at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring og bruk av midlertidig nivådeling i enkelttimer eller perioder er allerede tillatt i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fellesskolen er en grunnpilar i det norske utdanningssystemet. Den gir barn og unge mulighet til å møtes på tvers av bakgrunn og legger grunnlaget for tillit, demokrati og sosial utjevning. Flertallet mener dette mangfoldet er en styrke, og at skolen skal være en arena der alle elever møtes og utvikler seg sammen.

Flertallet mener det er en viktig prinsipiell forskjell mellom fleksibel og midlertidig organisering, og det å etablere varige nivådelte klasser. Forskning viser at tidlig og varig nivådeling kan bidra til økte forskjeller, lavere motivasjon og svekket sosial mobilitet. Blant annet advarer OECD mot tidlig sortering etter evner.

Flertallet viser til regjeringens arbeid for å støtte en mer praktisk og variert opplæring, blant annet gjennom økonomiske tilskudd og pedagogiske støtteressurser. Flertallet støtter også tillitsreformen og forsøksordningen som gir kommuner mulighet til å teste nye løsninger innenfor eksisterende rammer.

Flertallet mener derfor det ikke er behov for å endre lovverket for å åpne for mer nivådeling, da dagens regelverk gir tilstrekkelig fleksibilitet for tilpasning innenfor fellesskolens rammer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av en sterk fellesskole hvor alle elever skal få utnytte sitt potensial, uavhengig av bakgrunn. Disse medlemmer er opptatt av at skolen skal være en møteplass som fremmer trivsel, motivasjon og lærelyst. Når det gjelder nivådeling i basisfagene, er disse medlemmer generelt skeptiske til tiltak som kan føre til økt segregering blant elever. Disse medlemmer ønsker heller å fokusere på tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskolen, hvor lærerne har frihet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov. Disse medlemmer mener at det er viktig å gi lærerne tillit og handlingsrom til å bruke sitt faglige skjønn for å sikre at alle elever får den støtten de trenger for å mestre grunnleggende ferdigheter.

Disse medlemmer er også opptatt av å redusere byråkrati og testing i skolen og ønsker å gi lærerne mer tid til å fokusere på undervisning og elevkontakt. Videre vil disse medlemmer styrke de praktiske og estetiske fagene og gi alle elever i ungdomsskolen tilbud om arbeidslivsfag, som et alternativ til mer teoretisk rettede fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at alle elever har ulike interesser og styrker og utvikler seg og lærer i ulikt tempo. Elever skal oppleve at det er skolen som tilpasser seg dem, ikke omvendt. Disse medlemmer viser til at NOU 2016: 14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial konkluderte med at handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering ikke utnyttes i stor nok grad. Disse medlemmer viser til at NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp mente at reglene for faglig nivådifferensiering var velbegrunnet, og at det fortsatt bør være mulig å differensiere elever etter faglig nivå.

Disse medlemmer viser til at inndeling i grupper på faglig grunnlag brukes i betydelig omfang i dag, men at det mangler et fullgodt kunnskapsgrunnlag med oversikt over effekter og læring knyttet til hvordan organisere og gjennomføre nivådeling på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres flere systematiske utprøvinger med følgeforskning og evalueringer. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget om å iverksette et omfattende forsøk med faglig nivådeling i basisfagene i skolen.

Disse medlemmer viser til at dagens bestemmelse i opplæringslova § 14-2 åpner opp for at elevene kan deles inn i grupper etter faglig nivå i særskilte og avgrensede deler av opplæringen, dersom det er nødvendig for at en eller flere av elevene skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Bestemmelsen angir en tydelig høy terskel for å over tid dele elever inn i grupper, men hvor stor del av tiden beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er et nokså stort handlingsrom i dagens bestemmelse, og disse medlemmer er tydelige på at det er viktig at rektor har rom til å være pedagogisk leder på sin skole og i samarbeid med lærere utnytte dette handlingsrommet til elevenes beste. Dersom det viser seg at det er behov for lovendringer i dagens bestemmelse for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring, gjennom nivådelt undervisning i basisfagene i skolen, så mener disse medlemmer det er hensiktsmessig at regjeringen ser nærmere på nødvendige lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av at elevene i skolen så godt det lar seg gjøre, får tilpasset undervisning. Disse medlemmer vil videre vise til betydningen av tillit til den enkelte lærer, og av et stimulerende læringsmiljø.

Disse medlemmer vil vise til viktigheten av at alle elever får mulighet til å mestre skolen uavhengig av sitt faglige nivå i de ulike fagene, og at vi må tilstrebe en skole som ser den enkelte elev. Disse medlemmer vil understreke at nivådelt undervisning vil la elevene som sliter i et fag, få mulighet til å forstå dette faget bedre istedenfor å henge etter i faget over lengre tid, samt gi elever som er flinke i et fag, muligheten til å få flere utfordringer og videreutvikle sine evner og interesser.

Disse medlemmer vil også vise til evalueringen som forskere har gjennomført i Oslo, og erfaringene med den differensierte undervisningen i Trondheim, som begge er omtalt i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et omfattende forsøk med faglig nivådeling i basisfagene i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer alle elever rett til tilpasset opplæring gjennom nivådelt undervisning i basisfagene i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener fellesskolen er viktig slik at alle barn møtes, skaper relasjoner på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn og gis samme utgangspunkt. Da må skolen har ressurser og muligheter for å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger, slik det er regulert i opplæringsloven i dag. Det er i dag mulig for læreren å midlertidig dele elevene opp i grupper, slik at undervisningen kan være best mulig tilpasset den enkelte. Da må læreren ha tid og tillit til å legge opp undervisningen til beste for klassen. Utfordringen er ikke lovverket i dag, men heller manglende ressurser i skolen.

Disse medlemmer vil trekke frem at ingen av høringsinstansene som kjenner situasjonen godt, støtter forslagene i høringsinnspillene sendt til komiteen. Det er derfor viktig å lytte til de som jobber i skolen i dag, og de mener nivådeling av elevene kan føre til ytterligere segregering og stigmatisering av sårbare grupper, og vil redusere fellesskolens betydning.

Disse medlemmer mener det er behov for å sikre kvalifiserte lærere i alle klasserom, styrke tilliten til læreren, bygge laget rundt med flere fagprofesjoner og legge til rette for inkluderende læringsmiljø, fremfor å dele elevene opp etter nivå i ulike fag.