Dokument 8:129 S (2024–2025)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan forbedre registerkvaliteten, herunder om det i større grad skal gjennomføres kontroll av opplysninger som blir endret, og om registerenhetene skal kunne avvise offentliggjorte opplysninger når det er berettiget mistanke om feil.

• 2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og sikre at eiendomsmeglere har tilgang til informasjon fra Folkeregisteret for å forebygge økonomisk kriminalitet.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige etater kan samordne og utnytte sine ressurser bedre i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Aktuelle etater kan være Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene.

• 4. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag og utarbeide forskrifter som gjør det mulig for politiet, Skatteetaten, registerenhetene, finansinstitusjoner, teleoperatører og Nav å dele informasjon ved berettiget mistanke om økonomisk kriminalitet, hvor hensynet til personvern også ivaretas.

• 5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiutdanningen og vurdere hvordan etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet kan styrkes og spesialiseres.

• 6. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan politiet kan sikres muligheten til å drive kommunikasjonskontroll i saker om alvorlig økonomisk kriminalitet.

• 7. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om at alle politidistrikt skal etablere et eget inndragningsteam.

• 8. Stortinget ber regjeringen utrede et selvstendig straffebud om bruk av stråpersoner, herunder vurdere om medvirkning til økonomisk kriminalitet gjennom å opptre som stråperson, er godt nok rammet inn av dagens regelverk.

• 9. Stortinget ber regjeringen utrede om strafferammene for identitetsmisbruk bør skjerpes.

• 10. Stortinget ber regjeringen vurdere og iverksette flere tiltak for å gi tydelige reaksjoner mot profesjonelle tilretteleggere for økonomisk kriminalitet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:140 S (2024–2025)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen foreta en utredning av hjemmelsgrunnlagene for aktørene i a-krimsentersamarbeidet og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre et mest mulig felles hjemmelsgrunnlag og et felles register for informasjonsbehandling i saker som behandles av a-krimsentrene.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en kraftig straffeskjerpelse for misbruk av offentlige økonomiske ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende.

• 3. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre økt bruk av identitetsverifisering ved biometri ved bruk av offentlige informasjonsregistre.

• 4. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier.

• 5. Stortinget ber regjeringen sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.

• 6. Stortinget ber regjeringen sikre at en gjennomgang av særorganstrukturen i politiet inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Bedre samhandling og informasjonsdeling

Komiteen viser til Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. I innspill til stortingsmeldingen har politidistriktene gitt uttrykk for at det er behov for bedre samhandling mellom miljøer som etterforsker økonomisk kriminalitet.

Komiteen viser til at det finnes flere arenaer for samordning av innsats mot økonomisk kriminalitet, herunder Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, Det sentrale samarbeidsforum og Offentlig Privat Samarbeid – økonomisk kriminalitet (OPS ØK).

Komiteen understreker at det i dagens lovgivning åpnes for at informasjon kan deles mellom ulike offentlige etater og andre aktører, men at denne informasjonsdelingen er underlagt begrensinger, som taushetsplikt og personvern.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener forslag 1 og 2 fra Fremskrittspartiet og Høyres forslag utfyller hverandre godt. Det er behov for bedre informasjonsflyt mellom aktørene i a-krimsentrene. Det er også formålstjenlig å øke strafferammene for misbruk av offentlige støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener økonomisk kriminalitet er en kriminalitetstype hvor samarbeid på tvers av etater og sektorer, og mellom offentlige instanser og det private næringsliv, er av særlig stor betydning for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslag nummer 1, 2, 3 og 4 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Registerkvalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev med utfyllende kommentarer til forslag 1 i Dokument 8:129 S (2024–2025). Disse medlemmer er enige med statsråden i at gjennomføringen av dette forslaget fra representantene allerede er ivaretatt.

Komiteens medlem fra Venstre er enig med forslagsstillerne i at det er behov for å iverksette tiltak for å hindre registermanipulasjon. Dette medlem er bekymret over at svakheter ved offentlige registre kan utnyttes til misbruk og bedrageri og andre former for økonomisk kriminalitet. Registermanipulasjon utgjør en trussel mot velferdsstaten og kan ha store økonomiske konsekvenser.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte forslag 1 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan forbedre registerkvaliteten, herunder om det i større grad skal gjennomføres kontroll av opplysninger som blir endret, og om registerenhetene skal kunne avvise offentliggjorte opplysninger når det er berettiget mistanke om feil.»

Eiendomsmegleres tilgang på informasjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 2 i Dokument 8:129 S (2024–2025) og til statsrådens svarbrev hvor det fremgår:

«Ved behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet (Meld. St. 15 (2023–2024), Innst. 412 S (2023–2024)) ble det vedtatt et anmodningsvedtak om eiendomsmegleres tilgang til offentlige databaser, herunder Folkeregisteret, se vedtak nr. 759 12. juni 2024. Regjeringen er derfor allerede i gang med å vurdere dette spørsmålet, og 17. januar i år fikk Finanstilsynet i oppdrag å vurdere blant annet eiendomsmegleres tilgang til Folkeregisteret (i tillegg til andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket). Fristen for oppdraget er 1. oktober 2025.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet i Innst. 412 S (2023–2024) problematiserte at eiendomsmeklere verken har full folkeregistertilgang eller rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige forhold. Dette medlem viser videre til at Venstre fikk en samlet justiskomité til å stille seg bak et forslag om å utrede om eiendomsmeklere bør gis tilgang til offentlige databaser, herunder Folkeregisteret, jf. vedtak nr. 759 12. juni 2024.

Dette medlem mener at eiendomsmeglerbransjen mangler virkemidler for å avdekke kriminalitet og hvitvasking, og støtter på denne bakgrunn forslag 2 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og sikre at eiendomsmeglere har tilgang til informasjon fra Folkeregisteret for å forebygge økonomisk kriminalitet.»

Samordningsarenaer og deling av informasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at det allerede eksisterer flere samordningsarenaer på feltet, og at det nylig er etablert et forsterket myndighetssamarbeid for å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 3 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til forslag 4 i Dokument 8:129 S (2024–2025). Disse medlemmer viser også til Meld. St. 15 (2023–2024) samt statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at det i tråd med pkt. 8.6 i nevnte stortingsmelding pågår arbeid med kartlegging av regelverksutfordringer.

Disse medlemmer deler statsrådens oppfatning om at forslag 4 i stor grad sammenfaller med hensikten bak dette pågående arbeidet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at spørsmålet om økt adgang til informasjonsutveksling må balanseres opp mot hensynet til personvern. Samtidig mener dette medlem at det er et åpenbart behov for et tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og privat sektor på dette området.

Dette medlem støtter derfor forslag 4 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag og utarbeide forskrifter som gjør det mulig for politiet, Skatteetaten, registerenhetene, finansinstitusjoner, teleoperatører og Nav å dele informasjon ved berettiget mistanke om økonomisk kriminalitet, hvor hensynet til personvern også ivaretas.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige etater kan samordne og utnytte sine ressurser bedre i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Aktuelle etater kan være Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene.»

Arbeidslivskriminalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 1 i Dokument 8:140 S (2024–2025) og til statsrådens svarbrev. Det fremgår blant annet der at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har gitt et felles oppdrag til etatene om å videreutvikle a-krimsamarbeidet, som det arbeides løpende med å følge opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det må gjennomføres en gjennomgang av de ulike aktørenes hjemmelsgrunnlag, med mål om at det i så vid utstrekning som mulig utarbeides et felles hjemmelsgrunnlag i saker der a-krimsentrene er involvert. Disse medlemmer mener videre at siktemålet med en slik gjennomgang av lovgrunnlaget, bør være å få etablert et felles register for informasjonsbehandling i saker som behandles ved a-krimsentrene. Slik disse medlemmer ser det, vil dette sikre god informasjonsflyt mellom de ulike aktørene, og dermed effektivisere saksbehandlingen ved a-krimsentrene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en utredning av hjemmelsgrunnlagene for aktørene i a-krimsentersamarbeidet og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre et mest mulig felles hjemmelsgrunnlag og et felles register for informasjonsbehandling i saker som behandles av a-krimsentrene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Venstre sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Dokument 8:198 S (2022–2023) fremmet en rekke forslag om å styrke a-krimsentrene, deriblant forslag om en følgeevaluering av de nye hjemlene for informasjonsdeling og -bruk mellom etatene i a-krimsamarbeidet samt vurdering av behovet for felles hjemler i forbindelse med felles virksomhet.

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminaliteten blir stadig mer organisert, og at den i økende grad går på tvers av bransjer. Disse medlemmer er i likhet med forslagsstillerne opptatt av at man så langt som mulig unngår separate prosesser tilknyttet a-krimfeltet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2015 la frem norgeshistoriens første strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den ble utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og på tvers av relevante departementer og er oppdatert flere ganger. Da regjeringen Støre tiltrådte, valgte man å gå bort fra en samlet a-krimstrategi og over til mer sektorvise handlingsplaner.

Disse medlemmer viser til at både KPMG-rapporten «Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet» fra 2022 og sentrale aktører på feltet har uttrykt bekymring for at dette kan føre til mer fragmentering og dårligere effektivitet i innsatsen mot de sentrale trussel aktørene.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at det i 2022 ble fastsatt en forskrift om deling og behandling av taushetsbelagte opplysninger i det etablerte samarbeidet mellom offentlige myndigheter om forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, som gir adgang til slik deling, og at etatene har utviklet en felles IKT-løsning til støtte for aktivitetene i a-krimsentrene som er under videreutvikling.

Dette medlem merker seg at statsråden i sitt svarbrev gjør rede for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har gitt et felles oppdrag til etatene om å videreutvikle a-krimsamarbeidet.

Dette medlem mener at det er grunn til å utrede om hjemmelsgrunnlaget for aktørene i a-krimsentersamarbeidet fungerer etter intensjonen, og om det er rom for forbedringer og eventuelt nye hjemler.

Dette medlem støtter forslagsstillernes intensjon om å styrke a-krimsamarbeidet, men mener at man ikke på forhånd bør konkludere hva en slik utredning skal munne ut i av konkrete tiltak.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en utredning av hjemmelsgrunnlagene for aktørene i a-krimsentersamarbeidet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Politiets virkemidler for å bekjempe økonomisk kriminalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 5 i Dokument 8:129 S (2024–2025). Det fremgår av statsrådens svarbrev at dette arbeidet allerede er igangsatt og at det i Meld. St. 15 (2023-2024) punkt 7.6 er to konkrete tiltak knyttet til kompetanseheving i politiet, som begge er under oppfølging.

Anmeldelser fra bostyrere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at områdegjennomgangen av politiet pekte på at kortsiktig politisk styring og for stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer og aktiviteter innenfor politiets virksomhet får negative konsekvenser for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å gå så spesifikt til verks som å sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte forslag 5 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at anmeldelser fra bostyrere følges opp av politi og påtalemyndighet. Disse medlemmer vil peke på at dette er saker hvor det allerede er brukt offentlige ressurser, gjennom bostyrers arbeid med saken. Disse medlemmer viser herunder til at Justis- og beredskapsdepartementet har en egen garantiordning som gir konkursbo anledning til å søke om midler for å undersøke mulige straffbare forhold nærmere. Ved bobehandlingen skal bostyrer rapportere mistanke om mulige straffbare forhold til politiet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.»

Etterforskningskompetansen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne i at kompetansen i etterforskning av økonomisk kriminalitet bør styrkes og spesialiseres i politiutdanningen. Disse medlemmer viser herunder til at økonomisk kriminalitet er en kompleks og mangeartet type av kriminalitet som det kreves særlig kompetanse for å bekjempe. Disse medlemmer vil derfor støtte forslag nummer 5 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillernes syn på at etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet må styrkes og spesialiseres. Dette medlem viser i den forbindelse til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2025 satte av 10 mill. kroner til å opprette et ettårig studium i etterforskning for økonomer og revisorer ved Politihøyskolen.

På denne bakgrunn støtter dette medlem forslag 5 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiutdanningen og vurdere hvordan etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet kan styrkes og spesialiseres.»

Kommunikasjonskontroll

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at det allerede er adgang til å benytte kommunikasjonskontroll ved lovbrudd med en strafferamme på seks år. Dersom handlingen er utøvd som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes strafferammen inntil det dobbelte, slik at det også vil være adgang til å benytte kommunikasjonsavlytting. Disse medlemmer mener at dagens regler, som bygger på at jo mer alvorlig kriminalitet det er tale om, jo mer inngripende metoder kan benyttes i etterforskningen, er tilstrekkelige.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 6 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener økt bruk av kommunikasjonskontroll er et virkemiddel som vil være effektivt ved bekjempelsen av alvorlig økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer viser herunder til at dette har vist seg som et velegnet virkemiddel ved bekjempelse av annen type organisert kriminalitet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslag 6 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan politiet kan sikres muligheten til å drive kommunikasjonskontroll i saker om alvorlig økonomisk kriminalitet.»

Inndragningsteam

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 7 i Dokument 8:129 S (2024–2025) og til statsrådens svarbrev. Disse medlemmer mener at det gjennom flere tiltak de siste årene allerede er lagt godt til rette for opprettelse av inndragningsteam i politidistriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at vi vet at profitt er et sentralt motiv for den organiserte kriminaliteten og at inndragning er et viktig verktøy mot den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Når man samtidig vet at inndragningstallene i Norge er på omtrent samme lave nivå i dag som de var for 25 år siden, er det på tide å agere. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 15 (2023–2024) om bekjempelse av økonomisk kriminalitet viser til at inndragningstallene i politidistriktene er vedvarende lave.

Disse medlemmer viser videre til rapporten «Inndragning: en satsing uten resultater? Hva fungerer og hva fungerer ikke?» fra Politihøgskolen fra juli 2023, som det også vises til i stortingsmeldingen. Et av hovedfunnene er at man heller ikke ser statistisk forbedring for ilagte inndragningskrav fra 2014 og frem til i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at politi og påtalemyndighet har fokus på å inndra verdier som er frembrakt ved kriminell virksomhet, og at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om styrking og utvidelse av lovverket for inndragning ved gjentatte anledninger. Det å inndra verdiene som frembringes ved kriminalitet, er slik disse medlemmer ser det, en svært viktig del av kriminalitetsbekjempelsen. Disse medlemmer mener likevel at det syvende forslaget i Høyres representantforslag representerer en for stor grad av politisk detaljstyring av hvordan det enkelte politidistrikt benytter sine ressurser, jf. Dokument 8:129 S (2024–2025).

Slik disse medlemmer ser det, bør det enkelte politidistrikts ressursutnyttelse i størst mulig utstrekning avgjøres av den stedlige politimester. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke dette forslaget. Foranlediget av komiteens medlem fra Venstre sin merknad om at et tilsvarende forslag fra Venstre tidligere har blitt nedstemt uten nærmere begrunnelse, jf. Dokument 8:13 S (2023–2024), vil disse medlemmer påpeke at Fremskrittspartiet stemte mot med tilsvarende begrunnelse den gangen. Det hitsettes fra Fremskrittspartiets merknader på dette punkt i Innst. 86 L (2023–2024):

«Disse medlemmer deler intensjonen bak det fjerde punktet i representantforslaget og viser herunder til argumentasjonen for eget forslag om inndragning jf. merknadene til Dokument 8:7 S (2023–2024). Disse medlemmer viker likevel tilbake fra å detaljstyre politidistriktene i så stor grad som dette forslaget legger opp til, da det i et overordnet perspektiv er svært viktig at politidistriktene gis en stor grad av autonomi. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte det fjerde forslagspunktet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Dokument 8:13 S (2023–2024) foreslo å opprette dedikerte inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en jurist, en etterforsker og en revisor. Dette forslaget ble beklageligvis stemt ned av blant andre forslagsstillerne, uten nærmere begrunnelse. Dette medlem viser til at Venstre på nytt foreslo inndragningsteam i sitt alternative statsbudsjett for 2024 og 2025.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte forslag 7 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om at alle politidistrikt skal etablere et eget inndragningsteam.»

Særorganstrukturen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å se på strukturen for særorganene i politiet, særlig med henblikk på om Økokrim bør innlemmes i Kripos. Disse medlemmer mener videre det også bør vurderes om det er hensiktsmessig at Økokrim har tilstedeværelse med mannskaper i politidistriktene, etter modell av hvordan PST er organisert. Slik disse medlemmer ser det, er det naturlig at disse vurderingene gjøres gjennom arbeidet med flerårige planer for politiet.

Komiteens medlem fra Venstre mener i likhet med forslagsstillerne at det er god grunn til å se nærmere på strukturen for særorganene i politiet, med særlig henblikk på om Økokrim bør innlemmes i Kripos for å optimalisere arbeidet med økonomisk kriminalitet. Dette medlem mener at strukturelle grep som kan gi en mer effektiv og bedre oppgaveløsning, er et spørsmål av en slik størrelsesorden at det er naturlig å behandle det i forbindelse med utarbeidelsen av flerårige planer for politiet.

Dette medlem støtter derfor forslag 6 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en gjennomgang av særorganstrukturen i politiet inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.»

Straffeskjerpende tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at økonomisk kriminalitet er en kriminalitetstype hvor skjerpede straffetrusler fremstår som et særlig egnet virkemiddel. Disse medlemmer viser herunder til at denne typen kriminalitet ofte er profesjonell og kalkulert. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslagene 8, 9 og 10 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Bruk av stråpersoner

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ikke er behov for et selvstendig straffebud om bruk av stråpersoner, ettersom denne type handlinger allerede vil kunne straffes i medhold av andre straffebestemmelser, som straffelovens bestemmer om bedrageri, falsk forklaring og dokumentfalsk. Dette medlem mener videre at det vil være krevende å utforme et slikt straffebud på en god måte, da begrepet «stråpersoner» er en fellesbetegnelse på svært ulikartede handlinger med varierende grad av straffverdighet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 8 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et selvstendig straffebud om bruk av stråpersoner, herunder vurdere om medvirkning til økonomisk kriminalitet gjennom å opptre som stråperson, er godt nok rammet inn av dagens regelverk.»

Identitetsmisbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener at det ikke er behov for å utrede om strafferammene for identitetsmisbruk bør skjerpes, da dagens strafferammer er tilstrekkelige. Disse medlemmer viser til at misbruk av identitetsbevis etter dagens lovverk kan straffes med fengsel inntil seks måneder, mens identitetskrenkelse kan straffes med fengsel inntil to år. Disse medlemmer viser videre til at de groveste tilfellene av ID-tyveri kan falle inn under straffelovens bestemmelser om bedrageri, og dermed en strafferamme på fengsel i inntil seks år.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 9 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om strafferammene for identitetsmisbruk bør skjerpes.»

Profesjonelle tilretteleggere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne i at det er svært alvorlig at profesjonelle tilretteleggere misbruker den kunnskapen og tilliten de har i kraft av sine stillinger til å muliggjøre økonomisk kriminalitet.

Flertallet viser til at det allerede følger av straffeloven at det vil kunne tillegges vesentlig vekt i straffeskjerpende retning at den straffbare handlingen er utøvd ved misbruk av tillit. Videre følger det av straffeloven at den som har begått et lovbrudd som viser at hen er uskikket til eller kan misbruke sin stilling, kan fratas denne.

Flertallet støtter de allerede igangsatte og planlagte tiltakene utenfor straffesporet, eksempelvis styrket tilsynsvirksomhet med antihvitvaskingsregelverket og styrket tilsyn med revisorer og regnskapsførere.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 10 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere og iverksette flere tiltak for å gi tydelige reaksjoner mot profesjonelle tilretteleggere for økonomisk kriminalitet.»

Misbruk av offentlige ordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, deler forslagsstillernes syn på at misbruk av offentlige økonomiske ordninger er alvorlig. Ikke bare kan slikt misbruk påføre det offentlige store tap, det kan også virke konkurransevridende og true det tillitbaserte systemet man har i Norge for offentlige støtteordning.

Flertallet viser til at straffelovens bestemmelser om bedrageri allerede har høye strafferammer, og til at grovt bedrageri kan straffes med fengsel inntil seks år, og at strafferammen ved flere bedragerier kan forhøyes til det dobbelte. Flertallet mener derfor at det ikke er behov for en ytterligere straffeskjerpelse.

På denne bakgrunn vil flertallet ikke støtte forslag 2 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør foretas en kraftig skjerpelse av straffenivået for misbruk av offentlige økonomiske ordninger. Dette gjelder både ordninger for arbeidstakere, og ordninger for næringsdrivende. Disse medlemmer mener misbruk av denne typen ordninger er svært samfunnsskadelig, og at ordningene derfor må beskyttes med en klar og streng straffetrussel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en kraftig straffeskjerpelse for misbruk av offentlige økonomiske ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende.»

Tiltak for å forebygge økonomisk kriminalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at mange av utfordringene knyttet til ID-misbruk og ID-tyverier henger sammen med manglende mulighet til å bevise én unik identitet i Norge. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymringer knyttet til ID-misbruk, men mener at regjeringen langt på vei er i ferd med å svare ut disse utfordringene ved etablering av status UNIK i Folkeregisteret og utstedelse av sterke ID-dokumenter, også til utenlandske statsborgere med norsk fødselsnummer. Disse medlemmer viser videre til at folkeregisterloven allerede gir hjemmel for å registrere en kvalitetsindikator knyttet til hvert fødsels- eller d-nummer.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte forslag 3 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Disse medlemmer er også svært skeptiske til forslaget om et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier, da opplysninger om at en person er ilagt strafferettslige reaksjoner i utgangspunktet er taushetsbelagte opplysninger. Et offentlig register vil bryte med retten til personvern og vern mot unødvendig stigmatisering, og kunne få dramatiske og uoverskuelige konsekvenser for enkeltindivider. Videre vil et slikt register bryte med den grunnleggende tanken om at en person skal kunne gå videre i livet sitt etter å ha sont ferdig straffen sin, og kunne motvirke hensynet til rehabilitering av domfelte.

Disse medlemmer peker videre på at politiet allerede har en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregisteret, blant annet dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd, både til private og offentlige aktører.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte forslag 4 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har det blitt avdekket at kriminelle begår svindel mot både private og offentlige aktører ved å misbruke offentlige registre og systemer. De kriminelle utnytter svakheter i a-ordningen for innrapportering av skattegrunnlag og opplysninger om inntekt samt ved samtykkebasert lånesøknad der bank- og finansnæringen innhenter kundenes inntektsdata fra Skatteetaten. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å styrke beskyttelsen av offentlige informasjonsregistre, og at økt bruk av biometri for identitetsverifisering er en hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Disse medlemmer mener bruk av biometri for identifisering når det tilføres opplysninger i offentlige registre som eksempelvis Aa-registeret, er et velegnet grep for å styrke registrenes informasjonsverdi og redusere muligheten for at registrene misbrukes til å begå kriminalitet. Slik disse medlemmer ser det, er det at den praktiske siden av dette ikke p.t. er utredet fullt ut ikke noe argument mot at forslaget vedtas, jf. merknadene i statsrådens svarbrev av 22. april 2025. Disse medlemmer mener at dette vil være en naturlig del av regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre økt bruk av identitetsverifisering ved biometri ved bruk av offentlige informasjonsregistre.»

Disse medlemmer viser til at det over tid har vist seg gjennom medienes dekning av økonomisk kriminalitet, at det er et kriminalitetsområde som virker å ha et relativt sett høyt antall serieforbrytere. Disse medlemmer mener derfor et register med navn og bilde er et godt preventivt grep, for å beskytte både næringsliv og privatpersoner mot seriebedragere. Den som blir forsøkt forledet av en som tidligere er domfelt for gjentatte bedragerier, vil med et slikt register kunne avdekke at vedkommende tidligere er domfelt for bedragerier. Disse medlemmer mener den nærmere avgrensningen av hva som skal kvalifisere til registrering og hvilke opplysninger som registreres, bør behandles inngående i utredningen til lovforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier.»