Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representantforslaget. Der tas det utgangspunkt i bibliotekene og deres rolle som møteplass og tilbyder av informasjon og kunnskap. Bibliotekene er sentrale møteplasser, men det argumenteres for at økonomien og den nasjonale politikken ikke har «fulgt like godt med i timen». Derfor skal det være behov for et biblio-tekløft.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne på dette grunnlag argumenterer for at det er behov for en plan for en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk, samt en ordning som sikrer felles innkjøp og distribusjon. Det argumenteres også for bibliotekenes rolle i lesesatsning, og at skolebibliotek og folkebibliotek ses i sammenheng.

Komiteen viser til at kultur- og likestillingsministeren i brev datert 1. april 2025 til komiteen redegjør for sitt syn på forslagene. Statsråden understreker sitt syn på bibliotekenes viktige rolle i samfunnet og demokratiet. Det vises til leselyststrategien Sammen om lesing, som ble lagt frem i 2024.

Statsråden viser videre til stortingsmeldingen om bibliotek som kom i 2008–2009, og flere bibliotekstrategier som har kommet siden (2015, 2020, 2023). Det jobbes for tiden med en ny strategi, som forventes å gjelde fra 2026.

Statsråden viser videre til at innkjøp av redaktørstyrte medier har flere sider. Det er positivt at flere leser slike, men samtidig er mediene avhengige av brukerbetaling. Derfor vil dette bli sett nærmere på av statsråden. Transport av bøker er i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar, og statsråden påpeker at det ikke er et mål å øke transporten, men heller at lånerne skal få tilgang til det materialet de trenger uten at det skal innebære store kostnader.

Statsråden har videre innhentet kunnskapsminsterens syn på forslagene om lesesatsinger og skolebibliotek. Det vises til Meld. St. 34 (2023–2024), som er tydelig på tiltak for å bedre elevens leseferdigheter. Det vises også til utviklingen i skolebibliotekene.

Statsråden viser til slutt til oppfølgingen av et enstemmig anmodningsvedtak om å utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for bibliotekene om digitalt utlån av digitale verk. Dette jobbes det med.

Komiteen har mottatt en rekke høringsuttalelser om saken. Mange av innspillene uttrykker bekymring for nedgang i lesing i befolkningen, og flere for tilstanden for bibliotek og finansieringen av disse. De fleste høringsuttalelsene er opptatt av å sikre lesernes tilgjengelighet til bøker og annet innhold.

Komiteen viser til at bibliotekene er en grunnleggende infrastruktur for demokrati, kunnskap, kultur og integrering. De er viktige institusjoner i lokalsamfunnet og på skoler, som tilbyr åpne møteplasser, de er bemannet med kompetente ansatte og har tilgang på et bredt utvalg av litteratur og andre medier.

Komiteen viser til at norske bibliotek er svært populære i befolkningen. Utlånet av bøker gikk opp med 5,4 pst. fra 2023 til 2024, ifølge SSB sin statistikkbank. Økningen ses særlig i utlån av barnebøker. Besøkstallene går også opp i nesten alle fylker, og opptil flere fylker har doblet sine besøkstall siden 2017. Særlig barn og unge bruker bibliotekene, og i 2023 oppga 69 pst. av ungdom i alderen 9–15 år at de benyttet seg av folkebibliotekene. Den årlige innbyggerundersøkelsen viser også at bibliotekene er en av de offentlige tjenestene som folk var mest fornøyd med i 2023, ved siden av tjenester for brannvesen, offentlige museer og teatre.

Derfor er det, ifølge komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, bekymringsfullt når Bibliotekarforbundet i sitt høringssvar peker på at siden 2024 har over 40 kommuner redusert bibliotektilbudet, og at både folkebibliotek og skolebibliotek rammes. Statistikken for 2024 viser at Norge hadde lavere bemanning og følgelig lavere besøkstall og utlån enn våre naboland. I en tid der man trenger mer tilgang til kunnskap og felles møteplasser, og der usanne nyheter sprer om seg, er bibliotekene stadig viktigere, men likevel truet.

Flertallet vil understreke at dersom man forventer at bibliotekene skal fortsette å ivareta alle disse godene, er man avhengig av at de finnes der folk bor og lever livene sine, og at de er bemannet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre slutter seg til intensjonene i representantforslaget og deler bekymringene som reises. Samtidig er det beklagelig at regjeringen bruker lang tid på å følge opp eget løfte om ny bibliotekspolitikk som skal gjelde fra 2026, og et enstemmig anmodningsvedtak om å utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for bibliotekene om digitalt utlån av digitale verk.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for leseinteresse og leseferdigheter så tidlig som mulig. Bibliotekene har en viktig rolle som møteplass og for å gi leseglede, og må styrkes ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å styrke bibliotekenes rolle som en viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnene og som bidragsyter i et nasjonalt leseløft, blant annet ved å styrke innkjøpsordningene.

Når det kommer til tiltak for å sikre tilgang til redaktørstyrte medier, mener disse medlemmer at justeringer i pressestøtten for blant annet å tilgjengeliggjøre nyheter for flere er et riktigere verktøy enn å gi bibliotekene denne oppgaven.

Disse medlemmer anerkjenner og understreker den viktige rollen bibliotekene spiller, og at de er en viktig bidragsyter innen en rekke ulike samfunnsoppdrag innenfor ulike sektorer. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en plan for en samlet gjennomgang av bibliotekutvikling og bibliotekpolitikk.

Disse medlemmer peker på at den nasjonale bibliotekstrategien går ut i 2025, og ber regjeringen prioritere arbeidet med en plan for hvordan bibliotekenes nye oppgaver skal innlemmes i en bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026, og hvordan andre aktuelle departementer og forvaltningsnivåer kan inkluderes i arbeidet.

Disse medlemmer mener at bibliotekene er en viktig aktør i arbeidet med økt lesing, og må kunne tilby litteratur på ulike formater for å få enda flere til å lese, uavhengig av bakgrunn eller bosted.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at det blir utarbeidet nye anbefalinger og modeller for kjøp og utlån av digitale medier som sikrer opphavsrett og vederlagsmodeller, og at alle berørte parter ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets merknad i Innst. 461 L (2022–2023) – bokloven:

«Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til departementets beskrivelse av bibliotekene som sentrale aktører for å formidle mangfold, bredde og tilgang til litteraturen. Bibliotekene er knyttet til feltet som bokloven skal regulere, og er viktige interessenter på vegne av leserne.

Disse medlemmer merker seg at det blir innført leveringsplikt for forhandler av både papirbøker, e-bøker og digitale lydbøker, og at departementet presiserer at dette bare gjøres gjeldende overfor media som blir frivillig registrert i en distribusjonstjeneste for salg av bøker, slik at åndsverkslovens regler om enerett til spredning etterfølges.

Disse medlemmer mener at den frivillige registreringen i en distribusjonstjeneste også kan gi bibliotekene rett til kjøp med påfølgende utlån av digitale eksemplarer etter den fysiske utlånsmodellen, og ber departementet om å utforme forskriften slik at den presiserer dette.

Disse medlemmer mener at bibliotekenes rett til utlån også må gjelde for e-bøker og e-lydbøker, og registrerer at man nå har utlånssystemer som sikrer at opphavernes rettigheter oppfylles.

Disse medlemmer understreker at det fremdeles vil være forhandlinger om betingelsene for digitale utlån, særlig etter fastprisperiodens utløp.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig sikre at folkebibliotekene har rett til å kjøpe og låne ut e-bøker og e-lydbøker.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at levende bokmarked er en forutsetning for å legge grunnlaget for en lesende befolkning. Med nye lesevaner, nye sjangre, nye formater og nye formidlingsmåter er det avgjørende at bibliotekets tilbud er oppdaterte. Dessverre er spørsmålet om hvordan utlån av e-bøker og lydbøker skal organiseres, ikke løst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre meiner det er viktig å sjå folkebiblioteka og skulebiblioteka i samanheng som delar av ein samla innsats for å fremje leselyst. Eit tettare samarbeid mellom desse institusjonane kan bidra til meir heilskaplege og tilgjengelege tilbod for barn og unge, og sikre at fleire får eit nært og positivt forhold til litteratur frå tidleg alder. Ein nasjonal rettleiar vil gjere tiltaka i leselyststrategien meir konkrete og enklare å gjennomføre for kommunar, skular og bibliotek, og bidra til at gode døme og røynsler kan bli delte og spreidde. Desse medlemene meiner òg at ein slik rettleiar kan styrkje det lokale engasjementet og mobilisere fleire aktørar i arbeidet med å byggje ein sterk lesekultur. Leselyst er eit viktig grunnlag for både læring, kulturell deltaking og livslang danning. Desse medlemene legg difor fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa lage ein rettleiar for leselyst der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn, skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet over flere år har støttet tiltak for mer bruk av trykte skolebøker, og lagt vekt på at lesing og skriving er grunnlaget for all videre læring. Det vises videre til Innst. 263 S (2023–2024) jf. Dokument 8:92 S (2023–2024) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen, hvor det står:

«Komiteen peker på at det følger av dagens opplæringslov at alle elever skal ha tilgang til et skolebibliotek, og at denne rettigheten også videreføres i den nye opplæringsloven som trer i kraft høsten 2024. Komiteen mener at skolebibliotekene har en sentral rolle i å gi norske elever god leseopplæring, da forskning viser at systematisk bruk av skolebibliotek kan bidra positivt til bedre leseferdigheter og elevenes læring, samtidig som det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at skolebibliotekene bidrar til å fremme barn og unges leselyst. Skolebibliotekene er viktige samarbeidspartnere for lærerne for å sikre seg at elevene lærer å lese og får god leseopplæring, og vil i likhet med forslagsstillerne i representantforslaget advare mot at skolebibliotekenes rolle svekkes i forskriftene til opplæringslova.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i Sverige er både skole- og folkebibliotekene sterkere forankret i lov- og planverk, noe som igjen bidrar til at det er større satsing på bibliotek i både årsverk og innkjøp. I rapporten «Folkebibliotekloven – hva førte den til», som kom ut i 2023, vises det til at når norske folkebibliotek sammenlignes med tilsvarende institusjoner i Danmark, Sverige og Finland, har de høyere bemanning enn hos oss i Norge. Dette reflekteres også i form av høyere besøkstall og utlån i disse landene.

Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at det i løpet av inneværende år skal meisles ut en ny bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026. Svært mange av høringsinstansene peker på at det er avgjørende at dette samles i en overordnet plan for nasjonal bibliotekpolitikk, som definerer bibliotekenes oppgaver i en ny tid.

Statsråden viser til stortingsmelding om bibliotek som er 17 år gammel (St.meld. nr. 23 (2008–2009)). Mye har endret seg i løpet av denne tida. Det er helt andre utfordringer, helt annet landskap, helt andre forutsetninger og helt andre forventninger. Det er derfor på tide med en ny gjennomgang, som nettopp plasserer bibliotekene i det landskapet vi befinner oss i nå, og der Stortinget får anledning til å diskutere hvordan en ny bibliotekpolitikk best kan se ut.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Planen må vise bredden i bibliotekets samfunnsoppgaver og hvordan ulike politiske felt inngår i den samlede bibliotekpolitikken. Planen må også definere statlige oppgaver etter lov om folkebibliotek.»

Dette medlem viser til at vi lever i en tid der mediebildet blir stadig mer fragmentert, og ulike generasjoner og grupperinger i samfunnet finner informasjon og nyheter på helt ulike arenaer og plattformer. I dette bildet spiller bibliotekene en viktig rolle som tilbydere av informasjon, og som opplæring i kildekritikk. Både Ekstremismekommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen peker på redaktørstyrte medier som svært viktige i denne sammenhengen. I en fremtidig bibliotekpolitikk må det sikres at bibliotekene får støtte og mulighet til å gi befolkningen, og særlig barn og unge, tilgang til redaktørstyrte medier. I denne sammenheng er felles innkjøp og transport av stor betydning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 foreslå en ordning som sikrer felles innkjøp av redaktørstyrte medier og felles transportordning i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at det er velkjent at noe av det aller mest effektive man kan gjøre for å sikre en befolkning som er gode lesere, er å legge til rette for at de leser mye, særlig på fritiden. Det er ingen institusjoner som er bedre til dette enn bibliotekene. Både folke- og skolebibliotek spiller også viktige roller i språkopplæring, kompetanse på kildebruk, bruk av data og nye kanaler, og integrering.

Disse medlemmer mener det ligger mange gode intensjoner i regjeringens Leselyststrategi, men at den dessverre mangler de langsiktige tiltakene og det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å få på plass et varlig løft for lesingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk bibliotekforening i sitt høringssvar peker på at for at man skal få flere til å lese, må flere få veiledning inn i litteraturen. Det gjøres best gjennom langsiktige ansettelser og stabil bemanning.

Dette medlem viser til at Sverige ikke bare har hatt en SOU (tilsvarende våre NOU) som grunnlag for sin satsing på skolebibliotek, men også fulgt opp med både lovendringer og økonomi. Det er nå pålagt at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek. I april i år kom også nyheten om at det settes av nær en halv milliard svenske kroner til skolebibliotekene i Sverige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til høringsinnspillet til Hovedorganisasjonen Virke, som mener at representantforslaget tar opp viktige problemstillinger knyttet til lesing. Som organisasjon for arbeidsgivere ser de en tydelig utfordring med svake leseferdigheter, og peker på at det er behov for en betydelig styrking av lesetiltak for voksne. De ber derfor om at voksne inkluderes i eksisterende lesestrategier.

Det støttes av disse medlemmer, som på denne bakgrunn fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing i hele befolkningen og komme med konkrete forslag til å utvide lesestrategien til en varig satsing.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse som omfatter en statusgjennomgang av statistikken for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole, inkludert en plan for framtidig bruk og innsamling.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige tiltak for å styrke skolebibliotekenes økonomi og rolle på skolene, og med en vurdering av om en eventuell lovfesting av at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek.»

Dette medlem merker seg med bekymring at mange kommuner fortsatt kutter i bibliotektilbudet. Dette er en uheldig utvikling som understreker behovet for en helhetlig og styrket nasjonal bibliotekpolitikk. Dette medlem understreker at mange bibliotek nå befinner seg i en krevende situasjon.