Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er ett av våre tids store frihetskamper. Æreskultur er særlig utbredt i storfamiliebaserte kulturer, som er kollektivistisk orienterte. Representantforslaget viser blant annet til arbeidet til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, som kan dokumentere at antall saker de håndterer, har økt over tid.

Komiteen understreker at det betyr at problemene knyttet til dette feltet på ingen måte er i tilbakegang, men at det er nødvendig med ytterligere tiltak.

Komiteen påpeker at den æresrelaterte volden skiller seg fra annen vold i nære relasjoner, ved at det ofte er flere medvirkere involvert i en utvidet storfamilie eller i et miljø, som kan ha ulike roller i å bidra med kontroll eller sanksjoner mot den som er utsatt. Det er derfor behov for flere, og til dels andre, tiltak for å bekjempe denne volden, utover de generelle tiltakene mot vold i nære relasjoner.

Komiteen kjenner til at regjeringen Støre arbeider med en ny Handlingsplan mot negativ sosial kontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til forslaget fra Fremskrittspartiet om en innstramming og tettere oppfølging i saker som handler om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Flertallet er enig i at dette har blitt et stort samfunnsproblem som fratar barn og ungdom muligheten til å leve frie liv, og det er behov for å stramme grepet for å beskytte særlig jenter som utsettes for grov vold og frihetsberøvelse. Flertallet viser samtidig til at det er en krevende balansegang å samtidig skulle ivareta den enkeltes mulighet til å utøve sin kultur, og at det også er krevende å beskrive og forklare hva norsk kultur er på en enhetlig måte. Dette er problemstillinger det er viktig å ha i mente ved behandling av forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet imøteser regjeringens arbeid med en handlingsplan, og legger til grunn at den vil ivareta de behov som representantforslaget også bygger på.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i mars kom nye tall fra Bufdir som viser at 2024 var et rekordår for saker om tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. I 2024 har Kompetanseteamet gitt råd og veiledning, eller bistått på andre måter, i 1 402 enkeltsaker. Det er det høyeste antall saker noensinne, og en økning på 23 pst. fra 2023 til 2024. Det er trusler og vold, ufrivillig opphold i utlandet og negativ sosial kontroll som er hovedbekymringen i majoriteten av sakene.

Dette viser etter disse medlemmers syn at det finnes barn og unge i norske skoler som ikke er frie, og som lever et kontrollert, strengt og lukket liv.

Disse medlemmer viser til at mangfoldsrådgivere jobber for å hjelpe elever i vanskelige situasjoner og for at unge mennesker skal ha mulighet til å bestemme over egne liv. IMDi har mangfoldsrådgivere som er utplassert på videregående skoler og ungdomsskoler i alle landets fylker, og ved enkelte voksenopplæringskontor. I 2024 var det 65 mangfoldsrådgivere i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslagene nr. 4, 6, 7, 14, 16, 17 og 18, og ønsker samtidig å fremme et eget forslag om mangfoldsrådgivere.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke antallet mangfoldsrådgivere, men tenker at det er viktigere å øke antallet totalt på VGS og ungdomsskoler før man retter seg mot de yngre elevene, og tar derfor til orde for en opptrappingsplan.

Disse medlemmer viser til at forslaget tidligere er foreslått i Innst. 90 S (2023–2024), men ikke behandlet i denne sesjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen de siste årene kun har styrket mangfoldsrådgiverordningen med ti nye stillinger. Dette medlem viser videre til at Venstre i Dokument nr. 15:2007 (2024–2025) har utfordret arbeids- og inkluderingsministeren på om hun vil øke antallet mangfoldsrådgivere i ungdoms- og videregående skoler, og om hun vil sørge for at også elever i barneskolen får tilgang på mangfoldsrådgivere.

Dette medlem viser til at mange av utfordringene mangfoldsrådgivere jobber med å forebygge og løse, oppstår lenge før elevene begynner på ungdomsskolen eller på videregående skole. Etter dette medlems syn er det svært viktig at mangfoldsrådgivere kan møte elevene tidligere og allerede på barneskolen, slik at man kan gi flere barn et bedre utgangspunkt for å leve gode og frie liv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en opptrapping av antall mangfoldsrådgivere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at æreskriminalitet og negativ sosial kontroll er et samfunnsproblem som det er viktig at samfunnet møter med nulltoleranse.

Disse medlemmer viser videre til den utførlige begrunnelsen for de fremsatte forslagene, som fremgår av representantforslagets bakgrunnstekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for og eventuelt fremme forslag som sikrer at politiet har nødvendige midler og lovhjemler til å prioritere og håndtere saker om negativ sosial kontroll og æreskriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det føres tilsyn med koranskoler og andre religiøse fritidsaktiviteter for barn og unge etter skoletid, slik at disse ikke motvirker god integrering.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre som sender barn til et land der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og lignende, skal kunne straffeforfølges og fratas omsorgsretten for egne barn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at taushetsplikt i barnevernet og andre offentlige virksomheter ikke er til hinder for å avverge at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan retten til familiegjenforening eventuelt kan og bør begrenses i de tilfeller der den utenlandske personen man søker om familiegjenforening for, kan knyttes til grov kriminell virksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om at æreskriminalitet skal regnes som straffeskjerpende, eventuelt innebære en høyere strafferamme eller egne tiltak slik som tap av oppholdstillatelse eller statsborgerskap.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for tydelige retningslinjer for hvordan skolene skal følge opp elever som er fraværende fra skolen uten gyldig grunn, og hvor det er mistanke om at foreldrene har tatt med barnet til hjemlandet for plassering på skole eller utsetter barnet for andre typer av negativ sosial kontroll.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring i straffeloven som sidestiller arrangerte ekteskap med tvangsekteskap.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven § 196 fjerde ledd, slik at bestemmelsen ikke bare omfatter barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet, men også omfatter tanter, onkler, besteforeldre, søsken og andre familiemedlemmer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en integreringskontrakt for ikke-vestlige innvandrere. En slik kontrakt skal inneholde tydelige krav om at man aksepterer norske lover, regler og verdier, for eksempel knyttet til likestilling, barneoppdragelse, demokrati, rettsstatens prinsipper, ytringsfrihet og religionsfrihet, og at flyktningen deltar i språkopplæring og kommer seg ut i arbeid. Ved brudd på integreringskontrakten skal dette føre til reaksjoner, som f.eks. tap av oppholdstillatelse, økonomiske sanksjoner mv.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det opprettes minoritetsrådgiving også for barnehager og barneskoler.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at i tilfeller der foreldre med midlertidig oppholdstillatelse sender barn til et land der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og lignende, skal oppholdstillatelsen til foreldrene kunne trekkes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at i tilfeller der foreldre med permanent oppholdstillatelse sender barn til et land der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og lignende, skal opptjeningstiden for å oppnå statsborgerskap kunne nullstilles.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at foreldre som sender barn på lengre utenlandsopphold som hemmer integreringen, skal kunne fratas barnetrygden, og at ytelser skal tilbakebetales fra den dagen barna forlot Norge.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at personer som medvirker til grov negativ sosial kontroll, som f.eks. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og som har midlertidig oppholdstillatelse, som fast hovedregel skal miste oppholdstillatelsen.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilfeller der barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det føres tilsyn med at barnevernet ikke bidrar til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles følgende krav ved familiegjenforening av ektefelle: Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»