Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad,
Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve
Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, merker
seg at regjeringen foreslår endringer i skipssikkerhetsloven for
å gjennomføre EUs regelverk om klasseselskap som inspiserer og besikter skip.
Komiteen konstaterer
at forordning 391/2009 i stor grad viderefører gjeldende regelverk,
men gir nye sanksjonshjemler overfor klasseselskaper.
Komiteen registrerer
at sanksjonsmyndigheten som ifølge forordningen ligger hos Europakommisjonen,
skal legges til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for EFTA-landene.
Komiteen påpeker
at lovendringen vil gi ESA myndighet til å ilegge klasseselskaper
økonomiske sanksjoner, noe som innebærer overføring av myndighet
til et internasjonalt organ.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, anser det som
viktig at det er felles regler og standarder for organisasjoner
som skal inspisere og besikte skip. Forordningen gjelder kontrollsystemet
med anerkjente klasseselskap som fører tilsyn med skip på vegne
av nasjonale sjøfartsmyndigheter. Innlemmelse av forordningen i
EØS-avtalen innebærer i stor grad en videreføring av gjeldende regelverk.
Flertallet støtter
derfor forslaget om å gi samtykke til godkjenning av innlemmelse
av forordningen med tilpasningstekst i EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg
at Norge i denne saken avgir suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan
(ESA), ved at ESA overføres myndighet til å ilegge sanksjoner med
direkte virkning overfor norske virksomheter. Ettersom ESAs vedtak
kun kan prøves i EFTA-domstolen, er det også snakk om en ytterligere
suverenitetsavståelse ved at rettslig prøving av vedtak flyttes
fra den norske domstolstrukturen.
Disse medlemmer ønsker
å minne om Høyesteretts behandling av spørsmålet om «lite inngripende suverenitetsavståelse»,
som åpner for at Stortinget kan avgi suverenitet med alminnelig
flertall i prosedyren i Grunnloven § 26 annet ledd i HR-2021-655-P
(«Jernbanebetenkningen») og HR-2023-2030-P («ACER II-dommen»). I
disse kjennelsene fra Høyesterett legges det stor vekt på Stortingets
praksis. Disse medlemmer mener suverenitetsavståelse
er et prinsipielt spørsmål som krever stor tilslutning i Stortinget,
at dagens praksis er for liberal, og at det er uheldig at mindretallsvernet
i Grunnloven § 115 er svekket. Disse medlemmer mener
Stortinget bør revidere dagens praksis helhetlig slik at mindretallsvernet
i Grunnloven blir strengere fortolket. Disse
medlemmer mener at i påvente av en slik helhetlig revidert
praksis bør Stortinget og de enkelte partier forsøke å endre Stortingets
praksis i samme retning gjennom stemmegivning og merknader.
Disse medlemmer merker
seg at EU-kommisjonen har fått en privilegert status i EFTA-pilaren
gjennom tilpasningstekst i artikkel 3 nr. 1, 6 nr. 1 og 8 nr. 1
og 2. Tilsvarende rettigheter får ikke ESA i EU-pilaren. Særlig
alvorlig er artikkel 3 nr. 1, der Kommisjonen får beslutningsmyndighet. Disse medlemmer mener det er prinsipielt
uheldig at ESA og Kommisjonen ikke fullstendig likebehandles, når
ESA utfører oppgaver som tilfaller Kommisjonen i EU-pilaren. Dersom
det er behov for samarbeid mellom ESA og Kommisjonen for å oppnå
lik praksis, bør disse to institusjonene få tildelt like rettigheter
og plikter.
Disse medlemmer merker
seg at proposisjonen slår fast følgende: «Overføring av myndighet
til å ilegge sanksjoner med direkte virkning overfor norske virksomheter,
anses i utgangspunktet å utgjøre et relativt omfattende inngrep
i norsk forvaltningsmyndighet». Disse medlemmer ønsker
å gi sin støtte til denne vurderingen.
Disse medlemmer vil
likevel i dette tilfellet vise til at det å tilslutte seg proposisjonen
i stor grad vil innebære en videreføring av gjeldende regelverk
og at det finnes andre momenter som gjør suverenitetsavståelsen
mindre alvorlig, og videre understreke viktigheten av felles regler
og standarder for de som skal besikte skipene. Disse
medlemmer understreker at stemmegivningen ikke skal tas til
inntekt for generell støtte til suverenitetsavståelse i slike saker,
og fremholder den prinsipielle kritikken som fremkommer av merknadene
i denne saken.