Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i integreringsloven som skal bidra til økt arbeidsretting, formell opplæring i introduksjonsprogrammet og et klarere og enklere regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at forslagene følger opp Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp.

Flertallet viser til at bakgrunnen for forslagene gjøres for å justere svakheter, styrke arbeidsrettingen av program som skal kvalifisere for arbeid, og bedre rammene for at flere skal kunne gjennomføre formell opplæring innenfor programmet. Dette inkluderer tilpasninger for å redusere de store kommunale variasjonene i tilbudet, herunder manglende individuell tilpasning av tilbudet.

Flertallet slutter seg til de foreslåtte endringene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at arbeid er en viktig arena for integrering. Det å komme i arbeid som gir inntekt til en selv og som familien kan leve av, sikrer også at flere kommer ut av en langvarig situasjon med lav inntekt. Dette flertallet viser til at et viktig mål med integreringen er at den enkelte får mulighet til å komme i jobb og får en langvarig tilknytning til arbeidslivet. Dette flertallet viser til at utdanning, kvalifisering og bedre norskopplæring er viktig for å lykkes med disse utfordringene. Dette flertallet mener veien inn i arbeidslivet må bli enklere. Dette flertallet viser til at flere av tiltakene i proposisjonen har som mål å få flere ut i arbeid raskere, og den inneholder justeringer som vil gjøre introduksjonsprogrammet bedre tilpasset den enkelte og den enkeltes arbeidssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at det ikke er konkrete kostnadsanalyser i proposisjonen, men at endringene vil føre til økte kostnader for kommunene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen skriver at de vil fremme forslag i statsbudsjettet om å øke integreringstilskuddet til kommunene for å dekke opp for de økte kostnadene. Disse medlemmer forventer at dette blir fulgt opp for å dekke inn de økte kostnadene. Disse medlemmer merker seg at dekningsgraden for integreringstilskuddet i 2021 var 97,3 pst., og sank til 92 pst. i 2023.

Disse medlemmer viser til at det foreslås at unge under 25 år skal få utvidet introduksjonstilbud fra tre til fem år, slik at flest mulig skal kunne fullføre videregående skole, innenfor introduksjonstiden. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har konkrete tall for hva de økonomiske konsekvensene vil være når det økonomiske ansvaret for å få deltageren til å gjennomføre videregående opplæring flyttes fra fylkeskommunen til å bli en del av introduksjonsprogrammet som finansieres av kommunene. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har ledet an i alle de store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven i 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021. Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at integreringskontrakten er en viktig ordning for en velfungerende integrering og vil gi den enkelte innvandrer større eierskap til integreringsløpet, og disse medlemmer mener at det må forventes at kommunene aktivt benytter seg av ordningen med integreringskontrakt. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte den foreslåtte endringen i § 16.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslagene i proposisjonen, men har lenge advart mot både å lage for mange ulike regler for ulike grupper flyktninger, og stadig endre på reglene. Stadige lovendringer er krevende å forholde seg til både for flyktningene og for kommunene som skal følge opp lovendringene. Det vises til Sosialistisk Venstreparti og Rødt sine merknader og forslag i Innst. 352 L (2021–2022) og i 2024 i Innst. 430 L (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at både KS og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) etterlyser rom for kommunene til å utøve faglighet og fleksibilitet som hensyntar både den enkelte flyktnings ressurser og behov samt kommunenes kapasitet i flyktningarbeidet. Disse medlemmer vil derfor henstille regjeringen om å tillate en viss fleksibilitet i gjennomføringen av lovpålagte tiltak når det er gode grunner til det, og at tilpasningene møter samfunnets behov for god integrering i tråd med den enkeltes ressurser og kapasitet.

Disse medlemmer merker seg imidlertid at KS mener at hovedinnholdet i proposisjonen ikke bør gjennomføres, da det vil kunne medføre en økt økonomisk og administrativ byrde, og begrense kommunenes handlingsrom. Disse medlemmer deler bekymringen for dette og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en felles kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn av dette foreslå justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2026. Dette gjelder forslagene om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet til 60 år, minstekrav til arbeidsrettede elementer, og utvidet programtid for deltakere som skal gjennomføre videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med mål om å redusere detaljstyringen av kommunene og bedre kommunenes handlingsrom i integreringsarbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at integreringsloven sier at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette. Disse medlemmer mener at fylkeskommunen ikke har kompetanse til dette, og at det er kommunene på selvstendig grunnlag som må foreta denne vurderingen. Det er unødvendig byråkratisk og kan skape uklarheter knyttet til ansvarsfordelingen når fylkeskommunene får denne saken til behandling for å lage en anbefaling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne bestemmelsen om at fylkeskommunen skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette.»

Klargjøring av formålet og hensikten med introduksjonsprogrammet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er enig i at introduksjonsprogrammet skal ha god integrering som mål slik at mennesker på flukt med lovlig opphold i Norge får tilbud om språkopplæring, kunnskap om det norske samfunnet og nødvendig kompetanseheving eller hjelp til å komme i arbeid, slik at de kan forsørge seg selv og få en stabil tilknytning til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter endringene som går på å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogram som skal kvalifisere for arbeid, og for å legge til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer viser at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om å endre introduksjonsprogrammet slik at deltakerne går fra å være passive ytelsesmottakere til integrerte arbeidstakere, jf. Dokument 8:8 S (2024–2025), Innst. 129 S (2024–2025). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil at introduksjonsprogrammet endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Disse medlemmer vil at introduksjonsprogrammet skal foregå på kveldstid/helger slik at det kan kombineres med arbeid.

Målgruppe for introduksjonsprogrammet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter utvidelsen av rett og plikt til å delta på integreringsprogrammet til aldersgruppen 55–60 år, men disse medlemmer mener det er nødvendig å gi kommunene frihet til å utøve faglighet. Kommunene må sammen med den enkelte, Nav og eventuelle andre samarbeidspartnere kunne tilpasse tilbud og krav til den enkeltes behov og forutsetning for å nå målet om livsmestring og økonomisk selvstendighet.

Disse medlemmer viser til høringsuttalelsene fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som peker på at å utvide rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet for aldersgruppen 55 til 60 år kan være til hjelp for voldsutsatte for å komme seg ut av voldsrelasjoner og bidra til en bedre oppfølging av Istanbulkonvensjonen. Røde Kors understreker at det er vanskelig for mange å orientere seg i det norske samfunnet samtidig som de skal bearbeide traumer og finne fotfeste i en ny tilværelse. Røde Kors mener derfor at det er et stort behov for kurs og hjelp til livsmestring som en del av introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer mener dette er viktige poeng som bør følges opp i integreringsarbeidet og forvaltningen av loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens forslag om å endre formuleringen «en varig tilknytning til arbeidslivet» i integreringsloven § 1 første ledd til «en stabil tilknytning til arbeidslivet». Disse medlemmer mener hovedmålet med integreringsloven er at personen skal ha en varig tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser er negative til regjeringens forslag om å endre fra «kvalifisere til utdanning» til «forberede til utdanning». Disse medlemmer deler bekymringene fra Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) og viser til IKVO sitt høringssvar i lovproposisjonen:

«IKVO vurderer at lovforslaget vil gjøre at flere vil få sluttmål om utdanning, heller enn arbeid som sluttmål og utdanning som langsiktig mål. De opplever at lovendringen snur på praksisen med at deltagere får sluttmål om arbeid for å kunne forsørge seg under senere studier med støtte fra Lånekassen. IKVO mener at forslaget vil gjøre at flere blir avhengige av sosialhjelp, ettersom mange ikke vil være selvforsørget gjennom stipend og lån.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen skriver i lovproposisjonen at endringen fra «høyere utdanning» til «utdanning» vil kunne medføre at noen flere deltagere vil komme inn i gruppen som skal forberede seg til utdanning, fremfor å gå rett ut i arbeid etter avsluttet program. Disse medlemmer er bekymret for at lovendringen vil føre til at flere får utdanningsrettede program fremfor arbeidsrettede program. Disse medlemmer mener at det viktigste for en innvandrer er å komme seg raskest mulig ut i jobb for å lære språk, kulturelle koder og forstå samfunnet. Dette mener disse medlemmer er viktigere enn å ha oppdatert utdanning hele tiden. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte endringene som er foreslått i § 13, og ønsker å opprettholde loven slik den er i dag.

Disse medlemmer støtter derimot forslaget om at deltagere under 25 år som ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre videregående opplæring i programtiden, skal ha deler av videregående opplæring som sluttmål eller programmer som skal kvalifisere for arbeid.

Disse medlemmer støtter forslaget om at innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, ikke skal ha rett og plikt til å starte i introduksjonsprogram. Disse medlemmer mener derimot at de som kommer fra land der negativ sosial kontroll er en utfordring, skal pålegges å delta på de deler av programmet som handler om å lære om norsk kultur, samfunn etc. Disse medlemmer viser til at regjeringen opprettholder dagens regelverk om at personer mellom 18 og 67 år har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer mener norske verdier bør veie like tungt som språk i opplæring og integrering av innvandrere. Disse medlemmer mener god integrering handler om mer enn arbeidslivet. Det har en stor egenverdi for eldre innvandrere å få grunnleggende kunnskap om kultur og språk i landet de skal leve i. Disse medlemmer ser også at de eldre i enkelte kulturer har stor innflytelse over storfamilien. Det er problematisk om de eldre skal gi råd til øvrig familie uten kunnskap om lokalt språk og kultur. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at også innvandrere over 67 år får kunnskap om norsk språk og kultur. Disse medlemmer mener det er problematisk at innvandrere over 67 år er unntatt fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.»

Realkompetansevurdering og karriereveiledning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er positive til at departementet endrer ordlyden og erstatter ordet «bør» med «skal» veilede deltakere som har behov for realkompetansevurdering etter opplæringsloven § 18-8, da mange vil ha behov for en slik veiledning og bistand til å søke om dette. Disse medlemmer mener likevel det må være rom for det faglige skjønnet for å vurdere når personer kan ha nytte av en slik veiledning. Disse medlemmer merker seg at kommuner og fylker må få tilført ressurser og kompetanse, og/eller at det bør legges opp til langsiktig kompetanseutvikling på dette området, dersom målene for mer profesjonalitet i dette arbeidet skal nås. Disse medlemmer støtter at midlertidige regler for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i integreringsloven § 37 b blir opphevet.

Introduksjonsprogram for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enige med ffkf i at alle deltakere bør ha både foreldreveiledning og livsmestring i introduksjonsprogrammet, uansett utdanningsnivå, men at det må være opp til kommunene å vurdere omfanget og når disse kursene skal holdes. Disse medlemmer støtter at livsmestringsprogrammet videreføres.

Disse medlemmer viser til Arbeids- og velferdsdirektoratets (AVdir) innspill om at kurs i livsmestring skal inneholde arbeidslivskunnskap, og at det kan bidra til å koble Nav tidlig inn i introduksjonsprogrammet og øke samarbeidet mellom aktørene. Disse medlemmer er positive til at varighet for programmet for de med utdanning på videregående og høyere nivå endres til tolv måneder, men mener at det er nødvendig med en evaluering etter en tid, for å se om det er tilstrekkelig. Det er positivt at utlendingene kan ha rett til opplæring i norsk også etter avsluttet introduksjonsprogram, dersom minstekravet i norsk ikke er oppnådd etter at introduksjonsprogrammet er over. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at de arbeidsrettede elementene fra fjerde måned støtter opp om norskopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å gjøre endringer i integreringsforskriften slik at det kun er et forkortet kurs i livsmestring som er obligatorisk for deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Disse medlemmer viser til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i sitt høringssvar til lovproposisjonen har uttalt at kurset i livsmestring dekker spesifikke temaer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse medlemmer er opptatt av at et forkortet kurs i livsmestring ikke vil føre til at temaer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir mindre prioritert. Disse medlemmer støtter ikke å fjerne dagens minstetid for programvarighet på tre måneder, eller forslaget om at varigheten av programmet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere endres til inntil tolv måneders program, uten mulighet for forlengelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å endre introduksjonsprogrammet til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler, og at introduksjonsprogrammet deretter foregår på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Disse medlemmer er positive til det arbeidsrettede elementet i programmet, men mener dette burde skje tidligere.

Introduksjonsprogram for deltakere uten utdanning på videregående nivå eller høyere

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om å forlenge programtiden for gruppen uten utdanning på videregående nivå eller høyere, hvis det kan bidra til at den enkelte oppnår mål om å fullføre deler eller hele den videregående opplæringen innenfor programperioden. Dagens programtid viser seg ofte å bli for kort, og endringen kan løse problemet med manglende inntektssikring under opplæring. Disse medlemmer merker seg at endringene i introduksjonsprogram for deltagere uten utdanning på videregående nivå vekker bekymring med hensyn til at utgifter kan bli veltet fra stat til kommune ved at deltakere i videregående opplæring som i dag har rett til flyktningstipend, blir overført til introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer merker seg også bekymring rundt det å slå sammen to grupper som skal ha arbeid som sluttmål og som er svært ulike: de som ikke ønsker grunnleggende utdanning og de som ønsker det. Disse medlemmer forutsetter at kommunene kompenseres for de påpekte økonomiske konsekvensene av endringene, og at endringen evalueres etter at den har fått virke en tid, slik at en ser om den har positiv effekt på antallet som er kommet i arbeid og som er blitt selvforsørgende. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) får i oppdrag å gi kommunene faglig veiledning, er det viktig at tiltakene blir gitt tilstrekkelig finansiering. Dette for å gjøre det mulig for bedrifter å delta i arbeidsrettede tiltak og for å utvikle tiltak som både treffer den enkeltes behov for økt kompetanse, og samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen forutsetter at lovendringene kan håndteres innenfor fylkeskommunenes eksisterende økonomiske rammer. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at lovnadene om økningen i integreringstilskuddet er tilstrekkelig for å dekke merkostnadene for tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke de lovendringene som er foreslått. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å endre introduksjonsprogrammet til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler, og deretter skal introduksjonsprogrammet foregå på kveldstid/helger for å kunne kombineres med arbeid. Disse medlemmer viser til at de endringene som regjeringen foreslår på dette området, vil flytte utgiftene fra staten og påføre kommunene en økonomisk byrde. Disse medlemmer er positive til det arbeidsrettede elementet i programmet, men mener dette burde skje tidligere.

Tilsyn med fylkeskommunens oppgaver

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om at statsforvalteren får hjemmel til å føre tilsyn med fylkeskommunenes oppgaver etter integreringsloven § 11 og § 30, men er ikke overbevist om at dette ikke innebærer økt arbeidsmengde og kostnader, og mener at dette bør evalueres i etterkant. Disse medlemmer viser ellers til at mange fylkeskommuner er i en krevende økonomisk situasjon, og at det er viktig at ikke denne lovendringen forverrer situasjonen.

Opphevelse av midlertidig regelverk m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter opphevelsen av de midlertidige lovene knyttet til covid-19 i proposisjonen.

Forrige kapittel
Neste kapittel