Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr
Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad,
fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland
Lund, viser til Dokument 8:202 S (2024–2025) om å skape et
mer demensvennlig samfunn. Komiteen viser
til at det fremmes sju forslag i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svar til komiteen i brev av 7. mai 2025. Der fremgår det at det å
skape et demensvennlig samfunn er det overordnede målet både i (Meld.
St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime og i
Demensplan 2025, som skal bidra til å sette demensutfordringer på
dagsordenen i kommunenes ordinære planarbeid. Disse
medlemmer viser til at flertallet av norske kommuner har planlagt
for at det blir flere personer med demens som de skal sørge for
å gi gode tjenester til. Det å legge til rette for et alders- og
demensvennlig samfunn er en vesentlig oppgave for kommunene fremover.
Andelen kommuner som har demensteam, har økt fra 25 til 88 pst.
fra 2007 til i dag.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har igangsatt et eldreboligprogram, som også
omfatter personer med demens.
Pårørende til personer med demens har behov
for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser
til at regjeringen følger opp Pårørendestrategien og handlingsplanen
2021–2025, og at det i 2024 ble lansert pårørendeavtaler som et
helt nytt og etterspurt pårørendeverktøy. I videreføringen av handlingsplanen
viser disse medlemmer til at regjeringen
i den videre oppfølgingen vil vektlegge velferdsteknologi som et
virkemiddel for å bedre ivareta og følge opp personer med demens
og deres pårørende.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig at samfunnet legger til rette
for gode og forutsigbare tjenester, både for hjemmeboende, for beboere
på sykehjem og for pårørende.
Disse medlemmer mener
at det er for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet.
Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten
for å få informasjon og hjelp. Disse medlemmer viser
videre til at Norge var ett av de første landene i verden som la
frem en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbud til mennesker med
en demenssykdom. Regjeringen Solberg la frem Demensplan 2015, som
senere ble etterfulgt av Demensplan 2020 og Demensplan 2025. Disse medlemmer mener det er viktig at
demensplanene videreføres og videreutvikles.
Disse medlemmer mener
økt kunnskap om demenssykdom i samfunnet vil bidra til en bedre
inkludering og forståelse av mennesker med en demenssykdom og til
bedre helse- og omsorgstjenester. Kunnskapen og kompetansen om demenssykdom
må styrkes og videreføres i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten, blant
annet med gode informasjonstiltak, videreutdanninger og masterutdanninger
innen demenssykdom. Disse medlemmer viser
videre til at det er kommunene, som har ansvaret for sykehjem og
hjemmetjeneste, som må sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse
om demenssykdom i møte med pasienter og pårørende.
Disse medlemmer påpeker
at det er kommunene som i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal
gi tilbud om dagaktivitet for hjemmeboende mennesker med en demenssykdom.
Dagaktivitetstilbudet skal inneholde både sosiale, kognitive og
fysisk stimulerende aktiviteter. Disse medlemmer påpeker
at mennesker som rammes av en demenssykdom, fortsatt skal kunne
oppleve mestring, leve et aktivt og meningsfullt liv og være trygge
på at de som står dem nærmest som pårørende, ikke må slite i en
motbakke for å få hjelp og avlastning. Derfor må dagaktivitetstilbudet
i kommunene være variert og ivareta også yngre mennesker med en
demenssykdom.
Disse medlemmer påpeker
at i en tidlig fase av demenssykdommen ønsker de fleste å kunne
bo lengst mulig hjemme, i kjente og trygge omgivelser. Da er kartlegging
og tilpasning av bosituasjon og økt bruk av velferdsteknologi viktige
forutsetninger for å klare det.
Disse medlemmer påpeker
at dette vil kreve nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker, som
bidrar til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som
stimulerer til aktivitet og fellesskap. Demenslandsbyer er et godt
eksempel på det, og disse medlemmer mener
det må legges til rette for bygging av flere demenslandsbyer eller
konsepter som ligner på dette. Etter hvert som demenssykdommen utvikler
seg, kan det være nødvendig med hjelp og tilsyn hele døgnet. Da
er det viktig at det legges til rette for bygging og modernisering
av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, som er
i tråd med behovene i årene fremover.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn,
og at kommunene har en plan for hvordan det skal gjøres.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det opprettes en tilskuddsordning som skal stimulere til
bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal
gjøre det enklere å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en
mer tilrettelagt bolig.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gir pårørende mer
fleksible avlastningstilbud.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre
diagnostisering og oppfølging.»
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med
en demenssykdom og deres pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam,
demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener forslagsstillerne
tar opp et viktig tema om hvordan samfunnet skal utvikle bedre tilbud
og gjennomføre et systematisk arbeid for å både diagnostisere og
forebygge, og gi et godt omsorgstilbud for mennesker med demens
og deres familier. Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev, der det blir gjort grundig rede for regjeringens
arbeid med å følge opp Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring
– Bu trygt heime og Demensplan 2025.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener svaret viser at det meste
av det som er foreslått i representantforlaget, allerede er godt
i gang, og støtter derfor ikke forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at mange kommuner
og helseforetak er underfinansierte i forhold til oppgavemengden,
og at primærhelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene mange steder
sliter med rekruttering på grunn av konkurranse om arbeidskraften fra
bemanningsbyråer og private helseforetak. Disse medlemmer viser
til prosessen mellom KS og regjeringen for å redusere styringstrykket
på kommunene og behovet for mer frihet til å gjøre prioriteringer
ut fra lokale behov og ressurser. Disse medlemmer mener derfor
at det viktigste Stortinget kan gjøre for å gi et bedre og mer likeverdig
tilbud til alle med demens, er å styrke kommuneøkonomien og de fellesfinansierte offentlige
tjenestene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det vil gi
ressurser til å ta bedre vare på de ansatte i førstelinja i kommunene
og sykehusene. Bedre økonomi vil gi mer forutsigbarhet og flere
faste hele stillinger i tjenestene. Disse
medlemmer mener det er viktig å gi kommuner og sykehus rammer
som gjør det offentlige til bedre arbeidsgivere som kan gi de ansatte tillit
i arbeidet, tid til samarbeid og tid til å tilegne seg faglig påfyll.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at demens er en sykdom som over tid fører
til endringer av kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse,
språk og orienteringsevne. Flertallet viser
til at det ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen lever over
100 000 mennesker med en demenssykdom i Norge i dag. Når vi lever
lenger og det blir flere eldre, vil også flere utvikle sykdommen
i årene fremover. Flertallet viser til
at antallet forventes å dobles de neste 20 årene. Flertallet mener
at når det blir en stor økning i antall mennesker med en demenssykdom,
er det viktig at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare
tilbud, både for hjemmeboende og beboere på sykehjem og for pårørende. Flertallet viser til at det å få en demenssykdom
kan være vanskelig, og mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg
og usikkerhet. Flertallet mener det
fortsatt er for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet.
Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten
for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for
at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at
hjelpetilbudet er godt og tilpasset.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at et lignende representantforslag
har blitt behandlet tidligere i helse- og omsorgskomiteen. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets
merknader i Dokument 8:260 S (2022–2023), Innst. 115 S (2023–2024).