Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen i Prop. 126 S (2024–2025) ber om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet.

Komiteen viser videre til at bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2004, og at i 2023 ble bygningsenergidirektiv 2010/31/EU innlemmet i EØS-avtalen. Komiteen viser også til at kommisjonen 30. november 2016 fremmet forslag til en endring av bygningsenergidirektiv 2010, og at bygningsenergidirektiv 2018 trådte i kraft i EU 10. mars 2020.

Komiteen viser til at hovedendringene som følger av bygningsenergidirektiv 2018, er krav til ladepunkter for el-biler i nye yrkesbygg og ved hovedombygging, krav om å etablere en langsiktig strategi for renovering av bygg og krav om automatiske styringssystemer for bygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er økonomisk og teknisk gjennomførbart. I tillegg gjennomføres justeringer i kravene til energivurdering av varme- og klimaanlegg som følger av bygningsenergidirektiv 2010/31/EU.

Komiteen har merket seg at EØS-komiteens beslutning om bygningsenergidirektivet foreløpig ikke er fattet og at gjennomføringen av bygningsenergidirektiv 2018 innebærer behov for mindre lovendringer som er vurdert å ha begrensede konsekvenser for norske aktører. Grunnen til at samtykkeproposisjonen om bygningsenergidirektivet fremmes samtidig med samtykkeproposisjonen for energieffektivitetsdirektiv 2012/27/EU 2018, jf. Prop. 136 S (2024–2025), er at bygningsenergidirektivet inneholder en bestemmelse som endrer innholdet i energieffektivitetsdirektiv 2012/27/EU.

Komiteen viser til at bygningsenergidirektiv 2018 krever lovendring, og at Stortingets samtykke til godtakelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser videre til at det ikke er ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen, men at dersom den endelige beslutningen i EØS-komiteen avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli lagt fram for Stortinget på nytt.

Komiteen viser til at bygningsenergidirektivet fra 2024 er en separat rettsakt som behandles for seg, og ikke er omfattet av EØS-komiteens beslutning. Direktivet fra 2024 er derfor ikke omfattet av Prop. 126 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge gjennom EØS har full adgang til EUs indre marked, som består av 30 land og over 450 millioner innbyggere. Over 400 000 norske arbeidsplasser i eksportrettede næringer, og relatert sysselsetting er direkte understøttet av EØS.

Flertallet vil understreke EØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv og at det er av stor betydning at Norge opprettholder våre forpliktelser i avtalen.

Energiområdet er viktig i Norges samarbeid med EU. Flertallet støtter at rettsaktene om fornybar energi, energieffektivisering og forbruk av energi i bygninger innlemmes i EØS-avtalen. Regelverket i direktivene har positive konsekvenser for norsk næringsliv og støtter opp om viktige norske politiske mål om å fremme fornybar energi og energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Ren energi-pakken ble vedtatt i EU i 2018 og 2019 og består av åtte rettsakter. Regjeringen har valgt å kun foreslå at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen, mens regjeringen vil utsette implementeringen av de fem gjenstående rettsaktene i Ren energi-pakken i minimum fem år.

Disse medlemmer støtter implementering av de foreslått rettsaktene, men mener det er kritikkverdig at regjeringen velger å utsette de gjenstående. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har redegjort for hvilke konkrete nasjonale interesser som utfordres av de fem gjenstående rettsaktene, hvilke utfordringer det kan skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert, og hvilke konsekvenser utsettelsen får for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet. Disse medlemmer mener det er bekymringsverdig at regjeringen gir et løfte om fem års utsettelse uten å ta høyde for utviklingen nasjonalt og i Europa kommende år. Det politiske løftet om utsettelse fremstår som taktisk begrunnet og ikke basert på faktiske realiteter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at EUs fjerde energimarkedspakke består av fire forordninger og fire direktiver, som både viderefører og erstatter tidligere energimarkedspakker, samtidig som de introduserer nye og mer omfattende regler på energiområdet. Disse medlemmer ser energimarkedspakken som en helhetlig pakke og understreker at konsekvensene av en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen må vurderes samlet, særlig med hensyn til suverenitetsavståelse og nasjonal politisk kontroll.

Disse medlemmer peker videre på at Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen har blitt utvidet betydelig siden avtalen ble inngått, også på områder som ligger utenfor de fire friheter. Energiområdet er blant de sektorene der regelverket er i rask utvikling og har blitt stadig mer omfattende og inngripende. At disse reglene tas inni norsk lov, innebærer etter disse medlemmers syn en gradvis innsnevring av det nasjonale handlingsrommet, der stadig mer suverenitet avstås til Den europeiske union.

Disse medlemmer uttrykker bekymring for at innlemmelsen av rettsaktene i fjerde energimarkedspakke vil skape presedens for fremtidig integrasjon, der oppdaterte rettsakter kan bli tatt inn i EØS-avtalen med begrenset nasjonal innflytelse. EU vedtok i 2024 det oppdaterte bygningsenergidirektiv (direktiv (EU) 2024/1275), som vil representere et ytterligere inngrep i nasjonal politikk på energiområdet. Disse medlemmer advarer mot en utvikling der Norge i økende grad underlegges et europeisk energiregelverk som ikke er tilpasset norske forhold, og mener det vil være vanskelig å reversere en slik utvikling dersom fjerde energimarkedspakke først innlemmes i EØS-avtalen.

Videre viser disse medlemmer til at innlemmelse av fjerde energimarkedspakke vil innebære at Norge i praksis blir fullt integrert i EUs energiunion. Etter disse medlemmers oppfatning vil en slik integrasjon redusere nasjonal politisk kontroll, som videre reduserer handlingsrommet for å håndtere problemer i det norske kraftsystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil konstatere at EØS-avtalen er en viktig avtale for Norge innenfor en rekke ulike områder. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved utviklingen, der avtalens rammer i økende grad utvides fra det opprinnelige formålet. Disse medlemmer mener at det på generelt grunnlag må være mulig å diskutere anliggender som påvirker Norge, og samtidig være tilhenger av EØS-avtalen. Disse medlemmer mener også at forholdet mellom Norge og EU er basert på gjensidig avhengighet, og at Norge er en svært viktig samarbeidspartner for EU, noe avtalens utvikling også bør gjenspeile.

Disse medlemmer mener at mengden reguleringer og rapporteringskrav fra EU er problematisk. Revisjoner av EUs forordninger og direktiver fremsettes samtidig stadig oftere og blir stadig strengere. Trenden er tydelig, og disse medlemmer viser til at EU har tapt konkurransekraft mot resten av verden, jf. Draghi-rapporten fra 2024. Disse medlemmer mener at tapt konkurransekraft henger tydelig sammen med reguleringsiveren i EU innenfor stadig flere områder, og anser dette som en svært uheldig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at direktiver og forordninger i den fjerde energimarkedspakken fra EU bør behandles samlet, og at det er en prinsipiell debatt, hvor konsekvensene for Norge og generell suverenitetsavståelse må vurderes. Disse medlemmer mener videre at direktiver og forordninger hvor unntak eller tilpasninger som ivaretar norske interesser, ikke oppnås i tilstrekkelig grad, ikke skal innlemmes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 208 S (2024–2025), der Fremskrittspartiet bad om en pause i implementeringen av bygningsenergidirektivet inntil et fullgodt faktagrunnlag og en konsekvensanalyse var forelagt. Disse medlemmer mener en helt sentral del av vurderingen av direktiver og forordninger må innebære konsekvensanalyser og kostnadsestimater.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tiltakene i bygningsenergidirektivet innføres uavhengig av EØS-avtalen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bygningsenergidirektivet er en del av EUs fjerde energimarkedspakke, også kalt Ren energi-pakken, som samlet sett fører til økt integrering i EUs energiunion og EUs energipolitikk for øvrig.

Disse medlemmer understreker likevel at bygningsenergidirektivet fra 2018 ikke inneholder krav som Norge ikke allerede bør ha oppfylt. Disse medlemmer mener egentlig at Norge burde hatt en langt mer offensiv politikk for energieffektivisering i bygg og en plan for hvordan dette kan gjøres på en måte som får hele befolkningen med, uavhengig av økonomi.

Samtidig er disse medlemmer skeptiske til å innlemme stadig nye områder i EØS-avtalen. Disse medlemmer er også skeptiske til hva som skjer videre, og hvilke mulige strenge krav til boligmassen som i framtiden blir EØS-relevante, om dette direktivet innlemmes i EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at konsekvensene av bygningsenergidirektivet fra 2024 er uklare, og at det har vært en vilje i EU-kommisjonen til å innføre omfattende regler som går direkte på de enkelte boligeiere og de husene de allerede bor i.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at statsråden har bekreftet regjeringens planer om å innføre de nye versjonene av direktivene. Som svar på spørsmål fra dette medlem i Europautvalget torsdag 6. mars 2025, om planene for implementering av 2023-versjonen av fornybardirektivet som følge av at regjeringen vil innføre 2018-versjonen av direktivet, svarte statsråden:

«Så til spørsmålet om at når vi først tar 2018, må vi vel ta 2023 også. Ja, hensikten er jo det.»

Dette medlem viser til dette medlems merknader om energieffektivisering til Prop. 136 S (2024–2025) og om EUs fjerde energimarkedspakke for øvrig til Prop. 137 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for den gradvise overføringen av myndighet til EU, og utvidelsen av EØS-rettens virkeområde, gjennom stadig nye rettsakter og annen tilpasning. Disse medlemmer mener at det trengs en grundig vurdering av konsekvensene av denne utviklingen. Det er også derfor disse medlemmer er mot behandlingen av denne energimarkedspakken stykkevis og delt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si nei til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen av bygningsenergidirektivet i lys av den samlede integreringen i EUs energipolitikk over tid og rapportere tilbake til Stortinget om dette.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for energieffektivisering av den norske boligmassen og hvordan støtteordninger til dette kan nå ut til alle inntektsgrupper, uavhengig av innføringen av EUs bygningsenergidirektiv.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter innlemmelsen av bygningsenergidirektivet (2018/844) i norsk rett. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at det både i et miljøpolitisk, energipolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv vil være en fordel for Norge å knytte seg tettere til det europeiske energisystemet.

Disse medlemmer viser til at den versjonen av bygningsenergidirektivet som regjeringen nå foreslår implementert, er erstattet av et revidert bygningsenergidirektiv (2024/1275) i EU. Disse medlemmer mener at regjeringen og Stortinget, i stedet for å diskutere sju år gamle direktiver, burde diskutere hvordan man best kan implementere de nyeste direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i norsk rett.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har varslet at den ikke vil innlemme hele Ren energi-pakken i norsk rett i neste stortingsperiode. Regjeringen har dermed valgt å ofre en energi- og klimapolitikk som faktisk kutter utslipp og øker forsyningssikkerheten, i et forsøk på å vinne velgere fra partier som er mot tettere samarbeid med Europa, mot kraftutveksling og mot fornybar energi. Det skjer i en tid der klimakrisen er mer akutt enn noensinne, og der forsyningssikkerhet og uavhengighet fra fossil energi er viktigere enn noen gang. En slik proteksjonistisk tilnærming til energi- og klimapolitikk er, slik disse medlemmer vurderer det, uansvarlig i vår tid.

Disse medlemmer viser til at de resterende rettsaktene i Ren energi-pakken er viktige for norsk energi- og klimapolitikk. Blant annet vil risikoberedskapsforordningen styrke forsyningssikkerheten gjennom sterkere beredskapssamarbeid med EU om forebygging og håndtering av kriser i kraftmarkedet. Elmarkedsdirektivet og -forordningen inneholder styrkede forbrukerrettigheter og bedre ressursutnyttelse av kraftmarkedet, mens ACER-forordningen sikrer en enhetlig og transparent regulering av kraftmarkedet.

Disse medlemmer viser til Innst. 198 S (2024–2025), der medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmet forslag om å be regjeringen legge fram styringsforordningen (2018/1999), revidert fornybardirektiv (2023/2413), energieffektiviseringsdirektivet (2023/1791), revidert bygningsenergidirektiv (2024/1275), ACER-forordningen (2019/942), revidert elmarkedsdirektiv (2024/1711), elmarkedsforordningen (2019/943) og forordning om beredskap i elektrisitetssektoren (2019/941) for behandling i Stortinget.